Axel Johan Mjærum

• Bertheussen, Anastasia; Wright, David K.; Birk, Jago J.; Steindal, Calin Constantin; Fiedler, Sabine & Klassen, Stefanie [Show all 8 contributors for this article] (2026). Past moisture and vegetation conditions at Lake Aura, Norway using n-alkanes and pollen. The Holocene. ISSN 0959-6836. doi: 10.1177/09596836261487383. Full text in Research Archive Show summary

  Wetlands are valuable paleoenvironmental archives where pollen and n -alkane samples can be collected and used to reconstruct local vegetation patterns and hydrological conditions. However, the impact of local environmental heterogeneity on n -alkanes specifically remains poorly constrained. To address this, we apply a combined n -alkane and pollen approach which allows for a more nuanced reconstruction. In this study, we analyze three separate peat cores around Lake Aura, a high-altitude lake in central Norway, to reconstruct the Holocene vegetation and hydrological development. The area has extensive evidence of successive archaeological activity, and human impacts on vegetation are considered. Our records show a general pattern of arboreal dominance, but with increasing percentages of grassy vegetation towards the Late Holocene, possibly associated with the onset and intensification of pastoralism. Although pollen and n -alkane records broadly converge, intervals where the n -alkane wood/grass ratio rises while the arboreal pollen declines show that the proxies capture different aspects of vegetation change, refining the overall reconstruction. Our study demonstrates the value of combining pollen with molecular markers for reconstructing Holocene vegetation and moisture patterns, and we highlight the broader potential of this tandem approach for refining paleoenvironmental reconstructions in heterogeneous landscapes.

• Loftsgarden, Kjetil; Mjærum, Axel & Østmo, Mari Arentz (2026). Satsingsområde for agrarbosetningene: økonomisk organisering. In Mjærum, Axel; Gjerpe, Lars Erik & Eriksen, Marianne Hem (Ed.), Hus og gård gjennom fire tusen år. Faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor fra senneolitikum til middelalder ved Kulturhistorisk museum. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISSN 9788202632243. p. 207–225. Full text in Research Archive Show summary

  Husholdet og gården utgjorde en grunnleggende enhet i fortidens norske agrarsamfunn, men de var aldri helt selvforsynt. Tilgangen til ulike ressurser samt ønsket om og nødvendigheten av varer utenfra skapte behov for varetransport, nettverk og forbindelser som formet sørøstnorske samfunn fra senneolitikum til middelalderen. Med dette som bakteppe presenterer vi utviklingen i vareomsetning og økonomi samtidig som det pekes på betydelige kilde- og kunnskapsmessige hull. Forløpet som skisseres, ses i lys av en diskusjon om betydningen av markedsøkonomiske prinsipper i fortiden kontra rollene som blant annet sosiale relasjoner og forhold spilte for økonomisk organisering og vareomsetning. Spesielt går kapittelet inn på de vidstrakte handelsnettverkene i senneolitikum–bronsealder, og på betydningen sentralisert produksjon og sentralplasser i jernalderen fikk for teknologisk utvikling og tidlige urbane prosesser. Kapittelet går også inn på gaveog vareutvekslingen i vikingtid og middelalder, der sølv og etter hvert mynt fikk betydningsfulle roller og ble brukt side om side med varepenger som kyr eller smør.

• Østmo, Mari Arentz; Loftsgarden, Kjetil & Mjærum, Axel (2026). PRODUKSJON, HÅNDVERK OG FOREDLING – KUNNSKAPSSTATUS OG POTENSIAL. In Mjærum, Axel; Gjerpe, Lars Erik & Eriksen, Marianne Hem (Ed.), Hus og gård gjennom fire tusen år. Faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor fra senneolitikum til middelalder ved Kulturhistorisk museum. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISSN 9788202632243. p. 183–204. Full text in Research Archive Show summary

  Agrarbosetningen i Øst-Norge preges av en mangefasettert produksjon og ressursfordeling som var rettet mot så vel eget hushold som utveksling og handel. Noen produksjonsformer og håndverksprosesser er godt kjent, men mange foredlingsprosesser er mangelfullt belyst, for eksempel der kun sluttproduktene eller enkelte ledd i produksjonsprosessen er dokumentert i arkeologiske undersøkelser. Dette kapittelet presenterer en oversikt over relevante gjenstander, strukturtyper og analyseformer som kan bidra til å fange opp og nyansere vår forståelse av håndverk og produksjon på gårdene, enten den springer ut av landbruksprodukter fra hagebruk, åkerbruk eller husdyrhold, sanking og foredling av ressurser i den nære utmarken eller råvarer tilført gårdene gjennom utveksling. I tillegg til en skjematisk oversikt over en rekke former for produksjon og foredling som det er behov for mer kunnskap om, blir tre ulike arkeologiske strukturtyper som jevnlig påvises ved boplassundersøkelser, presentert mer detaljert: Smier, ovner og groper eller brønner. Til tross for at undersøkelser av slike kontekster fra de siste tiårene har gitt nye innsikter, identifiseres det her flere kunnskapshull som nye undersøkelser kan sikte mot å tette.

• Gjerpe, Lars Erik & Mjærum, Axel (2026). Introduksjon til og avgrensning av Faglig program for undersøkelser av landbruksspor. In Mjærum, Axel; Gjerpe, Lars Erik & Eriksen, Marianne Hem (Ed.), Hus og gård gjennom fire tusen år. Faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor fra senneolitikum til middelalder ved Kulturhistorisk museum. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISSN 9788202632243. p. 11–21. doi: 10.23865/cdf.294. Full text in Research Archive Show summary

  Kulturhistorisk museums utgravningsvirksomhet har som hovedmål å forstå fortiden, samle inn kildemateriale og dele kunnskap om utgravningsresultatene. Disse tre oppgavene danner det naturlige utgangspunktet for et faglig program som undersøker spor etter agrarbosetning fra forhistorie og middelalder (ca. 2350 f.Kr.–1536 e.Kr.). I dette innledende kapittelet avgrenses programmet både tematisk og tidsmessig. Samtidig understrekes det at «gården» har mange dimensjoner: den er ikke bare et bosted og en arena for produksjon, men også en sosial institusjon vevet inn i ulike sosiale nettverk. Disse perspektivene danner grunnlaget for valget av programmets to hovedtemaer: de økonomiske forholdene og det sosiale livet i landbruksbosetningene.

• Mjærum, Axel & Bergstøl, Jostein (2026). Archaeology and Hydropower in the Mountains. In Carrer, Francesco; Callanan, Martin; Casa, Philippe Della; Fontana, Federica; Reinhold, Sabine & Saul, Hayley (Ed.), The Oxford Handbook of Mountain Archaeology. Oxford University Press. ISSN 9780197608036. p. 1–17. doi: 10.1093/oxfordhb/9780197608005.013.10. Full text in Research Archive Show summary

  Hydropower development in mountainous regions both threatens and advances archaeological knowledge. Reservoirs, dams, and associated infrastructure damage cultural heritage through construction and erosion in active regulation zones. Focusing on Scandinavia, especially Norway and Sweden, the article traces the history of "hydropower archaeology" and outlines legal and nancial frameworks. Methodologically, the article details adapted eld strategies for the short and unpredictable windows the sites are exposed in regulation zones, combining surface survey, test pitting, geophysics, LIDAR, and selected underwater techniques. It further highlights the potential of sediment and peat analyses as archaeological proxies and argues that post-inundation management and dedicated funding are essential to secure endangered mountain heritage.

• Bukkemoen, Grethe Bjørkan; Rødsrud, Christian Løchsen; Loftsgarden, Kjetil; Solheim, Steinar; Mjærum, Axel & Gjerpe, Lars Erik (2026). Registrering og utgravning av agrarbosetninger - kunnskapsstatus og potensial. In Mjærum, Axel; Gjerpe, Lars Erik & Eriksen, Marianne Hem (Ed.), Hus og gård gjennom fire tusen år. Faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor fra senneolitikum til middelalder ved Kulturhistorisk museum. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISSN 9788202632243. p. 67–105. Full text in Research Archive Show summary

  I dette kapittelet belyses den arkeologiske kunnskapsproduksjonen fra registrering via utgravning til etterarbeid og magasinering, og det er lagt vekt på hvordan de ulike leddene virker sammen. Kapittelet redegjør for gjeldende registrerings- og utgravningspraksis, samtidig som det utdyper hvordan registrerings-, utgravnings og etterarbeidsstrategier kan bidra til fremtidig kunnskapsvekst. Det blir særlig trukket frem potensialet i kvalitative undersøkelser og lokaliteter med gode bevaringsforhold for å rette skjevheten i datamaterialet. Betydningen av gode naturvitenskapelige strategier understrekes, samt behovet for gode dokumentasjonsstandarder og databaser som gjør datamaterialet fra forvaltningsundersøkelser, inkludert fylkeskommunens registreringer, mest mulig tilgjengelig og gjenbrukbart for videre forskning og formidling.

• Mjærum, Axel; Friis, Ellen Kathrine; Hesthagen, Trygve H. & Kirchhefer, Andreas (2026). The introduction of fish to the Scandinavian mountains by hunter-fisher-gatherers 5000 BC. Antiquity. ISSN 0003-598X. p. 1–17. doi: 10.15184/aqy.2026.10392. Full text in Research Archive Show summary

  Deglaciation of the Fennoscandian Ice Sheet ( c . 8000 BC) opened the mountainous areas of inland southern Norway for human habitation, but topographic barriers prevented the migration of fish into upland watercourses. Dates from four fish traps found in the exposed bed of Lake Tesse, within the central mountainous region of Norway, are reported here, with the earliest (at around 5000 BC) indicating that Mesolithic hunter-fisher-gatherers were exploiting fish that could have been present within the lake only through human-mediated introduction. These results help illuminate an early example of environmental management, and perhaps even a form of food production, among hunter-fisher-gatherers.

• Mjærum, Axel & Gjerpe, Lars Erik (2026). Avslutning: å samle, å forstå og å dele. In Mjærum, Axel; Gjerpe, Lars Erik & Eriksen, Marianne Hem (Ed.), Hus og gård gjennom fire tusen år. Faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor fra senneolitikum til middelalder ved Kulturhistorisk museum. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISSN 9788202632243. p. 255–259. doi: https:/cdforskning.no/cdf/catalog/view/294/1631/15056. Full text in Research Archive Show summary

  Dette avsluttende kapittelet vender vi tilbake til Kulturhistorisk museums tre hovedmål for arkeologiske undersøkelser: å samle, å forstå og å dele. Mulighetene for å samle inn informasjon fra utgravninger er enorme, støttet av moderne dokumentasjonsmetoder og arkeometriske fremskritt. Likevel kan masseinnsamling være tid- og kostnadskrevende, og det er lett å bli «oversvømt» av data. Derfor må prioriteringer gjøres. Store etiske utfordringer oppstår imidlertid når relevante data fra kulturminner skal velges (bort), særlig siden man som regel er i ferd med å grave dem vekk for alltid. De kommende årene vil museet prioritere byggeskikk, økonomisk organisering og husholdning samt metodisk utvikling, med spesiell vekt på perioder og regioner hvor vi mangler kunnskap. Samtidig må det arbeides videre med å gjøre informasjon fra utgravningene FAIR (gjenfinnbare, tilgjengelige, interoperable og gjenbrukbare), da dette er avgjørende for forskningen på fortiden og for å dele av denne kunnskapen. I delingsarbeidet spiller også museets fysiske utstillinger en rolle. Kombinert med digitale plattformer kan vi nå et bredere publikum og øke forståelsen av regionens fortid.

• Mjærum, Axel & Rødsrud, Christian Løchsen (2026). Landbrukshistorie fra senneolitikum til middelalder – kunnskapsstatus og potensial. In Mjærum, Axel; Gjerpe, Lars Erik & Eriksen, Marianne Hem (Ed.), Hus og gård gjennom fire tusen år. Faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor fra senneolitikum til middelalder ved Kulturhistorisk museum. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISSN 9788202632243. p. 139–178. doi: https:/cdforskning.no/cdf/catalog/view/294/1631/15052. Full text in Research Archive Show summary

  Et avgjørende utviklingstrinn i menneskets historie inntrer når fehold og korndyrking blir sentrale næringsveier. I Sørøst-Norge har åkerdrift, husdyrhold og skogsdrift vært viktig i mer enn 4000 år. Kildematerialet er stort, og det omfatter blant annet redskaper, dyrkningsspor, pollen, korn, frø, trekull og bein, og forskningen på dette materialet har pågått i mer enn hundre år. Kapittelet gir en oversikt over forskningstradisjon og kunnskapsstatus og peker på sentrale kunnskapshull skapt av skjevt fordelt kildemateriale og ensidige prioriteringer. Målet er å identifisere problemområder og tilnærminger som kan styre fremtidige undersøkelser av regionens landbrukshistorie.

• Mjærum, Axel; Eriksen, Marianne Hem; Gjerpe, Lars Erik & Iversen, Frode (2026). Kildegrunnlaget for et faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor. In Mjærum, Axel; Gjerpe, Lars Erik & Eriksen, Marianne Hem (Ed.), Hus og gård gjennom fire tusen år. Faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor fra senneolitikum til middelalder ved Kulturhistorisk museum. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISSN 9788202632243. p. 25–46. doi: https:/cdforskning.no/cdf/catalog/view/294/1631/15048. Full text in Research Archive Show summary

  Mot slutten av 1980-årene startet en revolusjon innen norsk bosetningsarkeologi, bygget på kildemateriale fra en økende utgravningsvirksomhet og utviklingen av maskinell flateavdekking som metode. Som en konsekvens var det per 2023 gravd ut rester av 850 bygninger på 245 ulike lokaliteter knyttet til agrarbosetningen i Sørøst-Norge fra yngre steinalder til middelalder. I dette kapittelet gjennomgås den tidsmessige og geografiske fordelingen av disse bygningene, samt andre kilder til landbrukssamfunnene disse bygningene var del av. Gjennomgangen tydeliggjør mønstre som har vært kjent lenge: bygningsspor i kystnære strøk er i flertall, og materialet domineres av bygningsspor fra eldre jernalder (500 f.Kr.–550 e.Kr.). I kapittelet diskuteres både bakgrunnen for disse skjevfordelingene og kunnskapspotensialet dette materialet utgjør. Samtidig sammenholdes bygningssporene med andre kilder til fortidige landbrukssamfunn. Denne «vareopptellingen» utgjør en sentral del av det empiriske grunnlaget for programmet samtidig som kunnskapspotensialet og -hullene som identifiseres i dette kapittelet, danner grunnlag for å peke ut den videre veien.

• Veseth, Frøydis E.; Loftsgarden, Kjetil; Jouttijärvi, Arne & Mjærum, Axel (2026). Intermediaries and Profiteers: The Role of Middlemen in the Iron Trade in Early Medieval Norway. Norwegian Archaeological Review. ISSN 0029-3652. doi: 10.1080/00293652.2026.2662233. Full text in Research Archive Show summary

  Inland areas of southern Norway produced an estimated 190 000 tonnes of bloomery iron between AD 800–1350. An efficient way for iron to reach markets in coastal Norway and overseas was through a system of Intermediaries. This paper examines the physical, social, and economic requirements that were necessary for these intermediaries to operate, utilising the concept of ‘people as infrastructure’ developed by the urban sociologist AbdouMaliq Simone. The article moves beyond traditional perspectives on surplus production of iron that often focus on technological aspects and production quantities, testing the idea that individuals played a crucial role as intermediaries. Using Simone’s theoretical framework, we suggest that the success of an intermediary heavily depended on exploiting and developing infrastructure in the broadest sense, from physical environments to organisational structures and human interaction. One such potential intermediary was a blacksmith on the farm Heggtveit in Telemark. Around AD 1200, this person appears to have initiated a large-scale operation of refining bloomery iron. Within a few decades, one or multiple blacksmiths at Heggtveit refined 5000–10 000 kg of iron, with an estimated value equivalent to 416–836 cows.

• Holen, Magnus Nilsson; Bergstøl, Jostein & Mjærum, Axel (2025). Reinjakt i reinens randsone – Økonomi som pådriver for en utmarksnæring i høymiddelalderen. Viking - Norsk arkeologisk årbok. ISSN 0332-608X. 2025, p. 203–226. doi: 10.5617/viking.12724. Full text in Research Archive Show summary

  The Intersection of Economy and Ecology: Medieval Reindeer Hunting on the Habitat’s Edge

• Dahle, Nicola; Damlien, Hege; Eigeland, Lotte Christin; Steindal, Calin Constantin; Nyland, Astrid Johanne & Mjærum, Axel (2025). «Blodspor» fra Flendalen – distribusjonen av jaspis, nettverk og mobilitet i Sørøst-Norge i eldre steinalder. Viking - Norsk arkeologisk årbok. ISSN 0332-608X. 2025, p. 7–34. doi: 10.5617/viking.12711. Full text in Research Archive Show summary

  In this study we investigate the use and distribution of jasper, a distinctive red quartz that served as a key resource for stone tool production in parts of inland Norway and Sweden during the Mesolithic. The sole known source in this region is the Flendalen quarry in Trysil, Innlandet County. Drawing on results from all excavations undertaken at the Flendalen quarry and studies of jasper from settlement sites beyond the immediate region, this article presents a comprehensive provenance study. Based on examinations involving dynamical technological classification, find contexts, and geochemical classification and provenance analysis of jasper utilizing pXRF and Raman spectroscopy, we argue that the quarry was established as early as 8000 BC. The discovery of jasper transported 200–300 km from Flendalen to coastal sites around the Inner Oslofjord and Larvik, as well as to inland locations in Oppdal and Lesja, reveals widespread distribution and an extensive network during the Middle Mesolithic. This network later contracted, with most finds concentrated within a 75 km radius of the quarry. We interpret this pattern as linked to changes in settlement organization and potentially to shifts in social significance.

• Mjærum, Axel Johan; Kirchhefer, Andreas Joachim; Friis, Ellen Kathrine; Grøndahl, Finn Audun & Gunnarson, Björn (2024). Middelalderfiske, fellefangst og fraflytting En dendrokronologisk undersøkelse av et 1300-talls stasjonært fiskeanlegg i Nord-Mesna, Sørøst-Norge. Fornvännen. ISSN 0015-7813. 2024(1), p. 25–44. doi: 10.62077/R0KF8N.QJEQQN. Full text in Research Archive Show summary

  Fishing in rivers and lakes has traditionally been a longstanding and dependable means of sustenance for the people of inland Scandinavia. However, our understanding of pre-modern fishing traditions has been hampered by a lack of written sources, as well as a scarcity of archaeological data. However, a recent excavation and comprehensive dendrochronological analysis of a fish trapping enclosure system in Lake Nord-Mesna (520 masl.), in the boreal forests of inland Norway, has provided unique insight into freshwater fishing traditions, techniques and organization. The excavated structure, believed to be a fish weir with lath screen traps set into shallow water, was established in the late 1200s. In the following years it was regularly maintained in the spring/early summer. The last documented repair was in 1343. Its abandonment is interpreted as resulting from a recession likely induced by factors such as plague and climatic deterioration, that affected inland areas of Scandinavia in the 1300s. These results provide archaeological evidence of medieval utilization of effective enclosure traps in the region. This contradicts the prevailing notion that this form of fishing was later introduced by Forest Finns who migrated to the area in the 17th century. In addition, the findings give new and significant information about the organization and practice of medieval fishing in inland Scandinavia.

• McGraw, Jessica Leigh & Mjærum, Axel (2024). Tools of Different Trades? Merging Skill Sets in Metalworking at Viking Age Kaupang. European Journal of Archaeology. ISSN 1461-9571. p. 1–21. doi: 10.1017/eaa.2023.42. Full text in Research Archive Show summary

  In Old Norse poetic literature, the smiðr was a master of the arts, able to control and shape multiple materials into various kinds of objects. While the mythological smiðr has been regarded as separate from the real-world blacksmiths and metalworkers of gold, silver, and copper alloys, the archaeological evidence recovered in towns and workshops of the Viking Age, as well as medieval written sources, provide a different perspective. In 2015, a hitherto unknown, well-preserved workshop was excavated in the Viking town of Kaupang in Norway, containing evidence of complex metalworking requiring the skills of blacksmiths and workers of soft metals. In this article, the authors venture beyond the Old Norse myths, into the world of the proficient smiths as multi-crafters and their tools of the trade.

• Schülke, Almut; Berg-Hansen, Inger Marie; Mjærum, Axel Johan; Roalkvam, Isak & Solheim, Steinar (2023). New Perspectives on Old Shores: Current Approaches to the Mesolithic in South-Eastern Norway and their Potential. Bulletin de la Société Préhistorique Française. Full text in Research Archive Show summary

  Research on coastal societies in Mesolithic south-eastern Norway (9300-3900 cal. BC) has increased significantly in recent years, against the backdrop of a much larger, more substantial and constantly growing source material over the last two decades, but also through the adoption of different theoretical frameworks and methodological tools. Thus, various new insights into Mesolithic coastal living have been gathered. However, the diversity in theoretical and methodological approaches has received rather little theoretical reflection concerning the aims and potential of these various ways of dealing with the archaeological material. This article presents and discusses a number of current approaches on human relations with the shore in the Mesolithic in south-eastern Norway. It reflects on differences and similarities with respect to underlying concepts, theory, and methodology within these approaches. We ask which aspects of our topic do the different approaches actually shed light on, and whether the approaches are compatible. By comparing these approaches this article aims at clarifying the investigatory breadth present, but also at highlighting challenges and limitations pertaining to individual analytical perspectives. This can contribute a better understanding of hunter-gatherer lifeways on the Mesolithic coast, potentially through a combination of approaches that have so far been applied separately. We will focus on five thematic areas and on the potential for combining them: population dynamics and radiocarbon dates, settlement patterns and site location, adaptation and choice of place, moving and dwelling, and technology as tradition.

