Forberedelse: Hva er arkeologi?

Og hva gjør en steinalderarkeolog?

Hvordan kan vi vite om mennesker som levde for lenge, lenge siden? I steinalderen var det ingen som skrev bøker eller brev, eller tok bilder eller video-klipp. Hvordan kan vi da vite hvordan de levde, hva slags redskaper de brukte og hva slags mat de spiste? En måte vi kan finne ut om folk i fortiden er med arkeologi. Arkeo betyr ”gammel” og logi betyr ”lære om”. Da betyr arkeologi ”læren om gamle tider”. En arkeolog leter etter rester etter ting eller bygg fra fortiden. Det kan være spor etter en gammel boplass, en pilspiss eller en steinøks folk har laget, biter av en krukke av leire, et bilde folk har risset i stein eller rester etter et ildsted.  Hver ting man finner er en bit i et puslespill. Arkeologen setter sammen bitene for å få fram et bilde av hvordan folk levde før.

Spor fra fortiden

Det finnes mange slag spor som kan hjelpe oss vite mer om fortiden. Det kan være hus og boplasser hvor folk har bodd og gravplasser hvor folk er begravd, men også små gjenstander eller steder hvor folk har laget redskaper eller kastet søppel.  Mange ting fra fortiden råtner og blir borte etter hvert, som for eksempel klær laget av skinn, redskaper laget av tre, eller rester etter maten folk har spist.  Ting som er laget av stein og leire holder seg mye lengre. Derfor finner arkeologer pilspisser av flint og andre steinsorter, mens selve pilskaftet av tre og fjær er borte.  Men noen ganger får arkeologene hjelp av naturen. Piler av tre som ble mistet høyt til fjells og som havner under isen, kan overleve i flere tusen år.  Vikingskipene er godt bevart fordi de lå under gravhauger som var dekket av blåleire. Blåleiren stengte for lys og luft, noe som beskyttet skipene.

Arkeologisk feltarbeid

Arkeologer drar på feltarbeid for å se etter steder hvor det kan være spor etter folk fra fortiden. Slike spor er ikke alltid lett å finne.  Etter mange år, blir gamle boplasser og gjenstander dekket med jord, stein, eller kanskje nyere bygninger. Heldigvis har arkeologene en rekke måter å oppdage spor på.  Et bilde tatt fra fly kan vise spor etter husrester i åkeren. Om våren, når åkeren er nypløyd, kan arkeologene selv gå på jordene på leting etter flint, potteskår og andre ting som plogen har dratt opp.  Arkeologene kan også ta prøvestikk ved å grave et liten hull i bakken. Kanskje treffer de på flintbiter fra noen som lagde flintredskaper i steinalderen, eller trekull fra et ildsted.  Arkeologer får også tips og hjelp fra vanlig mennesker, også barn!  Kanskje finner en familie en gammel steinøks når de er ute på tur. De varsler arkeologen som kommer ut for å se på funnstedet og samle opplysninger.

Arkeologisk utgravning

Arkeologer graver ikke hva som helst og hvor som helst, selv om de tror det kan ligge gamle rester under jorden. I Norge er det ikke lov å grave opp gamle ting fra fortiden uten videre. Det må være veldig gode grunner. Kanskje ønsker kommunen å bygge en ny vei over stedet hvor rester etter en steinalderboplass ble sporet. Først må kommunen søke om lov til å bygge, fordi den nye veien kommer til å ødelegge boplassen. Får de lov, må arkeologene undersøke stedet først. De må lage en arkeologsk utgravning.

Først spørsmål, så svar

Før arkeologen begynner å grave, stiller de en rekke spørsmål: Hva vil vi vite om stedet vi graver? Hvis de graver ut en boplass fra steinalder vil de vite: Hvor gammelt er stedet? Hvor lenge bodde folk her? Hvordan så boplassen ut? Hvor lagde folk mat og hva spiste de?  Utgravningen skal hjelpe arkeologene å finne svar på disse spørsmål. Under utgravningen, samler arkeologene data. De graver der folk har holdt til og leter etter spor av husvegger, ildsteder og andre funn. Etter utgravningen ser de nøye på gjenstandene og andre spor de har gravd fram. De spør: Hvordan kan det vi har funnet hjelpe til å gi svar på våre spørsmål?

