Ole Christian Lønaas

• Gjerpe, Lars Erik & Lønaas, Ole Christian (2012). Prosjektet og organiseringen av det. In Mjærum, Axel & Gjerpe, Lars Erik (Ed.), Dyrking, bosetninger og graver i Stokke og Sandefjord. E18-prosjektet Gulli–Langåker bind 1. Fagbokforlaget. ISSN 9788245013900. p. 11–14. Full text in Research Archive

View all works in NVA

• McGraw, Jessica Leigh & Lønaas, Ole Christian (2020). Alle tiders 2020 - Riksantikvaren. Riksantikvarens magasin Alle Tiders. p. 56–60. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel; Lønaas, Ole Christian; Viken, Synnøve & Reitan, Gaute (2018). Prosjektplan og faglige problemstillinger for E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet. In Reitan, Gaute & Sundström, Lars (Ed.), Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal.. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202566289. p. 31–32. Full text in Research Archive Show summary

  I forkant av byggingen av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder gjennomførte Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, omfattende arkeologiske utgravninger i årene 2014 til 2016. Innenfor den 23 km lange traséen ble til sammen 34 lokaliteter fra steinalderen undersøkt. I tid spenner lokalitetene fra ca. 9000 f.Kr. til 1700 f.Kr. og dekker med det nesten hele steinalderen fra tidligmesolitikum til og med seinneolitikum. I tillegg ble en lokalitet med gravhauger og hulveier fra jernalderen undersøkt. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i denne publikasjonen. Resultatene fra E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet bidrar med ny og viktig kunnskap om steinalderen langs kysten i Aust-Agder, et område hvor steinalderen fram til nå har vært lite undersøkt. I tillegg til å øke kunnskapen om steinalderen i Aust-Agders kystlandskap har dette nylig framgravde, arkeologiske kildematerialet også et stort vitenskapelig potensial i overregionale og internasjonale sammenhenger.

• Gundersen, Ingar Mørkestøl; Larsen, Jan Henning & Lønaas, Ole Christian (2016). Overordnede problemstillinger for E6-prosjektet Gudbrandsdalen. In Gundersen, Ingar Mørkestøl (Eds.), Gård og utmark i Gudbrandsdalen - Arkeologiske undersøkelser i Fron 2011-2012. Portal forlag. ISSN 9788283141016. Full text in Research Archive Show summary

  E6-prosjektet Gudbrandsdalen er det mest omfattende utgravningsprosjektet som er gjennomført i Oppland noensinne, og har sin bakgrunn i etableringen av ny E6 gjennom dalføret. I 2011 og 2012 gjennomførte Kulturhistorisk museum utgravninger på 64 steder i Sør-Fron, Nord-Fron og Sel kommuner, som blant annet avdekket en frem til da ukjent flom-, bosetnings- og jordbrukshistorikk. Omfattende undersøkelser ble også foretatt i utmarka, hvor et stort antall kull- og fangstgroper ble gravd ut. Det samlede vitenskapelige materialet fra prosjektet har endret forståelsen av Gudbrandsdalens arkeologi og gitt ny kunnskap om hvordan samfunnet i dalføret utviklet seg i jernalder og middelalder. Denne boken presenterer de viktigste faglige resultatene, setter dem inn i en større kulturhistorisk sammenheng og presenterer kunnskapsstatus på viktige fagområder innenfor Gudbrandsdalens arkeologi.

