Dette vet vi om Mørstadskatten

Store myntskatter fra vikingtiden forekommer svært sjelden i Norge, og funnet ved Rena i Østerdalen markerer et nytt høydepunkt i norsk arkeologi. Forrige gang en større myntskatt fra vikingtiden ble funnet i Norge var i 1950. Skatten har de siste ukene preget nyhetsbildet både i Norge og internasjonalt.

Utgravingen på Mørstad

Kulturhistorisk museum overtok ansvaret for feltet fra Innlandet fylkeskommune tirsdag 5. mai i år, og et team av arkeologer har siden gjennomført en systematisk sikringsutgraving. De avsluttet utgravingen i dag, torsdag 13. mai.

Matjordlaget ble fjernet skånsomt med gravemaskin, rute for rute, og både løsmasser og jord ble deretter gjennomgått nøye. Målet var å sikre flest mulig mynter, og samtidig undersøke om det fantes spor etter en beholder eller andre konstruksjoner som kunne fortelle mer om hvordan og hvorfor skatten ble lagt ned.

Ved avslutningen av sikringsutgravingen var antallet kommet opp i 4772 mynter. Ingen strukturer eller spor etter beholder er funnet i denne omgang. Det planlegges en ny utgraving til høsten, og arkeologene regner med at det endelige tallet vil passere 5000 mynter.

Vis bildeoversikt Lukk

1/6

• 
• 
• 
• 
• 
• 

Hva skatten kan fortelle

Professor Svein Gullbekk har fulgt den siste utgravingsdagen med kollegaer på åkeren. Selv om mye forskning og etterarbeid gjenstår, ser han allerede noen konklusjoner som kan trekkes ut av det arkeologiske funnet.

– Over 95 prosent av myntene i denne skatten kommer fra kongedømmer i dagens England og Tyskland. Dette var datidens mest utbredte valutaer i internasjonal handel, og knytter dermed Østerdalen til et internasjonalt handelsnettverk, sier Gullbekk.

Hvorfor dukker Norges største myntskatt fra vikingtiden opp akkurat her? En hypotese peker seg ut for museets forskere: svaret ser ut til å ligge i jernet.

– Her kan nøkkelen til Østerdalens internasjonale handelsnettverk ligge. Vi har lenge visst at det foregikk en stor jernutvinning og eksport av jern til land lenger sør. Men frem til nå har vi ikke visst hvilke verdier som kom tilbake for denne handelen. Denne skatten er et vitnesbyrd om betaling i stor målestokk. Dette lukter penger – myntene er ikke klippet eller skadet på noen måte, sier Gullbekk.

Førsteamanuensis ved Kulturhistorisk museum, Kjetil Loftsgarden, er prosjektleder for sikringsutgravingen på Mørstad. Han har tidligere forsket på jernutvinningen i Sør-Norge i denne perioden.

– Jern var grunnleggende for de fleste sider ved vikingtidssamfunnet – jordbruk, skipsfart og krigføring. Danmark hadde for eksempel ingen egen jernproduksjon i denne perioden, men et enormt behov for jern, forklarer han.

Jernfremstillingen i Østerdalen var omfattende, en overskuddsproduksjon ment for handel. Omfanget av denne produksjonen var lenge lite kjent, men arkeologiske utgravinger i regionen har vist at jernutvinning har skjedd i industrielt omfang i nettopp disse områdene.

– Mørstad-skatten gir et slående bilde på rikdommen jernproduksjonen skapte, forteller Loftsgarden.

Datert til en spennende periode

Mørstadskatten kan dateres til en periode med store endringer i pengesystemet i Norge. Utenlandsk mynt dominerer myntomløpet helt til Harald Hardråde (1046–1066) etablerte et nasjonalt myntvesen.

– De nyeste myntene som er funnet stammer fra Harald Hardrådes første tid som konge. En dansk mynt i skatten stammer fra samme tid. Etter å ha analysert myntfunnene så langt antar vi at skatten kan ha blitt gravd ned en gang i 1046 eller 1047, altså helt på slutten av vikingtiden og overgangen til norsk middelalder. Men dette kan selvsagt endre seg om det dukker opp andre mynter av nyere dato, forteller Gullbekk.

Videre forskning skal dokumentere og analysere hver enkelt mynt, og samtidig forsøke å avdekke hvilken overordnet historie skatten kan fortelle.

– Vi vil også se på om det har vært trusler eller politiske forhold i dette området som førte til at skatten ble gravd ned. Historien viser at jo mer ufred et samfunn opplever, desto flere skatter blir lagt ned, sier Gullbekk.

Hvorfor gravde de ned skattene sine?

Det finnes to hovedlinjer i tolkningen av hvorfor skatter ble lagt ned i vikingtiden. Én legger vekt på den økonomiske dimensjonen og ser skatter som et slags «bankkonto» – verdier som ble gravd ned for å sikres, med en tanke om å hente dem opp igjen.

En annen legger vekt på den religiøse eller rituelle dimensjonen og tolker skatter som en form for offer, eller noe å ha med seg til etterlivet.

Skriver om historien

Mørstad-skatten er større enn de fire foregående store myntskattene fra vikingtiden – til sammen.

Det nest største vikingtidsfunnet av mynter i Norge ble gjort ved Årstad i Egersund i perioden 1836–1843, og besto av 1849 mynter. Årstad-skatten er i dag stilt ut i Historisk museum, i utstillingen VIKINGR.

Med sine 4772 mynter er Mørstad-skatten derfor ikke bare et enestående funn i norsk sammenheng – den blir også et viktig nytt utgangspunkt for forskningen på økonomi, handel og kontaktnett i vikingtiden i Skandinavia.

Hva skjer med myntene nå?

Nå starter arbeidet med å gjøre skatten tilgjengelig både for forskningen og for publikum. Hver eneste mynt skal gjennom en grundig prosess:

• Myntene undersøkes av museets numismatikere, som identifiserer hvor de er preget, under hvilken hersker og i hvilken periode.
• Hver mynt legges inn i museets digitale database, Unimus, får et unikt nummer og kobles til all viktig informasjon – blant annet nøyaktige funnkoordinater.
• Alle mynter fotograferes på begge sider. Det sikrer sporbarhet, og gjør at både forskere og publikum etter hvert kan studere dem på nært hold.
• Konservatorene vurderer tilstanden, rengjør og konserverer myntene ved behov, slik at de kan bevares trygt i generasjoner framover.
• Til slutt sorteres materialet, og poser og emballasje byttes ut, slik at myntene får trygge og gode bevaringsforhold.

Hvert enkelt steg trenger ikke å være så tidkrevende i seg selv – men når det er snakk om flere tusen mynter, blir det mange arbeidstimer.

En utstilling om skatten er allerede på planen, men publikum må nok smøre seg med tålmodighet.

Pressekontakt

• Kommunikasjonsleder Øivind Gulliksen, Kulturhistorisk museum
• Professor Svein Gullbekk, Kulturhistorisk museum

Les også

• Enormt skattefunn fra vikingtiden