• Sand-Eriksen, Anette & Mjærum, Axel Johan (2023). Late Neolithic and Early Bronze Age settlements and agro-pastoral developments in the Oslo Fjord area, southeastern Norway. Danish Journal of Archaeology. ISSN 2166-2282. doi: 10.7146/dja.v12i1.134206. Full text in Research Archive Show summary

  The transition to the Late Neolithic (c. 2350 BCE) is characterised by large-scale cultural and economic changes across southern Norway, connected to the spread of a cultural package with an unprecedented homogeneity, consisting of the introduction of the two-aisled houses, farming and several new technologies. Although material components belonging to this cultural package spread fast in southern Norway, the Oslo Fjord area included, there has been a lack of (two-aisled) houses and clear evidence of the breakthrough of farming in this area.
 In this article, we aim to create a proxy for better understanding the agricultural developments and the trajectories of the early farm-based settlements in the aftermath of the LN revolution. This is done through studying the settlement material from three selected case areas around the Oslo Fjord, alongside a larger body of radiocarbon-dated buildings, cereals and cultivation layers. Our results show a delay in the onset of crop farming compared to the establishment houses in the region, which also contrasts the more abrupt changes in the material culture around 2350 BCE. This demonstrate the likelihood of a more gradual and adaptive farming development in this particular area of southern Norway.

• Berg-Hansen, Inger Marie; Mjærum, Axel; Roalkvam, Isak; Solheim, Steinar & Schülke, Almut (2023). Coast-concepts in Norwegian Stone Age archaeology. Bulletin de la Société Préhistorique Française. 19, p. 45–60. Full text in Research Archive Show summary

  The sea and coast have always been central to Norwegian Stone Age research, and most of the archaeological sites we know from the period are located along the coast. Natural conditions associated with the land uplift after the last Ice Age have provided unique opportunities for exploring the coastal settlement of the Stone Age. The general sentiment in the literature is that the Stone Age hunter-gatherers on the Scandinavian Peninsula mainly hunted, moved and settled along the coastline. Less attention has been paid to the areas behind the coast – the coastal hinterland –, although a number of sites are also known further inland and in mountain areas. Central to this perception is the ‘shoreline model’, which has developed gradually over a century of research. While this model has resulted in the identification of thousands of sites, it does have a simplistic eco-functional foundation. Is it possible that such a conceptual starting point in some ways limits our opportunities to explore the coastal landscape from other perspectives, or even prevents us from discovering archaeological material in other landscape settings? To explore this possibility, we ask whether there are conditions in our research, or circumstances in its underlying framework that have contributed to the strong coastal focus. How did today’s concepts and knowledge of the Stone Age coastal settlement come about, and what roles have been played by the natural environment and topographical character of the landscape? How has this influenced our perception of Stone Age settlement, and what other factors have been important? We identify five main factors that each work toward strengthening the coastal focus in different ways. Furthermore, we examine strengths and challenges of the coastal concepts employed in present research and suggest possible future exploration of Stone Age coasts within a broader perspective of a ‘landscape of practice’. Although the coast was central to the people of the Stone Age, this article argues that a one-sided focus on the coast and coastline may hinder a broader knowledge of Stone Age society and human life. Keywords: Stone Age, Mesolithic, shoreline displacement, coastal adaption, archipelago landscape, hinterland, site location, archaeological survey methods, site concepts, Norway.

• Mansrud, Anja; Nielsen, Ellen Mette; Mjærum, Axel & Wammer, Elling Utvik (2022). Encircling the craft traditions of freshwater fishing: an archaeological and experimental study of wheel-shaped net sinkers in the Scandinavian interior (AD 800–1300). Fennoscandia Archaeologica. ISSN 0781-7126. XXXIX, p. 76–95. Full text in Research Archive Show summary

  This paper investigates wheel-shaped net sinkers, that is hoops made of rods and with plaited birch bark fibres, clasping a sinker stone in the centre. Recently recovered from forest and mountain lakes of central Scandinavia, and dated to AD 800–1300, these sinkers offer a glimpse into the use of birch bark during the Viking Age and the medieval period. By combining archaeological analysis and experimental replication, this paper firstly aims to explore the knowledge and skills involved in the making. Secondly, we investigate the relationship between the specific crafting process and the broader craft traditions and technologies of which the sinkers were a part, and we suggest that birch bark plaiting represents a technological and aesthetic craft tradition originating in Karelia and Estonia. The sinkers were utilised in freshwater fishing and attached to the bottom line of gill or seine nets. We propose that this specific net fishing technology was introduced to central Scandinavia as a result of agricul tural expansion from east to west around AD 800.

• Mjærum, Axel; Friis, Ellen Kathrine & Lie, Ragnar Orten (2022). Sagn og fremgravd «virkelighet» om Vonde-Sveinung og den ihjelslagne dvergen Fegge. Viking - Norsk arkeologisk årbok. ISSN 0332-608X. LXXXVI, p. 93–112. doi: 10.5617/viking.9859. Full text in Research Archive Show summary

  A legend tells the dramatic and colourful story of the farmer Sveinung the Cruel and how he killed a dwarf (in Norwegian tusse/dverg) named Fegge in his smithy at the farm Heggtveit in Kviteseid, Norway. In the story the smithy is positioned below the hill Smiuberget (lit. Smithy Hill). In 2020, a relatively well-preserved smithy from the 13th century was excavated at the place described in the legend. The discovery offered a unique opportunity to explore the complex and dynamic relationship between the rich record of Norwegian folklore, excavated “reality” and the history of place names. Because of this complexity, the authors argue that to seek the “real” roots of the legend is a difficult and maybe also a meaningless task. Rather, they argue that the history of Fegge`s death and other legends are valuable sources to immaterial aspects of the region’s Medieval and Renaissance metal crafting.

• Mjærum, Axel (2022). A Matter of Scale: Responses to Landscape Changes in the Oslo Fjord, Norway, in the Mesolithic. Open Archaeology. 8(1), p. 62–84. doi: 10.1515/opar-2022-0225. Full text in Research Archive Show summary

  Present-day global warming has great consequences, both for individuals and on a larger scale for society as a whole. However, environmental changes also affected everyday life in the past. The purpose of this article is to apply perspectives developed in studies of how contemporary societies adapt to shore-level changes and to use this insight in a study of the way Mesolithic populations handled a situation of large land uplift. More specifically, the author discusses four common adaptation strategies devised to cope with changing sea level, both on a site level and on a regional scale – to accommodate, relocate, protect, or not respond to the changing environment. In the Oslo Fjord in Norway, the shorelines moved from approximately 200–40 m above the present-day sea level in the period 9300–3900 cal BC, caused by the strong post-glacial rebound. Along the shores lived populations that based much of their life on the local marine resources. Building on information from the large habitation area Havsjødalen and a statistical analysis of 529 critically selected sites in the region, the author concludes that single sites were systematically accommodated or relocated when the distance to the shores receded. However, sea level changes caused more dramatic regional landscape transformation and a less bountiful environment c. 5000 cal BC, with a period of maladaptation and a subsequent population collapse as a result. Like modern societies facing human-caused climate changes, the Mesolithic population had difficulties in handling the need for large-scale shifts in their society.

• Mjærum, Axel; Loftsgarden, Kjetil & Solheim, Steinar (2022). Human-vegetation dynamics in Holocene south-eastern Norway based on radiocarbon dated charcoal from archaeological excavations. The Holocene. ISSN 0959-6836. 32(7), p. 690–702. doi: 10.1177/09596836221088242. Full text in Research Archive Show summary

  Charcoal from archaeological contexts differs from off-site pollen samples as it is mainly a product of intentional human action. As such, analysis of charcoal from excavations is a valuable addition to studies of past vegetation and the interaction between humans and the environment. In this paper, we use a dataset consisting of 6186 dated tree species samples from 1239 archaeological sites as a proxy to explore parts of the Holocene forest development and human-vegetation dynamics in South-Eastern Norway. From the middle of the Late Neolithic (from c. 2000 BC) throughout the Early Iron Age (to c. AD 550) the region’s agriculture is characterized by fields, pastures and fallow. Based on our data, we argue that these practices, combined with forest management, clearly altered the natural distribution of trees and favoured some species of broadleaved trees. The past distribution of hazel (Corylus avellana) is an example of human impact on the vegetation. Today, hazel is not even among the 15 most common tree species, while it is one of the most prevalent species in the archaeological record before AD 550. The data indicate that this species was favoured already by the region’s Mesolithic hunter-fisher-gatherers, and that it was among the species that thrived extremely well in the early farming landscape. Secondly, our analysis also indicates that spruce (Picea abies) first formed large stands in the south-eastern parts of Norway c. 500 BC, centuries earlier than previously assumed. It is argued that this event, and a further westward expansion of spruce, was partly a consequence of a specific historical event – the first millennium BC farming expansion.

• Mjærum, Axel (2020). Jordbruk i grenseland –Utviklingen av jordbruket på Hedmarken og i Østerdalen frem til ca. 570 e.Kr. In Rødsrud, Christian Løchsen & Mjærum, Axel (Ed.), Ingen vei utenom: Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med etablering av ny rv. 3/25 i Løten og Elverum kommuner, Innlandet. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202632229. p. 137–155. doi: 10.23865/noasp.97. Full text in Research Archive Show summary

  Agricultural history in pre-modern societies is commonly characterized by relatively long periods of stability, interspersed by a small number of large- scale transformations. The main aim of this article is to identify major shifts and general features of the early agricultural history in two regions in the inland area of eastern Norway consisting of today’s Hedmarken and Østerdalen regions. This paper is based on a statistical modelling of 594 radiocarbon dates, survey data, excavations results, and pollen analysis from these two regions and from eastern Norway in general. A period of extensive farming has been identified in Hedmarken between c. 2350–800 BC, followed by a transitional period (c. 800–400 BC) and a period during which livestock breeding and arable cultivation were more closely integrated (from c. 400 BC). The author concludes that this latter tradition was closely associated with the clearance-cairn fields. However, other parts of the landscape were also in use for the production of crops and animal feed. Because of the limited data available, the developments of early farming in Østerdalen are less clear. However, it is indisputable that a mixed farming economy emerged in the southern parts of this valley in the Roman Iron Age (AD 1–400) with the cultivation of both clearance-cairn fields and of sandy terraces.

• Mjærum, Axel & Rødsrud, Christian Løchsen (2020). Ingen vei utenom. In Rødsrud, Christian Løchsen & Mjærum, Axel (Ed.), Ingen vei utenom: Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med etablering av ny rv. 3/25 i Løten og Elverum kommuner, Innlandet. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202632229. p. 345–347. doi: 10.23865/noasp.97. Full text in Research Archive Show summary

  The exploitation of the borderland, where Løten and Elverum represent contact points for the interaction between the agricultural areas Hedmarken and areas of dense forest in inland Norway, is the focus point of this book. The two districts have been complimenting each other throughout prehistory. However, the agricultural production in Glomma Valley (chapters 2 and 6) and the charcoal production, moose traps and pasture in today’s Løten (chapter 2), make it clear that the story is not without nuances. Being nodal points for travel, Løten and Elverum play a prominent role in historical development of the region. The road connections through Løten and Elverum via Midtskogen and Rokosjøen have been of particular importance. These roads were established in the Stone Age and are traceable through the Middle Ages and up to our day. There has simply been no way around.

• Rødsrud, Christian Løchsen & Mjærum, Axel (2020). Et fortidens grenseland – landskap, ferdsel og kulturminner i Løten og Elverum gjennom 10 000 år. In Rødsrud, Christian Løchsen & Mjærum, Axel (Ed.), Ingen vei utenom: Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med etablering av ny rv. 3/25 i Løten og Elverum kommuner, Innlandet. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202632229. p. 19–75. doi: 10.23865/noasp.97. Full text in Research Archive Show summary

  2.8 ABSTRACT: A PAST BORDERLAND – LANDSCAPES, COMMUNICATION ROUTES AND THE ARCHAEOLOGICAL RECORDS OF LØTEN AND ELVERUM IN EASTERN NORWAY The rich soils in the central parts of the region of Hedmarken in the inland region of eastern Norway offer good farming conditions. Meanwhile the neighbouring valley of Østerdalen mainly consists of forested areas which are rich in wild game and iron ore. The Løten and Elverum municipalities form the border between the two regions, and in the article, the archaeological record from this frontier zone is compiled and compared in detail. By applying a longue durée perspective, the authors argue that the differences in natural conditions were essential for a long-lasting, mutual relationship between Hedmarken and Østerdalen. The areas were linked by the roads that were in use during the Iron Age (c. 500 BC–AD 1050), and that were probably established even earlier in prehistory. The farms By in Løten and Åker in the central part of Hedmarken were strategically positioned on lines of communication: both on the road system and on routes using waterways. Their localizations at nodal points for travel is crucial to an understanding of the development of By, and especially of Åker, as places of regional power.

• Mjærum, Axel (2020). The emergence of mixed farming in eastern Norway. Agricultural History Review. ISSN 0002-1490. 68(1), p. 1–21. Full text in Research Archive Show summary

  Farming societies in large parts of northern Europe until the last century were founded on a close integration between livestock breeding and the cultivation of arable land. The emergence of this mixed farming economy represented a fundamental change in the history of the region. The main aim of this paper is to study this process of transformation in greater detail by using statistical modelling of radiocarbon dates and results from excavations in eastern Norway. The article discusses the details of a clear shift in farming traditions 1000–500 BC, including a large-scale expansion of farming land into areas of stone-rich moraine. It concludes that this represents the emergence of farming systems practised until recently in eastern Norway and that this change was an important part of the social and cultural developments that took place in the last part of the Bronze Age in Northern Europe.

• Kile-Vesik, Jakob Jan Edvin; Mjærum, Axel; Rødsrud, Christian Løchsen; Linderholm, Johan & Mikkelsen, Peter hambro (2020). Et jernaldergravfelt på Skillingstad i Løten. In Rødsrud, Christian Løchsen & Mjærum, Axel (Ed.), Ingen vei utenom: Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med etablering av ny rv. 3/25 i Løten og Elverum kommuner, Innlandet. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202632229. p. 77–100. doi: 10.23865/noasp.97. Full text in Research Archive Show summary

  The entire site at Skillingstad, id 140788, consisted of 109 features. However only the eastern part of the site was directly affected by road construction. 41 cairns and five charcoal pits were excavated during this project. The construction of the cairns at Skillingstad was relatively homogeneous and most of the graves were built up in the same way, although the size of the cairns varied a bit. They often had an outer chain of bigger stones and, on the inside of this, a dense filling of smaller stones measuring around 10 cm in diameter. A large stone was quite often placed in the centre of the cairn. Most of the cairns had a diameter of around 5 meters and a height of around 0.5 meters. The burial must have taken place at ground level or in the actual fill since no pits were found under the cairns. No human bones were unearthed. However, a tweezer, arrowheads, a key, knives, and undetermined fragments of metal were among the 46 artefacts found during the excavation. The lack of human bones and the scarcity of artefacts can partly be explained by the acid ground at Skillingstad. The cairns were also relatively open and the elements had easy access to artefacts and remains inside of the cairns. The graves are mostly from the Late Iron Age, from around 400 BC to AD 600. Later on no graves were constructed, although the finds of two arrowheads and a knife prove activity at the site between c. AD 600–800. A clear phase of coal production starts in AD 1050 and this lasts for around 200 years. No indicators pointing towards direct agriculture were found during the excavation. However, the area was probably cleared for pasture. Some cooking pits have been located in a field a short distance from Skillingstad, dated to Roman Iron Age/Migration Period. These two sites can probably be seen in light of each other and they tell a story about a larger context than just a gravesite connected to a single farm.

• Mjærum, Axel & Rødsrud, Christian Løchsen (2020). De lengste linjene. In Rødsrud, Christian Løchsen & Mjærum, Axel (Ed.), Ingen vei utenom: Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med etablering av ny rv. 3/25 i Løten og Elverum kommuner, Innlandet. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202632229. p. 15–17. doi: 10.23865/noasp.97. Full text in Research Archive Show summary

  When studying the physical remains from an excavation, focus is naturally at the microscopic level. Fernand Braudel emphasized the necessity to rise above the explanation of individual events and of limited periods, highlighting the resilient and long-lasting trends (la longue durée). In this book we intend to overcome this dichotomy by switching between a micro and a macro perspective. A broad perspective makes it possible both to study the landscape of agriculture over a long period of time, and to delve into details at the local level. Elverum and Løten are situated in a frontier zone – a place where the forested areas with a lean soil extend towards the more fertile soils of Hedmarken. This zone has always been a region of considerable prosperity, partly as a result of its position as a border zone for travel between the neighbouring agricultural and forested areas, thus benefiting from local and regional trade.

• Mjærum, Axel & Mansrud, Anja (2020). Resource management in Late Mesolithic Eastern Norway : Fishing in the coastal, interior and mountain areas and its socio-economic implications. In Schülke, Almut (Eds.), Coastal landscapes of the Mesolithic : Human engagement with the coast from the Atlantic to the Baltic Sea. Routledge. ISSN 9781138303607. p. 264–299. doi: 10.4324/9780203730942. Full text in Research Archive Show summary

  This chapter addresses the economic and societal importance of coastal and freshwater fishing during the Mesolithic of Eastern Norway. Here, new archaeological evidence of fishbone, fishing gear and site locations from different topographic environments – the coastal zone, the eastern interior zone and the mountain areas – are compiled and discussed. Increased use of aquatic resources is noticeable during the Middle and Late Mesolithic (c. 8200–6350 cal BC), even though the studied organic archaeological record are severely affected by techonomic loss. Based on general data from the region, selected key sites and comparison with diachronic finds from Western Norway, Sweden, and Southern Scandinavia, we maintain that increased use of temporally and spatially predictable aquatic foods are linked with socio-economic consequences such as reduced mobility, delay return systems, and economic and social differentiation. We further argue that rather than passively adapting to the environment, late Mesolithic populations actively intervened, transformed their landscapes and managed its resources. There is ample ethnographic evidence that indigenous non-agrarian people employed management techniques that allowed them to enhance the productivity of the local environment, and sustain supplies of key species. Based on archaeological evidence we suggest that such resource management included transportation of living trout to the upper part of the large watercourses during the last part of the Mesolithic period.

• Mjærum, Axel (2019). Hinterland Discoveries. Middle Mesolithic Woodland Utilization and the Case of the Eidsberg Site, Eastern Norway. Current Swedish Archaeology. ISSN 1102-7355. 26, p. 159–188. Full text in Research Archive Show summary

  Research on the Middle Mesolithic (c. 8300−6350 cal. BC) of Scandinavia north of the Skagerrak Strait has been based mainly on data from the thousands of settlements found along the former sea, lake, and river shores. Far fewer sites have been located or investi¬gated further away from these waters. The excavation of three Middle Mesolithic pit houses at Eidsberg in eastern Norway has therefore provided an unprecedented opportunity to gain detailed knowledge of Mesolithic activities in the hitherto under-explored forested inland. In this article, the newly discovered site and a range of other data are discussed in an ethnographical framework to understand the utilization of this hinterland as part of a semi-sedentary lifestyle.

• Mjærum, Axel (2017). Hunting Elk at the Foot of the Mountains: Remains from 8000 Years of Foraging at the Edge of the Hardangervidda Plateau in Southern Norway. In Persson, Per; Riede, Felix; Skar, Birgitte; Breivik, Heidi Mjelva & Jonsson, Leif (Ed.), The Ecology of Early Settlement in Northern Europe. Conditions for Subsistence and Survival. The Early Settlement of Northern Europe, Volume 1. Equinox Publishing. ISSN 9781781796030. p. 167–196. Full text in Research Archive Show summary

  Parallel with a massive deglaciation in the Early Mesolithic of Norway, the open landscape with an ice age fauna was replaced by forest and less cold-tolerant species. Elk (Alces alces) soon established routs of seasonal migration, and from early on strategic places along these paths became important hunting grounds. The Røytjønna area (c. 740 m above sea level) forms a bottleneck through which a elk migration route runs. A high number of elk passes this bottleneck formation every spring and autumn. Excavation of 21 Stone Age sites, combined with surface surveys, has resulted in the recovery of large quantities of cremated bone, lithic artefacts, a house pit and hearths. This gives a detailed insight into the past hunting activity. Artifacts and radiocarbon dating of bones dates the beginning of this hunting tradition to the Middle Mesolithic (c. 6500 BC). In addition, sites from Late Mesolithic and younger periods have been studied. This paper will discuss the beginning and developments in this extremely long-lasting hunting tradition, within a local and regional perspective.

