English version of this page

Aktuelle saker

Bildet kan inneholde: bord, servise, servise, tallerken, mennesker.
Publisert 10. mai 2021 14:08

I årene 1392 til 1394 satt en rik og skrivekyndig borger i Paris og skrev en fyldig instruksjonsbok til sin unge og uerfarne kone. Hun var bare 15 (!) år, selv var han antakelig rundt de 60, og han syntes hun hadde mye å lære før hun kunne bli en dyktig husmor slik han ville ha henne.

Publisert 20. apr. 2021 16:29

Melkeprodukter har vært en viktig del av kostholdet i middelalderen. I tillegg til kumelk har man antakelig også utnyttet melk fra sauer og geiter. Fersk melk hadde man først og fremst tilgjengelig i sommerhalvåret, i de periodene hvor dyrene diet kalver, lam og kje. Det var derfor viktig å konservere melken best mulig for å kunne nyte melkeproduktene utover året.

Bildet kan inneholde: mat, ingrediens, stapelmat, kokt, oppvask.
Publisert 6. apr. 2021 09:25

I år 1302 kom det en ny lov om brødpriser. En av de brødtypene som nevnes i den nye loven kalles rug fragge. Vi vet ikke sikkert hva slags brød fragge har vært, men en mulighet er at dette dreier seg om kavringer eller skonrokker laget av rugmel.

Bildet kan inneholde: bygning, kunst, maleri, arkade, arch.
Publisert 17. mars 2021 16:03

De levde et liv i stillhet og forsakelse. Likevel var Cisterciensermunkene på Hovedøya dypt involvert i flere storpolitiske konflikter.

Publisert 5. feb. 2021 14:15

6. februar er samefolkets dag og feires til minne om det første samiske landsmøtet i 1917 med deltakere både fra Sverige og Norge. Samene er Europas nordligste urfolk, og Samisk kultur og språk er en viktig del av mangfoldet i landet vårt.

Bildet kan inneholde: skrift, skråningen, kunst, logo, merke.
Publisert 3. feb. 2021 14:32

Det nye museet på Bygdøy skal hete Vikingtidsmuseet. De tre vikingskipene i logoen hedrer hovedattraksjonene i den enestående kulturhistoriske samlingen.

Bildet kan inneholde: blad, urteplante.
Publisert 20. jan. 2021 09:59

I middelalderen ble mat også betraktet som medisin. Og alle matvarer ble tillagt egenskaper som varme, kalde, tørre og fuktige. For å holde seg frisk var det viktig å opprettholde balansen mellom kroppens væsker, og dette kunne matens egenskaper bidra til. I den oppskriften du får her, vil de to hovedingrediensene laks og salvie kunne oppveie hverandre. Hva blir resultatet, tro? Ingen endring i humøret?

Bildet kan inneholde: kunst, maleri, historie, middelalderen, visuell kunst.
Publisert 5. jan. 2021 10:07

Vi koser oss med vin som aldri før, hentet fra nær sagt alle verdens hjørner. Men de gamle klassiske vindistriktene i Frankrike og Tyskland kaller fremdeles på en følelse av eksklusivitet og luksus for mange. Visste du at folk i Norge drakk vin fra områdene ved Rhinen og fra Bordeaux allerede i middelalderen? Men da snakker vi om en ganske annen type vin enn den du antakelig ser for deg nå.

Bildet kan inneholde: service, medisinsk, helsepersonell, hvitevare, helsevesen.
Publisert 21. des. 2020 10:10

Middelalderens Oslo ble gradvis del av et internasjonalt handelsnettverk. Skriftlige kilder indikerer at eksport av torsk spilte en viktig rolle i handelen. Men fiskebein utgjør en relativt liten del av dyrebeina som er funnet under utgravninger i byen. Førte den økende fiskeeksporten til at Oslos innbyggere fikk dårligere tilgang på fisk? Eller var arktisk torsk hele tiden tilgjengelig I Oslo?  Alex Hirons analyserer nå stabile isotope av karbon, nitrogen, hydrogen og svovel i torskebein fra Oslogate 6.  Nå vil vi forsøke å finne ut mer om hvor Oslo fikk fisken fra.