• Rødsrud, Christian Løchsen & Lønaas, Ole Christian (2014). Bosetning- og grav. Skedsmovollen, 21/1, 33, 206 Skedsmo kommune, Akershus fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Full text in Research Archive Show summary

  I tidsrommet 22. august – 7. oktober 2011 foretok Kulturhistorisk museum en arkeologisk utgravning av en lokalitet på Skedsmo prestegård (Skedsmovollen 21/1,33, 206). Undersøkelsen fant sted i forbindelse med realisering av Reguleringsplan for utvidelse av Skedsmo kirkegård. Planområdet ligger cirka 5 km nord for Lillestrøm og Øyeren, sentralt på Skedsmokorset, mellom E6 og Rv120. Utgravningsområdet ligger i dyrket mark like sør for Skedsmo kirke, på motsatt side av Vestvollveien. 220-380 meter NNV for kirka ligger deler av et opprinnelig stort gravfelt ved Sten-Tærud skole (id12735, id64342, id80237). Gravfeltet, som tidligere besto av 40 hauger, omfatter i dag 19 hauger. I 1868 undersøkte Anders Lorange 15 av gravhaugene på prestegårdens grunn. I tilknytning til feltet skal det tidligere ha ligget en stor steinblokk, kalt offerstein, som det knytter seg et sagn til. De viktigste resultatene fra utgravningen i 2011 var en branngrav datert til overgangen romersk jernalder/folkevandringstid, med rester av en kam/beinnål, brente bein og en spiker, samt tre mulige husområder. Det foreligger 24 radiologiske dateringer fra utgravningen. Disse strekker seg over et langt tidsspenn fra neolitikum til middelalder/nyere tid, og fordeler seg innenfor fem separate aktivitetsfaser. Høyest andel dateringer faller innenfor tidsspennet merovingertid-vikingtid som tilsier at dette er hovedaktivitetsfasen innenfor utgravningsområdet. Innenfor dette tidsspennet omfatter aktiviteten en gårdsbosetning bestående av to mulige hustomter. Analyse av brente bein fra denne perioden har påvist får/sau og tamsvin som indikerer at gårdsaktiviteten har omfattet husdyrhold. Fra førromersk jernalder hører funn av ytterligere en hustomt.

• Cannell, Rebecca J S & Lønaas, Ole Christian (2010). Bosetningsspor. Hedrum prestegård, 2050/1, Larvik kommune, Vestfold. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Full text in Research Archive Show summary

  Utgravningen var knyttet til bygging av nytt driftsbygg ved Hedrum kirke. Selve feltet utgjorde cirka 1 dekar, men moderne forstyrrelser preget deler av området. Undergrunnen var blant annet i stor grad ødelagt av to brede grøfter for vannledning. Det ble gjort enkelte løsfunn, herunder 3 skår av keramikk. Det ene skåret utgjør trolig stetten til en grønnglasert lampe fra høymiddelalderen, mens de to andre er fra eldre jernalder. I alt ble 24 strukturer dokumentert/ beskrevet, hvorav 20 anlegg er tolket som sikre eller mulige stolpehull. Det var ikke mulig å fastslå om stolpehullene inngikk som del av et større system av typen langhus, innhegning eller tilsvarende. Enkelte stolpehull var imidlertid av samme karakter og skal sannsynligvis ses i sammenheng. To av stolpehullene var påfallende store og dype, og med skoningsstein. Et nærliggende ildsted ble radiologisk datert på bjørk til vikingtid. Videre ble det undersøkt deler av en buet, men forstyrret grøft. Det er uvisst om grøften er et resultat av menneskelig virksomhet, men det kan dreie seg om en fotgrøft. I tilknytning til grøften ble det snittet en lagfølge som i utgangspunktet ble tolket som et gammelt bekkeleie. En alternativt tolkning er at strukturen representerer en overpløyd hulvei. En kullprøve fra et av lagene ble radiologisk datert på bjørk til vikingtid, men kullet kan ikke sies å ha optimal kontekst. Til tross for at det ikke ble påvist graver og det ikke kunne skilles ut entydige gårdsbygninger, gir utgravningsresultatene viktige bidrag for forståelsen av området i jernalder. Det har gjennom årenes løp framkommet en rekke gjenstandsfunn ved Hedrum prestegård. Funnene stammer fra alle perioder av jernalderen, og det dreier seg blant annet om edle metaller og importgods. Middelalderkirken viser at området har hatt en sentral betydning også i tiden etter jernalderen. Undersøkelsesområdet kan med rette sies å inngå som del av et spesielt rikt kulturmiljø. Prosjektleder: Ole Christian Lønaas.

