Praktsverdet fra Langeid

Mystiske tegn innlagt med gull dekker det prangende hjaltet til Langeidsverdet - et vikingvåpen ladet med kristen symbolikk lagt i en førkristen grav mens den nye troen erobrer de siste delene av landet.

Sverdet fra grav 8 ved Langeid i Setesdalen. Sverdet er 91 cm langt og nesten komplett. Kun noen centimeter av sverdbladets tupp mangler. Museumsnummer C58882/3. Foto: Vegard Vike, KHM/UiO.

En sjeldenhet

Fra vikingtidens mange graver i Norge har vi et stort antall sverd, kanskje opp mot 3000. Av disse har under halvparten hjalter dekorert med edelmetall, få er komplette og nesten ingen har innskrift som del av hjaltdekoret. Langeidsverdet må derfor sies å være ganske unikt. Det ble funnet under de arkeologiske utgravningene av gravfeltet ved Langeid i Setesdalen år 2011. Sverdet var sammen med en stor bredøks lagt ned i en grav som så ut til å ha vært markert av et overbygg med hjørnestolper. Graven dateres til andre kvartal av 1000-tallet.

Langeidsverdet er av en type som var ukjent for den store sverdforskeren Jan Petersen da han kom med sin avhandling i 1919. Sverd av Petersens type Æ ligner i utformingen, ved hjaltenes kurving, men har kun simple jernhjalt uten edelmetalldekor. Langeidsverdet er i en helt annen klasse. Slike praktsverd var forbildet de enkle sverdene av type Æ etterlignet. Sverd av samme type som Langeidsverdet er å finne i et eksemplar fra Ål i Buskerud, to i Danmark, ett fra Suontaka i Finland og flere fra det baltiske området.

Mystiske tegn

Fortsatt er det et mysterium eksakt hva symbolene på sverdhjaltet forteller. Mange bærer tydelig fram et kristent budskap ved ulike varianter av kors. De latinske bokstavene er noe av det mest innfløkte å tolke, men man kan mistenke at det er meningsbærende forkortelser med et kristent budskap. Det kan være alt fra bibelske versesetninger til kristustilbedelser på gresk eller latin, noe tilsvarende kristogrammer. Kors eller X kan stå for Xristos (Kristus). R går igjen flere steder og kan stå for Rex (konge). H har vi kun ett sted, med noe usikker betydning. Et E-tegn har vi mange steder, både speilvendt og ikke, men også liggende som en dobbel-v. Betydningen av E-tegnet er uavklart. Et tegn som først kunne minne om en rune anses nå som en mulig stilisert S. Det tegnet er blant annet gjengitt på toppen av sverdknappen i kombinasjon med en hånd som holder et kors. Hånden kan være ment som Jesus eller Guds hånd. Korset i hånden kombinert med S-tegnet kan med noe velvilje leses som Xristos Salvator (Kristus frelseren), men det blir da en gresk-latin blanding. Symmetri i tegnsettene ser ut til å ha vært viktig. Til og med bokstaver er skrevet speilvendt mange steder for å etterstrebe dette, men gjennomføringen er ikke konsekvent.

Nærbilde av sverdknappen. Gulltråd er lagt inn som hovedlinje i symbolene, omkranset av kobbertråd som nå er svart. Alle flater mellom er fylt inn med parallelle sølvtråder. Øverst sees en hånd som holder et kors. Foto: Vegard Vike, KHM/UiO.

Hjaltdekor

Fremstillingen av innskrift og dekor på sverdhjaltet er utført ved tynne tråder av sølv, kobber og gull. Først har hjaltdelene blitt smidd av jern. I overflaten av jernet har det så blitt innmeislet tettstilte, parallelle linjer. Slike linjer er kuttet i tre ulike retninger, og har skapt en kryssriflet overflate svært lik overflaten på en fil. Dette gav et godt mekanisk feste for edelmetalltrådene når disse ble lagt på og hamret fast. Dekorlinjer og symboler er utført med gull som hovedmetall, og rundt hver gullfigur har det så blitt lagt en innramming av kobbertråd. Til slutt har tråder av sølv blitt lagt inn for å fylle ut tomrommet imellom figurene og danne en bakgrunn. Håndverkeren har tydeligvis vært svært sparsom med gullet, for så tynt er det lagt på at toppene i det kryssriflede jernet stikker opp gjennom gullaget.

Grepet har også et dekke av edelmetall, men her rundt en organisk kjerne, trolig av tre. Det perfekt bevarte dekket består av sølvtrådomvikling, vekslende mellom tvunnede og rette tråder. I hver ende av grepet er det tykkere bunter av tvunnet sølvtråd som avslutning. Sverd med hjalter som kurver bort fra grepet kan ha ganske korte grep i vikingtid, og grepet på Langeidsverdet er et av de korteste vi kjenner til, kun 6,5 cm. Dette korte grepet rommer kun tre fingre, så her må lillefinger holdes delvis utover på sverdknappen for å få plass, alternativt pekefinger og tommel utover fremre hjalt. På tross av denne upraktiske trenden med kort grep var et slikt sverd alikevel fullt brukbart til kamp når man var vant til det.

Konserveringen

Sølvtrådsurring på grepet var eneste synlige edelmetall da sverdet ble funnet. Nærmere røntgenundersøkelser avslørte at det var edelmetall også på resten av hjaltet, under et hardt dekke av jernkorrosjon. Normalt er mikrosandblåsing den raske og skånsomme måten å rense fram jerngjenstander, men i dette tilfellet ville det gjort uopprettelig skade på det tynne og forvrengte, men fortsatt blankpolerte edelmetallbelegget. En spesielt omfattende og nitidig metode ble derfor valgt - mikromeisling under stereomikroskop. Til sammen gikk det med over 400 timer til konserveringsarbeidet, nesten alt til avrensingen av hjaltet. På sverdets blad ble kun et minimum av konservering utført, mest for å sikre og stabilisere slirerestene.

Ved røntgen kan rekker av tegn skimtes langs sverdbladet, men de er svært uklare og vanskelige å definere. Røntgenfoto: Vegard Vike, KHM/UiO.

Røntgenundersøkelser av sverdbladet har avslørt innskrift eller symboler også der - utført i jernlegering, ikke edelmetall som på hjaltet. Symbolene er vanskelige å skimte på røntgen ettersom bladet er helt gjennomkorrodert. Konvensjonell røntgen viser dessuten symbolrekkene på begge bladsider ovenpå hverandre i en blanding. Mer undersøkelser og avrensing kreves om man skal forsøke å finne ut av bladinnskriften.


Galleri

Galleri

Litteratur

Petersen, Jan (1919): De norske vikingesverd en typologisk-kronologisk studie over vikingetidens vaaben. Jacob Dybwad, Kristiania.

Wenn, Camilla, Z. Glørstad, K. Loftsgarden (2016): Rapport arkeologisk utgravning Rv.9 Krokå – Langeid, del II: gravfelt fra vikingtid.

Wenn, Camilla, K. Loftsgarden (2012): Gravene ved Langeid - Foreløpige resultater fra en arkeologisk utgraving. Nicolay 117: 23–31.


Av Vegard Vike, KHM/UiO
Publisert 9. nov. 2015 11:39 - Sist endret 9. sep. 2017 14:03