Bildet kan inneholde: mennesker, sosial gruppe, fotografi, sitter, monokrom.
Publisert 18. des. 2020 11:51

I 100 år lå samlingen etter eventyrer Ocar Mamen og støvet ned i en garasje på Kolbotn. Kulturhistorisk museum mottok samlingen i gave av Mamens barnebarn i 2017, og har nå gleden av å vise dere denne julefortellingen fra et liv i Mongolia for et århundre siden.

Bildet kan inneholde: brun, gul, mat, ingrediens, rav.
Publisert 14. des. 2020 10:32

Mange nordmenn sverger til risengrynsgrøt på julaften, med en deilig duft av kanel, melk og smør. Dette kan være en eldre rett enn man kanskje skulle tro.

 I Bagdad laget de risengrynsgrøt allerede på 900-tallet. I en kokebok som ble skrevet ned ved Kalifens hoff, finnes det flere oppskrifter på risgrøt. Hvis du vil lage den på Bagdad-måten skal ikke sukker og smør tilsettes etterpå, men koke inn sammen med melk, vann og ris.

Bildet kan inneholde: tekst, skrift.
Publisert 1. des. 2020 11:14

I året 1616 forfattet Anna Wecker den første trykte kokeboken som ble utgitt i det dansk-norske riket. Den inneholder 100 oppskrifter på retter som ble ansett som sunne og nærende for bedrestilte borgere ved inngangen til en ny tid. Noen av oppskriftene er i nær slekt med middelalderens kokekunst mens andre bærer bud om at endringer er på vei også innenfor matkulturen. En av oppskriftene gir innblikk i En synderlig konst at brende Brendevin aff Rug eller huæde: huilket haffuer ingen luct oc giffuer baade megit oc synderlig smagendis vijn.

Bildet kan inneholde: naturlandskap, naturlige omgivelser, bank, natur reservat, dam.
Publisert 16. nov. 2020 15:36

Fisk var en viktig fødevare i middelalderen, spesielt på grunn av strenge fasteregler og dette gjaldt for svært mange dager i året. Det var viktig å ha god tilgang på ferskvannsfisk og at den kunne fremskaffes raskt. Derfor ble det bygd kunstige fiskedammer, med to formål: for lagring av levende fisk og for oppdrett av fisk.

Bildet kan inneholde: bladgrønnsak, vegetasjon, grønn, anlegg, cruciferous grønnsaker.
Publisert 9. nov. 2020 12:49

Kål nevnes i Olav den Helliges saga hvor Olav finner det mer sannsynlig at Danekongen, Knut, spiser all kålen i England enn at Olav skal underkaste seg ham som konge, hvorpå Knut, når han hører dette skulle likt å vise Olav at han har muskler, ikke kål, innom ribbeina. Aner vi begynnelsen på økenavnet kålhue? Ut fra denne beskrivelsen kan man anta at kål kanskje ikke ble sett på som den mest verdsatte maten. Likevel indikerer både paleobotaniske spor og skriftlige kilder at denne grønnsaken har vært en viktig kilde til mat i middelalderen.  

Bildet kan inneholde: mat, bred bønne, fem bønner, anlegg, grønnsak.
Publisert 27. okt. 2020 13:09

Belgfrukter, slik som erter og bønner, er gode kilder til plantebasert protein i kostholdet. Disse superplantene tilfører også jorden nitrogen, og de er lette å dyrke. Dette siste punktet var nok viktig for de som bodde i middelalderbyene.  Belgfrukter har vi hatt tilgang på i Norge i lang tid. I vikingtiden hadde man for eksempel bondebønner/hestebønner og gråert; begge typene tilhørende erteblomstfamilien. Ut fra både skriftlige og botaniske kilder vet vi at man dyrket erter også i rurale strøk, men de eldste botaniske sporene av erter her til lands stammer fra Oslo på 1000-tallet, og det ser ut til at denne typen planter har vært vanlige i middelalderbyene.

