Kunnskapen om Norges største myntfunn fra vikingtid er nå i ferd med å bli etablert. De første 100 myntene fra Mørstadskatten er publisert i museets digitale database, med beskrivelser og bilder.

Mørstadskatten har fått gjenstandsnummer M152600, og hver enkelt mynt et undernummer. Myntene katalogiseres fortløpende, i tilfeldig rekkefølge. Etter siste opptelling i juni er det endelige tallet på mynter i skatten 4 886 – men dette tallet forventes å stige etter en planlagt utgraving og pågående metallsøk på funnstedet i høst.
Spenn fra dagligdags til sjeldent
Allerede etter opptellingen kunne numismatikerne se at de aller fleste myntene i skatten kommer fra kongedømmer i dagens England og Tyskland, blant annet et stort antall Otto–Adelheid-penninger. Dette er en av de vanligste tyske mynttypene som er funnet i Skandinavia fra sen vikingtid.
Samtidig inneholder også skatten sjeldnere typer, og noen finner man allerede blant skattens første 100 undernummer.
Funnet inneholder også fire sjeldne norske Harald Hardråde-mynter som antagelig ble lagt ned kort tid etter at han ble konge. Det er disse fire myntene som daterer skatten til rundt år 1046–1047. Disse myntene er ennå ikke publisert i databasen, men vil komme når katalogiseringsarbeidet har kommet lenger.
Dette er en engelsk sølvmynt (mynt nr. 1) fra kong Æthelred II, av den såkalte håndtypen, preget ca. 985–991 i Totnes av myntmester Manna. De fleste engelske myntene fra denne tiden har et kors på baksiden, men her ser vi i stedet «Guds hånd» mellom alfa og omega, et symbol for Guds makt og evighet. Motivet var trolig et forsøk på å sikre Æthelred II guddommelig godkjenning og støtte i de første årene av hans regjeringstid.
Innskrift, advers: +ÆĐELRÆD REX ANGLOX
Foto: Julia H. Hiorthøy/Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Innskrift, revers: +MANNA M-O TOTAN
Foto: Julia H. Hiorthøy/Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Denne mynten (mynt nr. 92) er en sølvmynt fra Böhmen, preget under hertug Jaromír (1003–1034, med avbrudd). Mynten viser et kors på den ene siden og en framstilling av Kristus på den andre.
Innskrift, advers: +IAROΛΛRBVϨ
Foto: Julia H. Hiorthøy/Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Böhmisk mynt er sjelden å finne i Norge, fordi det ligger langt unna (Tsjekkia). Å finne langreiste mynter sier noe om hvor store handelssystemer Østerdalen var tilkoblet i perioden.
Innskrift, revers: +INC+CVDNSNOSTER
Foto: Julia H. Hiorthøy/Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Utstilling kommer – men kunnskapen sikres først
Allerede i høst blir deler av Mørstadskatten stilt ut på Historisk museum. Men for å sikre kunnskapen om funnet må hver enkelt mynt dokumenteres grundig før de kan stilles ut.
Samtidig publiserer museet deler av skatten fortløpende i databasen, nettopp fordi interessen for funnet er så stor. De første 100 myntene er nå tilgjengelige – og flere vil komme etter hvert som arbeidet skrider fram.
Et møysommelig arbeid – nesten 5 000 mynter
I Myntkabinettet har ansatte jobbet gjennom sommeren med å gjøre skatten tilgjengelig både for forskning og publikum. Nesten 5 000 sølvmynter skal gjennom den samme grundige prosessen på vei inn i museets samling, og både numismatikere, arkeologer, konservatorer, magasinforvalter og fotograf er i sving.

Myntene undersøkes av museets numismatikere, som fastslår hvor og når de er preget. Hver mynt får et unikt nummer, knyttes til funnopplysninger og fotograferes på begge sider. Det sikrer sporbarhet og gjør at både forskere og publikum etter hvert kan studere dem på nært hold. Konservatorene vurderer tilstand og konserverer ved behov, og emballasjen skiftes ut for å sikre gode bevaringsforhold. Deretter publiseres myntene i museets digitale database, Unimus.
Estimert en times arbeid per mynt gjør at dette blir et svært omfattende (men spennende!) oppdrag.
Et unikt funn i norsk arkeologi
Store myntskatter fra vikingtiden er svært sjeldne i Norge. Funnet ved Rena i Østerdalen markerer derfor et nytt høydepunkt i norsk arkeologi.
Videre forskning vil avdekke hvilke større historier skatten kan fortelle om norsk historie.
Fakta om funnet
Myntskatten ved Rena ble oppdaget 10. april av de to detektoristene Vegard Sørlie og Rune Sætre.
Innlandet fylkeskommune, Kulturhistorisk museum, Riksantikvaren og detektoristene samarbeidet tett om å sikre og undersøke funnstedet.
I mai gjennomførte Kulturhistorisk museum en feltundersøkelse på stedet. I løpet av høsten planlegger Innlandet fylkeskommune og Kulturhistorisk museum mer utgravning og metallsøk på funnstedet.
Innlandet fylkeskommune er arkeologisk myndighet i regionen.
Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har undersøkt området med georadar, og disse dataene inngår i den samlede kunnskapen om funnstedet.
Alle spor etter menneskelig aktivitet fra tiden før reformasjonen (1537) er automatisk fredet etter norsk kulturminnelov. Mørstadskatten tilhører derfor fellesskapet – og får en framtid som forsknings- og formidlingsmateriale ved Kulturhistorisk museum.