lilg

• Stene, Kathrine; Sætren, Anne; Gustafson, Lillian; Høeg, Helge Irgens; Hassel, Kristian & Samdal, Magne (2015). Grimsdalen - et skattet landskap for villreinfangst og seterbruk. In Austrheim, Gunnar; Hjelle, Kari Loe; Sjøgren, Per Johan E; Stene, Karthrine & Tretvik, Aud Mikkelsen (Ed.), Fjellets kulturlandskap. Arealbruk og landskap gjennom flere tusen år. Museumsforlaget AS. ISSN 9788283050189. p. 49–80. Full text in Research Archive
• Martens, Jes; Gustafson, Lillian & Lislerud, Anette (2007). Nannestad prestegård, 27/1. Varia. ISSN 1504-3266. 62, p. 51–53. Full text in Research Archive
• Gustafson, Lillian (2006). Fangstfolk i Sørmarka. In Løvland, Birger (Eds.), Sørmarka. Andresen & Butenschøn AS. ISSN 9788279810407. p. 47–51. Full text in Research Archive
• Gustafson, Lillian (2006). Veien. Reallexikon der Germanischen Altertumskunde. 32, p. 105–107. Full text in Research Archive
• Gustafson, Lillian (2005). Hvor gammelt er huset? Om datering av langhusene på Veien. i Konstruksjonsspor og byggeskikk, red. M.Høgestøl et.al. AmS-Varia. ISSN 0332-6306. p. 45–56. Full text in Research Archive
• Gustafson, Lillian (2005). Om kokegroper i Norge. I De gåtefulle kokegroper, red. L. gustafson, T. Heibreen, J,Martens. Varia 58. Varia. ISSN 1504-3266. p. 103–134. Full text in Research Archive
• Gustafson, Lillian (2005). Kokegroper i utmark. I De gåtefulle kokegroper, red. L. Gustafson, T.Heibreen, J. Martens. Varia. ISSN 1504-3266. p. 207–134. Full text in Research Archive
• Gustafson, Lillian (2005). Offer i kokegroper? I De gåtefulle kokegroper, red. L. Gustafson, T.Heibreen, J.Martens. Varia. ISSN 1504-3266. p. 233–241. Full text in Research Archive
• Gustafson, Lillian (2002). Et urnegravfelt ved Tyrifjorden. Skrifter - Universitetet i Oslos kulturhistoriske museer. ISSN 1503-0792. nr. 1, p. 83–94. Full text in Research Archive Show summary

  Ved det store gravfeltet på Veien, Ringerike ble det på 1990-tallet undersøkt 20 flatmarksgraver fra yngre bronsealder og førromersk jernalder. Oluf Ryghs utgravninger av gravhauger i 1870 og 1875 viser at det også lå flatmarksgraver under haugene. Gravene er datert på trekull og bjørketjære benyttet som tetningskitt i trekar. Bare en grav hadde gravgave, en la Tène-fibuala. Analysen viser at helligstedet ble etablert i yngre bronsealder. Gravskikk som uttrykk for ideologi er diskutert.

• Gustafson, Lillian (2000). I Oluf Ryghs fotspor på Veien, Ringerike. Langhus, graver og stedsnavn. In Sandnes, Berit; Sandnes, Jørn; Stemshaug, Ola & Stenvik, Lars F. (Ed.), NORNA-rapporter 70 B. Oluf Rygh. Rapport fra symposium på Stiklestad 13.-15 mai 1999. NORNA-förlaget, Uppsala. ISSN 9789172760707. p. 95–119. Full text in Research Archive

View all works in NVA

• Gustafson, Lillian (2016). Møter på Veien - kultplass gjennom 1500 år. Et maktsenter på Ringerike i eldre jernalder. Portal forlag. ISBN 9788283140675. 334 p. Full text in Research Archive
• Gustafson, Lillian; Heibreen, Tom & Martens, Jes (2005). De gåtefulle kokegroper. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISBN 9788280840226. 256 p. Full text in Research Archive Show summary

  Med utgangspunkt i et nordisk symposium om kokegroper har redaktørene samlet 20 bidrag fra 18 nordiske forfattere om emnet. Artiklerne spænder fra mesolitikum til middelalder og fra Nordskandinavien til Stillehavet.

View all works in NVA

• Gustafson, Lillian (2006). Presentasjon av årets utgravninger (Buskerud). Full text in Research Archive
• Gustafson, Lillian (2006). Liv Helga Dommasnes: Vestnorsk forhistorie - et personlig perspektiv. Primitive tider. ISSN 1501-0430. 9, p. 101–104. Full text in Research Archive
• Gustafson, Lillian (2005). Langhuset på Veien. I Heftet Ringerike 2005 (hefte nr. 77. Utgitt av Ringerike historielag. Heftet Ringerike. p. 3–8. Full text in Research Archive
• Gustafson, Lillian (2005). Årets utgravninger i KHMs distrikt. Full text in Research Archive
• Gustafson, Lillian (2004). Veien på Ringerike - en kultplass fra bronsealder og eldre jernalder i Øst-Norge. Ritualer og arkitektur som ideologiske uttrykk. Full text in Research Archive Show summary

  Presentasjon av et område ved Tyrifjorden med graver og 4 langhus. Stedsnavn, gravritualer og arkitektur er benyttet for å tolke stedets funksjon og maktstruktur fra bronsealder til folkevandringstid (c. 1000 f.Kr. til 600 e.Kr.)

• Gustafson, Lillian (2004). Jernalderlandskapet rundt Tyrifjorden. Full text in Research Archive
• Gustafson, Lillian (2001). Om "kokegroper" i Sør-Norge. Kort historikk - nyere undersøkelser. Full text in Research Archive Show summary

  "kokegropenes" historikk i sør-Norge. Kategorisering av kokegroper med utgangspunkt i kontekst. Datering av kokegroper (de fleste fra eldre jernalder). Om kokegroper som "pollenfelle"

• Gustafson, Lillian (2001). The Longhouse at Veien: "Central Place" in Eastern Norway dating from the Roman Iron Age. Full text in Research Archive Show summary

  Diskusjon om tolkning av funksjonen til et langhus datert til romertid,basert på beliggenhet i landskapet, nærheten til et gravfelt, tolkning av stedsnavn (særlig navnet Ve) og husets særpregede arkitektur.Det argumenteres for at det har hatt en spesiell funksjon knyttet til ritualer, samtidig med andre funksjoner knyttet til stedet som "sentralplass".

• Gustafson, Lillian (2001). En kultplass på Stavi. Fester og ritualer ved Andelva. Nicolay: Arkeologisk tidsskrift. ISSN 0332-8937. p. 32–41. Full text in Research Archive Show summary

  Et "kokegropfelt" tolket som kultplass, sett i relasjon til et skattefunn av "brakteater". Diskusjon om en "kokegrop" kan være spor etter "dampbad" knyttet til ritualene. Presentasjon av muligheten for at en "kokegrop" kan fungere som en pollenfelle og gi informasjon om landskapet.

