Her er de første 100 myntene fra Mørstadskatten

De første 100 myntene fra Norges største myntfunn fra vikingtid, er nå publisert i Kulturhistorisk museums database, Unimus. Grundig dokumentasjon, foto og konservering skal sikre at kunnskapen om skatten bevares og blir tilgjengelig for både forskning og publikum.

Kunnskapen om Norges største myntfunn fra vikingtid er nå i ferd med å bli etablert. De første 100 myntene fra Mørstadskatten er publisert i museets digitale database, med beskrivelser og bilder.

Kvinner smiler til kamera.
Anne Skogsfjord er seniorrådgiver i arkeologi, og en av de som jobber mest med å katalogisere myntene. Her holder hun en engelsk mynt utgitt av Knut den mektige, foreløpig ikke publisert i basen. Denne typen viser Knut med spiss hatt. Reversen viser et kors. Foto: Tea Kristiansen/Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Mørstadskatten har fått gjenstandsnummer M152600, og hver enkelt mynt et undernummer. Myntene katalogiseres fortløpende, i tilfeldig rekkefølge. Etter siste opptelling i juni er det endelige tallet på mynter i skatten 4 886 – men dette tallet forventes å stige etter en planlagt utgraving og pågående metallsøk på funnstedet i høst.

Spenn fra dagligdags til sjeldent

Allerede etter opptellingen kunne numismatikerne se at de aller fleste myntene i skatten kommer fra kongedømmer i dagens England og Tyskland, blant annet et stort antall Otto–Adelheid-penninger. Dette er en av de vanligste tyske mynttypene som er funnet i Skandinavia fra sen vikingtid.

Samtidig inneholder også skatten sjeldnere typer, og noen finner man allerede blant skattens første 100 undernummer.

Funnet inneholder også fire sjeldne norske Harald Hardråde-mynter som antagelig ble lagt ned kort tid etter at han ble konge. Det er disse fire myntene som daterer skatten til rundt år 1046–1047. Disse myntene er ennå ikke publisert i databasen, men vil komme når katalogiseringsarbeidet har kommet lenger.

Utstilling kommer – men kunnskapen sikres først

Allerede i høst blir deler av Mørstadskatten stilt ut på Historisk museum. Men for å sikre kunnskapen om funnet må hver enkelt mynt dokumenteres grundig før de kan stilles ut.

Samtidig publiserer museet deler av skatten fortløpende i databasen, nettopp fordi interessen for funnet er så stor. De første 100 myntene er nå tilgjengelige – og flere vil komme etter hvert som arbeidet skrider fram.

Et møysommelig arbeid – nesten 5 000 mynter

I Myntkabinettet har ansatte jobbet gjennom sommeren med å gjøre skatten tilgjengelig både for forskning og publikum. Nesten 5 000 sølvmynter skal gjennom den samme grundige prosessen på vei inn i museets samling, og både numismatikere, arkeologer, konservatorer, magasinforvalter og fotograf er i sving.

Kollasje av to bilder: til venstre nærbilde av en mynt i en behansket hånd. Til høyre: en kvinne sitter ved et bord med historiske mynter i små poser.
Numismatiker Mika Boros er blant dem som nå arbeider intensivt med katalogiseringen. Foto: Tea Kristiansen/Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Myntene undersøkes av museets numismatikere, som fastslår hvor og når de er preget. Hver mynt får et unikt nummer, knyttes til funnopplysninger og fotograferes på begge sider. Det sikrer sporbarhet og gjør at både forskere og publikum etter hvert kan studere dem på nært hold. Konservatorene vurderer tilstand og konserverer ved behov, og emballasjen skiftes ut for å sikre gode bevaringsforhold. Deretter publiseres myntene i museets digitale database, Unimus.

Estimert en times arbeid per mynt gjør at dette blir et svært omfattende (men spennende!) oppdrag.

Et unikt funn i norsk arkeologi

Store myntskatter fra vikingtiden er svært sjeldne i Norge. Funnet ved Rena i Østerdalen markerer derfor et nytt høydepunkt i norsk arkeologi.

Videre forskning vil avdekke hvilke større historier skatten kan fortelle om norsk historie.

Fakta om funnet

Myntskatten ved Rena ble oppdaget 10. april av de to detektoristene Vegard Sørlie og Rune Sætre.

Innlandet fylkeskommune, Kulturhistorisk museum, Riksantikvaren og detektoristene samarbeidet tett om å sikre og undersøke funnstedet.

I mai gjennomførte Kulturhistorisk museum en feltundersøkelse på stedet. I løpet av høsten planlegger Innlandet fylkeskommune og Kulturhistorisk museum mer utgravning og metallsøk på funnstedet.

Innlandet fylkeskommune er arkeologisk myndighet i regionen.

Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har undersøkt området med georadar, og disse dataene inngår i den samlede kunnskapen om funnstedet.

Alle spor etter menneskelig aktivitet fra tiden før reformasjonen (1537) er automatisk fredet etter norsk kulturminnelov. Mørstadskatten tilhører derfor fellesskapet – og får en framtid som forsknings- og formidlingsmateriale ved Kulturhistorisk museum.

Pressekontakt

Publisert 24. aug. 2026 06:30 - Sist endret 24. aug. 2026 09:59