Lars Erik Gjerpe

• Gjerpe, Lars Erik & Mjærum, Axel (2026). Introduksjon til og avgrensning av Faglig program for undersøkelser av landbruksspor. In Mjærum, Axel; Gjerpe, Lars Erik & Eriksen, Marianne Hem (Ed.), Hus og gård gjennom fire tusen år. Faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor fra senneolitikum til middelalder ved Kulturhistorisk museum. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISSN 9788202632243. p. 11–21. doi: 10.23865/cdf.294. Full text in Research Archive Show summary

  Kulturhistorisk museums utgravningsvirksomhet har som hovedmål å forstå fortiden, samle inn kildemateriale og dele kunnskap om utgravningsresultatene. Disse tre oppgavene danner det naturlige utgangspunktet for et faglig program som undersøker spor etter agrarbosetning fra forhistorie og middelalder (ca. 2350 f.Kr.–1536 e.Kr.). I dette innledende kapittelet avgrenses programmet både tematisk og tidsmessig. Samtidig understrekes det at «gården» har mange dimensjoner: den er ikke bare et bosted og en arena for produksjon, men også en sosial institusjon vevet inn i ulike sosiale nettverk. Disse perspektivene danner grunnlaget for valget av programmets to hovedtemaer: de økonomiske forholdene og det sosiale livet i landbruksbosetningene.

• Bukkemoen, Grethe Bjørkan; Rødsrud, Christian Løchsen; Loftsgarden, Kjetil; Solheim, Steinar; Mjærum, Axel & Gjerpe, Lars Erik (2026). Registrering og utgravning av agrarbosetninger - kunnskapsstatus og potensial. In Mjærum, Axel; Gjerpe, Lars Erik & Eriksen, Marianne Hem (Ed.), Hus og gård gjennom fire tusen år. Faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor fra senneolitikum til middelalder ved Kulturhistorisk museum. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISSN 9788202632243. p. 67–105. Full text in Research Archive Show summary

  I dette kapittelet belyses den arkeologiske kunnskapsproduksjonen fra registrering via utgravning til etterarbeid og magasinering, og det er lagt vekt på hvordan de ulike leddene virker sammen. Kapittelet redegjør for gjeldende registrerings- og utgravningspraksis, samtidig som det utdyper hvordan registrerings-, utgravnings og etterarbeidsstrategier kan bidra til fremtidig kunnskapsvekst. Det blir særlig trukket frem potensialet i kvalitative undersøkelser og lokaliteter med gode bevaringsforhold for å rette skjevheten i datamaterialet. Betydningen av gode naturvitenskapelige strategier understrekes, samt behovet for gode dokumentasjonsstandarder og databaser som gjør datamaterialet fra forvaltningsundersøkelser, inkludert fylkeskommunens registreringer, mest mulig tilgjengelig og gjenbrukbart for videre forskning og formidling.

• Mjærum, Axel & Gjerpe, Lars Erik (2026). Avslutning: å samle, å forstå og å dele. In Mjærum, Axel; Gjerpe, Lars Erik & Eriksen, Marianne Hem (Ed.), Hus og gård gjennom fire tusen år. Faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor fra senneolitikum til middelalder ved Kulturhistorisk museum. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISSN 9788202632243. p. 255–259. doi: https:/cdforskning.no/cdf/catalog/view/294/1631/15056. Full text in Research Archive Show summary

  Dette avsluttende kapittelet vender vi tilbake til Kulturhistorisk museums tre hovedmål for arkeologiske undersøkelser: å samle, å forstå og å dele. Mulighetene for å samle inn informasjon fra utgravninger er enorme, støttet av moderne dokumentasjonsmetoder og arkeometriske fremskritt. Likevel kan masseinnsamling være tid- og kostnadskrevende, og det er lett å bli «oversvømt» av data. Derfor må prioriteringer gjøres. Store etiske utfordringer oppstår imidlertid når relevante data fra kulturminner skal velges (bort), særlig siden man som regel er i ferd med å grave dem vekk for alltid. De kommende årene vil museet prioritere byggeskikk, økonomisk organisering og husholdning samt metodisk utvikling, med spesiell vekt på perioder og regioner hvor vi mangler kunnskap. Samtidig må det arbeides videre med å gjøre informasjon fra utgravningene FAIR (gjenfinnbare, tilgjengelige, interoperable og gjenbrukbare), da dette er avgjørende for forskningen på fortiden og for å dele av denne kunnskapen. I delingsarbeidet spiller også museets fysiske utstillinger en rolle. Kombinert med digitale plattformer kan vi nå et bredere publikum og øke forståelsen av regionens fortid.

