Show summary
Klær er et totalt sosialt fenomen – alltid relevant gjennom sine tre grunn
leggende funksjoner: beskyttelse mot elementene, markering av sosial
status (forstått som posisjon i et rangordnet hierarki) og markering av
kjønn. I tillegg kan man argumentere for at klærs estetiske side også alltid
er relevant. Gitt deres funksjoner kan vi ikke trekke et klart skille mellom
klær på den ene siden og annen kroppsutsmykning, som smykker, sløyfer,
belter, bånd, frisyrer, proteser, tatoveringer og lignende, på den andre.
Klær har nødvendigvis både en materiell og en estetisk side. De ulike
kapitlene i denne boken vil vektlegge disse aspektene i forskjellig grad,
men alle vil si i alle fall litt om begge. Hovedperspektivet er det sosiolo
giske, altså forholdet mellom individ og gruppe. Dette involverer dimen
sjoner som kjønn og seksualitet, status (klasse, hierarkier og differensier
ing), profesjon og alder. Når den enkelte forfatter velger et utgangspunkt –
for eksempel at «uniformen» kan være utgangspunktet for dannelsen
av gruppen, mens diplomaters klær vil være utgangspunktet for indi
videt (og status, men også gruppen som profesjon og nasjonen) – kan
dette diskuteres og problematiseres sosialteoretisk og filosofisk. Hva er
klærnes meningsbærende utside og innside i ulike sammenhenger, hva
skjer i grenseflatene mellom utside og innside, når og hvordan kollapser
skillet mellom utside og innside, og så videre.
Klær kan, som alle fenomener, sies å bli til på to måter. For det første
har klærne en materiell side, en stofflighet. På den annen side lages eller
gis klærne mening av de sosiale regler og normer som bestemmer hva de
betyr rent sosialt. En rekke samfunn har til og med operert med lover om
hvilke mennesker som kunne ha på seg hva slags klær og når. Slike
lover eksisterer nå bare i Iran, men normene er der fortsatt.
Klær skaper folk, heter det. Vi er interessert i hva som skjer, hvor det
skjer og hvordan det skjer. Som vi vil se flere eksempler på i denne boken,
er klær på samme tid utside og innside; vi kler på oss og uttrykker noe
om oss selv gjennom påkledningen, vår sosiale tilhørighet, vårt identi
tetsarbeid, våre seksualiteter og vårt begjær. Mer overordnet handler
dette om klær som konstitutiv utside og innside – og spørsmål om utside
og innside setter i spill gruppen versus individet. De ulike forfatterne
vil nærme seg disse spenningene gjennom ulike tematiske innretninger
og historiske perioder, fra tolkninger av kjønn og seksualitet sett gjen
nom en av bronsealderens klesdrakter, til vikingkvinners klær lest i sin
relasjon til arbeidsfellesskap og familiers geografiske forflytninger. Fra
spørsmål om klærnes betydning for David Bowies Ziggy Stardust og
forfatterens lek med identitet og kategoriseringer, til spørsmål om klær
og begjær i litteraturen. Fra spørsmål om kvinners arbeid med klær og
skjønnhet til endringene i måten voksne og barn kler seg i nyere histo
risk tid. Fra spørsmål om det som kommuniseres gjennom statslederes
klær, diplomaters klærs og uniformers tvetydige relasjon til det som
konstituerer grupper. Vi begynner med de mest individnære kapitlene
og arbeider oss mot
de mer gruppeorienterte. Allerede i første kapittel, om David Bowie, blir
vi minnet om at et individ nok kan ha en visjon om hvordan han vil kle
seg, men at han er avhengig av et helt kobbel av personlige shoppere,
stylister og ikke minst skreddere for virkelig å gjøre inntrykk. Bowies
klesvalg ble så banebrytende at det ble tema for en egen utstilling på
Victoria and Albert Museum i London. Det skyldtes at disse plaggene
vekket begjæret både hos kjøpelystne kunder og hos andre skreddere
som sto klare til dyst. Vi vier et kapittel til hvordan disse mekanismene
fungerer, med eksempler fra litteraturen. Gjennom en rekke eksempler
fra verdenslitteraturen viser kapittelet hvordan klær er et allestedsnær
værende fenomen. Det påfølgende kapittelet viser at fotomodeller, som
jo er klesbegjærets fremste bærere, ikke selv bestemmer hva slags klær
de skal gjøre inntrykk med. Motebransjen bestemmer det for dem. Her
Innledning tar vi også med et kapittel som løfter vekslingene i mote opp
fra både
individ og kommers til epoker; vi får en analyse av hvordan et såkalt
snoreskjørt fra bronsealderen er blitt tolket på vidt forskjellige måter
siden det ble gravd ut i 1914. Tidens ideer om hvordan grupper bør være
kledd kan forandre seg svært fort, slik vi dokumenterer i et kapittel om
hvordan barnemoten har forandret seg siden 1950-tallet og hvordan den
har smittet over på og infantilisert voksne som jobber med barn.
I alle de foregående tilfellene er gruppens krav og smak tydelig til
stede. Vi byr også på et kapittel om vikingtiden, der fokuset ligger på
hvordan ulike gruppers klespraksiser møtes, og hvordan en bestemt
klesdrakt tolkes i relasjon til arbeidsfellesskap og familiers geografiske
forflytninger. Gruppetilhørigheter møtes og forsones i en spesifikk kles
drakt. Et annet eksempel på individets klesdrakt som reklameplakat for
gruppen finner vi i et kapittel om hvordan statslederen kler seg. Her er
hovedpoenget at klær definerer og kommuniserer gruppetilhørighet.
Dette utdypes i det påfølgende kapitlet om statslederes representanters
påkledning, diplomatene, og tas helt ut i det uniforme i bokens siste
kapittel, som handler om nettopp uniformer. Boken rundes av med at
grannelandets ledende moteforsker reflekterer over dets temaer.