• Mjærum, Axel (2016). De første fiskerne i fjellet. In Mjærum, Axel & Wammer, Elling Utvik (Ed.), Fjellfiske i fortiden. Årtusener med svømmende rikdom. Portal forlag. ISSN 9788283140781. Full text in Research Archive Show summary

  Det var knyttet spenning til seminaret om fortidens fjellfiske som ble holdt ved Fjellmuseet i Lom 3.–4. juni 2015. Aldri før hadde et bredt utvalg av kultur- og naturhistorikere møttes for å diskutere dette temaet. Hva ville det komme ut av et slikt møte mellom fagfolk med helt ulike tilnærminger og utgangspunkt? Tanken om et seminar hadde dukket opp to år tidligere i forbindelse med arkeologiske undersøkelser i fjellvannet Tesse i Jotunheimen. Denne innsjøen er rik på arkeologiske funn, men også velstudert av biologer. I tillegg er det sjeldne historiske kilder knyttet til vannet. Samlet var det altså mye kunn-skap om fortidens fiske i vannet, men kunnskapen var spredt på ulike fag og flere fagmiljøer. Gjennom seminaret og denne boken har målet vært å samle kunnskap og stimulere til ny forskning. Det har også vært et mål å skape økt oppmerksomhet om fjellfiske og tilgjengeliggjøre kunnskapen for forskere og et bredere publikum. Seminaret og bokutgivelsen hadde ikke vært mulig uten velvilje fra Riksantikvaren, samarbeid med og økonomisk støtte fra Oppland fylkes kommune og midler fra Norsk arkeologisk selskap. Prosjektet hadde heller ikke latt seg gjennomføre uten bidrag fra Norsk Maritimt Museum og Kulturhistorisk museum. Det må også rettes en spesiell takk til Norsk Fjellmuseum i Lom, som var vertskap for seminaret, og som har vært en betydningsfull administrativ støttespiller. Til slutt må også foredragsholdere og artikkelforfattere takkes. Uten deres innsats ville det ha eksistert mindre kunnskap om fjellfiske i fortiden. Oslo, 1. juni 2016 Axel Mjærum og Elling Utvik Wammer

• Hufthammer, Anne Karin & Mjærum, Axel (2016). Fjellfunn og fiskebein – Om fiske og bruken av fjellet i fortiden. In Mjærum, Axel & Wammer, Elling Utvik (Ed.), Fjellfiske i fortiden. Årtusener med svømmende rikdom. Portal forlag. ISSN 9788283140781. Full text in Research Archive Show summary

  Det var knyttet spenning til seminaret om fortidens fjellfiske som ble holdt ved Fjellmuseet i Lom 3.–4. juni 2015. Aldri før hadde et bredt utvalg av kultur- og naturhistorikere møttes for å diskutere dette temaet. Hva ville det komme ut av et slikt møte mellom fagfolk med helt ulike tilnærminger og utgangspunkt? Tanken om et seminar hadde dukket opp to år tidligere i forbindelse med arkeologiske undersøkelser i fjellvannet Tesse i Jotunheimen. Denne innsjøen er rik på arkeologiske funn, men også velstudert av biologer. I tillegg er det sjeldne historiske kilder knyttet til vannet. Samlet var det altså mye kunn-skap om fortidens fiske i vannet, men kunnskapen var spredt på ulike fag og flere fagmiljøer. Gjennom seminaret og denne boken har målet vært å samle kunnskap og stimulere til ny forskning. Det har også vært et mål å skape økt oppmerksomhet om fjellfiske og tilgjengeliggjøre kunnskapen for forskere og et bredere publikum. Seminaret og bokutgivelsen hadde ikke vært mulig uten velvilje fra Riksantikvaren, samarbeid med og økonomisk støtte fra Oppland fylkes kommune og midler fra Norsk arkeologisk selskap. Prosjektet hadde heller ikke latt seg gjennomføre uten bidrag fra Norsk Maritimt Museum og Kulturhistorisk museum. Det må også rettes en spesiell takk til Norsk Fjellmuseum i Lom, som var vertskap for seminaret, og som har vært en betydningsfull administrativ støttespiller. Til slutt må også foredragsholdere og artikkelforfattere takkes. Uten deres innsats ville det ha eksistert mindre kunnskap om fjellfiske i fortiden. Oslo, 1. juni 2016 Axel Mjærum og Elling Utvik Wammer

• Bjørkli, Birgitte; Friis, Ellen Kathrine; Mjærum, Axel & Wammer, Elling Utvik (2016). Prolog. Tesse – et arkeologisk eldorado og en innfallsport til fjellfisket som et tverrfaglig tema. In Mjærum, Axel & Wammer, Elling Utvik (Ed.), Fjellfiske i fortiden. Årtusener med svømmende rikdom. Portal forlag. ISSN 9788283140781. Full text in Research Archive Show summary

  Det var knyttet spenning til seminaret om fortidens fjellfiske som ble holdt ved Fjellmuseet i Lom 3.–4. juni 2015. Aldri før hadde et bredt utvalg av kultur- og naturhistorikere møttes for å diskutere dette temaet. Hva ville det komme ut av et slikt møte mellom fagfolk med helt ulike tilnærminger og utgangspunkt? Tanken om et seminar hadde dukket opp to år tidligere i forbindelse med arkeologiske undersøkelser i fjellvannet Tesse i Jotunheimen. Denne innsjøen er rik på arkeologiske funn, men også velstudert av biologer. I tillegg er det sjeldne historiske kilder knyttet til vannet. Samlet var det altså mye kunn-skap om fortidens fiske i vannet, men kunnskapen var spredt på ulike fag og flere fagmiljøer. Gjennom seminaret og denne boken har målet vært å samle kunnskap og stimulere til ny forskning. Det har også vært et mål å skape økt oppmerksomhet om fjellfiske og tilgjengeliggjøre kunnskapen for forskere og et bredere publikum. Seminaret og bokutgivelsen hadde ikke vært mulig uten velvilje fra Riksantikvaren, samarbeid med og økonomisk støtte fra Oppland fylkes kommune og midler fra Norsk arkeologisk selskap. Prosjektet hadde heller ikke latt seg gjennomføre uten bidrag fra Norsk Maritimt Museum og Kulturhistorisk museum. Det må også rettes en spesiell takk til Norsk Fjellmuseum i Lom, som var vertskap for seminaret, og som har vært en betydningsfull administrativ støttespiller. Til slutt må også foredragsholdere og artikkelforfattere takkes. Uten deres innsats ville det ha eksistert mindre kunnskap om fjellfiske i fortiden. Oslo, 1. juni 2016 Axel Mjærum og Elling Utvik Wammer

• Mjærum, Axel & Friis, Ellen Kathrine (2016). Epilog. Noen pessimistiske tanker om tilstanden til kulturminnene ved våre fjellvann. In Mjærum, Axel & Wammer, Elling Utvik (Ed.), Fjellfiske i fortiden. Årtusener med svømmende rikdom. Portal forlag. ISSN 9788283140781. Full text in Research Archive Show summary

  Det var knyttet spenning til seminaret om fortidens fjellfiske som ble holdt ved Fjellmuseet i Lom 3.–4. juni 2015. Aldri før hadde et bredt utvalg av kultur- og naturhistorikere møttes for å diskutere dette temaet. Hva ville det komme ut av et slikt møte mellom fagfolk med helt ulike tilnærminger og utgangspunkt? Tanken om et seminar hadde dukket opp to år tidligere i forbindelse med arkeologiske undersøkelser i fjellvannet Tesse i Jotunheimen. Denne innsjøen er rik på arkeologiske funn, men også velstudert av biologer. I tillegg er det sjeldne historiske kilder knyttet til vannet. Samlet var det altså mye kunn-skap om fortidens fiske i vannet, men kunnskapen var spredt på ulike fag og flere fagmiljøer. Gjennom seminaret og denne boken har målet vært å samle kunnskap og stimulere til ny forskning. Det har også vært et mål å skape økt oppmerksomhet om fjellfiske og tilgjengeliggjøre kunnskapen for forskere og et bredere publikum. Seminaret og bokutgivelsen hadde ikke vært mulig uten velvilje fra Riksantikvaren, samarbeid med og økonomisk støtte fra Oppland fylkes kommune og midler fra Norsk arkeologisk selskap. Prosjektet hadde heller ikke latt seg gjennomføre uten bidrag fra Norsk Maritimt Museum og Kulturhistorisk museum. Det må også rettes en spesiell takk til Norsk Fjellmuseum i Lom, som var vertskap for seminaret, og som har vært en betydningsfull administrativ støttespiller. Til slutt må også foredragsholdere og artikkelforfattere takkes. Uten deres innsats ville det ha eksistert mindre kunnskap om fjellfiske i fortiden. Oslo, 1. juni 2016 Axel Mjærum og Elling Utvik Wammer

• Mjærum, Axel (2013). Ovnene i Breiveskaret – trekk ved jernproduksjonen i vikingtiden og middelalderen i et skar ved Hovden i Setesdalen. In Rundberget, Bernt; Larsen, Jan Henning & Haraldsen, Tom H. Borse (Ed.), Ovnstypologi og ovnskronologi i den nordiske jernvinna. Prosjekt - Jernvinna i Oppland - Symposium på Kittilbu 16.-18. juni 2009, artikkelsamling. Portal forlag. ISSN 9788292712979. p. 134–144. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2012). Åkre og beitemarker i Fevanggrenda − nytt om jernalderlandbruket i Vestfold. Viking - Norsk arkeologisk årbok. ISSN 0332-608X. 75, p. 109–130. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik & Mjærum, Axel (2012). Forord. In Mjærum, Axel & Gjerpe, Lars Erik (Ed.), Dyrking, bosetninger og graver i Stokke og Sandefjord. E18-prosjektet Gulli–Langåker bind 1. Fagbokforlaget. ISSN 9788245013900. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2012). Boplasspor fra mellommesolitikum og bosetnings- og dyrkningsspor fra eldre jernalder på Unnerstvedt og Ragnhildrød (lok. 35). In Gjerpe, Lars Erik & Mjærum, Axel (Ed.), Jordbruksbosetning og graver i Tønsberg og Stokke. E18-prosjektet Gulli–Langåker bind 2. Fagbokforlaget. ISSN 9788245014020. p. 19–79. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2012). Kultur- og naturmiljø Undelstvedt-Fevang. In Gjerpe, Lars Erik & Mjærum, Axel (Ed.), Jordbruksbosetning og graver i Tønsberg og Stokke. E18-prosjektet Gulli–Langåker bind 2. Fagbokforlaget. ISSN 9788245014020. p. 11–12. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2012). Nye åkre og gamle funn : metodiske betraktninger om undersøkelser av sørøstnorske steinalderboplasser i dyrket mark. Primitive tider. ISSN 1501-0430. 14, p. 15–30. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2012). The bifacial arrowheads in Southeast Norway. A chronological study. Acta Archaeologica. ISSN 0065-101X. 83, p. 105–143. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2012). Gravhaug, inhumasjonsgrav, bosetnings- og dyrkningsspor fra eldre jernalder på Hørdalen (lok. 50). In Gjerpe, Lars Erik & Mjærum, Axel (Ed.), Jordbruksbosetning og graver i Tønsberg og Stokke. E18-prosjektet Gulli–Langåker bind 2. Fagbokforlaget. ISSN 9788245014020. p. 143–185. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2012). Dyrkningsspor og fegate fra eldre jernalder på Hørdalen (lok. 51). In Gjerpe, Lars Erik & Mjærum, Axel (Ed.), Jordbruksbosetning og graver i Tønsberg og Stokke. E18-prosjektet Gulli–Langåker bind 2. Fagbokforlaget. ISSN 9788245014020. p. 187–256. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel Johan (2009). Boplass og veideristninger ved Sjømannskolen i Oslo. In Bergstøl, Jostein (Eds.), Arkeologiske undersøkelser 2003 og 2004. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. p. 179–187. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel Johan (2008). Vår mangfoldige forhistorie. In Petersson, Bodil & Skoglund, Peter (Ed.), Arkeologi och identitet. Institutionen för arkeologi och antikens historia. ISSN 9789189578203. p. 11–22. Full text in Research Archive

View all works in NVA

• Mjærum, Axel; Gjerpe, Lars Erik & Eriksen, Marianne Hem (2026). Hus og gård gjennom fire tusen år. Faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor fra senneolitikum til middelalder ved Kulturhistorisk museum. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISBN 9788202632243. 269 p. doi: 10.23865/cdf.294. Full text in Research Archive Show summary

  House and Farm through Four Thousand Years. A Research Programme for Investigations of Settlement and Agricultural Sites from the Late Neolithic to the Middle Ages at the Museum of Cultural History builds on more than a hundred years of archaeological excavations in South-eastern Norway and, through ten chapters, presents up-to-date knowledge about buildings and agricultural communities of the past. Extensive settlement excavations of former farming communities in South-eastern Norway have taken place over the last 25 years, and some of these have provided a basis for new research. Nevertheless, there are still significant gaps in our knowledge. This research programme presents concrete proposals for strategies and measures that will contribute to further scholarly development. As part of this work, the Museum of Cultural History will in particular seek to improve understanding of the social and economic organisation of past agricultural societies in the years to come. House and Farm through Four Thousand Years is written for researchers, heritage managers, students, and others who wish to delve more deeply into the history of dwelling and farming. The book will be an important tool for planning and conducting future excavations of agrarian sites and will serve as a basis for the advice the museum provides in connection with the management of traces of past agricultural societies in South-eastern Norway.

• Loftsgarden, Kjetil; Mjærum, Axel & Versto, Ånond (2025). Utmarksriket – Telemark i perioden 400–1400. Dreyer Forlag A/S. ISBN 9788282658041. 189 p. Full text in Research Archive Show summary

  Seljord, Hjartdal, Tinn, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje utgjer i dag øvre Telemark, men går me lenger attende i tid, var det dette som var Telemark. I jernalderen og mellomalderen blei skogar og fjell utnytta til det fulle – det er ikkje utan grunn me omtalar dette som Utmarksriket. Jern av myrmalm, kammar av gevir, bryne, skinn og pelsverk gav grunnlag for rikdom, handelsplassar og seinare mellomalderbyar som Skien og Bergen. Til Telemark strøymde varer som salt, tekstil og edlare metall, medan idear og impulsar som både forma telemarkingane og omverda, gjekk båe vegar. Ut frå funn frå jorda og historiske kjelder skildrar denne boka ei fjern og framand fortid der telemarkingane framstilte sitt eige jern, der æra var like viktig som livet, og der handel og blodige hestekampar gjekk hand i hand og var den beste forma for underhaldning. Men denne fortida er likevel nær. Reintrekk i fjellet og malm finst framleis i myrene, medan gravhaugar, kolgroper og hustufter ligg att som minne om Utmarksriket.

• Damlien, Hege; Berg-Hansen, Inger Marie; Melheim, Anne Lene; Mjærum, Axel; Persson, Per Åke & Schülke, Almut [Show all 7 contributors for this article] (2021). Steinalderen i Sørøst-Norge. Faglig program for steinalderundersøkelser ved Kulturhistorisk museum. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202737030. 260 p. doi: 10.23865/noasp.141. Full text in Research Archive Show summary

  Steinalderen i Sørøst-Norge. Faglig program for steinalderundersøkelser ved Kulturhistorisk museum inneholder en helhetlig oversikt over utgravinger av 430 boplasser, begravelser, depoter, fangstanlegg m.m. fra år 2000 til 2017, og presenterer en bred og oppdatert redegjørelse for forskningsstatus knyttet til steinalderen (ca. 9500–1700 f.Kr.) i regionen. I presentasjonen av forskningsstatus synliggjøres ikke bare det vi vet per i dag, men også betydelige kunnskapshull. Den manglede kunnskapen har dannet utgangspunkt for formuleringen av fire framtidige satsingsområder: Teknologi Bosetning og landskapsbruk Ressursgrunnlag og økonomi Ritualer og ritualisert praksis I dette faglige programmet for steinalderundersøkelser presenteres konkrete forslag til strategier og tiltak som vil bidra til å tette disse kunnskapshullene, skape faglig utvikling og danne grunnlag for videre forskning. Steinalderen i Sørøst-Norge er skrevet for forskere, forvaltere, studenter og andre som vil gjøre dypdykk i vår eldste forhistorie. Boken vil være et viktig verktøy for planlegging og gjennomføring av kommende steinalderutgravninger ved Kulturhistorisk museum. Den vil også danne et grunnlag for de rådene museet gir i forbindelse med forvaltningen av våre eldste kulturminner.

• Damlien, Hege; Berg-Hansen, Inger Marie; Melheim, Anne Lene; Mjærum, Axel; Persson, Per & Schülke, Almut [Show all 7 contributors for this article] (2021). Steinalderen i Sørøst-Norge: Faglig program for steinalderundersøkelser ved Kulturhistorisk museum. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202737030. 260 p. Full text in Research Archive
• Rødsrud, Christian Løchsen & Mjærum, Axel (2020). Ingen vei utenom: Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med etablering av ny rv. 3/25 i Løten og Elverum kommuner, Innlandet. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202632229. 354 p. doi: 10.23865/noasp.97. Full text in Research Archive Show summary

  I 2015 gjennomføre Kulturhistorisk museum utgravninger i Løten og Elverum kommuner, region Innlandet. Bakgrunnen var Statens vegvesens planer om å bygge ut riksveiene 3 og 25 for å skape en bedre veiforbindelse mellom skogene i Østerdalen og jordbruksbygdene på Hedmarken. Hele 79 kulturminneområder fra yngre steinalder til middelalder ble gravd ut, blant annet gravminner på det store Skillingstadgravfeltet, jernvinneovner, fangstanlegg, kullgroper, kokegropsfelt og gamle åkre. I tillegg presenteres utgravningsresultater fra tilgrensende områder, deriblant en smie fra Ringsaker og et smeddepot fra Elverum. I denne boken gjøres det rede for de viktigste faglige resultatene, samtidig som resultatene settes inn i en bred, kulturhistorisk sammenheng. Gjennom utgravningene og etterarbeidet er det generert ny og sentral kunnskap som belyser forhistorien i Sørøst-Norge, men som også har relevans langt utenfor regionens grenser. Prosjektet har blant annet gitt en unik mulighet til å belyse hvordan gårdsbebyggelsen og utmarksbruken var knyttet tett sammen i jernalderen. Samtidig har prosjektarbeidet synliggjort Løtens og Elverums strategiske beliggenhet for ferdselen mellom Østerdalen og Hedmarken – det var ingen vei utenom.

• Post-Melbye, Julian Robert; Mjærum, Axel; Rødsrud, Christian Løchsen & Gundersen, Ingar Mørkestøl (2018). Arkeologi mellom Hedemarken og Østerdalen. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . 39 p. doi: https:/www.nb.no/maken/item/URN:NBN:no-nb_digibok_2021120348560. Full text in Research Archive Show summary

  Utgravninger knyttet til bygging av ny rv. 3/25

• Mjærum, Axel & Wammer, Elling Utvik (2016). Fjellfiske i fortiden. Årtusener med svømmende rikdom. Portal forlag. ISBN 9788283140781. 304 p. Full text in Research Archive Show summary

  Det var knyttet spenning til seminaret om fortidens fjellfiske som ble holdt ved Fjellmuseet i Lom 3.–4. juni 2015. Aldri før hadde et bredt utvalg av kultur- og naturhistorikere møttes for å diskutere dette temaet. Hva ville det komme ut av et slikt møte mellom fagfolk med helt ulike tilnærminger og utgangspunkt? Tanken om et seminar hadde dukket opp to år tidligere i forbindelse med arkeologiske undersøkelser i fjellvannet Tesse i Jotunheimen. Denne innsjøen er rik på arkeologiske funn, men også velstudert av biologer. I tillegg er det sjeldne historiske kilder knyttet til vannet. Samlet var det altså mye kunn-skap om fortidens fiske i vannet, men kunnskapen var spredt på ulike fag og flere fagmiljøer. Gjennom seminaret og denne boken har målet vært å samle kunnskap og stimulere til ny forskning. Det har også vært et mål å skape økt oppmerksomhet om fjellfiske og tilgjengeliggjøre kunnskapen for forskere og et bredere publikum. Seminaret og bokutgivelsen hadde ikke vært mulig uten velvilje fra Riksantikvaren, samarbeid med og økonomisk støtte fra Oppland fylkes kommune og midler fra Norsk arkeologisk selskap. Prosjektet hadde heller ikke latt seg gjennomføre uten bidrag fra Norsk Maritimt Museum og Kulturhistorisk museum. Det må også rettes en spesiell takk til Norsk Fjellmuseum i Lom, som var vertskap for seminaret, og som har vært en betydningsfull administrativ støttespiller. Til slutt må også foredragsholdere og artikkelforfattere takkes. Uten deres innsats ville det ha eksistert mindre kunnskap om fjellfiske i fortiden. Oslo, 1. juni 2016 Axel Mjærum og Elling Utvik Wammer

• Mjærum, Axel & Gjerpe, Lars Erik (2012). Dyrking, bosetninger og graver i Stokke og Sandefjord. E18-prosjektet Gulli–Langåker bind 1. Fagbokforlaget. ISBN 9788245013900. 320 p. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik & Mjærum, Axel (2012). Jordbruksbosetning og graver i Tønsberg og Stokke. E18-prosjektet Gulli–Langåker bind 2. Fagbokforlaget. ISBN 9788245014020. 336 p. Full text in Research Archive

View all works in NVA

• Damlien, Hege; Mjærum, Axel & Fossum, Mina Augestad (2026). Steinalderkvinnen Sol: Ny utstilling viser fram norske steinaldermennesker for første gang – NRK Sørlandet – Lokale nyheter, TV og radio. [Internet]. NRK. Full text in Research Archive Show summary

  I en ny utstilling på Kulturhistorisk museum i Oslo presenteres Sols liv sammen med to andre steinaldermennesker.

• Mjærum, Axel (2026). Tematur om steinalderboplasser, gamle veifar og mye mer! doi: https:/www.dnt.no/aktivitetskalender/?associations=25353&culture=nb-NO&q=Tema%20i%20naturen. Full text in Research Archive Show summary

  Presentasjon av steinalderboplassene på Elgsrud.

• Damlien, Hege; Fossum, Mina Augestad & Mjærum, Axel (2026). Ny steinalderutstilling - Historisk museum. [TV]. TV2.no . Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2026). Arkeologar har funne grava til det som kan vere Noregs første fjellbonde. [TV]. NRK Møre og Romsdal. Full text in Research Archive Show summary

  I over 100 år var skjelettfunnet ei gåte. No har arkeologane oppklart mysteriet ved hjelp av med nye metodar.

• Mjærum, Axel (2026). Dypdykk: På fiske i steinalderen. Full text in Research Archive Show summary

  Hvordan fisket menneskene i steinalderen? Hvilke redskaper brukte de for å tilberede fisk, skjell og sjøfugl? Og hvorfor finnes det fisk i vann som ligger langt fra havet høyt til fjells?

• Damlien, Hege & Mjærum, Axel (2026). Generasjon steinalder - fagansvarlig. doi: https:/www.historiskmuseum.no/utstillinger/generasjon-steinalder/. Full text in Research Archive
• Damlien, Hege; Mjærum, Axel & Fossum, Mina Augestad (2026). Ny utstilling viser fram norske steinaldermennesker for første gang. [Internet]. TV2. Full text in Research Archive Show summary

  Utseendet til de aller første menneskene som er funnet i Norge, er nå rekonstruert av forskerne.

• Damlien, Hege; Mjærum, Axel & Fossum, Mina augestad (2026). Ny utstilling viser frem norske steinaldermennesker for første gang. [Journal]. Aftenposten. Full text in Research Archive Show summary

  Utseendet til de aller første menneskene som er funnet i Norge, er nå rekonstruert av forskerne. I en ny utstilling på Kulturhistorisk museum presenteres tre norske steinaldermennesker og deres liv.

• Mjærum, Axel (2026). Satte ut ørret i fjellet for 7000 år siden. [Journal]. Jakt & Fiske. Full text in Research Archive Show summary

  Fiskefeller i Tesse viser at steinaldermennesker satte ut ørret i fjellet for rundt 7000 år siden og brukte fisken som en trygg matkilde under jakt.

• Mjærum, Axel (2026). Fjellfiske med 7.000 års historie. [Journal]. Ságat. Full text in Research Archive Show summary

  Mennesker satte ut fisk i norske fjellvann allerede for 7.000 år siden. Arkeolog Axel Johan Mjærum mener problemstillingen også er relevant i Nord-Norge, og ser klare paralleller mellom steinalderens ressursbruk og samiske tradisjoner.