• Martens, Vibeke Vandrup & Gustafson, Lillian (2001). Norges bredeste jernalderhus? Foreløbig meddelelse om resultaterne fra udgravningen ved Veien kulturminnepark sommeren 2000. Nicolay: Arkeologisk tidsskrift. ISSN 0332-8937. p. 42–51. Full text in Research Archive Show summary

  Utgravningen avdekket 3 langhus, et av dem, hus II var 38-40 m langt og omkring 10 m bredt, sannsynligvis fra yngre romertid. Hus IV er noe mindre og ble bygget umiddelbart etter at Hus II var gått ut av bruk. Det tredje huset, Hus IV er mindre og trolig fra førromersk jernalder.

• Gustafson, Lillian (1999). En kokegrop er en kokegrop er en...? Follominne. ISSN 0333-337X. Nr. 37, p. 6–13. Full text in Research Archive
• Gustafson, Lillian (1999). Mennesker og landskap gjennom 10 000 år. Full text in Research Archive
• Gustafson, Lillian (1983). Arkeologiske registreringer i Vossovassdraget. Verneplan for vassdrag - 10 års vernede vassdrag. Full text in Research Archive
• Gustafson, Lillian (1982). Arkeologiske registreringer i Mørkri, Utla- og Feigumvassdraget. Verneplan for vassdrag - 10 års vernede vassdrag. Full text in Research Archive
• Gustafson, Lillian (1982). Arkeologiske registreringer i Flåms- og Undredalsvassdraget. Verneplan for vassdrag - 10 års vernede vassdrag. Full text in Research Archive
• Gustafson, Lillian (2015). Tuft. Ris, 101/1, Ås kommune, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Full text in Research Archive Show summary

  I skogen øst for gården Ris ble det foretatt en undersøkelse av en tuft over flere år. Utgangspunktet var studier av historiker Trygve Vik (Ås Bygdebok) som på gmnnlag av gårdsgrenseanalyse og gamle navn mente det måtte ligge en ødegård i dette området, benevnt «Gate» eller «R.isødegården». Området var kartlagt av Vidar Åsheim som hadde oppdaget tufter ved husmannsplassen Salstein. I 1985 ble det foretatt en befaring med påfølgende prøvegravning i tuft I om høsten. Det ble fulgt opp av mindre undersøkelser de påfølgende år t.o.m. 1991. Arbeidet var basert på frivillig deltagelse i helger. Ledelsen var i fellesskap. Tuft I er delvis undersøkt, den er rektangulær 13x6 m, omtrent N-S orientert. Tufta er trolig ikke bolighus, siden det ikke kunne påvises et tydelig ildsted. Spredte skjørbrente stein kan tyde på en eldre brnksfase. Det ble funnet bryner og hesteskosøm som kan være fra middelalderen. C14-dateringen av kullprøve i en kullkonsentrasjon i nordøstre hjørne viste høymiddelalder: AD 1225-1280 (760+-65, T-9023). Kullet var av gran. Prosjektleder: Birthe Weber.

• Gustafson, Lillian (2007). Kokegroper. Skjønne,147/7, Nore og Uvdal kommune, Buskerud. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Full text in Research Archive Show summary

  I forbindelse med planer for utvidelse av kirkegården ved Skjønne kirke ble det undersøkt 4 kokegroper på en terrasseflate øst for Numedalslågen, 3-4 m over, ca 2 km øst for Rødberg. De representerer trolig ytterkanten av et kokegropfelt som kan ha fungert som en samlingsplass for spesielle fester. Dateringene av kokegropene dekker et langt tidsrom, ca 150-300 e.kr., romertid, til 8-900 e.kr, vikingtid. Feltet kan sannsynligvis knyttes til gården Skjønne, som ligger rett sør for kirken. En rikt utstyrt våpengrav fra folkevandringstid tyder på at dette var en storgård. Herfra er også tre gravfunn fra merovingertid. Den eldste kokegropen datert til romertid trekker bosetningen n`oen generas].oner bakover, en av kokegropene er fra folkevandringstid, samtidig med våpengraven, mens den yngste viser at "kokegroptradisjonen" her strekker seg inn i vikingtid, noe som er uvanlig, siden bruken av kokegroper vanligvis opphører ved slutten av folkevandringstid. Prosjektleder: Lil Gustafson.

• Gustafson, Lillian (2006). Kullgroper. Roppemoen av Gulsvik mellom, 28/15, Flå kommune, Buskerud. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Full text in Research Archive Show summary

  Fire kullgroper ble undersøkt, to med gravemaskin og to ved prøvestikk. Tre av gropene ligger på en flat sandmo med bjørkeskog, to runde og en større og firkantet. Landskapet er i dag preget av tidligere beitemark med vesentlig bjørkeskog, og nærliggende åker. I tillegg ligger en kullgrop i granskogen et stykke unna. Treslagene i alle gropene var furu, noe som tyder på at kullproduksjonen har foregått før beite og åkerbruk etableres i området. Siden det ikke er kjent jemfremstillingsplasser i nærområdet, og terrenget heller ikke tyder på slike, er dette trolig kullproduksjon for smie. C14-dateringene viser at kullproduksjonen i de to gropene er foretatt til forskjellig tid. Den runde (R4) er eldst, fra tidlig vikingtid (790-980 e.Kr.) mens den store firkantede (R2) er fra tidlig middelalder (1080-1150 e.Kr.). Kanskje kullet ble produsert til bruk i smia på gården Roppe, som er dokumentert i middelalderkilder. Foreløpig vet vi ikke hvor denne gården har ligget, og heller ikke smia. Prosjektleder: Lil Gustafson.

• Gustafson, Lillian (2005). Kokegropfelt. Stavijordet III, Bråten søndre, 104/26, Eidsvoll kommune, Akershus fylke. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  Undersøkelsen utgjør et fragment av et større område på ca. 150x50 m med kokegroper langs Andelva. Gropene er datert til eldre jernalder, som er det normale for kokegroper i regionen. En av kokegropene fra undersøkelsen er C14-datert på kull fra bjørk til yngre romertid, 265-430 e. Kr. , som overlapper med dateringene fra naboområdet i vest.

• Johansen, Jannie Schnedler & Gustafson, Lillian (2005). Kullgroper og fangstgroper. Skibrekk, 73/9, Hole, 74/2, Modum kommune, Buskerud. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Full text in Research Archive Show summary