Arkeologer graver baklengs gjennom tiden 

Stedet arkeologer graver kalles et utgravningsfelt. Når arkeologene graver, begynner de øverst og graver nedover og tilbake i tiden.  Først må de fjerne alt som ligger over de gamle restene. Da kan den egentlige utgravningen begynne.  Arkeologer setter opp en rutenett for å kunne tegne nøyaktig kart over utgravningsfeltet. Da kan de holde rede på hvor de har funnet bygningsrester og gjenstander under utgravingen.

Aldri en teskje!

Arkeologene bruker forskjellige redskaper og utstyr når de graver. De får hjelp av en gravemaskin når mye jord og stein skal fjernes fra overflaten. De bruker spader og krafser til å fjerne tykke jordlag og de bruker trillebårer til å kjøre jorda vekk fra feltet. Det vanligste redskapet er graveskjeen som brukes til det meste. Noen ganger finner man veldig fine eller skjøre ting. Da må man være ekstra forsiktig og bruker redskaper som pinsetter eller små kniver for å grave fram gjenstander fra jorda, eller fine pensler å børste vekk jord med. På en steinalderutgravning pleier arkeologene å sålde jorda de har gravd. De heller jorda de har gravd fram i en treramme med netting – en såld. Så spiler de jorda med vann fra en vannslange. Jorda vaskes bort, mens boplassrester som flintbiter, keramikk, ja, til og med hasselnøttskall, blir igjen i nettingen.

Å grave er å ødelegge

Når arkeologene graver, så ødelegger de samtidlig. De fjerner gamle spor som blir borte for alltid.  Derfor er det veldig viktig for arkeologer å dokumentere det de gjør. De noterer, tegner, fotograferer alt som skjer under utgravningen. De lager kart over området de graver i og markerer hvor bygningsrester lå og hvor gjenstandene ble funnet. I ”Feltboka” fører de lister over funn og prøver, og de skriver om deres arbeid og deres tanker dag for dag. Funnene blir samlet inn og registrert. Disse opplysningene hjelper arkeologene til å huske hva de har gjort og gjenskape et bilde av feltet senere.

Inn fra feltet

Når utgravningen er ferdig, begynner arbeidet inne. Her får arkeologene bedre tid til å se nærmere på det de har funnet og opplysningene de har samlet inn. Funnene blir målt og veid. Arkeologene studerer funnene og sammenligner dem med andre funn som de kjenner fra før. De prøver å finne svar på en rekke spørsmål: Hva er dette? Hva er det laget av? Hvor gammel er det? Hvor kommer det fra? Hva kan funnene fortelle om menneskene som engang brukte dem.

Arkeologer skriver om det de har lært i tidskrifter og bøker. De holder foredrag og er på radio og TV for å fortelle om deres forskning. Kanskje har de kommet fram til helt ny viten om fortiden? Kanskje har de nye teorier som går imot ting forskere trodde på før?

Museet - gjenstandenes nye hjem

I Kulturhistorisk museum er det mange gjenstander som kommer fra arkeologiske utgravninger. Mange av disse kan du se i museets utstillinger. Utstillingene i første etasjen handler om tidligere tider i Norge. Her finnes ting fra den aller første steinaldertiden og fram til norsk middelalderen. I annet etasje kan du se ting fra Det gamle Egypt og Antikken. I tillegg har museet mange gjenstander som ikke er utstilt, men er samlet i museets lager. Disse samlinger er som en ”arkeologisk bibliotek”. Her kommer arkeologene når de skal se på gjenstandene de forsker på.

Av Kathy Elliott
Publisert 5. des. 2013 15:30 - Sist endret 16. mars 2020 12:52