Bildet kan inneholde: maleri, kunst, veggmaleri, arkitektur.
Publisert 12. okt. 2020 09:22

Artikkelen ble publisert i Klassekampen 5 oktober 2020.

Urban dyrking har blitt populært i hele verden. Men ideen om bønder i byen fantes allerede da de første byene vokste frem i Norge. I middelalderens Oslo, Bergen, Trondheim, Hamar og Tønsberg etablerte byboerne egne grønnsakhager midt inne i byen. Disse hagene har bidratt til å gi de første byboerne viktige næringsstoffer og et balansert kosthold.

Den maten byboerne dyrket selv var fremdeles avhengig av de til dels vanskelige dyrkingsforholdene den norske naturen gir, med litt ulike muligheter for de norske middelalderbyene. Men hvor omfattende var den urbane matauken?  Kildene gir ingen klare svar på dette, og mere forskning behøves. Men urban dyrkning må i hvert fall allerede på 1100-tallet ha vært så viktig at det var nødvendig å regulere den gjennom lovverket.

Bildet kan inneholde: hylle, inventar, bygning, hyller, samling.
Publisert 28. sep. 2020 15:58

I forskningsprosjektet FOODIMPACT er middelalderens fiskemat og hva slags fisk som var tilgjengelig for Oslos befolkning i middelalderen blant det vi skal se nærmere på.

I middelalderen ble Oslo gradvis en del av et større internasjonalt handelsnettverk. Byen ble en handelsstasjon (Factorie) for den Hanseatiske liga på 1300-tallet.

Torsk (skrei), som var tørket, var antakelig vår aller viktigste handelsvare. Det viser både arkeologiske og skriftlige kilder. Spørsmålet er hva dette gjorde med tilgangen til og bruk av fisk i de norske byene. Ble det spist mye tørrfisk eller ble det meste eksportert ut av landet? Var lokalfanget fisk viktig i kostholdet? I så fall, hvilke fiskeslag ble spist. Kan de beina vi finner si noe om hvordan fisken ble tilberedt?

Det skal vi forsøke å finne svar på.

Bildet kan inneholde: naturlig mat, rødløk, gul løk, løk, sjalot.
Publisert 22. sep. 2020 12:37

I Voluspå heter det at «þá var grund gróin, grænum lauki» — da grodde grunnen med grønne løk. Noen oversettelser på både norsk og svensk tolker dette til at grunnen grodde med grønne planter, urter eller gress, men det norrøne lauki betyr løk. Løk omtales både i sagaene og i runeinskripsjoner. En beinkniv datert til jernalder, funnet i Alversund, har runeinnskriften lina-laukaR. Noe løk vokser vilt, men sannsynligvis har man dyrket løk siden vikingtiden, og man hadde tilgang på, og kjennskap til, flere typer løk så som: Kepaløk, vill-løk, bendelløk (Vestlandet) og seiersløk (Lofoten). Man har også funnet spor av hvitløk i både vikingbosetningen Hedeby (nåværende Tyskland) og i York. I sistnevnte by hadde man også purreløk. Og løk fortsatte å være en viktig matvare da middelalderens byer vokste frem.

Bildet kan inneholde: stein.
Publisert 14. sep. 2020 13:26

På Kulturhistorisk museum ligger det mange beskjedne gjenstander som utgjør et vell av kunnskap om mennesker i tidligere tider. I arkeologiske utgravninger i middelalderbyene dukker det opp en mengde dyrebein.På mange av dem er det spor etter saging og kutting. Av mange av dem ble det laget kammer, spinnehjul, spillebrikker, knivskaft og nåler, men vi finner også det som ble kastet vekk eller glemt etter at disse tingene ble laget. Blant beina finnes også rester av mat.