• Mjærum, Axel; Eriksen, Marianne Hem; Gjerpe, Lars Erik & Iversen, Frode (2026). Kildegrunnlaget for et faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor. In Mjærum, Axel; Gjerpe, Lars Erik & Eriksen, Marianne Hem (Ed.), Hus og gård gjennom fire tusen år. Faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor fra senneolitikum til middelalder ved Kulturhistorisk museum. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISSN 9788202632243. p. 25–46. doi: https:/cdforskning.no/cdf/catalog/view/294/1631/15048. Full text in Research Archive Show summary

  Mot slutten av 1980-årene startet en revolusjon innen norsk bosetningsarkeologi, bygget på kildemateriale fra en økende utgravningsvirksomhet og utviklingen av maskinell flateavdekking som metode. Som en konsekvens var det per 2023 gravd ut rester av 850 bygninger på 245 ulike lokaliteter knyttet til agrarbosetningen i Sørøst-Norge fra yngre steinalder til middelalder. I dette kapittelet gjennomgås den tidsmessige og geografiske fordelingen av disse bygningene, samt andre kilder til landbrukssamfunnene disse bygningene var del av. Gjennomgangen tydeliggjør mønstre som har vært kjent lenge: bygningsspor i kystnære strøk er i flertall, og materialet domineres av bygningsspor fra eldre jernalder (500 f.Kr.–550 e.Kr.). I kapittelet diskuteres både bakgrunnen for disse skjevfordelingene og kunnskapspotensialet dette materialet utgjør. Samtidig sammenholdes bygningssporene med andre kilder til fortidige landbrukssamfunn. Denne «vareopptellingen» utgjør en sentral del av det empiriske grunnlaget for programmet samtidig som kunnskapspotensialet og -hullene som identifiseres i dette kapittelet, danner grunnlag for å peke ut den videre veien.

• Gjerpe, Lars Erik (2025). Iron Age Norway – an inverted pear-shaped society against the state? In Røstad, Ingunn Marit; Kristoffersen, Elna Siv; Reiersen, Håkon; Pedersen, Unn; Amundsen, Marie D. & Oehrl, Sigmund (Ed.), Technologies – Knowledges – Sustainability : Crafting societies in the first millennium CE : Proceedings of the 74th International Sachsensymposion in Stavanger, Norway. Arkeologisk Museum i Stavanger. ISSN 9788277602059. p. 205–212. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik & Larsen, Jan Henning (2025). Visning av Jernvinna, folkeforskning og forurensning av Askeladden. Primitive tider. ISSN 1501-0430. 27, p. 75–89. doi: 10.5617/pt.12807. Full text in Research Archive Show summary

  This article addresses the practical and principled challenges of citizen science (folkeforskning) within archaeology, using the Modum i vikingtid (MiV) project as its case study. We first outline the extensive research status concerning iron production (jernvinna) across the Iron Age and Middle Ages, providing the necessary backdrop to critique MiV’s methods and relation to prevailing knowledge. MiV registered nearly 200 potential charcoal pits using LiDAR and earth auger probes and entered them into the national database Askeladden. However, inspections revealed that perhaps as little as 5 % of the registrations were accurate, leading to a «contamination» of the database. The study highlights formal issues, including unauthorized editing access to Askeladden and the use of intrusive methods without affiliation to cultural heritage management. We also criticize MiV for disseminating inaccurate claims not aligned with current research status. We conclude that citizen science in this legally regulated field must adhere to high professional quality and follow legal regulations. Heritage management institutions must ensure quality assurance of all data entered into official records to maintain their trustworthiness, and researchers ought to critically evaluate citizen science projects in the same way as other research projects.