• Mjærum, Axel (2026). Satte ut fisk i innsjøer i fjellet for 7.000 år siden: – Det var en form for enkel fiskeoppdrett. [Internet]. Forskning.no. doi: https:/www.forskning.no/arkeologi-steinalder/satte-ut-fisk-i-innsjoer-i-fjellet-for-7000-ar-siden-det-var-en-form-for-enkel-fiskeoppdrett/2691853. Full text in Research Archive Show summary

  Mennesker har til alle tider hatt evne og kapasitet til å påvirke og endre omgivelsene våre, sier arkeolog Axel Johan Mjærum.

• Mjærum, Axel (2026). Hunter-gatherers introduced fish to a mountain lake 7000 years ago | New Scientist. [Journal]. NewScientist. doi: https:/www.newscientist.com/article/2580119-hunter-gatherers-introduced-fish-to-a-mountain-lake-7000-years-ago/. Full text in Research Archive Show summary

  Many centuries before the advent of agriculture in Norway, ancient people transported fish into mountain lakes to create a source of food, then built wooden traps to catch them.

• Mjærum, Axel (2026). Britiske arkeologer tror de har funnet protoypen til Stonehenge: – Det største jeg har opplevd i karrieren. [Internet]. Forskning.no. Full text in Research Archive Show summary

  Var to store stolper plassert i linje med solvervene prototypen til det verdensberømte steinmonumentet?

• Mjærum, Axel; Martens, Jes; Iversen, Frode; Eriksen, Marianne Hem; Gjerpe, Lars Erik & Tsigaridas, Ann Zanette Glørstad [Show all 15 contributors for this article] (2026). Excavated Agrarian Building Sites in South-Eastern Norway, c. 2350 BC–AD 1536 (Investigations 1917–2023). doi: 10.18710/BB725X. Full text in Research Archive Show summary

  The dataset provides an overview of sites in south-eastern Norway where identifiable remains of buildings associated with agrarian settlements, dated to c. 2350 BC–AD 1536, have been excavated. The sites were investigated between 1917 and 2023. The dataset has been compiled in connection with the preparation for the publication “Hus og gård gjennom fire tusen år: Faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor fra senneolitikum til middelalder ved Kulturhistorisk museum”, Cappelen Damm Akademisk, 2026.

• Loftsgarden, Kjetil & Mjærum, Axel (2026). Boklansering - Utmarksriket - Telemark i perioden 400-1400. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2026). Bokpresentasjon - Utmarksriket - Telemark i perioden 400-1400. Full text in Research Archive
• Eide, Mildri Een & Mjærum, Axel (2025). Arkeologi langs Auravassdraget. Full text in Research Archive Show summary

  Auravassdraget ligger i fjellområdet mellom Sunndalen i Møre og Romsdal og Lesja i Innlandet, på ca. 775 til 880 moh. Bosetningen langs vassdraget går mange tusen år tilbake i tid. Sommeren 2006 ble det gjennomført en banebrytende arkeologisk undersøkelse langs Auravassdraget. Den store og mangfoldige funnmengden fra 2006 viste at Auravassdraget har vært et møtested mellom mennesker fra ulike regioner helt siden steinalderen. Nå har arkeologene på nytt dukket ned i de spennende funnene fra 2006. Hvor kom alle disse menneskene fra, og hva var det som trakk dem hit?

• Mjærum, Axel (2025). Ressursforvaltning før landbruket – om mesolittiske fiskefeller og fisketomme vann i Jotunheimen. Full text in Research Archive Show summary

  I dette foredraget undersøkes den avgjørende rollen innføringen av landbruket har hatt i menneskets historie, men med fokus på hvordan arkeologiske funn utfordrer det tradisjonelle synet på overgangen fra jeger-sanker-fisker-samfunn til bøndene.

• Mjærum, Axel (2025). Arkeologi i en urolig tid – erfaringer med politikk og medier knyttet til utbyggingen av Rygge flystasjon. Full text in Research Archive
• Loftsgarden, Kjetil & Mjærum, Axel (2025). Boklansering - Utmarksriket - Telemark i perioden 400-1400. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel & Friis, Ellen Kathrine (2025). Resource management before farming ‐ Mesolithic fish traps in naturally fishless Norwegian lakes. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2025). Før Nesodden ble til. Livet i det indre av Oslofjorden i eldre steinalder. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2025). Har politianmeldt Lyngdal kommune. [Journal]. Lyngdal avis. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2025). Forsvaret bruker millioner til å grave frem steinaldervåpen. [Journal]. Nationen. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2025). Steinalderfunn på Rygge: – Her graver vi frem ny kunnskap. [Internet]. NRK.no. Full text in Research Archive Show summary

  Fra 7000 år gamle «våpen» til høymoderne militærbase. Arkeologene har funnet over 10.000 gjenstander ved Rygge flystasjon.

• Mjærum, Axel (2025). Arkeologer på Rygge flystasjon. [TV]. NRK, Dagsrevyen. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2025). Har gravd i tre uker – fant Norges eldste tregjenstander. [Journal]. Gudbrandsdølen Dagningen (GD). Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2025). Keynote lecture: Masters of the Waters: Mesolithic Fishing Techniques and Aquatic Resource Management in southeastern Norway. Full text in Research Archive Show summary

  Populations in Southeastern Norway significantly relied on aquatic resources throughout the Mesolithic period and much of the Neolithic (9300–2400 cal BC). This subsistence encompassed fish, marine mammals, birds, molluscs, and aquatic plants. Such a resource base not only offered predictable and varied sources of food, but also potentially facilitated sedentism, social stratification, territorial practices, and resource management. Building upon this theoretical framework, the present paper explores the methods used for harvesting aquatic resources – specifically fish – during the Mesolithic period in both coastal and inland regions of Southeastern Norway. Archaeological evidence, including site records, fishing gear, and fish remains, will be employed to analyse fishing techniques. Additionally, the paper will investigate the role of aquatic resources in the diet, as well as the societal implications arising from the Mesolithic population's mastery of aquatic environments.

• Mjærum, Axel; Friis, Ellen Kathrine; Kimball, Justin & Gómez, Jorge Calvo (2024). Fish trapping in 3D. Technological approach to wooden Mesolithic fish traps in the Scandinavian alpine areas by 3D modelling. Full text in Research Archive Show summary

  Many mountain environments lack a natural fish population, which has sparked a debate regarding the introduction of fish by humans in these areas. In 2023, archaeologists excavated a 7000-year-old fish trapping enclosure system in the low alpine lake Tesse (850 masl.) in southern Norway. This discovery is the oldest known of its kind in all parts of Scandinavia and is one of the few examples of preserved Mesolithic woodworking in the region. The find provides a unique opportunity to study past fishing traditions, early woodworking, and lithic tool technologies. However, it also creates challenges in handling, documenting and interpreting the fragile and partially decomposed wooden remains. During the excavation campaign, more than 60 poles were discovered and documented in situ at site, using 2D and 3D imaging, digital measuring, and other techniques. Subsequently, eight of the best-preserved poles were documented with blue light high resolution 3D scanning technology. This work allowing a detailed examination of production and use-wear traces on the wood. By integrating various sources of data, such as analysing the use-wear on stone tools, dendrochronology studies, radiocarbon analysis, and cross-referencing with other archaeological and ethnographic evidence, this study seeks to enhance our understanding of the fish trap and related technologies. This knowledge is vital in uncovering the origins of mountain fishing.

• Mjærum, Axel (2024). Arkeologene jobber på spreng i Lesja. [TV]. NRK. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel & Stokke, Jo-Simon Frøshaug (2024). Åpen ettermiddag i felt. Utgravning på Haugan, Øyer k., Innlandet. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel & Rosenvinge, Carine Sofie (2023). Gammelt nytt. Om den eldste steinalderen i indre Oslofjord. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2023). Kvinner kan ha vært bedre jegere enn menn i steinalderen, viser to nye studier. [Internet]. Forskning.no. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel & Wammer, Elling Utvik (2023). Arkeologiske spor i ferskvann - tusener av år med fjellfiske i Tesse. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2023). Kulturminneloven kan stoppe Svelviksands planer. [Journal]. Svelviksposten. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2023). 7,000-year old fish traps excavated in Norwegian mountain lake – a race against time as the water is coming in. [Internet]. Sciencenorway.no. Full text in Research Archive Show summary

  Four Stone Age fish traps were discovered by chance in the Norwegian mountains last summer. Archaeologists are now working against the clock to secure finds before the area is again covered in water.

• Damlien, Hege; Mjærum, Axel & Rosenvinge, Carine Sofie (2023). Før Nesodden ble til. Livet i det indre av Oslofjorden i ledre steinalder. Sopelimen. 2023, p. 7–17. Full text in Research Archive Show summary

  6000 f.Kr. sto havet ca. 60 meter høyere enn i dag i det indre av Oslofjorden. På denne tiden skar Havsjødalensundet over foten av Nesoddlandet, og skapte den store «Nesøya». Nesodden var altså ennå ikke skapt. Rundt øya var det tidevannsstrømmer og et rikt naturmiljø – optimale forhold for datidens jegere, fiskere og sankere.

• Mjærum, Axel (2023). Indre Oslofjord har noen av de mest spennende sporene etter steinaldermennesker i Europa. [Internet]. Forskning.no. Full text in Research Archive Show summary

  Arkeologer ser nå hvordan et landskap av fjorder, sund og øyer trakk til seg menneskene i eldre steinalder. Få andre steder i Europa er så egnet til å studere steinalderfolks liv og forsvinning.

• Sand-Eriksen, Anette & Mjærum, Axel (2022). Late Neolithic and Early Bronze Age agricultural developments in the Oslo Fjord area, Norway. Full text in Research Archive Show summary

  Like in most other parts of northwest Europe the transition to the Late Neolithic (c.2350 BC) was a time with large-scale cultural and economic changes in the Oslo Fjord area. A significant part of this watershed was the final breakthrough of farming. Over the last decades, scholars have strongly argued that these changes were initiated by a northward migration of agro-pastoral people. For long it has been a lack of data from the Late Neolithic and Early Bronze Age farming societies in the Oslo Fjord area, and therefore also an absence of detailed information that can be used to study the outcome of the Late Neolithic transition in the region. However, recent archaeological excavations have provided data that bring nuances to the developments in the early farming communities. As we will argue, this could point towards a more complex development trajectory than hitherto stated. Drawing from cases studies and aggregated data from the region, our aim is to provide a better understanding of the agricultural developments in the aftermath of the Late Neolithic revolution. With two newly excavated complex settlements at Løveskogen and Opstad as vantage points, as well as by implementing the historical process prior to the Late Neolithic transition, we seek to demonstrate how farming societies gradually and in (balanced?) steps adapted to their new environment in the Oslo Fjord region.

• Schülke, Almut & Mjærum, Axel (2022). Steinaldervandring på Ekeberg. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2022). Nytt om langhus og bønder i Løveskogen og Huseby hage. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel Johan (2022). Developments in the Concept of Resource Management in the Archaeology of Southern Norway. Full text in Research Archive Show summary

  Archaeologists at the beginning of the 20th century considered the Mesolithic period in the southern part of Norway as “raw”; originating in the most primitive of all civilizations. Based in new empirical and theoretical perspectives, this view has been modified and challenged during later research. Considering the comprehensive archaeological record, it is now commonly argued for the existence of semi-sedimentary complex hunter-fisher-gatherer societies as far back as the Middle Mesolithic (c. 8000 BCE). It is also believed that the Mesolithic inhabitants of Southern Norway were, to some extent, capable and willing to control and regulate their ambient ecosystems. The changing perspectives on past resource management capture the quintessence of archaeologists’ views on Mesolithic societies and how they look at the dichotomy between the “Mesolithic” and the “Neolithic”. This paper presents an overview of the last 150 years of research on foragers’ ability to actively intervene, transform, and cul tivate flora and fauna in Southern Norway, and recapitulates overall trends in the perspectives on the early past. Besides offering this general review of existing data on the topic of resource management, this paper will present a summary of previous positions and arguments concerning early management of nature and place them in the prop er research context. Finally, these previous studies will be used to point out questions for further research.

• Mjærum, Axel Johan; Boethius, Adam; Groß, Daniel; Živaljević, Ivana & Mansrud, Anja (2022). Session #109: Animal and Plant Management in Prehistoric Hunter-Fisher-Gatherer Communities. Full text in Research Archive Show summary

  he aim of this session is to challenge the conceptual dichotomy between the “Mesolithic” and “Neolithic”, by focusing on animal and plant management in prehistoric hunter-fisher-gatherer communities. The shift from foraging to farming and animal husbandry is often narrated as a turning point where humanity’s relationship with the environment was profoundly altered. Resource management is fundamental to concept of the Neolithic and further linked to aspects such as storage, surplus accumulation, and social complexity. Recent findings however show that human involvement with the environment was biologically, socially and economically complex long before the transition to agriculture. Multiple archaeological records point towards the existence of various resource management practices among hunter-fisher-gatherers long before, and independent of, the Neolithization process. Rather than being just “ecologically adapted” Mesolithic foragers actively engaged with, intervened, transformed, and cultivated the flora and fauna in their local landscapes. Examples include introducing novel plants to their environments, transferring fish fry between rivers and lakes, altering habitats attract grazing animals by burning and weeding, and constructing permanent trapping systems for various fish species and deer species. We invite papers addressing this topic independent of geographical scope and spatial scale. Contributions may focus on specific methods, models, case studies or theoretical frameworks such as niche construction theory and multispecies archaeology.

• Mansrud, Anja; Mjærum, Axel & Wammer, Elling Utvik (2022). Catch and release? Cultivating trout in Mesolithic South-Eastern Norway. Full text in Research Archive Show summary

  Catch and release? Cultivating trout in Mesolithic South-Eastern Norway South Norway is one of the few regions in Europe where postglacial coastlines are not submerged, and where maritime subsistence and settlement patterns are documented throughout Mesolithic period (c. 9300–4000 cal. BC), evidenced by numerous coastal settlement sites with fishbones, fishhooks, sinkers, harpoons leisters and other fishing implements. Although fish-imagery occasionally occur on rock art panels, pointing to the symbolic and social importance of fishing, fish is commonly considered just an economic resource and has gained little attention beyond its economic importance as a staple food. This contribution addresses the socio-environmental aspects of freshwater fishing, suggesting that living trout (Salmo trutta) or eggs were transferred from creeks to empty glacier lakes in the mountains by humans during the Late Mesolithic (c. 6500–4000 cal. BC). Framing human-trout engagement in multispecies and etiological perspectives, we argue that Mesolithic foragers were actively cultivating relations with this colourful and biologically flexible species of fish.

• Mjærum, Axel (2022). Sagn og fremgravd "virkelighet" om Vonde-Sveinung og den ihjelslagne dvergen Fegge. Full text in Research Archive
• Schülke, Almut; Berg-Hansen, Inger Marie; Mjærum, Axel Johan; Solheim, Steinar; Roalkvam, Isak & Damlien, Hege (2021). Forskergruppe PrehCOAST - Status og veien videre. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2021). Jakten på den første messendøl – må tusenvis av år tilbake i tid. [Journal]. Ringsaker blad. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2021). Oversvømmet by har dukket opp igjen. [Radio]. NRK P2, Studio 2. Full text in Research Archive Show summary

  Radioinnslag om oversvømte kulturminner

• Mjærum, Axel & Rødsrud, Christian Løchsen (2021). Løten – møtet mellom frodige Hedmarken og skogens rike. Fortidsfunn i forbindelse med utbyggingen av riksvei 3/25. Lautin. Lokalhistorisk årbok for Løten.. ISSN 0333-0893. 47, p. 7–20. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel & Schülke, Almut (2021). Kulturvandring gjennom Oslos steinalderlandskap. Full text in Research Archive Show summary

  Visste du at det nåværende Oslo sentrum lå under havflaten og at Maridalsvannet og Sognsvann en gang var fjordarmer med sel og torsk? Steinalderens kystboplasser ligger nå høyt over havet – inne skogen og midt i byen. Bli med arkeologene på en vandring for å utforske steinalderens kystlandskap og menneskene som oppholdt seg der. I Ekebergåsen er det mange spor etter steinalderens kystboplasser, og her ligger til og med noen av Østlandets eldste helleristninger. Disse funnstedene illustrerer godt de enorme landskapsendringene siden slutten av istiden.

• Mjærum, Axel; Friis, Ellen Kathrine; Martens, Vibeke Vandrup & Skogstrand, Lisbeth (2020). Erosjon i vannkraftmagasinene - et frislipp av naturkreftene. In Skogstrand, Lisbeth (Eds.), Arkeologiske undersøkelser i vassdrag. Faglig program for Midt- og Nord-Norge. Riksantikvaren. ISSN 9788275740524. p. 194–195. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel; Friis, Ellen Kathrine & Skogstrand, Lisbeth (2020). Noen pessimistiske tanker om tilstanden til kulturminnene i regulerte vann. In Skogstrand, Lisbeth (Eds.), Arkeologiske undersøkelser i vassdrag. Faglig program for Midt- og Nord-Norge. Riksantikvaren. ISSN 9788275740524. p. 197–205. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel & Rødsrud, Christian Løchsen (2020). Forord. In Rødsrud, Christian Løchsen & Mjærum, Axel (Ed.), Ingen vei utenom: Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med etablering av ny rv. 3/25 i Løten og Elverum kommuner, Innlandet. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202632229. p. 5–5. doi: 10.23865/noasp.97. Full text in Research Archive Show summary

  I 2015 gjennomføre Kulturhistorisk museum utgravninger i Løten og Elverum kommuner, region Innlandet. Bakgrunnen var Statens vegvesens planer om å bygge ut riksveiene 3 og 25 for å skape en bedre veiforbindelse mellom skogene i Østerdalen og jordbruksbygdene på Hedmarken. Hele 79 kulturminneområder fra yngre steinalder til middelalder ble gravd ut, blant annet gravminner på det store Skillingstadgravfeltet, jernvinneovner, fangstanlegg, kullgroper, kokegropsfelt og gamle åkre. I tillegg presenteres utgravningsresultater fra tilgrensende områder, deriblant en smie fra Ringsaker og et smeddepot fra Elverum. I denne boken gjøres det rede for de viktigste faglige resultatene, samtidig som resultatene settes inn i en bred, kulturhistorisk sammenheng. Gjennom utgravningene og etterarbeidet er det generert ny og sentral kunnskap som belyser forhistorien i Sørøst-Norge, men som også har relevans langt utenfor regionens grenser. Prosjektet har blant annet gitt en unik mulighet til å belyse hvordan gårdsbebyggelsen og utmarksbruken var knyttet tett sammen i jernalderen. Samtidig har prosjektarbeidet synliggjort Løtens og Elverums strategiske beliggenhet for ferdselen mellom Østerdalen og Hedmarken – det var ingen vei utenom.

• Schülke, Almut; Berg-Hansen, Inger Marie; Mjærum, Axel & Roalkvam, Isak (2020). Forskergruppe PrehCOAST: Formål, planer, resultater. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2020). Dvergsmeddrap i Telemark. [Internet]. Norark.no. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2020). Accommodate or relocate. Adaption strategies to shore level displacement in eastern Norway during the Mesolithic. Full text in Research Archive Show summary

  Present-day global warming has great consequences, both for individuals and on a larger scale. However, environmental changes also affected people's everyday life in the past. The purpose of this paper is to discuss how Early Holocene populations coped with landscapes in transformation. In the Oslofjord area the shorelines moved from approximately 200 to 40 above present day sea level during the Mesolithic (c.9300–3900 cal BC), and shore line displacements and landscape changes were thereby also a key factor for the population that lived in the regions archipelago landscape. Based on analysis of 535 critically selected Stone Age sites and excavation results from the centrally positioned residential area Havsjødalen in Norway, the author discuss four common adaption strategies to a changing sea level, both for single sites and regionally; to accommodate, relocate, protect, or not respond to the changing environment.

• Mjærum, Axel (2020). Heggtveit – smie, myte og middelalder. [Internet]. Norark. Full text in Research Archive
• Berg-Hansen, Inger Marie; Mjærum, Axel; Roalkvam, Isak; Solheim, Steinar & Schülke, Almut (2020). Coast-concepts in Norwegian Stone Age Archaeology. Full text in Research Archive Show summary

  The coast plays a major role in Norwegian Stone Age archaeology. Hundreds of sites from the Mesolithic and Neolithic periods were situated close to or directly at the shorelines. They witness of the economic, social and ritual importance of the coastal zone. However, the “normality” of coastal sites seems to have prevented further reflections about the concepts that have been applied to study coastal sites and the relevance of the coast in the Stone Age. Our talk will identify concepts and epistemological perspectives of how archaeologists have dealt with coastal issues in Stone Age archaeology in a research historic perspective – from early geoarchaeological studies focus-sing on land uplift and coastal sites (“the beach model”), via more processually oriented division of landscape spaces and their environmental characteristics. We will also discuss the sites’ economic functions, based on more recent, ethnoarchaeologically influenced, perspectives on taskscapes, movement in and experience of the coastal zone.

• Schülke, Almut; Solheim, Steinar; Roalkvam, Isak; Mjærum, Axel & Berg-Hansen, Inger Marie (2020). New Perspectives on Old Shores: Current approaches on the Stone Age in Eastern Norway. Full text in Research Archive Show summary

  The coastal and inland areas landscapes of southeastern Norway offered resource rich environments for Mesolithic hunter-gatherers to settle in. This human activity has left an extensive dataset for archaeologist to study settlement and activity from the seashores to the high mountain areas. In recent years, there has been a development in archaeological analysis of human activity in the region applying the large amount of data generated by recent archaeological excavations and surveys in novel ways, especially in the regions former coastal areas. The use of archaeological big-data, such as radiocarbon dates and surveyed sites, has given new insights to past population dynamics, and coupled with environmental data this has offered us possible explanations to variation in settlement patterns. Further, detailed analysis of lithic technology have provided insight into raw material procurement, movement of people and shifting social networks. Moreover, the identification of some hinterland sites opens up for a better understanding of the importance and use of the coastal hinterland. In this paper, we will look closer at the recent development in archaeological research on coastal societies in southeastern Norway. We will present cur-rent perspectives as well as which future avenues we will explore in order to increase our knowledge on hunter-gatherers settlement, mobility and economy in coastal areas.

