Ikke sant? Historisk museum 100 år

Tidlig i menneskehetens historie ble det gjort en revolusjonerende oppdagelse: Elementer fra omgivelsene kunne bearbeides og tas i bruk som gjenstander.

Alterskap i Kvæfjord kirke i Troms.

Alterskap. Kvæfjord kirke, Troms, ca 1550 e.Kr.

De ble både nyttige, pene og uttrykksfulle, og de kunne brukes til å oppnå attraktive fordeler som mat i magen og vern mot fiender, vær og vind. Ting kunne bearbeides til fascinerende og tankevekkende former eller brukes som håndfaste uttrykk for vennskap og tilhørighet. Siden har mennesker og ting vært uatskillige og gjenstander har vært uløselig innvevd i sosiale liv.

Deres bearbeiding og bruk har vært en hovedarena for utfoldelse av menneskelig virkekraft og oppfinnsomhet. Gjenstander er derfor ikke døde ting, men en del av det å være menneske, ladet med sosial betydning og dermed en kilde til innsikt i kulturer og samfunn.

Det hevdes at gjenstander bærer i seg møter mellom mennesker og levesett. Kan ting også fortelle om møter mellom forskjellige kulturer? I vår moderne verden har mobilitet og nyskapning høy verdi. Det kan være lett å glemme at livets utfordringer, slik som helse og religion, er fellesmenneskelig. Gjenstander kan gi oss kunnskap om likheter og forskjeller i kultur og samfunn til ulike tider og på ulike steder. For å forstå dem må vi ha kunnskap om menneskene som synes gjenstandene var eller er meningsfulle. Møte med gjenstander fra andre tider og andre steder gjenspeiler egen erfaring og felles kunnskap om dem.

Samlerens blikk er alltid farget av det samfunn og den tid samleren lever i. Museets samlinger speiler derfor også sin egen historie. Samtidig gir de en mulighet til å oppdage trekk ved norske fortellinger om andres levemåter og hvordan egne holdninger til andre kulturer har endret seg.

Utstillingen Ikke sant? Historisk museum 100 år byr på gjenstander fra alle museets samlinger. Her finnes masker fra de etnografiske samlingene, mynter fra oldtidens Kina i myntkabinettet og oldsaker fra de arkeologiske samlingene. En festdrakt av fjær sydd sammen av skinnet fra 150 fuglehalser, pinsetten til å trimme skjegget fra vikingens gravgods, praktfulle treskjæringsarbeider fra Stillehavet og runepinner fra Gamlebyen. Gjenstander kan være historiefortellere kun i møtet med kunnskap om de samfunn og hendelser som har frembrakt dem. Den materielle kulturen de representerer er utrykk for spesielle erfaringer, levekår, verdensbilder og produksjonsformer.

Ikke minst forteller de om menneskers bevegelse i tid og rom. Stolen fra Chokwe-folket i Angola forener europeisk møbeldesign med sentralafrikansk treskjærerkunst og gullringen fra Gamlebyen var sannsynligvis produsert i Bysants på 100-tallet. I utstillingen finner du mange eksempler på slike kulturmøter uttrykt i gjenstander.

Ting kan også skape glede over form, undring over tilblivelse og gi grobunn for forskning. Mange gjenstander er tolket inn i en vitenskapelig sammenheng som gir ny kunnskap eller belyser møter mellom ulike kulturer. Vi har latt museets fagfolk velge gjenstander som kan fortelle en historie om praktfullhet, sjeldenhet, spesiell innsamlingshistorie eller som bidrar til økt kunnskap og utvikling av nye perspektiver på kultur og samfunn, før og nå. Utvalget i utstillingen forteller om både innsamling, bevaring, forskning og formidling i KHM. Tekstene er utarbeidet i samarbeid med det vitenskapelige personalet som forvalter og forsker på samlingene.

Scenograf og lysdesigner har iscenesatt utstillingen, og utstillingen kan oppleves gjennom både syn og hørsel. Et audio-guide system gir deg mulighet til å høre historiene og samtidig studere gjenstandene som i utstillingen er satt inn i andre rammer og sammenhenger enn dem vi er vant til. Du kan selv velge hvilken monter eller gjenstand du vil se og lytte til. Det er lagt opp til en vandring løst organisert rundt en tidsakse, noe som innebærer at du kanskje vil finne gjenstander fra antikken og steinalderen i Norge i samme monter. På denne måten er utstillingen en dramatisert collage av gjenstander fra alle samlingene i KHM, hentet fra både museets magasiner og permanente utstillinger. Vi håper du opplever både overraskelse og opplysning.

God fornøyelse!

Site credits

  • Foto av gjenstander: Ann Christine Eek, Lill-Ann Chepstow Lusty, Eirik Irgens Johnsen, Ingvild Sonstad
  • Foto fra utstillingen: Mårten Teigen
  • Prosjektleder: Tone Simensen Karlgård
  • Innhold: Kristin Iveland
  • Webdesign: John Sætrang
  • Webmaster: Arul Narendran
  • Kulturhistorisk museum, 21.10.2004

Støttespillere

  • Levende historie
  • FotoPhono AS

Opprinnelig versjon

Se utstillingssiden i dens opprinnelige versjon

Publisert 24. mars 2020 07:59 - Sist endret 24. mars 2020 08:41