• Gjerpe, Lars Erik (2025). Scandinavism and Nationalism in Norwegian and Danish archaeology – and lesson learned. Viking Special Volume. ISSN 3084-1097. 3, p. 43–58. doi: 10.5617/vikingsv.12197. Full text in Research Archive Show summary

  Nationalism and Scandinavism contribute significantly to the backdrop for studies of the formation of Scandinavian archaeology and history in the 19th century, as I will demonstrate. I explore the political motivation for scholars like the Norwegian P.A. Munch and the Danish J.J.A. Worsaae, and their role in nation building. A study of the reception history of Munch’s works demonstrates how a single narrative may support different agendas. In the course of the discussion, I touch upon overarching questions such as what is the core of archaeology and how should archaeologists practice it? Further, I argue that the wider acceptance of post-processual theory in Norwegian versus Danish archaeology affects current practice as well as the understanding of grand narratives and Nationalism in the research history of archaeology. Finally, I suggest that we should look to the scholarly debate of the 19th century to learn how to engage with texts we dislike and authors we disagree with.

• Winther, Torgeir & Gjerpe, Lars Erik (2024). Kokegroper i boplasskontekst: praktisk matlagning eller sosialt samlingspunkt? In Gjerpe, Lars Erik (Eds.), Den komplekse jernalderbosetningen på Dilling : hus – gård – grend – landsby?. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202852696. p. 253–263. doi: 10.23865/cdf.220.ch10. Full text in Research Archive Show summary

  Cooking pits are common finds in Early Iron Age (500 BC–AD 550) contexts in Eastern Norway, and more than 400 were found at Dilling. Researchers generally agree that cooking pits were used to prepare food for groups on special occasions. However, research has mainly focused on specialized cooking pit sites, and little research has been done on cooking pits located on settlements sites such as Dilling. Based on the number of cooking pits and their spatial and temporal relationship to the buildings, we conclude that they were, like cooking pits on specialised sites, most likely used on special occasions. Such occasions may have been gatherings for some or all inhabitants of Dilling, probably occurring once a year or so.

• Gjerpe, Lars Erik (2024). Gårder, landsby eller grend? Jernalderens bebyggelse på Dilling – en kort biografi. In Gjerpe, Lars Erik (Eds.), Den komplekse jernalderbosetningen på Dilling : hus – gård – grend – landsby?. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202852696. p. 341–358. Full text in Research Archive Show summary

  På Dilling, noen kilometer sør for Moss, har arkeologer fra Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo undersøkt ca. 60.000 m² og funnet spor etter mer enn 130 bygninger eller deler av bygninger og graver, kokegroper og en rekke andre spor etter liv fra hundreårene omkring Kristi fødsel. Dette er det største sammenhengende boplassområdet fra forhistorien som noen gang er undersøkt på Østlandet. De fleste bygningene var fra eldre jernalder (500 f.Kr.–550 e.Kr.) og særlig fra 200 f.Kr.–200 e.Kr. Da var det i perioder samtidig bebyggelse på seks gårdstun i overgangen mellom raskråningen og leirslettene. Mange som besøkte utgravingene lurte på om bygningene utgjorde en landsby, i så fall den første jernalderlandsbyen på Østlandet, og en av svært få i Norge. I denne boka drøfter arkeologer og andre eksperter dette og mange andre problemstillinger, som størrelsen på bygningene, dateringen av dem, kontinuitet i bosetningen, gravskikken, hva som ble dyrket, gjødsling, bruken av trær og hvordan alt dette påvirket landskapet rundt bosetningen. Resultatet er en sjelden innsikt i hvordan bosetningen oppstår, endres og til slutt opphører.