  Det ble undersøkt 6 groper, som var antatt å være kullgroper. Overraskende viste det seg at flere av gropene var fangstgroper. To av gropene var nomale kullgroper, en kullgrop var fylt med søppel, muligens gravd ned i en eldre fangstgrop. Tre groper ble tolket som fangstgroper, og to av disse hadde et sekundært kullag i rasmassene, mulige bålgroper. Det er ikke uvanlig at sammenraste fangstgroper blir benyttet som bålplass. Fordi fangstgropene var store, var det ikke tilstrekkelig tid til å grave dem til bunns.C14-dateringene av de sekundære kullagene i fangstgropene gir en øvre datering av disse. Siden kullagene (bålgroper?) lå høyt oppe i de nedraste massene, må bålene skrive seg fra en tid etter at fangstgropene har gått ut av bruk. Groper anlagt på en sandmo vil rase sammen relativt snart hvis de ikke blir vedlikeholdt. Dateringene av kullagene er omkring Kr.f. (R8: 35 f.Kr.-75 e.Kr.) og romertid/overgang folkevandringstid (R 13: 240-440 e.Kr.). Sannsynligvis har alle gropene vært i bruk til samme tid, som del av en rekke (med sperregjerde mellom) som har ligget på tvers av elgens trekkveg. Den eldste dateringen tyder derfor på at dette fangstsystemet har hatt en bruksperiode før Kr.f. Kullgropene hadde rund nedgravning og flat bunn, en fom som er vanlig i det vestlige tradisjonsområdet. Det ble benyttet furu i alle gropene. C14-dateringene viser at kullbrenning har foregått i området innenfor tidsrommet 1280-1420 e.Kr., dvs. høy-og seinmiddelalder. Dateringene omfatter Svartedauen (1349), slik at det ikke er mulig å si om kullproduksjonen har foregått før eller etter denne dramatiske hendelsen. Det er også uvisst om kullet var beregnet benyttet til jemproduksjon eller smie, eller begge deler. Prosjektleder: Lil Gustafson/Ole Christian Lønaas.

• Gustafson, Lillian (2003). Fangstgrop. Grimsbu, 55/6,12,19, Folldal kommune, Hedmark. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  Fangstgropen er en av fem groper i et system som ligger omtrent øst-vest i Grimsdalen, på en furumo ca. 820 m o.h. Gropen hadde en diam. på 4,4 x 3,5 m (målt mellom topp voll) og en dybde på 1,75 m. Den har flat bunn og skrå sidekanter. Brente trestykker i vollen er tolket som rester av en platting på tvers av kortenden, som skulle hindre dyret i å komme opp. Det var ingen spor etter indre konstruksjoner i gropen som hadde sammenheng med fangst. Etter at noe av gropa var rast sammen, var det anlagt en kullgrop med rektangulært bunnplan. C14-datering av et trestykke (furu) fra antatt platting ga som resultat 890-985 e.Kr. (vikingtid). Kull fra sekundær kullgrop (furu) som også gir øvre datering av bruken av fangstgropen, er C14-datert til 1020-1215 e.Kr. (middelalder). Det er mao relativt kort tidsrom mellom de to funksjonene. Gropens størrelse indikerer at den er beregnet på rein og ikke elg. Undersøkelsen ga grunnlag for en ny tolkning av konstruksjonsdetaljer i en fangstgrop.

• Omland, Atle; Lønaas, Ole Christian; Mathiesen, Tina; Simonsen, Margrete Figenschou & Gustafson, Lillian (2003). Rv152 Korsegården-Frogn grense, Ås kommune, Akershus. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  Den arkeologiske undersøkelsen i traseen for gang- og sykkelveg ble foretatt i flere etapper, for å tilpasse fremdriften for anleggsarbeidet. Det er derfor utarbeidet 3 delrapporter for feltarbeidet foruten en rapport for innendørs utgravning av del av et gravanlegg. Utgravningene ble foretatt i 2000, mens den innendørs undersøkelsen ble foretatt i løpet av 2001-2002. Dessuten ble det foretatt kortere befaringer i forbindelse med mindre inngrep (busslommer, trase gjennom hage o.l.), uten at det medførte funn, og derfor heller ingen rapporter. Undertegnede har medvirket i arbeidet med tekster til infomasjonsplakater på hvileplasser langs gang- og sykkelvegen, som ble ferdig høsten 2002. Rapportene er følgende: Atle Omland: Undersøkelsene 8.mai-2.juni 2000 (struktumr. 1-401), Ole Chr. Lønaas: Undersøkelsene 4.-29. september 2000 (strukturnr. 501-735), Margrete F. Simonsen: Utgravning av preparat fra grav S-513. 2002, Tina Mathiesen: Undersøkelsen 25.-29. september 2000. (Overvannsledning. Kokegropfelt). Nummereringen: For å unngå dobbeltnr. ble det gitt egne 100-serier til ulike parsellene/evt. gårder (jfr. oversiktskartene). Det er mao ikke 735 strukturer, noen 100-serier har bare ett nr.,andre opptil 56.

• Gustafson, Lillian (2002). Kullgrop. Oppgården med Øverby, 149/1, Ringerike kommune, Buskerud. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  Kullgropen hadde rektangulær fom. Halve gropen ble gravet, mål 2,5xl,27m, total lengde trolig 5 m. Formen er usedvanlig langstrakt. Det er også uvanlig med rektangulær form i vestre områder (vest for Mjøsa). Treslag er bestemt som furu. C14-datering: 980-1030 e.Kr. (kalibert, 1 sigma, Beta16985), altså vikingtid. Da det ikke er spor etter jernutvinning i nærheten, dreier dette seg trolig om produksjon av smiekull.

• Gustafson, Lillian (2002). Kullgrop. Skare, 160/2, Sigdal kommune, Buskerud. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  Kullgropen hadde på overflaten rund fom. Halve gropen ble gravet, og den syntes da å være oval, med mål 3 m x ca. 2 m, dybde opptil 0,75 m. Gropa var gravet ned til fjell. Treslag er bestemt som furu. C14-datering 1000-1040 e.Kr. Da det ikke er spor etter jernutvinning i nærheten, dreier dette seg trolig om produksjon av smiekull. Prosjektleder: Lil Gustafson.

• Gustafson, Lillian (2002). Kokegropfelt. Voll øvre, 25/3, Flå kommune, Buskerud. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Full text in Research Archive Show summary

  I åkeren øst for tunet på gården Voll øvre ble det innenfor et areal på ca. 1000 m2, undersøkt 20 groper, av disse tolkes 9 som kokegroper (hvorav 4 kokegropbunner). De øvrige gropene er vanskelige å tolke. C14-dateringene av kokegropene viser at disse var i bruk innenfor eldre jernalder, som er det nomiale mønster. I dette tilfellet samler dateringene seg i tidsrommet fra omkring Kr.f. til ca. 400 e.Kr, altså hovedsaklig romertid. Interessant er at to av de andre gropene er datert til yngre jernalder, merovingertid /tidlig vikingtid. Dateringene viser derved at plassen har vært besøkt av mennesker over nesten 1000 år. Det blir ikke mange groper pr. hundreår, men det kan tenkes at det har foregått andre aktiviteter her, som ikke har etterlatt spor. Siden gropene samler seg innenfor et lite areal på åkeren som er undersøkt, er det trolig at det er en kontinuerlig tradisjon. Fosfatanalysen tyder på at kokegropene (og kanskje også de andre gropene) har sammenheng med matlagning, slik man ofte tolker dem. Kokegropfelt tolkes vanligvis som festplasser, og måltider laget i kokegroper kan knyttes til ritualer i forbindelse med hedensk kult. Pollenanalysen og treslagene i gropene viser at denne samlingsplassen var en liten gressvoll med engblomster omgitt av en åpen skog med bjørk, or og osp, med innslag av hegg, rogn og litt hassel. Kanskje er dette "en hellig lund", slik gemanernes kultsteder er beskrevet i Tacitus (romer fra tiden omkring Kr.f.). Blomsterslag tyder på beitebruk og noen få kornpollen at det er korndyrking i nærheten. Undersøkelsen viser at de samme ritualene knyttet til kokegroper foregikk her som i mer sentrale strøk på østlandet. Idirekte viser undersøkelsen at det har vært jordbruksbosetning i området fra omkring Kr. fødsel. Det er ikke usannsynlig at gården Voll var etablert på det tidspunkt, nesten 1000 år før gårdens maktposisjon uttrykkes gjennom en rik vikingtidsgrav. Prosjektleder: Lil Gustafson.