• Schülke, Almut & Mjærum, Axel (2020). Kulturvandring gjennom Oslos steinalderlandskap. Full text in Research Archive Show summary

  Bli med på en vandring gjennom et Oslo som ikke eksisterer lenger, og bli kjent med steinaldersporene rundt oss. Visste du at det nåværende Oslo sentrum lå under havflaten for 2000 år siden og at Maridalsvannet og Sognsvann en gang var fjordarmer med sel og torsk? Steinalderens kystboplasser ligger nå høyt over havet – inne skogen og midt i byen. Bli med arkeologene på en vandring for å utforske steinalderens kystlandskap og menneskene som oppholdt seg der. I Ekebergåsen er det mange spor etter steinalderens kystboplasser, og her ligger til og med noen av Østlandets eldste helleristninger. Disse funnstedene illustrerer godt de enorme landskapsendringene siden slutten av istiden. På vandringen forteller arkeologene Axel Mjærum og Almut Schülke hvordan mennesket tilpasset seg en kyst i kontinuerlig endring gjennom tiden, hvordan vi kan utforske dette arkeologisk og å vise noen av sporene av steinalderen som finnes i dagens landskap. Turen går rundt i Ekebergpark-området, på tilrettelagte stier, men med stigninger, og stopper ved relevante steder. God fottøy og klær etter vær anbefales.

• Mjærum, Axel; Wenn, Camilla Cecilie & McGraw, Jessica Leigh (2019). Jernproduksjon i Øyer - Norark - Norsk arkeologi : Norark – Norsk arkeologi. Full text in Research Archive Show summary

  Undersøkelser av fem jernproduksjonsanlegg i Øyer har gitt dateringer til vikingtid og middelalder, og viser overgangen mellom to teknologiske tradisjoner.

• Schure, Anna Theresia Maria ter; Mjærum, Axel; Wammer, Elling Utvik & Boessenkool, Sanne (2019). Reconstructing the introduction of Salmo trutta to mountain lake ecosystems by sedimentary aDNA metabarcoding. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel & Stokke, Jo-Simon Frøshaug (2019). Levende og døde ved Stokkeland bru. [Internet]. Norark.no. Full text in Research Archive
• Schülke, Almut; Berg-Hansen, Inger Marie; Mjærum, Axel & Solheim, Steinar (2019). The Coast and Coastal Societies - Concepts and Terminology. Southeastern Norway. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel; Mansrud, Anja & Wammer, Elling Utvik (2019). The fish farmers of the Stone Age. The introduction of brown trout (Salmo trutta) into south Norwegian mountain lakes. Full text in Research Archive Show summary

  This paper address two main research questions, when did humans introduce fish to the mountain areas in southern Norway and how could we understand this way of domesticating the landscape. The background of topics is that the mountains in Southern Norway became free of ice during the Preboreal climate phase, and that a landscape with large fish-free lakes and rivers emerged. Physical obstructions like waterfalls however prevented fish to establish themselves naturally in the mountain lakes. The oldest written source of fish introduction in the lakes of the region are a runic inscription from the 11 th century AD. The archaeological record of trout bones and fishing gear, as well as Late Mesolithic (6350-3900 cal. BC) and Neolithic (3900-1700 cal. BC) settlement patterns, however indicate a practice that reach far further back in time. A more robust date can probably been gained by analysing sedimentary aDNA from lake cores, and we will presents our first experience of using this method to obtain more precise dates. Despite the uncertainties of the exact date, we conclude that the population in eastern Norway have had the knowledge, skills and motivation to transport trout to the upper part of the large watercourses for a long time, and thereby to "cultivate" the mountain waters that hitherto had been without fish. Rather than a passive adaptation to the constraints of the environment, people then actively intervened, transformed and affected their landscape, and by doing so, they introduced a new key resource to the mountain zone. In this paper, we therefore argue that the transport and maintenance of trout in the mountain areas can be considered as resource management, even as a type of low-scale food production, which predated much of the farming and husbandry in the region.

• Mjærum, Axel & Havstein, John Asbjørn (2019). Bronsealderhusene på Opstad. [Internet]. Norark.no. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel & Johannessen, Jørgen (2019). En tusen år gammel fiskefelle fra skogsvannet Grunna i Buskerud. [Internet]. norark.no. Full text in Research Archive
• Sand-Eriksen, Anette & Mjærum, Axel (2019). En dolk, en åker og mange stolper – spor av brosealdergården i Tjølling. [Internet]. Norark.no. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel Johan & Solheim, Steinar (2019). Feltkurs som læringsform. 50 år med arkeologisk feltutdanning ved Universitetet i Oslo. Primitive tider. ISSN 1501-0430. 21, p. 121–141. Full text in Research Archive Show summary

  The archaeological field course is the forum where many archaeology students meet and take part in an archaeological excavation for the first time. To excavate and generate scientific data through excavations is at the core of the archaeological discipline. For that reason, introducing students for theoretical and practical knowledge about field archaeology have been a central part of the discipline for the last 150 years at Norwegian universities. In this paper, we look closer at how the field course has developed at the University of Oslo during the last half century. Based on a compiled overview of field courses, we discuss how the field course has developed and changed over time in relation to the development in the discipline and higher education at large. A central question is whether the field course succeed in giving the students skills to perform an excavation and document the process. A main find is that collegial knowledge transfer run as a thread through the disciplines’ history as the most important way of training new archaeologists.

• Mjærum, Axel (2019). "Fra steinøks til goretex" i Ekkos programmserie Refleks. [Radio]. NRK, P2. Full text in Research Archive Show summary

  Ekkos vitenskapelige temasending. Nordmenns friluftsliv - fra steinalder til nåtid.

• Mjærum, Axel (2018). Nytt fra Norges tak – om bygningsrester og jernproduksjon på Hovden. [Internet]. Norark.no. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2018). Vikingasägen prövas med modern DNA-teknik. [Radio]. Sveriges radio, Vetandets värd. Full text in Research Archive Show summary

  Stämmer det som stod på en runsten, att Elifir Elg inplanterade fisk i sjön för 1000 år sedan? Modern DNA-teknik ska ge svaret.

• Mjærum, Axel (2018). Fra brønn til metalverksted. Resultater fra utgravning på handelsplassen Kaupang i 2015. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2018). A matter of perspective. Responses to landscape changes in the Oslo Fjord area during the Mesolithic. Full text in Research Archive Show summary

  Content Deglaciation, volcanic eruptions, tsunamis and oceanic shifts during the Early and Mid-Holocene had a major impact on human life. Within the last decade, several studies have made important new insights into how strongly these natural forces affected human life on a large scale. The degree of environmental influence at a micro-level of individuals, households and groups, however, has been studied to a lesser extent. A large Post-glacial rebound at the Oslo fjord in Norway resulted in the appearance and disappearance of small islands and inlets during the Early and Mid-Holocene. On a micro level, this occasionally caused dramatic changes in the availability of resources. The large settlements by the strait of Havsjødalen were positioned by a tidal current c. 5000 BC. Around 200 years later, this environmental hotspot disappeared due to land rising. This paper examines the relation between humans and their environment through a micro-perspective, emphasizing the impact of environmental upheavals on household and groups in everyday life of the Mesolithic at Havsjødalen. These results are further compared with a macro-perspective based upon collected data from c. 500 Mesolithic sites at the interior of the Oslo Fjord. By applying a dualistic approach, my objective is to achieve a thick description of the impact of changing landscapes in the past. This enables a better understanding of how these landscapes affected human society and in what way this became embodied by the material culture of the Mesolithic people in the Oslo fjord.

• Mjærum, Axel (2018). Forhistorien er ikke skrevet, den er hugget. [Internet]. Forskning.no, gjenstandsbloggen. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel; Lønaas, Ole Christian; Viken, Synnøve & Reitan, Gaute (2018). Prosjektplan og faglige problemstillinger for E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet. In Reitan, Gaute & Sundström, Lars (Ed.), Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal.. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202566289. p. 31–32. Full text in Research Archive Show summary

  I forkant av byggingen av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder gjennomførte Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, omfattende arkeologiske utgravninger i årene 2014 til 2016. Innenfor den 23 km lange traséen ble til sammen 34 lokaliteter fra steinalderen undersøkt. I tid spenner lokalitetene fra ca. 9000 f.Kr. til 1700 f.Kr. og dekker med det nesten hele steinalderen fra tidligmesolitikum til og med seinneolitikum. I tillegg ble en lokalitet med gravhauger og hulveier fra jernalderen undersøkt. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i denne publikasjonen. Resultatene fra E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet bidrar med ny og viktig kunnskap om steinalderen langs kysten i Aust-Agder, et område hvor steinalderen fram til nå har vært lite undersøkt. I tillegg til å øke kunnskapen om steinalderen i Aust-Agders kystlandskap har dette nylig framgravde, arkeologiske kildematerialet også et stort vitenskapelig potensial i overregionale og internasjonale sammenhenger.

• Eymundsson, Carine S.R.; Fossum, Guro; Koxvold, Lucia Uchermann; Mansrud, Anja & Mjærum, Axel (2017). Axes in transformation: a bifocal view of axe technology in the Oslo Fjord area, Norway, c. 9200–6000 cal BC. In Glørstad, Håkon; Knutsson, Kjel Sten Åke; Knutsson, Helena & Apel, Jan (Ed.), The Technology of Early Settlement in Northern Europe Transmission of Knowledge and Culture (Volume 2). Equinox Publishing. ISSN 9781781795163. p. 201–229. Full text in Research Archive Show summary

  The first Mesolithic core axes were produced in South Eastern Norway c. 9000 BC. The raw material was flint, and morphologically the axes had a bifacial shape which closely resembles axes from other parts of Northern Europe. 3000 years later core axes were still produced, but they were made of locally available non-flint raw material. Nøstvet axes from the 6th millennium BC were produced with a very different three-sided production strategy. The article discuss the numerous transitions and variations in morphology, technology and raw material of Mesolithic core axes from South Eastern Norway, in the period between c. 9000 – c. 6000 cal. BC. This is based on finds of axes and debitage from axe production at sites in the Oslofjord area. The article also links changes in technology to changes in society, from a highly mobile pioneer culture to a situation with increased sedentism and regionalization.

• Mjærum, Axel & Wammer, Elling Utvik (2017). Fjellørreten er innvandrer. [Journal]. Aftenposten. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel & Wammer, Elling Utvik (2017). Sprellende kulturhistorie. [Journal]. Harvest.as. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2017). Skogen innenfor. Bak kyststripen for 9000 år siden. [Internet]. Norark.no. Full text in Research Archive Show summary

  For mer enn 9000 år siden ble det reist tre hytter i skogen ved Momarken i Eidsberg, Østfold. Valget av byggetomt var uvanlig og vekker undring. Hva gjorde steinaldermenneskene i storskogen, 1,2 km fra nærmeste fjordarm, nesten 100 meter over havet og i god avstand til elver og innsjøer?

• Mjærum, Axel (2017). Fiskets betydning i forhistorien – Grunnlag og sannsynlighet for fiskevær i steinalderen. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel & Eymundsson, Carine S.R. (2017). Isfjell i Oslofjorden - Pionerbosetninger i steinalderen. [Radio]. NRK, P2. Full text in Research Archive Show summary

  På Klemetsrud helt sør i Oslo stakk noen øyer opp av den iskalde Oslofjorden 9300 år før vår tidsregning. I dag er det et fint turterreng med skog, tjern og åser. For elleve tusen år siden sto havet 194 høyere enn i dag og landskapet hadde en sparsommelig høyfjellsflora. - Men her var det rikt fiske, de første pionerene jaktet rein og fjellrev på land og fanget sel og fisk i havkanten, sier arkeolog Axel Mjærum fra Kulturhistorisk Museum. Hvor kom de fra? Og hvorfor kom de? Hvor skulle de når de reiste videre ? Bare ved å studere det store funnmaterialet av pilspisser, flekker og flintavslag kan stipendiat i arkeologi ved Universitetet i Oslo si mye om akkurat det. - Omtrent ved Skedsmokorset lå iskanten til den enorme isbreen som dekket hele Norge og store deler av Sverige og Finland. Så de som fant sine fangstboplasser ved Elgsrud hadde kommet sørfra. Kanskje fra områdene i Sønderjylland eller ved dagens Hamburg. Det er det mulig å se på den teknikken de brukte for å lage økser, sier Eymundsson. - På en av boplassene her må det ha vært en familiegruppe med to små barn. Kanskje en treåring og en litt eldre søster eller bror. Det ser vi på flintavslagene og restene etter økseproduksjonen. Den ene var ganske god, den andre ganske ubehjelpelig og ennå ikke i stand til å mestre teknikken. Og så har det vært noen som var virkelig gode. Jeg ser for meg en mamma med to barn som lager redskaper, sier Eymundsson. Programleder Øyvind Arntsen - Vi må heller ikke glemme at dette var en tid med enorme klimaendringer. Isen trakk seg tilbake med hele 200 meter pr år og landet steg med 10 cm hvert år. Det betyr at det store, synlige endringer i landskapet fra sesong til sesong. Får oss til å tenke litt på hvordan det kan bli ved fremtidige miljøkatastrofer, sier Mjærum.

• Mjærum, Axel (2017). Havsjødalen i Frogn. Et møtepunkt i steinalderen. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel & Wammer, Elling Utvik (2016). Fjellfiske i dag og i fortiden. In Mjærum, Axel & Wammer, Elling Utvik (Ed.), Fjellfiske i fortiden. Årtusener med svømmende rikdom. Portal forlag. ISSN 9788283140781. p. 11–13. Full text in Research Archive Show summary

  Det var knyttet spenning til seminaret om fortidens fjellfiske som ble holdt ved Fjellmuseet i Lom 3.–4. juni 2015. Aldri før hadde et bredt utvalg av kultur- og naturhistorikere møttes for å diskutere dette temaet. Hva ville det komme ut av et slikt møte mellom fagfolk med helt ulike tilnærminger og utgangspunkt? Tanken om et seminar hadde dukket opp to år tidligere i forbindelse med arkeologiske undersøkelser i fjellvannet Tesse i Jotunheimen. Denne innsjøen er rik på arkeologiske funn, men også velstudert av biologer. I tillegg er det sjeldne historiske kilder knyttet til vannet. Samlet var det altså mye kunn-skap om fortidens fiske i vannet, men kunnskapen var spredt på ulike fag og flere fagmiljøer. Gjennom seminaret og denne boken har målet vært å samle kunnskap og stimulere til ny forskning. Det har også vært et mål å skape økt oppmerksomhet om fjellfiske og tilgjengeliggjøre kunnskapen for forskere og et bredere publikum. Seminaret og bokutgivelsen hadde ikke vært mulig uten velvilje fra Riksantikvaren, samarbeid med og økonomisk støtte fra Oppland fylkes kommune og midler fra Norsk arkeologisk selskap. Prosjektet hadde heller ikke latt seg gjennomføre uten bidrag fra Norsk Maritimt Museum og Kulturhistorisk museum. Det må også rettes en spesiell takk til Norsk Fjellmuseum i Lom, som var vertskap for seminaret, og som har vært en betydningsfull administrativ støttespiller. Til slutt må også foredragsholdere og artikkelforfattere takkes. Uten deres innsats ville det ha eksistert mindre kunnskap om fjellfiske i fortiden. Oslo, 1. juni 2016 Axel Mjærum og Elling Utvik Wammer

• Mjærum, Axel & Wammer, Elling Utvik (2016). Forord. In Mjærum, Axel & Wammer, Elling Utvik (Ed.), Fjellfiske i fortiden. Årtusener med svømmende rikdom. Portal forlag. ISSN 9788283140781. p. 9–9. Full text in Research Archive Show summary

  Det var knyttet spenning til seminaret om fortidens fjellfiske som ble holdt ved Fjellmuseet i Lom 3.–4. juni 2015. Aldri før hadde et bredt utvalg av kultur- og naturhistorikere møttes for å diskutere dette temaet. Hva ville det komme ut av et slikt møte mellom fagfolk med helt ulike tilnærminger og utgangspunkt? Tanken om et seminar hadde dukket opp to år tidligere i forbindelse med arkeologiske undersøkelser i fjellvannet Tesse i Jotunheimen. Denne innsjøen er rik på arkeologiske funn, men også velstudert av biologer. I tillegg er det sjeldne historiske kilder knyttet til vannet. Samlet var det altså mye kunn-skap om fortidens fiske i vannet, men kunnskapen var spredt på ulike fag og flere fagmiljøer. Gjennom seminaret og denne boken har målet vært å samle kunnskap og stimulere til ny forskning. Det har også vært et mål å skape økt oppmerksomhet om fjellfiske og tilgjengeliggjøre kunnskapen for forskere og et bredere publikum. Seminaret og bokutgivelsen hadde ikke vært mulig uten velvilje fra Riksantikvaren, samarbeid med og økonomisk støtte fra Oppland fylkes kommune og midler fra Norsk arkeologisk selskap. Prosjektet hadde heller ikke latt seg gjennomføre uten bidrag fra Norsk Maritimt Museum og Kulturhistorisk museum. Det må også rettes en spesiell takk til Norsk Fjellmuseum i Lom, som var vertskap for seminaret, og som har vært en betydningsfull administrativ støttespiller. Til slutt må også foredragsholdere og artikkelforfattere takkes. Uten deres innsats ville det ha eksistert mindre kunnskap om fjellfiske i fortiden. Oslo, 1. juni 2016 Axel Mjærum og Elling Utvik Wammer

• Mjærum, Axel (2016). Stone Age fishing in Southeastern Norway. Full text in Research Archive
• McGraw, Jessica Leigh & Mjærum, Axel (2015). På sporet av finsmeden, del 4 – En føljetong i minst tre deler om en utgravning på Kaupang - Norark - Norsk arkeologi : Norark – Norsk arkeologi. Full text in Research Archive Show summary

  Flere utgravninger har vist at det på 800- og 900-tallet e.Kr. foregikk en omfattende handels- og håndverksvirksomhet på Kaupang i Vestfold (se blogg, del 1). I 2015 ble det foretatt en ny utgravning her, og det ble da undersøkt en hustomt (se blogg, del 2) og verkstedet til en …

• McGraw, Jessica Leigh & Mjærum, Axel (2015). På sporet av finsmeden, del 3 – En føljetong i minst tre deler om en utgravning på Kaupang - Norark - Norsk arkeologi : Norark – Norsk arkeologi. Full text in Research Archive Show summary

  Flere utgravninger har vist at det på 800- og 900-tallet e.Kr. foregikk det omfattende handels- og håndverksvirksomhet på Kaupang i Vestfold (se blogg, del 1). I 2015 blir det foretatt en ny utgravning. Tidlig ved denne pågående undersøkelsen fremkom en messingbarre og avfall etter støping. Funnene ga grunnlag …

• McGraw, Jessica Leigh & Mjærum, Axel (2015). På sporet av finsmeden, del 2 – En føljetong i minst tre deler om en utgravning på Kaupang - Norark - Norsk arkeologi : Norark – Norsk arkeologi. Full text in Research Archive Show summary

  Norark: Norsk Arkeologi

• McGraw, Jessica Leigh & Mjærum, Axel (2015). På sporet av finsmeden, del 1 – En føljetong i minst tre deler om en utgravning på Kaupang - Norark - Norsk arkeologi : Norark – Norsk arkeologi. Full text in Research Archive Show summary

  Norark: Norsk Arkeologi

• Mjærum, Axel & Sundström, Lars (2015). En rapport fra pågående steinalderutgravninger på Sørlandet –resultater og jobbmuligheter. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2015). Et nytt blikk på nøstvetfasen i det indre av Oslofjorden. [Internet]. norark.no. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2015). Dette er en 7500 år gammel hytte. Utgravning av steinalderboplass i havsjødalen i Frogn. [Internet]. NRK.no. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2015). De første fiskerne – fjell, fiske og samfunn i steinalderen. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2015). Museeum. Fortidens fiske. [Radio]. NRK, P2. Full text in Research Archive Show summary

  I fjellvannet Tesse i Lom kommune i Oppland, er det funnet flere titalls usedvanlig flotte garnsøkker i biologisk materiale. De eldste er datert helt tilbake til år 700-. Funnene bidrar til å opplyse om fortiden fiske i våre fjellvann. «For oss arkeologer er disse funnene helt unike. Vi gjør sjelden funn i høyfjellet som har med fiske å gjøre, sier arkeolog Axel Mjærum ved Kulturhistorisk Museum. Han og tre kolleger har i flere år nå arbeidet med fjellvannet Tesse. Det er gjort utgravninger av steinalderboplasser. Disse ligger ved de beste fiskeplassene i vannet og kan sannsynliggjøre at fiske også var viktig for mennesker i yngre steinalder, altså for 3000-4000 år siden. Under seminaret «Fjellfiske i fortiden» på Norsk Fjellmuseum på Lom, ble fjellfiske belyst fra mange synsvinkler. Genetiker Jan Heggenes kunne fortelle at ørreten i norske fjellvann opprinnelig komer fra elver i Sør-Frankrike – ifølge DNA-analyser. Ferskvannsbiolog Trygve Hesthagen slår fast at fisken ikke har svømt til fjells, nei den er båret opp. Og det begynte de trolig med allerede i steinalderen. Osteolog Anne Karin Hufthammer forteller at bein etter laksefisker er sprøde og derfor brytes raskt ned. Det forklarer hvorfor det er gjort relativt få funn av fiskebein ved arkeologiske utgravinger. Foredragene under seminaret skal redigeres og utgis som bok i løpet av ett års tid.

• Mjærum, Axel & Eymundsson, Carine S.R. (2015). Noen små stykker av norgeshistorien –Spor etter de første som krysset Oslofjorden. [Internet]. http://norark.no. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2015). Fortidens fjellfiske. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2015). Hunting moose at the foot of the mountains – 8500 years of hunting at Pålsbufjorden in southern Norway. Full text in Research Archive Show summary

  Parallel with a massive deglaciation in the Early Mesolithic of Norway, the open landscape with an ice age fauna was replaced by forest and less cold-tolerant species. Moose (Alces alces) soon established routs of seasonal migration, and from early on strategic places along these paths became important hunting grounds. The western side of the lake Pålsbufjorden (ca. 740 masl) forms a bottleneck through which a moose migration route runs. A high number of moose passes this bottleneck formation every spring and autumn. Excavation of 24 Stone Age sites, combined with surface surveys, has resulted in the recovery of large quantities of charred bone, lithic artefacts, a house pit and hearths. This gives a detailed insight into the past hunting activity. Artefacts and 14C analysis of bones dates the beginning of this hunting tradition to the Middle Mesolithic (ca. 6500 cal. BC). In addition, sites from Late Mesolithic and younger periods have been studied. This paper will discuss the beginning and developments in this extremely long-lasting hunting tradition, within a local and regional perspective.