• Lønaas, Ole Christian (2008). Del av svartjordsområdet på Kaupang. Friisehuset under Kaupang Søndre, 1012/23, Larvik kommune, Vestfold. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Full text in Research Archive Show summary

  Tiltaket gjelder installasjon av varmepumpe for utvinning av jordvarme/varme fra fjell. Borehullet har en diameter på 168mm og bores ca 110 meter ned fra stabilt fjell. Herfra føres luften inn i en varmepumpe som er tenkt plassert i en garasje beliggende i nordvestre hjøme av eiendommen, og videre inn i bolighuset som ligger få meter sør for garasjen. Tidligere undersøkelser viser at det er påvist svartjordslag både innenfor og like utenfor eiendommen Kaupangveien 218, og anslagsvis 2-3 meter fra der borehullet/grøften opprinnelig var tenkt anlagt. Det ble derfor besluttet å flytte borehullet til gårdsplassen som ligger mellom garasjen og bolighuset. Her er undergrunnen tidligere omrotet som følge av nedgraving av strømkabel og parafintank. Videre er terrenget oppfylt/avrettet ved at det er påført grusmasser i en tykkelse på ca 0,5 meter. Ved å flytte borehullet ble inngrepet i undergrunnen redusert, ettersom grøften som leder varme fra varmepumpen og inn i huset vil bli gravd i påførte grusmasser og ikke i undergrunnen. Det ble ikke påvist svartjord/artefakter i de små mengdene med masser som ble boret opp, men det er grunn til å understreke at borehullet har en diameter på kun 168mm. Prosjektleder: Ole Christian Lønaas.

• Lønaas, Ole Christian (2005). Kulturlag og nedgravninger. Solheim under Kroksrud vestre, 153/4, Ringsaker kommune, Hedmark. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Full text in Research Archive Show summary

  Bakgrunn for utgravningen er oppføring av to større lagerbygg. Hedmark fylkeskommune registrerte 12 kokegroper, 13 stolpehull, 2 kullflekker/ildsteder og 1 struktur med brent sand innenfor tiltaksområdet. Ved utgravningen ble en rekke strukturer avskrevet, deriblant samtlige "stolpehull". Flere kullholdige områder med varmepåvirket stein er tolket som rester av kulturlag. Disse er ikke 14C-datert. Det ble også undersøkt 3 kullholdige nedgravninger med varmepåvirket stein. 14C-dateringene strekker seg her fra AD1030-1270 til yngre enn AD1655. Nedgravningene er ikke næmere funksjonsbestemt. Dateringene utelukker at det dreier seg om ordinære kokegroper fra jemalder, og de mangler også det tydelige kullaget som er med å definere den "typiske" kokegropen. Dateringene viser til aktivitet i området gjennom et lengre tidsrom, fra tidlig middelalder til etterrefomatorisk tid. Det er uvisst om nedgravningene og kulturlagene kan knyttes til en middelaldersk og/eller etterrefomatorisk gårdsbosetting i umiddelbar nærhet. Nærliggende gårder med navn som Rønningen [rydning], Nysvea [ny avsviing?] og Kroksrud [rydning] kan vise til rydninger i "nyere" tid og indikere at kontinuerlig bosetting her ikke kan trekkes like langt tilbake i tid som for de nærliggende gårdene med endelsene -by -stad og -heim. De undersøkte kulturminnene kan være et resultat av åkerrydding i middelalderen og senere. Områdene med kull utgjør rester etter omrotete kulturlag med vamepåvirket stein. Den vamepåvirkede steinen kan muligens vise til aktiviteter knyttet til "våtkoking" med bryggestein, i motsetring til "tørrkoking" hvor man benyttet ordinære kokegroper. Prosjektleder: Ole Christian Lønaas.