• Gustafson, Lillian (2001). Undersøkelse av sperregjerde i fangstgropsystem (R 26) for elg i Snertingdal. Kråkhovdet, 256/1 m.fl., Gjøvik kommune, Oppland. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  I forbindelse med Fornminneseksjonens etterutdanningskurs i Snertingdal, var en av oppgavene å foreta arkeologisk undersøkelse av et antatt sperregjerde i et fangstgropsystem i utmarka i Snertingdal. I utmarka i Snertingdal er det registrert et stort antall fangstgroper for elg, i tillegg til jernutvinningsplasser. Lokalhistorielaget «Snertingdalstreff» har gjort en stor innsats med å registrere kulturminner i utmarka. I samarbeid med Oppland fylkeskommune og UKM, Oldsaksamlingen er det tatt ut kullprøver fra jernutvinningsplasser for C14-datering, som har resultert i en rekke dateringer til eldre jernalder. I tilknytning til det aktuelle fangstgrop-systemet forelå en C14-datering til 15Œ1600-tall av en trestokk med hoggespor.

• Gustafson, Lillian (2001). Kullgrop. Øndredal søndre (Anderdal søndre), 73/1, Hemsedal kommune, Buskerud. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  Kullprøve fra gropen er treslagsbestemt som furu. C14-dateringen ga som resultat 1035-1220 e.Kr. (tidlig/høymiddelalder), den er samtidig med de øvrige gropene gravet i området og faller m.a.o. inn i det kjente mønster. Prosjektleder: Lil Gustafson.

• Gustafson, Lillian (2001). Bosetningsspor. Langhus, 122/1, m.fl., Ski kommune, Akershus. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  I forbindelse med planlagte utbyggingen av Langhus skole foretok Akershus fylkeskommune 13.-17. november 2000 registrering i form av maskinell flateavdekking av åkerarealet samt leting på overflaten etter synlige kulturminner i skogsområdet (rapport ved David Hll). I åkeren ble et areal på ca. 4 mål sjaktet, noe som utgjør ca. 10% av det totale dyrkede området. Området skråner mot vest, og undergrunnen består av blåleire med innslag av sand og grus. På det høyeste punkt, en flate med sand og grus, ble det avdekket to mulige kokegroper. På grunn av terreng og undergrunn var det regnet med at alle automatisk fredete kultuminner var påvist, slik at det ikke var nødvendig med ytterligere maskinell avdekking. De to gropene markerte seg som mørke kullholdige runde/ovale flekker med følgende mål; R 1: 1,2x0,8 m, R 2: 1x0,8 m.

• Gustafson, Lillian (2000). Kullgrop. Sandnes 83/3, Sør-Odal kommune, Hedmark. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  I forbindelse med planer om nydyrking søkte grunneier Kjell Ottar Opsahl om dispensasjon fra kultuminneloven for automatisk fredet kulturminne, en kullgrop (ID 010536). Søknaden var oversendt fra Hedmark fylkeskommune, som anbefalte søknaden. Dispensasjon ble gitt fra UKM Oldsaksamlingen, med vilkår at det ble foretatt en arkeologisk undersøkelse av kullgropen (sak F 20/00). Siden det dreiet seg om et mindre privat tiltak, ble det foreslått en deling av utgiftene. Grunneier dekker kostnader ved treartsbestemmelser og C14-datering av kullgropen, samt sørger for gravemaskin med fører. UKM, 0ldsaksamlingen dekker lønn og reise for arkeologen som foretar undersøkelsen. Gropa er en kullgrop med kvadratisk form, øvre nedskjæring 3,7m x 3,7 m, bunnplanet 3,2 m x 3,2 m, flat bunn og litt skrå sider. Dybde under opprinnelig overflate 1,10 -1,2 m vollen opptil 0,2 m tykk og opptil 3 m bred. Ø-V-profilen viser to kullag i bunnen, som tyder på to gangers bruk av gropa. Det er ikke kjent slaggforekomster i nærheten. Kullproduksjonen er derfor trolig til bruk for smiing. Kullprøven ble C14-datert i september, resultatet viste 980-1040 e.Kr. , altså vikingtid. Dette er en relativt tidlig datering, de aller fleste kullgropene er datert til 1100-1200-tallet (middelalder).

• Gustafson, Lillian (2000). Bosetningsspor. Bølstad, 114/1 og Kirkerud, 115/1, Ås kommune, Akershus. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  I forbindelse med nedgraving av vannledning nord for Bølstad gård og Nordbytun ungdomsskole ble det påvist en rekke nedgravning i undergrunnen i forbindelse med maskinell avsjakting av matjord. Av disse ble 14 tolket som spor etter menneskers virksomhet i forhistorisk tid/middelalder og undersøkt. Det er foretatt 7 C14-dateringer på trekull fra gropene. Dateringene sprer.seg fra steinalder til middelalder. Den eldste dateringen, ca. 4000 f.Kr. er fra en grop med kull og kokstein, to liknende groper er datert til eldre jemalder, fra omkring Kr. f. og noen hunder år etter. Fra bronsealder foreligger to dateringer, en fra en stor grop med kull og skjørbrent stein og en fra en mindre grop. For øvrig er kull fra to usikkert tolkede groper datert til eldre jemalder ca. 100-300 e.Kr. og til middelalder, ca. 1200 e.Kr. Undersøkelsen viser at det ikke var bygningsrester i området, men andre spor i form av kokegroper/ildsteder fra menneskers virksomhet over et langt tidsrom

• Gustafson, Lillian (1999). Steinalderboplass. Dal søndre, Øvre Dal, 46/4, Frogn kommune, Akershus. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  Boplassen ligger i åker 45-50 m o.h. som skråner mot nord. Undersøkelsen besto av overflateinnsamling av steinaldergjenstander og dokumentasjon av profil i en utvasket grøft som skar gjennom boplassen. Det ble samlet inn 1288 funn, det meste av flint, herav noen kjerner med spor av mikroflekkeproduksjon, mikroflekker og flekker, dessuten en bergartsøks og flere biter av slipeplater. Funnene og havnivået indikerer en datering til slutten av "Nøstvet"-fasen, ca 5500/6000 før nåtid.