• Mjærum, Axel (2015). Fortidens fjellfiske - Nytt om fiske i den sørnorske fjellheimen fra steinalder til middelalder. Full text in Research Archive
• Eymundsson, Carine S.R. & Mjærum, Axel (2015). I fotsporene til steinalderpionerene – En utgravning av pionerboplassene på Elgsrud i Sørmarka. Follominne. ISSN 0333-337X. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2015). Mountain fishing in the past -Archaeological investigations at lake Tesse in Southern Norway. Full text in Research Archive Show summary

  The lake Tesse is mentioned in one of the most important Norwegian Medieval texts about mountain fishing, and the lake is known for its unique material of fishing gear from the Viking and Medieval period. It is also well known as a good fishing lake for trout. During excavations in 2013 and 2014 archaeologists have succeeded in gaining additional knowledge of fishing methods and how fishing was organized at Tesse, from the earliest utilization in the Stone Age until the 16th century AD. The presentation will focus on results gained from the Stone Age part of this excavation, and use these as a vantage point for a broader discussion of Stone Age fisheries in the south Norwegian mountains. The Tesse excavation is a project of dam archaeology and part of a national system which investigate regulated rivers and lakes in Norway. This is one of four submitted abstracts related to dam archaeology in Southern Norway.

• Mjærum, Axel & Eymundsson, Carine S.R. (2015). Steinalderen i Havsjødalen. Presentasjon av ny, fremgravd kunnskap om nøstvetfasen. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2015). Fortidens fiske i innsjøen Tesse. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel & Larsen, Jan Henning (2014). Jernvinna i Setesdal – selvforsyning og storindustri, Spor i setesdalsjord. Bokbyen forlag. ISSN 9788283160116. p. 101–119. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2014). Skjeviga – et sommerparadis også i forhistorien? [Internet]. Norark.no. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2014). Tesse – et fiskeeventyr. [Internet]. Norark.no. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel & Bjørkli, Birgitte (2013). Storviltjegere i Vinstravassdraget. Tesse –svømmende rikdom. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2013). Viktige steinalderfunn i Oslomarka. [Internet]. Norark.no. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2013). Steinalderens dunkle sider. [Internet]. norark.no. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2013). Tesse – svømmende rikdom. [Internet]. Norark.no. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2013). Blant hval- og seljegere i Horten. [Internet]. Norark.no. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2013). Pionerene i Sørmarka. [Internet]. Norark.no. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2013). Halveis i undersøkelsene på Pjonkerød. [Internet]. Norark.no. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2013). Steinalderfunn i Sørmarka. [Radio]. NRK, Østlandssendingen. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2013). Steinalderen ved Pålsbufjorden. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2011). En trinnøks med merker av historien – Noen detaljer om et funn fra Stokke i Vestfold. Nicolay: Arkeologisk tidsskrift. ISSN 0332-8937. 114, p. 5–11. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel (2011). Blestringen i Breiveskaret –To jernvinneanlegg fra vikingtid og middelalder ved Hovden i Setesdalen. Årsskrift Agder historielag. ISSN 0801-4388. 87, p. 19–45. Full text in Research Archive
• Gollwitzer, Martin; Grindkåsa, Line; Mjærum, Axel Johan; Østmo, Mari Arentz & Gjerpe, Lars Erik (2010). E18-prosjektet Gulli-Langåker: Nye funn og anvendte erfaringer. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel Johan (2010). Jernalderspor i skjærgården. Langhus, åker og båtgrav ved Søylekilen i Søgne, Vest-Agder. Nicolay: Arkeologisk tidsskrift. ISSN 0332-8937. p. 55–63. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel Johan; Reitan, Gaute & Amundsen, Øystein Magnus (2008). Boplassen Nøkleby og yngre steinalder i Follo. Jakt og jordbruk i en brytningstid. Follominne. ISSN 0333-337X. p. 31–49. Full text in Research Archive
• Bjørkli, Birgitte & Mjærum, Axel (2026). Treklyngen. Fangstgroper fra bronsealder–middelalder og kullgroper fra middelalder. Alme, 89/347. Ringerike, Buskerud. Kulturhistorisk museum – arkeologisk undersøkelse. Rapport 2025/41. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Full text in Research Archive Show summary

  I forbindelse med den 60 daa store områdeplanen for Treklyngen i Ringerike kommune, Buskerud ble det i tidsrommet fra 31. juli til 18. august 2023 foretatt arkeologiske undersøkelser av fire fangstgroper for elg (id 173459-1–3 og id 173417), to kullgroper (id 173405 og id 173411) og en større grop uten kjent funksjon (id 173463). Kulturminnene lå på to adskilte terrasser med sandgrunn. Den øvre terrassen var en furumo, mens den nedre var mer kupert, dårligere drenert og bevokst med krattskog på utgravningstidspunktet. Planområdet ble registrert av Buskerud fylkeskommune i 2023 (Enerstvedt 2013). Tre av fangstgropene (id 173459-1–3) ble snittet med gravemaskin, mens det ble gravd sjakter i de øvrige kulturminnene for hånd. Fra elgfangstropene foreligger det trekulldateringer til ca. 1800 f.Kr., ca. 1250 f.Kr., ca. 400 f.Kr., ca. 300 f.Kr. og ca. 1400 e.Kr. Dateringene gjenspeiler følgelig at det har blitt fanget elg i området gjennom et svært langt tidsrom. Videre ble to trekullprøver av furu fra kullgropene C14-datert til ca. 1400 e.Kr., mens gropen med ukjent funksjon har blitt tidfestet til vikingtiden (ca. 1000 e.Kr.).

• Stokke, Jo-Simon Frøshaug & Mjærum, Axel (2026). Haugan BF2 og BF3. Jernvinne, middelalder. Jøtulstad, Øyer, Innlandet. Kulturhistorisk museum – arkeologisk undersøkelse Rapport 2025/54. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Full text in Research Archive Show summary

  I 2010 påviste Oppland fylkeskommune et jernvinneanlegg (ID 141162) i forbindelse med planlagt hytteutbygging ved Hafjell-skianlegg. Sommeren 2024 gjennomførte Kulturhistorisk museum arkeologisk utgravning av kulturminnet. I forbindelse med denne utgravningen ble det undersøkt fire tydelige kullgroper, rundt et sentralt beliggende anlegg bestående av en ovn, en liten slagghaug, en slaggrop og en røsteplass for malm. Ut fra mengden slagg er anlegget anslått å ha produsert opp mot ett tonn jern. Anlegget tilhører en type fase 2-anlegg hvor kullgropene ligger spredt rundt stedet hvor jernproduksjonen foregikk. Dateringene viser at anlegget var i bruk på 1200-tallet, noe som samsvar godt med tidfestinger av tilsvarende anlegg i området. Utgravningen og analysene viser at anlegget har hatt en enkel oppbygning og at anlegget kun har var i bruk i et kort tidsrom, kanskje bare én sesong.

• Lyby, Solveig Synnøve; Kile-Vesik, Jakob Jan Edvin & Mjærum, Axel (2025). Bosetningsspor, eldre jernalder. Lyngdal prestegård. Lyngdal, Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Full text in Research Archive Show summary

  I tidsrommet 9.–23. juli 2019 foretok Kulturhistorisk museum den andre av to undersøkelser i forbindelse med detaljreguleringsplanen for Lyngdal kirke med tilliggende kirkesenter. Dette året undersøkte museet id 157242. Det fremkom da 54 strukturer, deriblant 21 kokegroper, elleve stolpehull, tre nedgravninger og en kullflekk. Stolpehullene lå innenfor et begrenset område, og sannsynligvis har det stått en eller flere stolpebygde bygninger i området. Stolpehullene dannet ikke noe tydelig system, men det er likevel mulig at de representerer spor etter en eller flere bygninger. I massene fra stolpehullene ble det funnet et forkullet korn (Cerealia), samt trekull og forkullet ugress. Det ble ellers funnet fire stykker flint, samt et keramikkskår fra middelalder/nyere tid. Både stolpehull og kokegroper har blitt C14 datert gjennom analyser av trekull. De viser at hoveddelen av den undersøkte aktiviteten foregikk i tidsrommet 350–1 f.Kr., dvs. førromersk jernalder. Det konkluderes med at aktiviteten på stedet har vært kortvarig, og sannsynligvis har aktiviteten vært knyttet til gårdsbebyggelse. Prosjektleder: Frode Iversen og Axel Mjærum.

• Arnli, Mathilde & Mjærum, Axel (2024). Åkerlag. Fv. 363 Åby–Grindbakken, 103/2, 47/2 og 105/1. Bamble, Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Full text in Research Archive Show summary

  I forbindelse med etablering av gang- og sykkelvei langs fv. 363 mellom Åby og Grindbakken i Bamble kommune, Telemark ble det i tidsrommet 26. juni–14. juli 2023 foretatt arkeologiske undersøkelser av to arkeologiske lokaliteter med dyrknings- og bosetningsspor, id 281466 (Grindbakken) og id 281484 (Åbydalen). Hovedfokuset vet utgravningene var å frembringe kunnskap om fortidig landbruk. På lokaliteten Grindbakken (id 281466) ble det påvist opp mot 70 cm tykke, fossile åkerlag i bunnen av en helling. Det har blitt samlet inn og analysert en rekke naturvitenskapelige prøver fra disse lagene, inkludert pollen, mikromorfologi, makrofossiler, optisk stimulert luminescens-dateringer (OSL) og C14-dateringer. Analyseresultatene belyser den skiftende bruken av området som åker og beitemark i en periode på ca. 3500 år, fra bronsealder til middelalder. Analysene viser at åkeren har blitt gjødslet, samt at de gir holdepunkter for husdyrhold og jordbearbeiding. I tillegg har prøvestrategien, blant annet med kombinasjon av ulike dateringsmetoder, gitt ny innsikt i de mulighetene og utfordringene som ligger i å hente ut informasjon fra gamle åkerlag. Ved utgravningen av Åbydalen (id 281484) ble det kun påvist og undersøkt fire nedgravninger av ukjent funksjon og et lag som kan være knyttet til fortidig dyrking/avsviing. Denne delen av undersøkelsen bidro derfor med begrenset kulturhistorisk kunnskap. Prosjektleder: Axel Mjærum.

• Mjærum, Axel (2023). Forskningsundersøkelse av heller, Skrikaråsen. Hvalen, (61/9), Porsgrunn kommune, Vestfold og Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Full text in Research Archive Show summary

  Den 20. oktober 2021 ble det gjennomført en forskningsundersøkelse / utvidet registrering av helleren i Skrikaråsen (id 29971, ca. 70 moh.), Porsgrunn kommune, Telemark. Feltarbeidet var et samarbeid mellom Kulturhistorisk museum og Vestfold og Telemark fylkeskommune. Bakgrunnen for undersøkelsen var at det ble påvist kulturlag med skjell- og bein i Skrikaråsenhelleren i 1998. Disse funnene kunne indikere at helleren var bosatt da den lå strandnært i mellommesolittisk tid (ca. 8000 f.Kr.). I 2021 ble det tatt to prøvestikk i hellergulvet. Formålet var først og fremst å frembringe en mer presis tidfesting av aktiviteten i helleren. I de 30 cm tykke kulturlagene i prøvestikk 1 ble det funnet tre skår av keramikk som mest trolig er av eldre jernalderstype (ca. 500 f.Kr.–570 e.Kr.). I tillegg var det bein, skjell og sneglehus i kulturlaget. I de ca. 42 cm tykke kulturlagene i prøvestikk 2 fremkom skjell, brente bein, ubrente bein og sneglehus. Kull av ubestemt trevirke fra en kullinse på ca. 42 cm dybde i prøvestikk 2 ble tidfestet til 399–207 f.Kr. (2280±32 BP, Ua-74368). Samlet indikerer gjenstandsfunnene og C14-dateringen at den første omfattende aktiviteten i helleren foregikk i eldre jernalder.

• Ledsten, Kristine & Mjærum, Axel (2022). Jernvinneanlegg og kullgroper. Hovden, 2/8 mfl. Bykle, Aust-Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Full text in Research Archive Show summary

  I perioden 18.06. til 20.07.18 ble det utført arkeologiske utgravinger av Kulturhistorisk museum på Hovden i Bykle, Aust-Agder. Det ble undersøkt to jernvinneanlegg (id 171262 og 99233), samt syv frittliggende kullgroper (Id 99061, 99284, 99300, 99304, 99387, 99422 og 99479). Fem av kullgropene ble gravd ut ved hjelp av gravemaskin, og to for hånd. Bakgrunnen for undersøkelsen var reguleringsplanen for Djupetjønn hyttegrend som legger til rette for fortetting og utvidelse av et eksisterende hyttefelt mellom Djupetjønn og Hovdenuten, vest for Hovden sentrum. På jernvinneanlegg id 171262 var det en blestertuft, tre tappeslaggsovner (type II-ovner) og to slagghauger. Dateringene fra anlegget spenner fra 985 e.Kr. til 1220 e.Kr og det ble observert to faser på anlegget. Det ble funnet tilvirket treverk som kan være bygningsmaterialer, i tillegg til en trespade, i myra i tilknytning til anlegget. Spaden ble datert til 765–880 e.Kr. På jernvinneanlegg id 99233 ble det påvist rester av en svakt markert blestertuft med delvis uklar avgrensning. En mulig tolkning er imidlertid at bygningen hadde vært om lag ca. 8x7 m og besto av et overbygd produksjonsområde og et bakrom. På anlegget fremkom rester av to eller tre ovner. Utenfor produksjonsdelen lå det tre slagghauger. Slagget og ovnene indikerer at det også her ble benyttet tappeslaggsovner (type II-ovner) på dette anlegget. Det ble kun observert én driftsfase på id 99233 og den var mest trolig begrenset til et fåtall sesonger innenfor tidsrommet 680 e.Kr. og 990 e.Kr. Dateringene viser at produksjonen foregikk i den innledende delen av storhetstiden for jernproduksjonen på Hovden. To av kullgropene (id 99061 og 99300) hadde firkantede milebunner. Tre av kullgropene (id 99284, 99422 og 99479) hadde runde milebunner. For de to kullgropene som ble undersøkt for hånd var det ikke mulig å konstatere formen på milebunnene. Dateringene på kullgropene spenner fra 1010–1385 e.Kr. Prosjektleder: Axel Mjærum.

• Mjærum, Axel (2022). Havsjødalen, et boplassområde fra Nøstvetfasen. Dal øvre, 46/4, Frogn kommune, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Full text in Research Archive Show summary

  I tidsrommet 14. april til 3. juli 2015 foretok KHM en arkeologisk utgravning av seks områder (lok. 1–6) innenfor tre steinalderlokaliteter (ID 62021, ID 117438 og ID117996, Andersson 2008) i Havsjødalen i Frogn kommune, Akershus. Undersøkelsen ble gjennomført i forbindelse med en utvidelse fylkesvei 82 på strekningen Holtebråtan–Tusse. Lokalitetene utgjør deler av et omfattende boplassområde som ligger i den høyeste delen av dalbunnen i Havsjødalen, en dal hvor det tidligere har fremkommet et stort antall steinalderfunn (C37628–C37630, C51546, C51556–C51560, C52276 og C59134). Dalen har en terskel som befinner seg 50 moh., og fra denne faller terrenget både mot nordøst og sørvest. Frem til ca. 5000 f.Kr. dannet den nåværende dalgangen et sund som skilte Nesodden fra fastlandet. På dette tidspunktet førte landhevningen til at sundet lukket seg, og stedet ble da liggende mellom to fjordarmer. De undersøkte lokalitetene lå i tilknytning til terskelen. Lok. 3–5 lå ca. 54–50 moh., mens lok. 1, 2 og 6 befant seg 50–45 moh. Det ble maskinelt flateavdekket et areal på ca. 1630 m2 i dyrket mark, avtorvet 960 m2 i utmark og håndgravd innenfor et på ca. 143 m2 (35,65 m3) i forbindelse med prosjektet. Det ble undersøkt en groptuft fra steinalder, samt diverse strukturer og lag. For å frembringe mer informasjon ble det også tatt ut en jordsøyle for analyser diatomée og pollen, og ellers innhentet et omfattende naturvitenskaplig materiale fra lok. 1 og 3. Lok. 1 (ID 62021, nordvestdel) omfatter et funnførende areal på minst 2000 m2 og lå i en nordvestvendt, oppdyrket helling. Funnene ble gjort 49,2–45 moh. Ved feltarbeidet ble det gravd prøveruter med fem meters avstand i pløyelaget (totalt 17,5 m2) og i 0,1–0,4 m av undergrunnen. Deretter ble dyrkingslaget fjernet maskinelt. Det fremkom 2737 littiske gjenstander (99 % flint), 2,7 g brente bein og 22,1 g bløtdyrskall Ut fra typologi, strandlinjehistorikken og to C14-dateringer konkluderes det med at boplassen ble etablert ca. 4800 f.Kr. og at aktiviteten i hovedsak opphørte ca. 4400 f.Kr., dvs. at aktiviteten kan tidfestes til tidsrommet etter at sundet i Havsjødalen lukket seg. Utgravningsresultatene gir et grunnlag for å estimere at det lå over 140 000 gjenstander på åkerflaten, og aktiviteten har følgelig vært svært omfattende. Lok. 2 (ID 62021, sørdel) lå i hovedsak i åkermark, 48,5–47 moh. Den omfattet den østre delen av den oppdyrkede Rørmyra og dekket et areal på 3500 m2. Det ble gravd 19 0,5x0,5 m store prøveruter. Samlet fremkom 11 littiske funn i disse rutene. Materialet tolkes som spor etter spredt aktivitet, trolig i tilknytning til de store boplassområdene i Havsjødalen. Fra Rørmyra (47,5 moh.) ble det også tatt ut en boreprøve som i etterkant har blitt diatomée- og pollenanalysert. Lok. 3 (ID 117996) lå 52,5–50,5 moh. og anslagsvis 5/6-deler av de funnførende områdene på utmarkslokaliteten ble undersøkt. Det ble håndgravd i et areal på 110,5 m2 for hånd og 0,1–0,2 m av grunnen innenfor et areal på 340 m2 ble fjernet maskinelt mot slutten av undersøkelsen. På lok. 3 fremkom rester av en ca. 6,5x3,7 m stor, oval groptuft med en gulvflate som var skåret 0,2–0,4 m ned i bakken. Hytten hadde helt eller delvis vært omsluttet av veggvoller og sentralt på gulvet hadde den blitt anlagt et ildsted. Ved undersøkelsen fremkom også rester av luftekanaler, stolpehull og et inngangsparti. Det foreligger ca. 61 500 littiske gjenstander (99,2 % flint) fra lok. 3. Av dette materialet har ca. ¼ blitt detaljkatalogisert, mens det øvrige materialet er magasinert som produksjonsavfall (C60188/28). I tillegg har det blitt katalogisert et stykke harpiks, 15,4 g brente bein og ulike prøver. Ut fra typologi, strandlinjehistorikken og syv C14-dateringer antas det at bygningen har blitt anvendt i en relativt kort periode innenfor tidsrommet 5200–4700 f.Kr. I tillegg viser fem C14-dateringer, seks pilspisser i flint, et ildsted og en kokegrop at lok. 3 også ble besøkt ved flere anledninger fra slutten av mesolittisk tid til førromersk jernalder (ca. 4500 f.Kr.–Kristi fødsel). Lok. 4 utgjorde den sørlige delen av ID 117438. Funnområdet befant seg i utmark 53,5–51,5 moh. og var i stor grad avgrenset av berg i dagen. Den nordvestre delen av lokaliteten var skadet av moderne aktivitet. Utgravningsarealet ble avtorvet og undersøkelsen ble avsluttet ved graving av ti 0,5x0,5 m prøveruter. Det fremkom 69 littiske funn (78,5 % flint) ved dette arbeidet, deriblant avfall etter nøstvetøksproduksjon. Lok. 4 tolkes som spor etter strandbundet aktivitet i tidsrommet fra 5300 til 5000 f.Kr. Lok. 5 utgjorde den nordlige delen av ID 117438. Funnområdet befant seg i utmark 55,5–52,5 moh. og var i stor grad avgrenset av berg i dagen. Den nordvestre delen av lokaliteten var skadet av moderne aktivitet. Utgravningsarealet ble avtorvet og undersøkelsen ble avsluttet ved graving av ni 0,5x0,5 m prøveruter. Det fremkom 31 littiske funn (100 % flint) ved dette arbeidet. Lok. 5 tolkes som spor etter strandbundet aktivitet i tidsrommet fra 5500 til 5200 f.Kr. Lok. 6 (ID 117996, norddel) lå i tidligere dyrket mark, og her ble det gravd 14 0,5x0,5 m prøveruter i en slak helling som lå 50–45 moh. Det fremkom 57 funn i disse prøverutene. Funnene gir grunnlag for å fastslå at lokaliteten opprinnelig har vært stor (minst 2500 m2). Aktiviteten tidfestes til slutten av nøstvetfasen (ca. 4900–4400 f.Kr.), og den sees i sammenheng med de omfattende sporene etter bosetning på den nærliggende lok. 1. Prosjektledere: Axel Mjærum og Inger Marie Berg-Hansen.