• Gjerpe, Lars Erik (2024). Hvorfor en landsby 200 f.Kr.? Klima, redskaper og møkk. In Gjerpe, Lars Erik (Eds.), Den komplekse jernalderbosetningen på Dilling : hus – gård – grend – landsby?. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202852696. p. 327–339. Full text in Research Archive Show summary

  På Dilling, noen kilometer sør for Moss, har arkeologer fra Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo undersøkt ca. 60.000 m² og funnet spor etter mer enn 130 bygninger eller deler av bygninger og graver, kokegroper og en rekke andre spor etter liv fra hundreårene omkring Kristi fødsel. Dette er det største sammenhengende boplassområdet fra forhistorien som noen gang er undersøkt på Østlandet. De fleste bygningene var fra eldre jernalder (500 f.Kr.–550 e.Kr.) og særlig fra 200 f.Kr.–200 e.Kr. Da var det i perioder samtidig bebyggelse på seks gårdstun i overgangen mellom raskråningen og leirslettene. Mange som besøkte utgravingene lurte på om bygningene utgjorde en landsby, i så fall den første jernalderlandsbyen på Østlandet, og en av svært få i Norge. I denne boka drøfter arkeologer og andre eksperter dette og mange andre problemstillinger, som størrelsen på bygningene, dateringen av dem, kontinuitet i bosetningen, gravskikken, hva som ble dyrket, gjødsling, bruken av trær og hvordan alt dette påvirket landskapet rundt bosetningen. Resultatet er en sjelden innsikt i hvordan bosetningen oppstår, endres og til slutt opphører.

• Gjerpe, Lars Erik (2024). Bygningenes absolutte og relative datering og levealder. In Gjerpe, Lars Erik (Eds.), Den komplekse jernalderbosetningen på Dilling : hus – gård – grend – landsby?. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202852696. p. 51–65. Full text in Research Archive Show summary

  På Dilling, noen kilometer sør for Moss, har arkeologer fra Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo undersøkt ca. 60.000 m² og funnet spor etter mer enn 130 bygninger eller deler av bygninger og graver, kokegroper og en rekke andre spor etter liv fra hundreårene omkring Kristi fødsel. Dette er det største sammenhengende boplassområdet fra forhistorien som noen gang er undersøkt på Østlandet. De fleste bygningene var fra eldre jernalder (500 f.Kr.–550 e.Kr.) og særlig fra 200 f.Kr.–200 e.Kr. Da var det i perioder samtidig bebyggelse på seks gårdstun i overgangen mellom raskråningen og leirslettene. Mange som besøkte utgravingene lurte på om bygningene utgjorde en landsby, i så fall den første jernalderlandsbyen på Østlandet, og en av svært få i Norge. I denne boka drøfter arkeologer og andre eksperter dette og mange andre problemstillinger, som størrelsen på bygningene, dateringen av dem, kontinuitet i bosetningen, gravskikken, hva som ble dyrket, gjødsling, bruken av trær og hvordan alt dette påvirket landskapet rundt bosetningen. Resultatet er en sjelden innsikt i hvordan bosetningen oppstår, endres og til slutt opphører.

• Gjerpe, Lars Erik & Winther, Torgeir (2024). De undersøkte lokalitetene og faglige mål. In Gjerpe, Lars Erik (Eds.), Den komplekse jernalderbosetningen på Dilling : hus – gård – grend – landsby?. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202852696. p. 27–38. doi: 10.23865/cdf.220.ch2. Full text in Research Archive Show summary

  More than 130 buildings or parts of buildings, 19 burials, several hundred cooking pits, other dug-down features and ceramics and a few other artefacts were found by top-soil stripping and subsequent excavation of c. 7 hectares. Most of the buildings were three-aisled with dug-down posts from the Early Iron Age (500 BC–AD 550), even though a few older buildings were excavated. The buildings were distributed on seven areas, and from c. 200 BC to c. AD 150 six of these areas were probably inhabited at the same time. The settlement was situated partly at the transitions between the moraine and the clay and silt plains and in the moraine ridge, less than 100 MSL. The excavated settlement remains were well suited to shed light on the project’s primary research goal; the biography of the settlement, the spatial organization, rights to land and finally, if there really was an Iron Age village at Dilling.