• Gustafson, Lillian (1999). Kokegrop. Haugbo, 22/1, Asker kommune, Akershus. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  I forbindelse med planer for en kabelnedlegging forbi gravhauger ved Asker kirke, foretok Akershus fylkeskommune en registrering ved avsjakting av åkerjord langs deler av traseen. Det ble avdekket en grop med kull og kokstein samt noen andre nedgravninger, til sammen 7 strukturer. Dessuten ble det funnet et stykke brent flint i åkeren rett ved sjakten. Strekningen forbi en av de store gravhaugene hvor kabelgrøften ville berøre sikringssonen var ikke sjaktet. Rapport ved Geir Dyrnes, 13. juni 1999. I forbindelse med kabeltraseen som går forbi det monumentale gravfeltet ved Asker kirke ble det bare funnet en struktur fra forhistorisk tid. Dette var en "kokegrop" som er datert til tiden rett før Kr. f. Den er fra tiden før gravfeltet, men gir en indikasjon på aktiviteter av kultisk karakter tilbake før Kr.f.

• Gustafson, Lillian (1999). Kullgrop. Snarhol, 52/8, Våler kommune, Hedmark. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  I forbindelse med planer om nydyrking søkte grunneier om dispensasjon fra kultuminneloven for en kullgrop. I planområdet er det registrert 5 kullgroper. Fire av disse ligger i utkanten av området (fornmnr. 668,670,671,672), .og blir bevart, den femte (fornm.nr.669) ligger midt i området og Hedmark fyllkeskommune anbefalte dispensasjon. UKM, Oldsaksamlingen innvilget dispensasjon i brev av 16. august 19.99, med betingelse.at det foretas en undersøkelse som finansieres av tiltakshaver (prosjekt 19994011).

• Gustafson, Lillian (1999). Hulvei. Kråkerud, 61/1, Skedsmo kommune, Akershus. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  Hulvegen ble registrert ved Akershus fylkeskommune i forbindelse med planene for bygging av ny Åros bru. Rapport ved K. Fønstelien og J. Bergstøl av 09.04.1999. Det ble gjort en del funn med metalldetektoren, men bare fra nyere tid. På flaten ved øvre del av vegen ble det funnet flere kronestykker og andre mynter fra Olav den 5 og Haakon den 7, foruten ølkorker, lommekniv, knapper og et lite vektlodd. I hele området ble det funnet mange patronhylser. I nedre del av vegen ble de eldste funnene gjort; to 1-øre, fra 1872 og fra 1877 (Oscar H). Forbausende nok ble det ikke funnet hestesko eller hesteskosøm, som er vanlig å finne i forbindelse med gamle veger, særlig i skråninger.

• Gustafson, Lillian (1998). Kokegrop. Lundby, gnr.31/30, 31, Hurdal kommune, Akershus fylke. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  I forbindelse med opparbeiding av parkeringsplass for buss ved Kirkekretsen skole i Hurdal, ble det gitt beskjed til Akershus fylkeskommune om funn av en kokegrop i forbindelse med fjerning av matjordlaget. En befaring bekreftet at observasjonen var riktig. Dagen etter, 5. november, reiste jeg med Ronny Henriksen fra Akershus fylkeskommune og sammen foretok vi en undersøkelse. Det var tele i jorden og snø i luften. Gropen ligger på en flate ved nordvestenden av Hurdalssjøen, ca. 300 m SV for Hurdal kirke, 40 m vest for Rv 120, sør for idrettsplassen på Kirkekretsen skole, 150 m SV for broen over Gjøding elva. Undergrunnen på flaten er sandjord, og gropa lå tett ved kanten av en bratt skråning mot nord. Nedenfor skråningen renner Gjødingelva i meandre mot Hurdalssjøen i øst.

• Gustafson, Lillian (1998). Langhuset på Veien kulturminnepark, rapport om utgravningen av Hus 1. Bråten, 48/1, Ringerike kommune, Buskerud. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  Undersøkelsen av Hus 1 har resultert i et treskipet langhus, 45 m langt og opptil 8 m bredt. Huset har en konveks form, veggstolper markerer buete langvegger, og midtskipet er bredere i midtpatiet enn gavlendene. Fomen viser at dette er en bygning, at den ikke er påbygd, og det er ingen tegn til utskifting av stolper. Huset er delt i to hoveddeler, som igjen kan være delt i to. Sør-del av hus-et har spesielle konstruktive trekk ved at to par takbærende stolper ved de to ildstedene er trukket ut mot langveggen. Huset har brent ned, og stolpeavtrykkene er market ved brannmasse: brent tre og leire. Stolpene har vært av furu. Den brente leiren må ha inngått i husets konstruksjon, trolig både vegger og tak. C-14-datering av kull fra stolper og ildsteder viser at huset var i bruk i eldre romertid.

• Gustafson, Lillian (1998). Kokegroper. Ottarsrud, 63/358 (Heer skole), Frogn kommune, Akershus. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  I forbindelse med planer om utvidelse av Heer skole foretok Akershus fylkeskommune registrering av. planområdet 21.-23. oktober 1997, jfr. rapport ved Kjartan Fønstelien. På lekeplassen sør for skolen ble det foretatt maskinell flateavdekking, og under matjordlaget ble det avdekket to kokegroper (R 1 og R 2). Gropene lå ca. 20 m sør for hovedinngangen til skolen. Begge strukturene har samme karakter, en forsenkning med kullblandet jord og brudd av skjørbrente stein. R 2 er langt større enn R 1, og med mere kull og større kullbiter. Begge er trolig bunnen av kokegroper, siden øvre del sannsynligvis er pløyet bort. Slike groper regnes å ha sammenheng med matlagning, og dateres oftest til eldre jernalder, særlig tidsrommet 0-500 e.Kr. Datering: 770-405 f.Kr og 400-205 f.Kr.

• Gustafson, Lillian (1998). Kokegroper. Bjertnes, 14/9, Nittedal kommune, Akershus. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  Utgravningen ble foretatt nesten ett år etter registreringen, og strukturene hadde ligget eksponert for vær og vind. Ved opprensing ble bare nr. 14 tolket som en sikker forhistorisk struktur. Der de øvrige strukturene skulle ha ligget, ble det funnet enkelte skjørbrent stein, men ingen sikre strukturer i tilknytning til dem. Muligens var stammer de skjørbrente steinene fra. Nr. 14, og er spredt i forbindelse med pløying. Vedlagt er rapport om C14-dateringen av kullprøve fra kokegropen som ble gravet ut i 1997. Resultatet ble 75-240 e.Kr. (romertid). De fleste groper av denne type er datert innenfor eldre jernalder (500 f.Kr. - 600 e.kr.), og denne gropen faller inn i dette mønster.

• Gustafson, Lillian (1998). Kokegrop. Fåle søndre, 109/1, Ås kommune, Akershus. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  Kokegropen ble oppdaget i forbindelse med maskinell avsjakting av matjordlaget i traseen for kloakkgrøft, rapport ved Kjartan Fønstelien, Akershus fylkeskommune, okt. 1998. Den del av grøften hvor kokegropen ble funnet går omtrent N-S i en sørvendt skråning vest for Kjærnesveien og utløpet av Pollevannet. På toppen av sjakten er det grus som går over til sand lengre ned og videre i leire. Gropen lå i leire oa. 20 m nedenfor (sør for) toppen, ca. 250 m vest for utløpet. Gropen var oval, ca. 1 m x 0,6 m, ca. Ø-V. På overflaten var det en del skjørbrent stein og kull i ytterkantene. Snitt viste at gropen var ca. 0,15 m dyp, og kan knapt betegnes "grop". Det meste av strukturen er trolig ødelagt av pløying, slik at dette kan være bunnen av en grop. Det var lite kull i midtpartiet, mest kullbiter i ytterkantene, men heller ikke her var det mye. Selv om den er ødelagt, er. strukturen en typisk "kokegrop", men den har en usedvanlig beløiggenhet: i en skråning med leirjord. Kullprøve: 10 gram, treslag: vier/osp, hegg/rogn, eik, furu.