• Lønaas, Ole Christian (2004). Kullgroper. Tufte, 72/1 og 116, Hol kommune, Buskerud. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Full text in Research Archive Show summary

  Undersøkelsen ble foretatt i forbindelse med realisering av reguleringsplan for Tuftelia. Planområdet ligger i Ustedalen, ca 3 km. vest for Geilo sentrum. Det ble påvist fire kullgroper innenfor planområdet (R1-R4). Det var lagt opp til en mindre undersøkelse av gropene i form av dokumentasjon i plan samt uttak av kullprøver i prøvestikk for C14datering. De to gropene R3 og R4 ble prioritert. De fire gropene hadde en ytre diameter mellom 4,5 og 6,5 meter og en indre diameter på cirka 2 meter. Dybden var mellom 0,4 og 1,2 meter. Ettersom gropene ikke ble flategravd er bunnens form noe usikker, men trolig har de vært runde. Dateringer: Kullgrop R3: 690 +/-60, AD1280-1390 (T-16941), Kullgrop R4: 595 +/-40, AD1310-1405 (T-16942) Prosjektleder: Ole Christian Lønaas.

• Omland, Atle; Lønaas, Ole Christian; Mathiesen, Tina; Simonsen, Margrete Figenschou & Gustafson, Lillian (2003). Rv152 Korsegården-Frogn grense, Ås kommune, Akershus. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  Den arkeologiske undersøkelsen i traseen for gang- og sykkelveg ble foretatt i flere etapper, for å tilpasse fremdriften for anleggsarbeidet. Det er derfor utarbeidet 3 delrapporter for feltarbeidet foruten en rapport for innendørs utgravning av del av et gravanlegg. Utgravningene ble foretatt i 2000, mens den innendørs undersøkelsen ble foretatt i løpet av 2001-2002. Dessuten ble det foretatt kortere befaringer i forbindelse med mindre inngrep (busslommer, trase gjennom hage o.l.), uten at det medførte funn, og derfor heller ingen rapporter. Undertegnede har medvirket i arbeidet med tekster til infomasjonsplakater på hvileplasser langs gang- og sykkelvegen, som ble ferdig høsten 2002. Rapportene er følgende: Atle Omland: Undersøkelsene 8.mai-2.juni 2000 (struktumr. 1-401), Ole Chr. Lønaas: Undersøkelsene 4.-29. september 2000 (strukturnr. 501-735), Margrete F. Simonsen: Utgravning av preparat fra grav S-513. 2002, Tina Mathiesen: Undersøkelsen 25.-29. september 2000. (Overvannsledning. Kokegropfelt). Nummereringen: For å unngå dobbeltnr. ble det gitt egne 100-serier til ulike parsellene/evt. gårder (jfr. oversiktskartene). Det er mao ikke 735 strukturer, noen 100-serier har bare ett nr.,andre opptil 56.

• Lønaas, Ole Christian (2001). Kokegropfelt. Stavijordet I, Bråten søndre, 104/13 (m.fl.), Eidsvoll kommune, Akershus fylke. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  I forbindelse med maskinell avdekking av åkerjord ble det funnet 15 kokegroper/ildsteder. Noen av kokegropene var store og velbevarte, den største var 2,5xl,5 m. 5 av ele største kokegropene er Cl4-clatert til ca. 250-400 e.Kr., altså yngre romertid. Sekundære kullag i to av gropene (nr. 6 og nr. 7) viser at det er avsatt et kulturlag i dem umiddelbart etter bruk. Kullagene i begge er datert til ca. 400/500 e.Kr., folkevandringstid. Pollenprøver fra kulturlaget i disse to gropene viser at de lå i et åpent jordbrukslandskap med kornåkere, blomsterenger , bjørk- og oreskog, med litt furu, hassel, eik og lind i nærheten. Granen er i ferd med å etablere seg. Rett øst for undersøkelsesområdet er lokalnavnet Stavijordet. Stedet for det kjente gullfunnet er ikke sikkert lokalisert, men må være i nærheten. Kokegropene som er datert er fra tiden rett før gullskatten ble lagt ned. Kokegropfeltet kan ha vært en festplass for gårdene omkring. Prosjektleder: Lil Gustafson.