• Friis, Ellen Kathrine; Mjærum, Axel & Bertheussen, Anastasia (2022). Mesnavassdraget. Besøkende og bofaste ved Mesnavannene. Ringsaker og Lillehammer. Innlandet. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Full text in Research Archive Show summary

  I 2020 og 2021 ble det foretatt prøvetaking, arkeologiske registreringer og utgravninger i tilknytning til vannene Nord- og Sør-Mesna (ca. 520 moh.) i Ringsaker og Lillehammer kommuner, Innlandet. Feltarbeidet var knyttet til at det var gitt fornyet konsesjon for kraftproduksjonen i Mesnavassdraget. Arbeidet ble finansiert gjennom sektoravgiften for kulturminneundersøkelser i vassdrag. Undersøkelsen var et samarbeid mellom Innlandet fylkeskommune (IFK) og Kulturhistorisk museum (KHM). IFK har laget en separat rapport for registreringene (se Bratlie 2022). Denne rapporten omhandler arbeidet med naturvitenskaplige analyser og utgravninger, samt at den sammenfatter resultatene fra prosjektet. Hovedproblemstillingen ved undersøkelsen har vært knyttet til hvordan Mesnavannene og omegn ble anvendt fra steinalder til middelalder. I forbindelse med prosjektet har det blitt analysert bunnsedimenter fra Sør-Mesna ved bruk av et bredt spekter av metoder (blant annet C14, ulike biomarkører, aDNA (ingen resultater), pollen, stabile isotoper, glødetap og MS). En slik kombinasjon av analyser er tidligere nær uprøvd i Norge og gir nye kilder til kunnskap om forhistorien. Prøveresultatene viser blant annet at mennesker har påvirket vegetasjonen i området siden senmesolittisk tid (ca. 4500 f.Kr.), betydelig aktivitet i deler av yngre steinalder (omkring 3000 f.Kr.) og gode holdepunkter for husdyrhold fra eldre bronsealder (fra ca. 1400 f.Kr.). Metodikken kan følgelig gi vesentlig kunnskap om overordnede utviklingstrekk, også fra vassdrag som er skadet av langvarig vannkraftproduksjon. I forbindelse med prosjektet ble det også fortatt en omfattende utgravning av en fiskefelle (kattise, id 264114). Feltarbeidet, en dendrokronologisk analyse og C14-dateringer viser at fiskefellen besto av minst 145 staur og hadde blitt driftet fra ca. år 1200 til 1350. Det er svært sannsynlig at bruken av anlegget opphørte som følge av svartedauden. Ut over dette foretok KHM blant annet en begrenset utgravning av en steinalderboplass (id 276887), hvor det fremkom et ildsted med ca. 200 g elgbein datert til ca. 3500–3100 f.Kr. Vi undersøkte også et dyrkningslag på gården Bergundhaugen. Laget ble tidfestet til ca. 1450–1630 e.Kr., og angir trolig etableringen av intensivt jordbruk på stedet. Prosjektleder: Axel Mjærum.

• Sand-Eriksen, Anette & Mjærum, Axel (2021). Boplass fra seinneolitikum og eldre bronsealder. Løveskogen, Larvik kommune, Vestfold og Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Full text in Research Archive Show summary

  I forbindelse med utbygging av boliger og tilhørende infrastruktur ved Løveskogen i Larvik kommune, Vestfold ble det i perioden 23.9.–5.11.2019 gjennomført arkeologiske undersøkelser av en boplass fra seinneolitikum / eldre bronsealder (id 230462). Undersøkelsen ble gjennomført i tidligere dyrket mark. Innledningsvis ble det håndgravd jevnt spredte prøveruter (0,5 x 0,5 m), noe som ble etterfulgt av maskinell fjerning av det moderne matjordlaget. Funnførende lag ble deretter håndgravd i kvadranter innenfor ruter på 1 m2 i 10 cm tykke, mekanisk oppdelte lag. Parallelt med dette ble strukturer undersøkt. Det ble i alt påvist 117 strukturer. Av disse er det 63 stolpehull fra to ulike husområder med flere faser i seinneolitikum og eldre bronsealder (ca. 2350–1100 fvt.). I ett av områdene lyktes det å identifisere grunnplanet til deler av en av bygningene, et toskipet langhus på minst 16,5 m. Bygningen (Hus A Nord) var trolig i bruk mellom 1350 og 1245 fvt. I tillegg 23 kokegroper og ildsteder, og ett avfallslag. C14-dateringene viser at hoveddelen av disse øvrige strukturene/lagene er samtidige med Hus A Nord, men det forkommer også eldre og yngre tidfestinger. Undersøkelsen frembrakte også gjenstander som flintdolk, nøklegårdspiss, skrapere og øvrig retusjert materiale samt avfall etter flateretusjering. I tillegg ble det funnet 1250 gram keramikk. Gjenstandene kan på typologisk grunnlag dateres til seinneolitikum og eldre bronsealder. Kombinasjonen av bygningsspor og et relativt omfattende gjenstandsmateriale fra dette tidsrommet er sjelden på Østlandet, noe som innebærer at lokaliteten har et stort forskningsmessig potensial. Prosjektleder: Axel Mjærum.

• Mjærum, Axel & Johannessen, Jørgen (2019). Sikringsundersøkelse av fiskefelleanlegg i Grunna. Flannum skog (79/19) m.fl., Modum k., Buskerud. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Full text in Research Archive Show summary

  Kulturhistorisk museum og Norsk Maritimt Museum foretok den 13.–14. august 2019 en undersøkelse av en fiskefelle (ID 178651) i innsjøen Grunna i Modum kommune i Buskerud. Formålet var å sikre kunnskap om restene av anlegget, ettersom dette er det eneste fiskeanlegget som er C14-datert til vikingetid i Norge. I tillegg har anlegget vist klare tegn til forfall etter at den ble påvist i 1996. Ved undersøkelsen gikk en arkeolog fra Norsk Maritimt Museum i tørrdrakt ut i vannet/gytja for å identifisere ledegjerder, flettverk og eventuelt annet som kunne befinne seg under overflaten. Gjerderestene ble målt inn. I forbindelse med undersøkelsen ble det tatt inn ytterligere fem prøver av furu til radiologisk datering. De ytre årringene av disse har blitt tidfestet til tidsrommet 890–1635 e.Kr., noe som innebærer at anlegget må ha blitt driftet mer eller mindre sammenhengende fra slutten av vikingtiden og gjennom hele middelalderen. Undersøkelsen viste også at anlegget var betydelig forringet siden 1996 og arbeidet gjorde det derfor mulig å sikre kunnskap om et anlegg som er i ferd med å gå fullstendig tapt. Prosjektleder: Axel Mjærum.

• Mjærum, Axel (2018). Mellommesolittiske groptufter, bosetningsspor fra bronse og jernalder og kullgrop fra nyere tid. Eidsberg fengsel, Østereng, 51/6, Eidsberg, Østfold. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Full text in Research Archive Show summary

  I tidsrommet 23. mai til 1. juli 2016 foretok KHM en arkeologisk utgravning av en lokalitet (id 216809) med bosetningsspor fra eldre steinalder og eldre jernalder, samt en kullgrop. Utgravningsfeltet lå i dyrket mark ved Momarken i Eidsberg kommune, Østfold. Undersøkelsen ble gjennomført i forbindelse med en utvidelse av Eidsberg fengsel. I forbindelse med feltarbeidet ble 3455 m2 flateavdekket og masser fra et areal på ca. 150 m2 ble håndgravd og såldet. Ved arbeidet fremkom rester etter tre hyttetufter med nedgravde gulvflater som ut fra 13 C14-dateringer og typologiske vurderinger er tidfestet innenfor tidsrommet 7450–7050 f.Kr. Det kan imidlertid ikke utelukkes at hyttene også var i bruk etter år 7000 f.Kr. Bygningene var runde/ovale og ca. 6 m i diameter, og minst to av dem har hatt ildsteder. Det var i hovedsak bevart 0,1–0,3 m tykke kulturlag på gulvflatene. Ved undersøkelsen av hyttene fremkom også seks groper og to deler av en jordbenk. Det foreligger også 4103 steingjenstander. Av disse var 3786 stk. av flint og 293 av kvarts. Vi fant i tillegg 12 bearbeidede stykker av kvartsitt, 7 av skifer, 1 av sandstein og 7 av andre bergarter. Det foreligger også en del av et komposittredskap av harpiks, kvarts og flint, 127,45 g brente bein og nær 75 g hasselnøttskall. Funnene ble i hovedsak gjort i tilknytning til kulturlagene inne i tuftene. Hyttetuftene fremkom ca. 160 m over nåværende havnivå, og da de ble bygget lå stedet på en sandflate, ca. 1,3 km fra og 85 m høyere enn den daværende Glommafjorden. Innlandsboplassen var følgelig ikke knyttet til en større elv eller et vann, noe som gjør at beliggenheten må betegnes som uvanlig. I tillegg ble det undersøkt en leirebygd ovn som har ligget i midtskipet i et lite langhus. Ovnen og bygningen er tidfestet til overgangen bronsealder–førromersk jernalder (810–400 f.Kr.). Vi grov også ut to kokegroper. I den ene av disse ble det funnet 879,2 g keramikk av minst to leirkar, hvorav minst ett har hatt hank. Det foreligger også 1,3 g brente bein, agnekledd og nakent bygg og emmer-/spelthvete i kokegropen. Ett av nakenbyggene er 14C-datert til 540–380 f.Kr. Ut over dette grov vi ut en sirkulær kullgrop fra nyere tid med en bevart diameter på ca. 1 meter og seks groper. Prosjektleder: Ole Christian Lønaas/Hege Damlien.

• Mjærum, Axel; Haugan, Kristine Ødeby & Havstein, John Asbjørn (2018). To lokaliteter fra mellommesolitikum, løsfunn fra steinalder/bronsealder og åkre fra eldre jernalder. Nordby vestre (104/1,27) og Kirkerud (115/1), Ås kommune, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Full text in Research Archive Show summary

  I tidsrommet 12. september–21. oktober 2016 foretok KHM en arkeologisk utgravning av tre antatte lokaliteter fra eldre steinalder, lok. 1 (ID 160295), Lok. 2 (ID 111044) og Lok. 3 (ID 111043). I tillegg grov vi ut deler av et større område med fossile åkerspor (ID 111038). Undersøkelsen foregikk på Vinterbro i Ås, kommune, Akershus, og den ble gjennomført i forbindelse med utvidelsen av Vinterbro næringspark. Ved steinalderundersøkelsen ble det fjernet torv i et areal på ca. 1713 m2 i utmark og håndgravd et areal på 125 m2 (18,4 m3). I tillegg ble det anvendt gravemaskin til å ta bort 10–20 cm av grunnen på ca. 660 m2 innenfor lokalitetene. På Lok. 1 fremkom 4245 gjenstander ved en arkeologisk registrering i 2012(Boon 2013) og ved utgravningen i 2016 (C60375), i hovedsak innenfor fem klart adskilte funnkonsentrasjoner. 4017 av disse artefaktene er i flint, blant annet 19 mikrolitter, 18 mikrostikler, 2 bor, 8 skrapere, 10 stikler, 1 uregelmessig kjerne og 9 bipolare kjerner. Det var også et betydelig innslag av flekker, mikroflekker og fragmenter av flekkekjerner i funnmaterialet. Vi fant 217 gjenstander i kvarts, iberegnet et antall flekker, mikroflekker og kjernefragmenter. Lokaliteten lå ca. 120–118 moh., noe som innebærer at en eventuelt strandbundet boplass må ha blitt besøkt i første del av mellommesolitikum (ca. 8000 f.Kr.). Gjenstandsfunnene taler for en datering til om lag samme tid. Boplassen lå den gangen på en øy, eksponert i et åpent skjærgårdslandskap. I tillegg fremkom minst 8 gjenstander fra neolitikum, inkludert 1 B-spiss, 1 tverregget spiss, 1 sammenføyd sylindrisk kjerne og 3,6 g brente bein. Tre C14-dateringer av beinene faller innenfor tidsrommet tidsintervallet 3700–3388 f.Kr. På lok. 2 lå funnene samlet innenfor et område på 3x6 m. Noe under halve denne konstruksjonen ble undersøkt i 2016, og dette frembrakte 121 funn, hvorav 116 av flint og 5 av kvarts (C60376). I funnmaterialet inngår en mikrolitt og to mikrostikler og annet materiale som ut fra typologisk og teknologiske vurderinger kan tidfeste til mellommesolittisk tid.. En slik datering samsvarer godt med at funnområdet lå skjermet til i strandkanten ca. 8100 f.Kr.. Oppholdsstedet var da vendt nordover, mot et åpent fjordlandskap. Det ble i tillegg gjennomført en omfattende innledende undersøkelse på lok. 3, men det fremkom kun én flintgjenstand i 2016 (C60377). Lokaliteten tolkes som et område med løsfunn. ID 111038 omfatter et areal på ca. 27 800 m2 med fossile dyrkingsspor. I 2016 ble det etablert om lag 120 m med profiler på lokaliteten, avtorvet ca.740 m2 og fjernet fossile åkerlag innenfor et areal ca. 300 m2. Ved arbeidet ble det påvist to fossile åkerlag og 15 røyser ble nærmere dokumentert. Det ble også undersøkt tre ildsteder og en grop som lå i tilknytning til åkerflatene. Det ble samlet inn et omfattende prøvemateriale fra profiler og fra strukturer ved undersøkelsen (C60378). Hoveddelen av utgravningen foregikk på to områder som lå med ca. 100 meters avstand. Område A var et småkupert røysfelt lengst sør på lokaliteten hvor det lå minst 13 rydningsrøyser med en innbyrdes av stand på 2–10 m. Undersøkelsen viste at det lå flere åkerteiger i forbindelse med dyrkingen. Én av disse ble nærmere undersøkt. Denne var terrengtilpasset og målte om lag 400 m2. Åkerlaget var 10–15 cm tykt. Område B lå i mer kupert terreng og det var færre røyser som lå mer spredt. I område B ble det undersøkt en skålformet dyrkingsparsell med et åkerlag med et estimert areal på 180 m2. Ut fra feltundersøkelsene og de naturvitenskaplige analysene konkluderes det med at jorden på stedet har blitt bearbeidet og at den trolig ble gjødslet. Det kan også fastslås at det har blitt dyrket bygg og hvete, og muligens også andre sorter. C14-analyser tidfester hoveddelen av aktiviteten på flate A og B til førromersk jernalder (ca. 500 f.Kr.–Kristi fødsel). Prosjektleder: Per Persson og Axel Mjærum.

• Bjørkli, Birgitte & Mjærum, Axel (2016). Steinalderlokalitet med kulturlag fra yngre steinalder, groptuft og transgredert boplasslag fra eldre steinalder. Skomrak indre, 173/1, Lyngdal, Vest-Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Full text in Research Archive Show summary

  Kulturhistorisk museum foretok i tidsrommet 13. august–28. september 2012 en frigivningsundersøkelse av steinalderlokalitet ID129320 på Skomrak, 173/1, Lyngdal, Vest-Agder. Lokaliteten lå mellom 5–10 moh., og er hovedsakelig tidfestet til tidsrommet 6350–3600 f.Kr. Det er imidlertid også funnet spor etter senere aktivitet på stedet. I forbindelse med utgravningen ble det undersøkt overlagrede boplasslag fra nøstvetfasen (ca. 6350–4650 f.Kr.), en groptuft, ildsteder og kulturlag fra kjeøyfasen/tidligneolitikum (ca. 4650–3300 f.Kr.) og dyrkningsspor fra bronsealder (ca. 1700–500 f.Kr.). I funnmaterialet inngår blant annet ni bergartsøkser, et rikt flintspissmateriale (75 stk.), over 3100 skår keramikk og et ravsmykke. Funnmaterialet i seg selv må betegnes som uvanlig rikt og variert, og groptufter er ikke tidligere kjent fra regionen. Aktiviteten fra ulike tidsrom lå også delvis adskilt, og samlet sett gir undersøkelsen av Skomrak-lokaliteten et vesentlig bidrag til vår forståelse av kulturutviklingen i regionen, da spesielt i overgangen mellom eldre og yngre steinalder (ca. 3900 f.Kr.). Prosjektleder: Håkon Glørstad/Axel Mjærum.

• Mjærum, Axel & Sundström, Lars (2015). Arkeologiske utgravninger av lokaliteter fra steinalder og fangstgrop fra middelalder ved Røyrtjønna, Pålsbufjorden. Feltsesongen 2012. Hol og Nore og Uvdal kommuner, Buskerud. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Full text in Research Archive Show summary

  I tidsrommet 19. april–23. mai 2012 foretok KHM arkeologiske utgravninger ved Røyrtjønna i Pålsbufjorden i Hol og Nore og Uvdal kommuner i Buskerud. Feltarbeidet var knyttet til byggingen av en ny terskeldam i Røyrtjønna, en terskel som tiltakshaver Numedals-Laugens Brukseierforening (NLB) ble pålagt å bygge i forbindelse med at det ble gitt ny konsesjon for vannkraftreguleringen av Numedalslågen i 2001. 2012-sesongen var den andre og siste feltsesongen knyttet utbyggingen ved Røyrtjønna. Den første sesongen ble gjennomført i 2011 og er omtalt i en separat rapport (Sundström 2014). I 2012 ble det foretatt delundersøkelser av 15 lokaliteter fra steinbrukende tid. Det ble også gravd ut deler av en fangstgrop fra middelalder og gjort løsfunn fra tidsrommet steinalder-jernalder. Utgravningene i 2011 og 2012 har gitt grunnlag for å skille ut tre hovedperioder med aktivitet ved Røytjønna. Fra tidsrommet ca. 6500–5400 f.Kr. er det spor etter en rekke kortvarige opphold, og fra ca. 4500–2350 f.Kr. forekommer noe flere større boplasser med mer omfattende aktivitet, samt enkelte mindre funnområder. Etter ca. 2350 f.Kr. foreligger det spisser og annet gjenstandsmateriale, men det ble ikke undersøkt boplasser. Røytjønna ligger mitt i et trekkområde for elg. Trekkrutene ved Røytjønna ble trolig etablert alt i mellommesolittisk tid, og en vesentlig del av den den forhistoriske aktiviteten som har foregått ved Røytjønna har vært relatert til elgjakt. Det ble gjennomført 21 dateringer knyttet til det fremgravde materialet fra 2012-sesongen. 17 dateringer ble gjennomført på bein, 3 på trekull og 1 på heftemateriale fra tangen til en skiferpil. I tillegg ble det foretatt en analyse av 4770 g brent bein. Generelt er det knyttet utfordringer til artsidentifisering av brent beinmateriale, og det er enkelte uoverensstemmelser mellom beinanalysene og de overordnede kulturhistoriske tolkningene. Det har derfor i hovedsak blitt lagt vekt på bestemmelser som er gjort til ulike zoologiske klasser ved tolkningen og diskusjon av lokalitetene. Prosjektleder: Axel Mjærum.

• Russ, Helene & Mjærum, Axel (2012). Avklaring av stratigrafiske forhold på steinalderlokalitet. skomrak Indre, 173/1, Lyngdal, Vest-Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Full text in Research Archive Show summary

  Kulturhistorisk museum foretok i tidsrommet 25.–26. april 2012 en undersøkelse på steinalderlokalitet ID 129320 på Skomrak, 173/1, Lyngdal, Vest-Agder. Formålet var å avklare om det var bevart transgrederte boplass-/aktivitetsspor i området. Ved utgravingen ble det gravd to korte sjakter med gravemaskin, om lag 5,5 og 10 moh. Ett profil i hver sjakt ble dokumentert og masser fra én av sjaktene ble testsåldet. I sjaktene var det ikke bevarte transgrederte boplass-/aktivitetsspor. I sjakt 1 fremkom imidlertid et opptil 0,1 m tykt kulturlag og i sjakt 2 fremkom en om lag 2 m tykk åkerrein. I tillegg ble det samlet inn seks gjenstander i flint. Prosjektleder: Axel Mjærum.

• Mjærum, Axel (2010). Vøien I: Bosetningsspor fra tidligneolitikum og bronsealder. Hovedvannledningsprosjektet delrapport 2, Vøien, 78/1, Bærum kommune, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Full text in Research Archive Show summary

  Utgravningen er gjennomført som en del av Hovedvannledningsprosjektet i Bærum kommune. Prosjektet omfatter utgravninger i forbindelse med bygging av Hovedvannledning Staver - Bryn som skal sikre reservevannforsyningen i Bærum. I forbindelse med planleggingen av utbyggingsprosjektet utførte Akershus fylkeskommune arkeologiske registreringer i 2007 og 2008. Denne rapporten omhandler undersøkelsene på Vøien I, og er nr. 2 av 9 delrapporter fra Hovedvannledningsprosjektet. Vøien I lå på Vøien 78/1, og Kulturhistorisk museum gjennomførte en arkeologisk utgravning av lokaliteten 05.08-26.09.2008. Vi flateavdekket om lag 3,5 mål av boplassen. Det ble da påvist forhistoriske 81 strukturer. Det dreier seg om to ildsteder, fire stolpehull, én rekke med staurhull, 68 groper, én grøft, ett fossilt dyrkningslag, og fire tråkk/hulveier. I tillegg fremkom det en rekke strukturer fra nyere tid. Ved utgravningen ble det såldet om lag 12,9 m3 av et fossilt dyrkningslag og fra den moderne matjorden. I tillegg såldet vi masser fra utgravde strukturer. Det fremkom da 37 artefakter i flint, deriblant én tverrpil, to flateretusjerte pilspisser, en egg av en slipt flintøks og én skraper. Videre ble det funnet 13 skår med forhistorisk keramikk. Et av disse skårene er dekorert, med linjer, trolig pinneinnstikk. Videre fremkom det to spinnehjul, én glassflussperle, tre hasselnøttskall, brente og ubrente bein og brent leire. Gjenstandsfunnene, enkelte strukturer og de radiologiske dateringene peker mot noe aktivitet på Vøien I i tidlig- og mellomneolitikum (ca 3800-2350 f.Kr). Dateringer på brente byggkorn og av et åkerlag gir videre klare holdepunkter for at det ble drevet jordbruk på stedet fra overgangen senneolitikum/bronsealder (ca 1800 f.Kr.). Det fremkom også enkelte gjenstandsfunn og bosetningsspor fra dette tidsrommet. Yngre bronsealder er fraværende i materialet, mens det igjen er sikre holdepunkter for jordbruk i romertid (Kr.f.-400 e.Kr.). Gjenstandsfunn og naturvitenskaplige prøver viser at det da ble drevet en gjødsling i forbindelse med åkerdriften. Det er også indikasjoner på at husholdningsavfall har blitt benyttet til denne jordbearbeidingen. Det er få spor etter aktivitet på stedet i yngre jernalder, mens en rekke strukturer og funn taler om bruken av Vøien I i historisk tid. Prosjektleder: Inger Marie Berg-Hansen.