• Resi, Heid Gjøstein & Gustafson, Lillian (1997). Terrasser. Hvitebjørn, 48/1, Oppegård kommune, Akershus. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  I forbindelse med kulturhistoriske registreringer i Oppegård kommune, er det registrert et stort antall oppbygde terrasser på Svartskog, jfr. kart 2 (Ole Rojahn 1993). Tolkningen av disse terrassene er svært usikker. Noen av dem har vært fundamenter for enkle hytter som ble satt opp i mellomkrigstiden og seinere, som sommersteder for Oslo-folk, kart 3. Det er imidlertid så mange og variert utfomede terrasser, at alle neppe kan forklares som hyttefundamenter. På noen av dem vokser furutrær som kan være 1-200 år gamle (Rojahn1994, s. 19). Undersøkelsen ble foretatt i uken 2.-6. september 1996. Prosjektleder var førsteamanuensis Heid qjøstein Resi, som ledet undersøkelsen av Terrasse nr. 141, med Ole Rojahn som assistent. Forsker Lil Gustafson ledet undersøkelsen av terrasse nr. 19, med Reidar Solsvik som assistent.

• Skare, Kjetil & Gustafson, Lillian (1997). Rydningsrøyser og kullgrop. Olum østre, 121/1,2, Jevnaker kommune, Oppland. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  Røysfeltet ligger i en sør-vendt skråning med granskog. Det er kalkrikt fjell i undergrunnen. Det ligger flere røyser videre nordover i skogen. Innenfor undersøkelsesområdet var det registrert 13 røyser, nr. 1-11 i et område ca. 45x40 m, nr. 12 og 13 i skråningen ovenfor, mot N, dessuten to røyser i skråningen mot NNV rett utenfor undersøkelsesområdet. I en skråning ca. 50 m NØ for røysfeltet lå en kullgrop.

• Trinterud, Lillian B. & Gustafson, Lillian (1997). Steinalderlokalitet. Haga av Ormestad, 114/1, Sandefjord kommune, Vestfold. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  Etter en forundersøkelse foretatt i 1995 ble det besluttet en 2 ukers utgravning av steinalderboplasser i og delvis utenfor en frukthage. På grunn av områdets størrelse måtte det sterk prioritering til, og prioriteringene ble i hovedsak tatt på grunnlag av topografien og resultatet av fjorårets undersøkelser. Undersøkelsen foregikk i en frukthage, som hadde vært dyrket i lengre tid og derfor var omrotet, i et tildels sterkt skrånenede terreng, hvor funn var forflyttet. Vi valge å foreta undersøkelse hvor vi mente vi kunne finne gjenstander som hørte sammen, og lå på opprinnelig sted. Fomålet var å samle inn gjenstander som kunne fortelle om aktiviteter, og finne materiale som kunne datere disse. Tre områder ble prioritert: Brink I (øverst), Brink 3, R 1 og Brink 3 R 2 (som delvis lå utenfor hagen). Det er gravet frem 854 gjenstander på Brink 3 R 1, 1376 på Brink 3 R 2 og 70 på Brink 1, tilsammen 2300 gjenstander, det aller meste av flint. Mye av dette er avslag, dvs. rester etter redskapsproduksjon. På alle lokalitetene er det funnet kjerner, noen mikroflekker og flekker, på R 1 og R 2 også redskaper. Av redskapene har det vært mulig å definere borspiss, skraper og fiskesøkke på R 1 og borspisser og kniver på R 2.

• Gustafson, Lillian (1997). Bosetningsspor. Melby, 169/1, Ullensaker, Akershus. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  Gropa ble avdekket ved registrering av Akershus fylkeskommune ved maskinell sjakting i åkeren hvor det skulle legges ned rør. Sjaktene forbi Melby var funntomme med unntak av grop S38 i sjakt 12. Gropa ligger omtrent midt i sjakten, rett øst for dagens tun. Gropa var rund, ca. 0,8 m i diam og 0,38 m dyp, rød sand i ytterkantene, kullbiter i midtparti. Halve gropa, ble gravet. Den inneholdt brun kullblandet jord og de nederste 0,18 m rød (brent?) sand. Det ble funnet 6 stein, antatt skjørbrente, men gropa skiller seg klart fra de vanlige "kokegropene" ved at det er lite stein og kull og ved den usedvanlige mengde rød sand i bunnen, sannsynligvis brent. Kull er treslagsbestemt som furu og C-14-datert: 1210+-65 BP, AD 720-890 ( T-13729). Gropa, som kan kalles en bålgrop, er altså fra overgangen merovingertid/vikingtid.

• Gustafson, Lillian (1997). Kokegrop. Mo, 13/6, Nittedal kommune, Akershus. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  Området hvor kokegropen SJ 1 ble avdekket, er beitemark på en terrasseflate i skråningen øst for tunet på Mo gård, nord for kommunehuset, vest for RV 4. Gropa lå ca. 500 m NØ for tunet på gården. Undergrunnen er leire/silt. Denne «gropen» er mindre enn den som ble undersøkt på Bjerhes, 1 km lengre nord. Koksteinen var mindre typisk, og det var jkke så mye kull. Begge lå på leirejord, en interessant observasjon, siden "kokegroper" vanligvis finnes i sandjordsområder. Gårdsnavnet Mo hører til de eldre navnene, og skriver seg sannsynligvis fra jernalderen om ikke før. Det er derfor forventet med en datering av strukturen til jernalderen, fortrinnsvis ca. 0-600 e.Kr. Datering: BC355-120

• Gustafson, Lillian (1996). Bosetningsområde. Moi, 245/1,5,23, Lyngdal kommune, Vest-Agder. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  I forbindelse med planer om nytt sambrukshus ved sentralskolen på Kvås, foretok Vest-Agder fylkeskommune registrering ved .maskinell sjakting, registreringsrapport ved Hans Persson, datert 6. juni 1995. Det ble funnet strukturer i to områder, jfr. vedlegg. 2. Strukturene ble vurdert å være automatisk fredete kultuminner.