• Simonsen, Margrete Figenschou & Lønaas, Ole Christian (2001). Bosetningsspor og mulig graver. Evje Golfbane, Evje 38/1, Rygge kommune, Østfold. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  Det ble gjort funn i flere omrader som indikerer fast basetting og ulike andre aktiviteter. Funnene spenner fra bronsealder til ettereformatorisk tid. I to omrader av planomradet ble bosetningssporene undersyjkt mermere. Det ble unders0kt et stort antall strukturer av forskjellig type: stolpehull, kokegroper, steinkonsentrasjoner, en br0nn og andre nedgravninger. I nord0st (sjakt 1) ble det pavist minst ett treskipet langhus som har vrert minst 20 m langt og opptil 8,5 m bredt. Det foreligger 4 dateringer av strukturer i huset, hvorav to fra yngre jemalder (stolpehull) og to fra yngre bronsealder. Et ildsted/kokegrop sentralt i husets syjndre halvdel er datert til BCl000-800 (S-49) og en veggr0ft er datert til BC1020-905. I s0rvestre del av planomradet (Felt 1) ble det avdekt et kokegropfelt med dateringer til romertid­folkevandringstid/merovingertid (AD80-235 S-86 og AD545-650 S-87). En struktur er tolket som anleggspor etter ei smie, datert til overgangen middelalder/nyere tid (AD1510-1655). En br0nn i samme omrade er datert til AD1635-1665. I syjndre del av feltet ble det funnet stolpehull og mulige veggryjfter, men uten at et sikkert hus ble pavist. Dateringer av strukturer fra dette omradet er datert til yngre romertid­folkevandringstid (kokegrop S-203:AD220-325, mulig stolpehull S-80:AD465-610. I tillegg ble det delvis unders0kt to steinsamlinger som er tolket som rydningsr0yser, men som kan vrere graver, datert til eldre bronsealder og folkevand1ingstid. Bade under feltarbeidet, og i ettertid er det gjort mange gjenstandsfunn med metalldetektor i omrade ved Felt 1. Av de fineste funnene ma nevnes en balansevekt og en sprette/syjlje i bronse, samt to jemyjkser. Disse funnene kan dateres til yngre jemalder og middelalder.

• Lønaas, Ole Christian (2001). Steinalderlokaliteter, tufter og graver. Arkeologisk forundersøkelse i Skjerkavassdraget 2001, Åseral kommune, Vest-Agder. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Full text in Research Archive Show summary

  Skjerka kraftverk (nå VAE Energi A/S) ble etablert i 1932. Første byggetrinn ved kraftverket ble satt i drift i 1933 og det har senere vært foretatt utvidelser i flere trinn fram til 1958. Det har ikke vært foretatt arkeologiske registreringer i tilknytning til anleggelse og utvidelse av Skjerkavassdraget før 1992. Ved registreringer i 1992 (Kallhovd og Liestøl 1992) og 2000 (Hogganvik 2000) ble det påvist flere kulturminner i tilknytning til vassdraget. VAE Energi A/S Ønsker å øke kapasiteten i vassdraget ved å heve nåværende høyeste regulerte vannstand (heretter kalt HRV) til 634,7 m.o.h slik at dagens to magasiner, Skjerkevatn og Nåvatn, utvides til ett magasin. Dette innebærer en heving av HRV med 30 meter for Skjerkevatnmagasinet og 7 meter for Nåvatn-magasinet. Et slikt tiltak vil føre til at nye ca 2500 mål blir oppdemt (se Hogganvik 2000 og litt.henvisn. her).

View all works in NVA