• Macphail, Richard I.; Linderholm, Johan; Gjerpe, Lars Erik; Buckland, Philip I.; Eriksson, Samuel & Hristov, Kristian (2024). Dobbeltspor Dilling in Rygge, Østfold, Norway: Geoarchaeology and Morphology of a Mixed Farming Settlement. In Gjerpe, Lars Erik (Eds.), Den komplekse jernalderbosetningen på Dilling : hus – gård – grend – landsby?. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202852696. p. 297–325. Full text in Research Archive Show summary

  På Dilling, noen kilometer sør for Moss, har arkeologer fra Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo undersøkt ca. 60.000 m² og funnet spor etter mer enn 130 bygninger eller deler av bygninger og graver, kokegroper og en rekke andre spor etter liv fra hundreårene omkring Kristi fødsel. Dette er det største sammenhengende boplassområdet fra forhistorien som noen gang er undersøkt på Østlandet. De fleste bygningene var fra eldre jernalder (500 f.Kr.–550 e.Kr.) og særlig fra 200 f.Kr.–200 e.Kr. Da var det i perioder samtidig bebyggelse på seks gårdstun i overgangen mellom raskråningen og leirslettene. Mange som besøkte utgravingene lurte på om bygningene utgjorde en landsby, i så fall den første jernalderlandsbyen på Østlandet, og en av svært få i Norge. I denne boka drøfter arkeologer og andre eksperter dette og mange andre problemstillinger, som størrelsen på bygningene, dateringen av dem, kontinuitet i bosetningen, gravskikken, hva som ble dyrket, gjødsling, bruken av trær og hvordan alt dette påvirket landskapet rundt bosetningen. Resultatet er en sjelden innsikt i hvordan bosetningen oppstår, endres og til slutt opphører.

• Gjerpe, Lars Erik (2024). Arkeologi ved Dobbeltspor Dilling – innledning og kulturhistorisk bakgrunn. In Gjerpe, Lars Erik (Eds.), Den komplekse jernalderbosetningen på Dilling : hus – gård – grend – landsby?. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202852696. p. 11–25. Full text in Research Archive Show summary

  På Dilling, noen kilometer sør for Moss, har arkeologer fra Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo undersøkt ca. 60.000 m² og funnet spor etter mer enn 130 bygninger eller deler av bygninger og graver, kokegroper og en rekke andre spor etter liv fra hundreårene omkring Kristi fødsel. Dette er det største sammenhengende boplassområdet fra forhistorien som noen gang er undersøkt på Østlandet. De fleste bygningene var fra eldre jernalder (500 f.Kr.–550 e.Kr.) og særlig fra 200 f.Kr.–200 e.Kr. Da var det i perioder samtidig bebyggelse på seks gårdstun i overgangen mellom raskråningen og leirslettene. Mange som besøkte utgravingene lurte på om bygningene utgjorde en landsby, i så fall den første jernalderlandsbyen på Østlandet, og en av svært få i Norge. I denne boka drøfter arkeologer og andre eksperter dette og mange andre problemstillinger, som størrelsen på bygningene, dateringen av dem, kontinuitet i bosetningen, gravskikken, hva som ble dyrket, gjødsling, bruken av trær og hvordan alt dette påvirket landskapet rundt bosetningen. Resultatet er en sjelden innsikt i hvordan bosetningen oppstår, endres og til slutt opphører.

• Ødegaard, Marie Kjærnet; Gjerpe, Lars Erik & Johannessen, Linnea Syversætre (2023). Maintaining boundaries : Early Iron Age settlement dynamics and spatial organisation at Dilling in Southeast Norway. In Ødegaard, Marie Kjærnet & Ystgaard, Ingrid (Ed.), Complexity and dynamics : Settlement and landscape from the Bronze Age to the Renaissance in the Nordic Countries (1700 BC–AD 1600). Sidestone Press. ISSN 9789464270426. p. 69–84. Full text in Research Archive Show summary

  In this article, we discuss the changes in spatial organization and development of a settlement with 136 buildings from the farm Dilling in Viken county in southeastern Norway. Most houses date between 200 BC and AD 200 but there are also buildings from the Late Bronze Age and throughout the Early Iron Age. Here, we use the building dates and their characteristics, with a special focus on farms with fences and contemporary houses constituting farmyards, to study the dynamics and spatial organization over time. We argue that there were two types of boundaries present in the landscape at Dilling: one type around larger residential areas/house areas consisting of empty space between them, and another involving smaller, individual boundaries between farms within the house areas. We also suggest that there was a change in the organisation around 200–150 BC, perhaps related to changing proprietary rights to land. This occurred at the same time as the appearance of a large farm with hall-functions.

