Utgravningen på Kongefaret 8 på Svinesundplatået startet som en undersøkelse av det som så ut til å være en boplass fra eldre steinalder. Men under de daglige rundene i felt la utgravningsleder Kjersti Væge merke til kull og skjørbrent stein som stakk opp av bakken.
Slike spor vekker alltid arkeologenes nysgjerrighet. Ildsteder og kokegroper kan inneholde kull som kan dateres med C14-metoden, og dermed gi en relativt presis alder på aktiviteten på stedet. Et lite team av feltarkeologer begynte derfor forsiktig å rense området ved å fjerne det øverste jordlaget med graveskjeer.
Etter hvert som konturene i bakken kom til syne, ble det klart at dette ikke var et vanlig ildsted eller en kokegrop.
Det var en hellekiste.
– Først kom jubelen. Gleden sto bokstavelig talt i taket da vi forsto hva vi sto overfor. Deretter kom ærefrykten over å få undersøke et så sjeldent gravminne, forteller arkeologene.
Oversiktsfoto av fremrenset kiste før utgravning.
Foto: Kulturhistorisk museum
Magnus Tangen og Heidi Strandman graver seg ned i hellekisten.
Foto: Kulturhistorisk museum
Hellekisten har et møysommelig steinlagt gulv i bunnen.
Foto: Kulturhistorisk museum
Magnus Tangen og Heidi Strandman graver hellekiste: man gjør seg mange tanker når man undersøker et gravminne.
Foto: Kulturhistorisk museum
En nydelig liten perle av rav som dukket opp mellom steinene i bunnen av kisten.
Foto: Kulturhistorisk museum
Solveig Lyby, den lykkelige finneren av ravperlen!
Foto: Kulturhistorisk museum
Hellene i kisten er store og tunge og måtte sikres for ikke å falle innover når jord og etter hvert gulvet ble fjernet.
Foto: Kulturhistorisk museum
Heidi Strandman graver seg ned i hellekisten og avdekker det forseggjorte steinlagte gulvet i bunnen. Kisten er bygget med en tydelig plan og presisjon – den ligger nesten helt rett nord-sør, og har forseggjorte hjørner med kilesteiner og et steinlagt gulv. Den har antagelig også hatt en topphelle.
Foto: Kulturhistorisk museum
Siden de ubrente beina til den (eller de) som ble gravlagt ikke er bevart, har vi tatt prøver av jorda for å hente ut gammelt DNA fra både menneskene som har vært gravlagt, men kanskje også fra dyr som kan ha blitt lagt i graven som gravgaver. Slike prøver krever et så sterilt miljø som mulig for å minimere forurensning, og Heidi Strandman og Magnus Tangen har derfor utrustet seg med hårnett, maske og doble hansker.
Foto: Kulturhistorisk museum
Et lite skår av keramikk med antydninger til snorstempeldekor. Skåret kan kanskje minne om dekoren på keramikk funnet i hellekisten på Fange gård i Aremark.
Foto: Kulturhistorisk museum
Et sjeldent gravminne på Østlandet
Hellekister er gravkonstruksjoner bygget av oppreiste steinheller. De fleste kjente eksemplene på Østlandet ligger langs Haldenvassdraget, særlig i Aremark og Marker i Østfold.
Hellene veier flere hundre kilo, og kisten er omtrent 70 cm dyp. I bunnen av kisten er et møysommelig steinlagt gulv.
Det er registrert færre enn 20 hellekister på hele Østlandet, og de fleste dateres til senneolitikum – den siste delen av yngre steinalder, omtrent 2350-1700 f.Kr. Det er dessuten mer enn 25 år siden Kulturhistorisk museum sist undersøkte en tilsvarende kiste.
– Det er sjelden at vi får grave ut noe så flott og gammelt. Dette er et 4000 år gammelt byggverk, sier arkeolog Magnus Tangen til NRK om funnet i Halden.
Funnene fra Kongefaret 8 tyder på at også denne hellekisten stammer fra senneolitikum. I massene i og rundt kisten er det blant annet funnet:
- en flateretusjert pilspiss
- snorstempelkeramikk, som minner om keramikk fra hellekisten på Fange i Østfold
- en liten ravperle
I Sverige er det kjent mer enn 1000 hellekister fra denne perioden. Den geografiske nærheten gjør det sannsynlig at funnet på Svinesundplatået må forstås som en del av den samme gravtradisjonen.
Kan jordprøver fortelle hvem som ble gravlagt?
Hellekister antas opprinnelig å ha rommet ubrente gravlagte, men beinmaterialet er som regel ikke bevart etter flere tusen år i jorda. Derfor har arkeologene tatt jordprøver fra innsiden av kisten for DNA-analyse, i håp om å kunne påvise spor etter personen – eller personene – som ble gravlagt der.
I den ene enden av kisten ble det også funnet et kullag med brente bein. Materialet er nå sendt til osteolog for artsbestemmelse og datering.
Er dette menneskebein? Er de samtidige med hellekisten og gjenstandene den inneholdt? Eller kan de være spor etter en senere, sekundær gravlegging?
Svarene foreligger ikke ennå. De videre analysene kan imidlertid gi et sjeldent og verdifullt innblikk i gravskikker, kontaktflater og menneskeliv i senneolitikum på Svinesundplatået.
Kulturhistorisk museum er i dialog med Østfold fylkeskommune om hva som skal skje videre med hellekisten.