• Gustafson, Lillian (1996). Steinalderboplass. Langelandsstrand, 29/1,2,81, Flekkefjord kommune, Vest-Agder. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  I 1984 og 1985 registrerte Oldsaksamlingen en rekke steinalderboplasser på Hidra, jfr. rapporter ved Per Oscar Nybruget datert 03.12.1984 og 15.04.1985. Ved en feiltagelse ga kommunen tillatelse til oppføring av to hytter hvor det var gjort funn fra steinalderen. Da dette ble oppdaget ved fylkesarkeologen var den ene hytta påbegynt, og sto på påler på lokalitet R 1. Riksantikvaren ga tillatelse til å ferdigstille hytta under forutsetning av at komunen finansierte en arkeologisk undersøkelse. I 7,5 m2 med 20-40 cm jordlag ble det gjort 4034 funnn, det aller meste av flint, noen få avslag av annet råstoff. Interessant i den sammenheng er funn av to avslag av rhyolitt (sklt. «årekvarts») som må stamme fra Vestlandet, hvor det er funnet et bruddsted for rhyolitt som har vært anvendt i steinalderen. Av de 4018 flintfunn er 3809 avslag og avfall etter redskapsproduksjon. Det er funnet 58 kjerner, typiske er de små, bipolare kjernene (15), ellers er det en karakteristisk mikroflekkekjerne og noen sylindriske flekkekjerner, og naturlig nok en del mikroflekker og flekker, samt redskap produsert av flekker. Det ble funnet 5 pilespisser, laget av flekker med tilhugget tange (A-piler), noen med brukket spiss. Forøvrig er det skilt ut 17 skrapere av avslag og flekker, 1 stikkel og 39 avslag/flekker med retusj, uten at det nå kan sies noe om hvilken funksjon disse har hatt. Funnene viser at boplassen var i bruk ved overgangen eldre/yngre steinalder, ca. 4000 f.Kr. (5000 BP).

• Grace, Roger & Gustafson, Lillian (1995). Steinalderboplasser. Tohellinga, 108/175,374,376,377, Ås kommune, Akershus. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  De undersøkte boplassene ligger på en fjellknatt ca. 500 m sørøst for boplassen hvor det er funnet et stort antall karakteristiske bergartøkser som har gitt navn til "Nøstvetkulturen". Forundersøkelsen viste at det dreier seg om to lokallteter, (lok. 1 og lok. 2) som begge ligger på flater i sørhelling, ca. 63 m o.h. Havet har sannsynligvis stått ca. 62 m høyere enn i dag, og fjellknatten var en øy dengang fangstfolkene holdt til her. Både funnene og havnivået viser at det dreier seg om fangstfolk fra tidlig Nøstvet-tid omkring 6000 f. Kr.

• Gustafson, Lillian (1995). Kullgrop. Gjestad, 135/59, Ullensaker kommune, Akershus. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  Kullgropen ble oppdaget ved flateavdekking ved Akershus fylkeskommune i juni 1994, jfr. registreringsrapport ved Thomas Risan datert 15.08.1994. Registreringen ble foretatt i forbindelse med plan for bygging av eldreboliger. Datering av den ubrente trestokken viser at kullproduksjonen foregikk på 1600-tallet.

• Gustafson, Lillian (1995). Flatmarksgrav. Habberstad, 114/1, Ullensaker kommune, Akershus. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  Den undersøkte lokaliteten ligger i åker ca. 175 m S for tunet på Habberstad, 50 m Ø for bygdeveg som her går i en sving, og rett N for en Ø-V-gående ravinedal med bekk i bunnen. Graven ble oppdaget høsten 1993 av stipendiat Dagfinn Skre som ved registreringer i åkeren oppdaget opp-pløyde kleberskår, kull og brente bein. Ved avdekking av åkerjorden kom det fram en rand av et kleberkar som var svært forbrent, sammen med brente bein og trekull. Kull er C14-datert til vikingtid ved D.Skre. Det var antatt at dette kunne være en flatmarksgrav, og at det kunne være flere graver.

• Gustafson, Lillian (1995). Slagghaug og kullgrop. Risbekk, Lindberget, 10/5,7,9, Åsnes kommune, Hedmark. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  I forbindelse med planene for en kultursti i ommrådet ved Risbekkoia utført. ved "InfoSkog" i samarbeid med Hedmark fylkegkommune ble Oldsaksamlingen forespurt om å bistå med uttak av prøver for C-14-datering fra et utvalg kulturminner. Det var ønske om å datere en jernvinneplass,. kullgrop og dyregrav. Det var også ønske om å prøvestikke etter steinalderboplasser.

• Gustafson, Lillian (1995). Undersøkelse av steinring, Ven, 18/1, Løten kommune, Hedmark. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  Steinringen ligger på en lav forhøyning i et skogholt nær åker 100 m V for Vangli og veg 211, ca. 500 m S for husene på Ven og ca. 750 m SØ for Løten kirke. I åkerkanten N for steinringen ligger en gravhaug, og i skogen S for ringen en gravrøys. Ringen består av 7 steinblokker i en sirkel med diam. ca. 10 m. 4 av steinene synes å være veltet. Steinene har st. mål ca. 1,5 m og de som står er ca. 0.7-1 m høye. Steinringen er registrert av P.0.Nybruget i 1972. Det ble påvist to gravanlegg utenfor steinringen, C14-datert til 400-600 e.Kr.

• Gustafson, Lillian (1995). Gravhaug. Heddeland, 84/51, Marnadal kommune, Vest-Agder. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  Gravhaugen er del av fornminne R 7, fornminnenummer 0032, som består av en langhaug og en rundhaug. Den ødelagte gravhaugen er rundhaugen. Gravhaugerne ligger rett N for fabrikken Sørlaminering A/S, i sørkanten av en mo med vesentlig furuskog. I forbindelge med utvidelse av fabrikken ble området med gravhaugen planert, og massene lagt opp i en voll mot skogkanten. Det var antatt at hele haugen var planert bort.

• Gustafson, Lillian (1995). Steinalderboplasser. Roligheten av Bommestad, 2034/10, Larvik kommune, Vestfold. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  I forbindelse med planer om utvidelse av et grustak ble det foretatt registrering i 1991 ved Vestfold fylkeskommune. Det ble gjort funn fra steinalderen i flere prøvestikk, jfr. rapport ved Are Pettersen og Pia Brandsnes datert 7. januar 1992. Det er tidligere levert flere steinalderfunn fra området. Funnene ligger 45-5.0 m over havet. Om havet har stått ca.45 m over dagens nivå, har boplassområdet vært en liten odde i en bukt. Om man antar at boplassene har ligget nær stranden, er de ca. 7000 år gamle og tilhører Nøstvetkulturen. Funnene er typiske og bekrefter antagelsen.

• Gustafson, Lillian & Heibreen, Tom (1995). Bosetningsspor og grav. Nordby Østre, 105/20, Ås kommune, Akershus. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  I forbindelse med planer for utvidelse av kirkegården vedNordby kirke foretok Akershus fylkeskommune registrering av området, jfr. rapport ved Susan Andersen,14.06.1994. Registreringsarbeidet ble foretatt 16-27/5-1994. Området har vært kornåker, og ved registreringen ble åkerjorda fjernet. I den lyse undergrunnen fremkom strukturer av forhistorisk karakter, som f.eks. konsentrasjoner av kull og kokstein, og brente bein sammen med kleberskår som ble antatt å være en grav. Det var derfor nødvendig med en utgravning før området kunne tas i bruk. Utgravningen ble finansiert ved tiltakshaver, Ås kommune.