• Mjærum, Axel (2009). Bosetningsspor og dyrkningsspor. Bønsnes, 212/1 m.fl., Hole kommune, Buskerud. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Full text in Research Archive Show summary

  I tidsrommet 6. - 17. oktober 2008 gjennomførte KHM arkeologisk utgravninger på åtte lokaliteter (id 116367, id 116369, id 116371, id 116375, id 116378, id 116379, id 116381 og id 116386) i forbindelse med legging av nytt høyspentkabelnett på Røysehalvøya i Hole i Buskerud. Samtlige av undersøkelsene foregikk i dyrket mark innenfor et område på knappe 2x2 km, og kun områder innenfor den 1,8-4 m brede kabeltraséen ble gravd ut. På en av boplassene (id 116375) var det bevart deler av et treskipet langhus, kokegroper, ildsteder og dyrkningsspor. På de øvrige funnplassene fremkom kokegroper, stolpehull og nedgravninger med ukjente funksjoner. Ved undersøkelsen ble det også funnet 3 skår med keramikk, 2 flintavslag, 72,7 g med brente og ubrente bein og brent leire. Enkelte av beinfunnene er artsbestemt til storfe og sau/geit. Videre har 15 av kullprøver fra ulike strukturer blitt vedartsbestemt. Hoveddelen av trevirket er artsbestemt til bjørk, men det foreligger også eik, ask, furu, hassel og selje/vier/osp fra prøvene. Det er utført tolv 14C-dateringer fra lokaliteten. Åtte av prøvene er utført på trekull av løvtrær med antatt lav egenalder, tre dateringer har blitt foretatt på brente og ubrente bein og en datering er gjort på brent korn. Alle de radiologiske aldersbestemmelsene faller innenfor tidsrommet 770 f.Kr.-575 e.Kr., dvs. fra yngre bronsealder - folkevandringstid/merovingertid. Ti av dateringene peker videre mot aktivitet innenfor tidsrommet 195 f.Kr.-140 e.Kr. Prosjektleder: Bernt Rundberget/Håkon Glørstad

• Mjærum, Axel (2009). Steinalderboplass i dyrket mark. Strand, 56/1, Vestby kommune, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Full text in Research Archive Show summary

  I tidsrommet 25. juni - 18. juli 2008 foretok KHM en arkeologisk utgravning av en steinalderlokalitet (ID 89500) på Strand (56/1) i Hvitsten, Vestby, Akershus. Boplassen lå i dyrket mark, i en slak, nordvendt dalgang og antas å ha vært på om lag 3 mål. Totalt ble 77,3 m2 av dyrkningslaget maskinelt og manuelt såldet og 450 m2 ble flateavdekket. Hoveddelen av funnene gjorde vi i det moderne dyrkningslaget, 82,5-84 moh. Vi gjorde også enkelte funn i strukturer og på deler av boplassen som lå opp mot 89,3 moh. Totalt fremkom 572 artefakter i flint og 1 slipeplate i sandstein. Funntettheten var om lag 4,36 per m2. I flintmaterialet inngår blant annet 3 kjerneøkser, 3 mikrolitter, 2 mikrostikler, 1 stikkel, 29 flekker, 6 mikroflekker og produksjonsavfall. Typologisk sett peker materialet mot en datering til siste del av mellommesolittisk tid (ca 8000 BP, om lag 7000 f.Kr.). Strandlinjedateringen av lokaliteten indikerer en datering til tidsrommet 8000-7500 BP. Ved flateavdekningen påviste vi to enkeltliggende ildsteder (S3 og S4), en nedgravning med ukjent funksjon (S12) og et område med sterkt utvaskede humusmasser og skjørbrent stein (S8). Bunnlagene i S8 lot seg videre skille i to eller tre deler; ildstedene (S14/S15) og ett lag med skjørbrent stein (S17). Strukturenes form, graden av utvaskning og 14Cdateringer knytter de til steinalderbosetningen på stedet. Det er vedartsbestemt åtte trekullprøver. Trekullet skriver seg fra bjørk, hassel, eik, og furu. Fem prøver av bjørk og hassel har blitt 14C-datert. Fire av prøvene har gitt mellommesolittiske dateringer. Tre av dem ligger innenfor tidsrommet 8385±50-8170±65 BP (7490-7040 f.Kr.) og en prøve er datert til 7795±50 BP (6610-6485 f.Kr.). En siste prøve har blitt aldersbestemt til middelalder/nyere tid. Prosjektleder: Inger Marie Berg-Hansen.

• Mjærum, Axel (2009). Gravhauger. Brandsrud vestre (53/28), Eidsberg kommune, Østfold. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Full text in Research Archive Show summary

  Den 18. og 19. april 2005 og i tidsrommet 20. oktober til 7. november 2008 gjennomførte KHM arkeologiske utgravninger av to gravhauger (id 50199, haug 1 og haug 2) på gården Brandsrud vestre (53/28) i Eidsberg k., Østfold. I tillegg ble det gjort undersøkelser i området omkring haugene. Utgravningene fant sted på Monaryggen i forbindelse med utbygging av ny E18 på strekningen Melleby - Askim grense i Eidsberg og Trøgstad kommuner. Begge haugene var om lag 7,5 m i diameter og de var 0,26 og 0,36 m høye. De var bygget av sand og torv, delvis omgitt av fotgrøfter og det var spor etter plyndring av begge gravminnene. Det fremkom ikke gjenstandsfunn eller brente bein ved utgravningen. Under den ytre delen av haugkappen til haug 2 lå det imidlertid to uregelmessig formede groper (S8 og S9) med trekull. Disse kan være rester av gravlegginger. Begge nedgravningene hadde en diameter på om lag 0,8 m og var 0,12 og 0,27 m dype. I undergrunnen under haug 1 ble det også påvist en uregelmessig samling med trekull (S16). Seks kullprøver fra kullsamlingene under haugene og den gamle markoverflaten har blitt vedartsbestemt. Bjørk og furu dominerer i prøvene, men det foreligger også enkelte stykker av eik. Det har videre blitt utført fem 14C-dateringer av bjørkevirke fra lokaliteten. Fire av dateringene skriver seg fra 755-115 f.Kr., mens en siste prøve er aldersbestemt til 350-420 e.Kr. Samlet sett antas det at gravminnene skriver seg fra eldre jernalder, og mest trolig førromersk jernalder. Prosjektleder: Per Oscar Nybruget

• Bergstøl, Jostein; Grindkåsa, Line; Berg-Hansen, Inger Marie; Bukkemoen, Grethe Bjørkan; Simonsen, Margrete Figenschou & Reitan, Gaute [Show all 10 contributors for this article] (2009). Varia 77 Arkeologiske undersøkelser 2003-2004. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Full text in Research Archive Show summary

  Varia 77 gir en samlet fremstilling av arkeologiske undersøkelser foretatt i feltsesongene 2003 og 2004 innen­for de 10 Østlands- og Sørlandsfylkene som utgjør der geografiske myndighetsområdet til Kulturhistorisk museum. Første del av boken inneholder kataloger for henholdsvis 2003 og 2004 med kortfattete presenta­sjoner av samtlige undersøkelser. Formålet med en slik publisering er å gjøre materialet fra de forvaltningsini­tierte undersøkelsene kjent og tilgjengelige for fagmiljøet. På denne måten håper vi at utgravningsresultatene i større grad vil bli tatt i bruk som grunnlag for forskning, formidling og forvaltning. Denne utgivelsen kan ses som en fortsettelse av Varia nr 62 med presentasjon av utgravningene i 2001 og 2002. Tilbakemeldinge­ne på denne har vært mange og svært positive. Selv om det er vanskelig for staben ved Fornminneseksjonen å finne tid til å lage en slik sammenstilling, ser vi den store verdien i å få gjort materialer allment tilgjengelig. Vi tar derfor sikre på å komme med neste i bind i rekken i løpet av 2011. I tillegg til katalogene inneholder boken 8 artikler, hvor resultatene fra enkelte undersøkelser blir mer utførlig presentert og drøfter. Det kunne vært lager artikler fra de fleste undersøkelsene disse to årene, men vi har bare funnet plass til disse. Enkelte undersøkelser blir publisert i andre fora, noen vil inngå i større forskningsprosjekter, mens andre undersøkelser foreløpig ikke inngår i noen publiseringsplaner. Noe av tanken bak en slik utgivelse er også å gjøre andre forskere og arkeologiinteresserte oppmerksomme på det mangfoldige materialet som ligger i våre magasiner og arkiver.

• Mjærum, Axel (2009). Steinalderboplass i dyrket mark, nedgravninger fra vikingtid-nyere tid og løsfunn fra middelalder-nyere tid. Robsrud-prosjektet, delrapport: id-91748 og id- 91751, Robsrud (Rufsrud), 105/1, Lørenskog, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Full text in Research Archive Show summary

  I perioden 11. april - 24. mai 2007 ble lokalitetene id-91748 og id-91751 arkeologisk undersøkt på Robsrud, Lørenskog k. Disse var to av totalt åtte lokaliteter som ble utgravd i forbindelse med etablering av ny postterminal på stedet. R91748 Lokaliteten R91748 (id-91748) ble undersøkt med flateavdekking og maskinell sålding. Ved såldingen fremkom et skår av en bartmannskrukke i steingods datert til middelalder/nyere tid, et bryne av ukjent alder og et flintfragment med retusj. I tillegg ble det funnet et forholdsvis omfattende etterreformatorisk gjenstandsmateriale. Det ble videre avdekket 6 nedgravninger som trolig kan sees i sammenheng med oppdyrkning eller dyrkning på stedet. 5 trekullprøver har blitt vedartsbestemt til bjørk og furu av statsstipendiat Helge I. Høeg. 3 prøver av furu og 1 av bjørk har senere blitt 14Cdatert innenfor tidsrommet 980 e.Kr. - nåtid (Beta-237924 - 237927). R-91751 Lokaliteten R91748 (id-91751) ble undersøkt ved maskinell sålding av matjord. Ved såldingen fremkom 68 flintartefakter (C56134), derav 11 flekker og flekkefragmenter. Et av stykkene var sekundert bearbeidet med skrå enderetusj. Flekkeandelen og produksjonen av store, noe uregelmessige makroflekker kan indikere at boplassen skriver seg fra tidligmesolittisk tid. Dette samsvarer godt med strandlinjedateringen av lokaliteten som lå 165 moh. For øvrig ble det funnet et kleberkarskår (C56135/1) fra middelalder/nyere tid og et forholdsvis omfattende etterreformatorisk gjenstandmateriale i pløyelaget. På bakgrunn av alder og funnkontekst er materialet fra nyere tid kassert. Videre påviste vi en kullflekk med ukjent funksjon. Trevirke fra denne strukturen er artsbestemt til bjørk (Betula), furu (Pinus) og ask (Fraxinus). Bjørkevirket er datert til middelalder (1210-1290 e.Kr., Beta-237943). Prosjektleder: Wenche Helliksen.

• Mjærum, Axel (2009). Grav, bosetnings- og dyrkningsspor. Oftenes, 31/114, Søgne kommune, Vest-Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Full text in Research Archive Show summary

  I tidsrommet 17. september til 12. oktober 2007 foretok KHM en arkeologisk utgravning på Oftenes (31/114) i Søgne k., Vest-Agder. Undersøkelsesområdet (ID 105972) lå i tidligere dyrket mark fra 0–7 moh. Totalt ble det såldet om lag 10m2 med matjord og flateavdekket et område på 1230 m2. Det ble påvist et langhus (hus 1), rester etter en rektangulær bygning (hus 2), en båtgrav, en åkerrein, en kokegrop, et ildsted og en kasseformet hulvei. Funn og strukturer på stedet viser aktivitet i området fra steinalder til nyere tid. Hoveddelen av aktiviteten kan imidlertid dateres til førromersk jernalder (500 f.Kr.-Kr.f.) og vikingtid (780-1030 e.Kr.). 25 kullprøver fra ulike strukturer har blitt vedartsbestemt. En pollenserie med 6 prøver fra åkerreinene S133 er analysert. Det har også blitt foretatt makrofossilanalyse av ni prøver fra hus 1 og to fra hus 2. Det er utført 17 14C-dateringer fra lokaliteten. 14 av prøvene er utført på trekull av løvtrær med antatt lav egenalder. Det har også blitt datert to korn og et brent hasselnøttskall. Med bakgrunn i fylkeskommunens registreringer ble det antatt at den omsøkte lokaliteten var en steinalderboplass. KHM maskinsåldet derfor matjordmasser. Det fremkom en regelmessig smalflekke, et avslag og et fragment i flint ved dette arbeidet. Det ble også funnet betydelige mengder ubearbeidet strandflint. De få funnene fra steinalder gjorde at det ble valgt å flateavdekke lokaliteten. Ved flateavdekkingen fremkom et treskipet langhus (hus 1) på lokaliteten. Vi påviste spor etter syv takbærende stolper, 29 veggstolper og en veggrøft tilhørende bygningen. Grøften gir huset en sikker avgrensning i alle retninger. Bygget målte 14,7x6,6 m innenfor grøften. Hus 1 har videre hatt rette langvegger og buete gavlvegger. Fem 14C-dateringer aldersbestemmer huset til tidsrommet 400-200 f.Kr., dvs. førromersk jernalder. I tillegg foreligger det en 14C-datering til yngre bronsealder (1150-1025 f.Kr.). Videre fremkom en båtgrav med kremasjonsbegravelse. Nederst i store deler av graven var det et brannlag som skriver seg fra en brent båt. I strukturens østdel var båten imidlertid ikke varmepåvirket. Her fremkom tre rekker med minst 27 jernnagler. Trekull fra dette laget og mineralisert treverk fra naglene er bestemt til eik. I den øvre delen av graven lå det et brannflak. Her ble det blant annet funnet en øks, en sigd, en saks, en kniv og et skaftrør (fal). Gjenstandene daterer graven til vikingtid, trolig til tidsrommet 850-950 e.Kr. Det foreligger to 14C-dateringer av graven til yngre romertid (220-375 e.Kr.). Det antas at disse ikke daterer graven. I utgravningsområdet ble det også påvist rester etter en rektangulær hustuft (hus 2) med et gulvlag som målte 4,6x3,25 m. Strukturen tolkes som et laftet eller stavbygd hus. To prøver har blitt radiologisk analysert og gitt dateringer til eldre steinalder og etter 1960 e.Kr. Disse prøvene sier trolig ikke noe om strukturens brukstid. Strukturens alder er derfor ukjent. Helt vest i feltet lå også en opp mot 1,6 m tykk åkerrein. Det var flere kullinser i bunnen av reinen som ellers var bygget opp av matjord. Tre 14C-dateringer aldersbestemmer reinen til tidsrommet fra overgangen bronsealder/jernalder til vikingtid. Prosjektleder: Inger Marie Berg-Hansen.

• Mjærum, Axel (2008). Bosetningsspor i utmark. Løve Øvre, 1046/4, Larvik kommune, Vestfold. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Full text in Research Archive Show summary

  I perioden 6. august til 11. september og 22.–23. oktober 2007 foretok Kulturhistorisk museum en utgravning av en mindre del av en bronsealderlokalitet (ID10762) på Gården Løve øvre (1046/4) i Larvik kommune, Vestfold. Undersøkelsen ble foretatt i forbindelse med etablering av massedeponi for Klåstad steinbrudd. Boplassen lå på en flate i utmark, om lag 30 moh. I forbindelse med avgrensning av lokaliteten fremkom det funn opptil 190 m fra utgravningsområdet, og det ble påvist en heller med et 30 cm tykt kulturlag og funn av flint. Ut fra resultatene av prøvestikkingen og topografien på stedet er boplassen beregnet til om lag 30 daa. Etter maskinell avtorving av en mindre del av lokaliteten ble 100 m2 gravd ut. Det ble håndgravd i 10 cm tykke graveenheter med en størrelse på 0,5x0,5 m. Bortgravde masser ble vannsåldet gjennom nettingduk med 4 mm maskevidde og skjørbrent stein ble veid. På den åpne boplassen (C56308) fremkom 360 artefakter i flint, 15 artefakter i bergart og 26 skår keramikk. Funntettheten var kun 3,3 per m2. I flintmaterialet inngår blant annet fire hele og fragmenterte bladformede pilspisser, en halv sigd og åtte avslagsbor. Bergarts-materialet består av en boretapp, to deler av en slipestein og produksjonsavfall av kvarts. Typologisk sett peker funnene mot en datering til senneolitikum/eldre bronsealder. Det kan imidlertid ikke utelukkes at enkelte deler av materialet er noe yngre. Innenfor utgravningsområdet ble det påvist et ildsted (S3), fem stolpehull (S2, S4, S13, S17 og S23), to mulige stolpehull (S11 og S22) og en grop med ukjent funksjon (S10). Tre av stolpehullene lå på en rekke med 3,4 m avstand. I forbindelse med prøvestikking ble det også påvist et kulturlag med trekull og keramikk. Om lag 125 m SV for utgravningsområdet lå en heller (C56309) som målte 12m2 innenfor dråpefallet. To prøvestikk viste at det var et opptil 30 cm tykt kulturlag på stedet. I kulturlaget fremkom 25 flintartefakter. Statsstipendiat Helge I. Høeg har vedartsbestemt åtte trekullprøver (jf. brev datert 10.1.2008). Trekullet skriver seg fra bjørk, eik, hassel, nøtt av hassel og furu. Fem prøver av bjørk og hassel er 14C-datert (jf. dateringsrapport fra Beta, 22.2.2008). Ildstedet (S3) er aldersbestemt til tidsrommet 1500–1380 f.Kr., dvs. eldre bronsealder. Kulturlagene ved den utgravde flaten og i helleren er datert til yngre bronsealder/overgangen til førromersk jernalder. I tillegg er et løsfunn av et hasselnøttskall aldersbestemt til eldre romertid. Samlet peker funnene og 14C-dateringene mot omfattende aktivitet i området i eldre bronsealder. De radiologiske dateringene vitner imidlertid om at lokaliteten også var i bruk i yngre bronsealder. Annine Moltsen ved Natur & Kultur har analysert tolv makrofossilprøver (jf rapport fra Moltsen 2008). Hun påviste ikke forkullede korn eller andre nyttevekster i prøvene. Høeg har også foretatt analyser av to pollenserier fra undersøkelsen (jf. brev datert 15.4.2008). Prosjektleder: Ole Christian Lønaas.

• Mjærum, Axel (2008). Kullgroper, rydningsrøysfelt og steinalderboplass. Løten prestegård (20/1), Engen av Roko (240/4), Osmyren Øvre av Veideberg (241/5) og Nøkleby (243/1), Løten, Hedmark. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Full text in Research Archive Show summary

  I perioden 9. til 20. juli 2007 foretok Kulturhistorisk museum en utgravning av to kullgroper (ID 97795-2 og ID 97797), en mindre del av et rydningsrøysfelt (ID 97798-1 og ID 97798-2) og deler av steinalderlokalitet (ID 97799) i Løten kommune i Hedmark. Utgravningene ble gjennomført i forbindelse med utbedring av Fylkesveg 168 på strekningen Oset-Nøkleby. I etterkant har statsstipendiat Helge I. Høeg vedartsbestemt syv trekullprøver til bjørk og furu fra undersøkelsen (jf. brev datert 3.10. 2007). Det foreligger videre fire 14C-dateringer. To av disse er fra rydningsrøysfeltet og to er fra kullgropene (dateringsrapport fra NTNU, DF- 3816). Det ble også foretatt en analyse av en pollenserie fra rydningsrøysfeltet (jf. rapport fra Høeg datert 8. april 2008). De to undersøkte kullgropene hadde en nær kvadratisk milebunn og trekull fra gropene er i hovedsak artsbestemt til furu. Ved undersøkelsen av ID 97795-2 fremkom det stokker med en diameter på 8-10 cm mot ytterkanten av milebunnen. Begge gropene er datert til tidsrommet 1025-1220 e.Kr., dvs. tidlig- og høymiddelalder. KHM undersøkte videre en rydningsrøys og en steinstreng på et røysfelt som i dag ligger i granskog. Strukturene var i hovedsak dannet av mindre steiner (<0,5 m i diam.), og enkelte jordfaste steiner opp mot 1 m i tverrmål. Det lå et dyrkningslag i området rundt og imellom steinene på rydningsrøysfeltet. En pollenserie fra dyrkningslaget i røysen er analysert. Prøvene inneholdt pollen av rug og ubestemt korn. Det ble også funnet granpollen ned mot bunnen av dyrkningslaget. Trekull fra dyrkningslagene er artsbestemt til bjørk og furu. Det foreligger to 14C-dateringer av furu og bjørk fra de undersøkte dyrkningslagene. Trevirke herfra er datert til tidsrommet etter 1665 e.Kr. Rydningsrøysfeltet antas å være fra nyere tid. Steinalderlokaliteten var sterkt skadet av moderne inngrep. Etter fjerning av påfylte masser ble det imidlertid gravd ut et tynt, funnførende lag i et område på om lag 13 m2. Det fremkom 36 steinartefakter. 28 av stykkene var i flint, 3 i kvarts og 5 i kvartsitt. Vi fant blant annet to mikroflekker som peker mot opphold på boplassen i senmesolittisk tid. Et kvartsittbryne kan indikere at boplassen var besøkt også i neolitikum. Prosjektleder: Inger Marie Berg-Hansen/Ingunn Holm.

• Mjærum, Axel (2007). Bosetningsspor, steinalder. karlsborgveien, Jomfubraaten med Munkehagen Søndre, 235/48 (tidl 152/9), Oslo. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Full text in Research Archive Show summary

  I forbindelse med anlegging av ny vannledning under Karlsborgveien i Oslo ble det utgravd deler av en steinalderlokalitet. Det ble her funnet et ildsted (S5) med noe kull og 21,6 gram brente bein. I tilknytning til ildstedet ble det også funnet 2 tverrpiler, 2 kniver og enkelte andre redskaper. Totalt fremkom det i overkant av 200 steinartefakter ved utgravningen. I tillegg ble det funnet et ildsted/kokegrop (S4) samt tre andre strukturer (S1-S3) i forbindelse med undersøkelsen. Strandlinjedateringer og artefaktmaterialet indikerer at den utgravde lokaliteten trolig kan plasseres i mesolittisk fase 4. Tre kullprøver har blitt vedartsbestemt til å være av furu og ulike løvtrær av Helge I Høeg (jf. Vedlegg, analyser 1). De delene av prøvene som ble bestemt til å være av løvtrær med relativt kort levealder ble videresendt til C14-analyse (jf. vedlegg, analyser 2). De tre dateringene som foreligger faller innenfor tidsrommet 5820±55- 5505±45 BP (4770-4335 f.Kr.). C14-dateringene strekker seg med dette fra tidlig til midtre deler av fase 4. Dette sammenfaller med den typologiske dateringen av artefaktmaterialet og strandlinjedateringen. Prosjektleder: Margrete F. Simonsen.

View all works in NVA