- Mandag: stengt
- Tirsdag: kl. 10.00 - 17.00
- Onsdag: kl. 10.00 - 17.00
- Torsdag: kl. 10.00 - 18.00 LANGÅPENT
- Fredag: kl. 10.00 - 17.00
- Lørdag: kl. 10.00 - 17.00
- Søndag: kl. 10.00 - 17.00
Menneskehetens historie fortelles ofte som en uunngåelig utvikling mot sivilisasjon gjennom stadig økende kontroll over dyr og natur. Utstillingen stiller spørsmål ved denne historien vi har hørt så mange ganger.
Bli kjent med krigskulturen, reisene og hvordan samfunnet forandret seg gjennom vikingtiden.
Hvordan kan et av Oslos glemte byrom få tilbake sin fortjente plass? Historisk museum har i samarbeid med Institutt for landskapsarkitektur på NMBU gleden av å presentere 27 scenarier for fremtidens Tullinløkka.
Vikingene og deres forfedre så på dyr med ærefrykt og beundring. Bli med inn i en verden der forholdet til dyr var helt annerledes enn i dag.
Reis tilbake til fortiden på Historisk museum! Se Norges største kulturhistoriske samlinger med interessante gjenstander fra hele verden.
Vikingskipshuset er nå stengt for ombygging. Vi gjenåpner som Vikingtidsmuseet i 2026.
I mellomtiden kan du se gjenstander fra vikingtiden i Historisk museum i Oslo sentrum.
Norges nye verdensattraksjon
– alt du trenger å vite om det nye museet på Bygdøy.
Se skoletilbudet, juniorsidene om vikingtiden og temasidene for informasjon og inspirasjon om pensumrelaterte tema.
Historisk museum er stolt samarbeidspartner med Skeivt kulturår. På løvetanntunet på Tullinløkka holdes arrangementer gjennom sommeren, først ut er åpningsarrangementet Kamp og konsensus som inviterer til et blomstrende skeivt blikk på historien om straffeloven § 213 – "homoparagrafen" 16. mai.
Vi forsker innen disiplinene arkeologi, sosialantropologi og konservering. Museet har Norges største samling av etnografiske og historiske gjenstander, fra steinalderen og fram til nyere tid.
Om høsten i år 1282 gikk det ut bud fra kong Eirik Magnusson om at utlendinger ikke lenger skulle få lov til å drive skjenkesteder i byen. Dameøl nevnes spesielt. Var det moren hans som sto bak? Det går i hvert fall klart fram at den nye loven hadde fått godkjenning både fra henne, fra kongens råd og alle de beste mennene i byen.
Kong Harald Hardråde var kjent for å være gnien med maten til hirdmennene sine. Bare ett eneste måltid om dagen fikk de, og ofte gikk de halvmette og misfornøyde fra bordet. Da var det at en Islending som het Halle fikk nok.
De strenge cisterciensermunkene som holdt til i klosteret på Hovedøya hadde ikke lov til å snakke mens de spiste. Måltidene skulle foregå i taushet. I stedet for å si «kan du sende meg melka», hadde de et eget sett med uttrykk på tegnspråk. Blant dem er også tegnet for honning.
Er du interessert i nye gjenstander eller mat i middelalderen? Les våre blogger.