• Gustafson, Lillian (1994). Dyrkningsspor og rydningsrøyser. Rv3 1994, felt 3 og 4, Englaug v., gnr. 221/1, Løten k. Hedmark. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  I forbindelse med de arkeologiske undersøkelsene i trase for RV 3, ledet av Ole Risbøl Nielsen, ble det foretatt en spesialundersøkelse av jordprofiler i et utvalg grøfter og undersøkelse av to rydningsrøyser. Ellen Anne Pedersen deltok som konsulent i dette arbeidet i tiden 30-31/5, 3/6 1994. Den første dagen undersøkte vi en del av Grøft 1 ved håndgraving, for å få klarhet i stratigrafien. Deretter ble det gravet sjakter med maskin, hvor profilene ble renset opp og tolket og dokumentert. Det ble tatt ut jordprøver for pollenanalyse og kullprøver for C-14-datering. Ved registreringen var det avdekket spor etter mulige steinstrenger. Det ble gjort forsøk på å gjenfinne disse i sjaktene, men det var ikke mulig å se noe system. Det ble påvist deler av strenger og mindre røyser. Det ble påvist to typer kulturpåvirkede lag, som var synlig i varierende grad i de ulike profiler. Lagene kalles Åker 1 og Åker 2, uten at tolkningen som åkerlag er sikker. Lagene kan også være eng/beite. Det eldste laget, Åker 1, er lyst sandholdig heterogent lag, iblandet rødgul anrikningslag, med få og små kullbiter. Den lyse fargen kan bety at det er utvasket, og/eller tilført lite gjødsel. Dette laget er ikke alltid tilstede. Tykkelsen varierer fra ca. 5 cm til nærmere 20 cm. Det yngre laget, Åker 2, ligger over Åker 1 og rett under dagens torv. Det er mørk brunt, homogent, og i underkant er det en del kullbiter. Det har matjordkarakter. Tykkelsen varierer, men er ofte omkring 10 cm. Dette laget er tilsynelatende heller ikke alltid til stede. Dette kan muligens bero på feiltolkning av profilen. I grøft 9 ved røys 4 kunne laget ikke sees i profilen, men ved flategravning framkom det allikevel som et tynnt lag under torva. Dette er muligens ung åker, evt eng. At åker 1 ikke er fjernet, kan bety at Åker 2 er overflatedyrket. Kullbitene indikerer en ødefase med avbrenning av vegetasjon, og en grunn pløying som har snudd torva slik at kullbitene stort sett ligger i underkant av laget. At kullet ligger i dette nivået kan bety at det bare er fortatt en eller få pløyinger. Det kan ha vært brukt ard. Det ble tatt ut jordprøver til pollenanalyse fra flere av profilene. Analysen blir foretatt av Helge Høeg. Den foreløpige rapporten tyder på at lite pollen er bevart. Kornpollen er observert både i Aker 1 og Åker 2, men bare i få prøver fra disse lagene. Gran er observert i begge lag, noe som tyder på at de er dannet i jernalderen eller seinere. Kullprøver er samlet inn fra begge lag, det er svært lite fra Åker 1, men en del fra bunnen av åker 2. Ved flategravning ble hyppig forekomst av kullbiter et klart tegn på at vi var ved bunnen av Åker 2. Under de to kulturpåvirkede lagene var det anrikningslag, gul sand, og herunder alunskifer. Skiferlaget kunne stedvis nå høyt opp. Dette er ikke gunstig for dyrking.

• Gustafson, Lillian (1994). Fangstgroper og kullgroper. Sterkeby av Kjølstad (Furumo), 88/105, Modum kommune, Buskerud. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  Formålet med undersøkelsen var å finne ut hva de ulike gropene representerte. Det var på forhånd antatt at. R 23, 25 og 26 var fangstgroper. Blant de tallrike øvrige groper kunne noen være svært sammenraste fangstgroper, andre kunne være kullgroper etter kullproduksjon, ildsteder, kokegroper eller naturformasjoner.

• Gustafson, Lillian (1994). Groper og ildsted. Sydholtet (Nordby), 19/6, Ullensaker kommune, Akershus. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  Området ligger i skogen øst for Romerike folkehøgskole og Nordbytjernet. Det ble foretatt registreringer ved Akershus fylkeskommune i forbindelse med planlagte erstatningsboliger for folk som måtte flytte p.g.a. flyplassutbyggingen, rapport ved Annegi Eide oversent. 2.12.1993.

• Gustafson, Lillian & Juhl, Frank Allan (1993). Boplasspor. Gaustad, 41/1, Oslo. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  I forbindelse med planene for nytt Rikshospital foretok Byantikvaren undersøkelser av åkerarealer ved sjakting i tiden 4-14/1-1993. Feltleder var Magne Thorleifsen, jfr. rapport av 2. feb. 1993. Tittelen dekker tre rapporter som beskriver undersøkelser knyttet til plan for nytt Rikshospital.

• Gustafson, Lillian (1993). Tuft fra middelalder. Kyrkjejordet av Åsen, 107/3, Hjartdal kommune, Telemark. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  I 1980 registrerte Irmelin Martens en mulig tuft på Kyrkjejordet som er fradelt gården Åsen i Tuddal. En skriftlig kilde forteller at kirken i Tuddal brant en gang før 1369. Kilden er et brev fra biskop Magnus datert 30 nov. 1369 som frikjenner Kjetil for skyld i at kirken brant. Det er oppstått en lokal tradisjon om at denne kirken skal ha stått på Kyrkjejordet, og at den registrerte tuften er etter denne kirken.

• Gustafson, Lillian (1993). Bosetningsspor. Hogstad øvre, 10/12, Asker kommune, Akershus. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  I forbindelse med anlegging av golfbane ble det oppdaget kull og skjørbrent stein. Reguleringsplanen var stadfestet17.06 og 09.091992. Beskjed ble gitt Akershus fylkeskommune, som kontaktet Oldsakssamlingen.

• Gustafson, Lillian (1992). Kullmilegrop. Nedsteby (Stormoen), 11/55, Alvdal kommune, Hedmark. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  I forbindelse med en undersøkelse av en fangstgrop for elg i Tolga deltok Haldor Nyeggen og Erling Flaten fra Alvdal som frivillig abeidshjelp. Begge har i flere år registrert utmarksminner i Alvdal. I den forbindelse hadde de funnet en del groper på Stormoen som de gjerne ville jeg skulle se på for å vudere om de var groper etter kullproduksjon eller dyregraver. Ut fra beskrivelsen ble det antatt at dette var kullmilegroper. I nærheten hadde de funnet en slagghaug. Det er interessant å dokumentere jernutvinning som kan være eldre enn "Evenstad-epoken". "Evenstad-ovner" er funnet i stort antall, men andre typer jernvinneplasser er ikke kjent i kommunen.

• Gustafson, Lillian & Hofseth, Ellen Høigård (1990). Jernvinneanlegg ved Tesse. Lyngve nordre, 16/1, Lom kommune, Oppland. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  Jernvinneplassen ligger i nydyrket kornåker vest for Tesse. Ved ankomst i 1990 var en 3m x 3m stor slagahaug synlig, mens den del av området som ikke var dyrket opp av hensyn til slaggfunnet hadde .fått et tynt vegetasjonsdekke. Resten av området var åker (foto 1).

View all works in NVA