• Gjerpe, Lars Erik (2023). “The 207 BC Dust Veil Event” and the advent of iron reaping tools in Scandinavia. In Ødegaard, Marie Kjærnet & Ystgaard, Ingrid (Ed.), Complexity and dynamics : Settlement and landscape from the Bronze Age to the Renaissance in the Nordic Countries (1700 BC–AD 1600). Sidestone Press. ISSN 9789464270426. p. 85–97. Full text in Research Archive Show summary

  Sickles and other reaping tools made of iron were taken into use as late as 200 BC in central Scandinavia, even though iron was known several hundred years earlier. This delay inspires two related questions: why did Scandinavians not take advantage of iron earlier; and why did they start around 200 BC? According to earlier research, this late utilization of iron was due to hostility to new technology. This paper suggests that the acceptance of new technology coincides with a year without a summer, caused by a volcanic eruption or other climatic disturbances in 207 BC. I argue that the bad year caused a scared population to open their minds to new technological solutions. The settlement at Dilling, where excavation results have proved so interesting, was located on the stone-free marine plains where the new iron tool was more effective than on the stony moraine, and the larger amount of fodder each person could harvest made it feasible and possibly desirable to keep cattle close to the settlement, thereby decreasing the use of forests and outfields for grazing. More cattle and possibly a new way to treat the dung made manuring better and the span between fallow periods longer, thereby making it possible or desirable to stay longer at a settlement and to build houses that lasted longer.

• Macphail, Richard I.; Linderholm, Johan & Gjerpe, Lars Erik (2022). Speculations on farming development during the early Iron Age of southern Norway (500 bc–ad 550), focusing on the Dobbeltspor Dilling Project. In Sulas, Federica; Lewis, Helen & Arroyo-Kalin, Manuel (Ed.), Inspired geoarchaeologies: past landscapes and social change. Essays in honour of Professor Charles A. I. French. McDonald Institute for Archaeological Research, University of Cambridge. ISSN 9781913344092. p. 145–155. doi: 10.17863/CAM.91936. Full text in Research Archive Show summary

  British and international geoarchaeologists, with major practitioners such as Professor French at Cambridge, have developed a worldwide reputation for innovative interdisciplinary study. Such workers have been privileged to be involved with expert teams around the globe. Here, representatives of a large multi-national archaeological and paleoenvironmental team present an interdisciplinary thematic case – the prehistoric development of mixed farming in Norway. A decade of research, including a two-year investigation of the c. 5.5-hectare site of Dobbeltspor Dilling, Østfold, has produced a large database for improving our modelling of early Iron Age (500 bc–ad 550) mixed farming in southern Norway. At Dilling, 137 houses/different house phases (e.g. three-aisled buildings), and other settlement features such as fields, trackways and pit houses were excavated, with environmental archaeology samples undergoing geochemical, macrofossil, and soil micromorphological analyses. This new dataset, archaeological stratigraphy and finds recovery allow speculation on the development of sustainable farming during this early Iron Age period, which is not only relevant to Norway but appears to be consistent with findings from western Europe as a whole.

• Gjerpe, Lars Erik (2021). The 536 Dust Veil Event and the Long 6th Century. In Situ Archaeologica. ISSN 2000-4044. p. 31–58. Full text in Research Archive Show summary

  When Bo Gräslund (2008) argued that two years without summer in the late 530s was the reality behind the Fimbulwinter myth, it became acceptable once again to blame the climate and weather for radical societal changes. In the years since the 2008 article, the Dust Veil Event seems to have caused every 6th century change, even though a few critics have raised their voices against these interpretations. Recently, several authors have highlighted datasets that do not work with monocausal interpretation, and this critique has gained support. This leads to the fundamental question: how – if at all – did the Dust Veil Event affect Scandinavian societies? And following this: what methodology can we use to explore such an intricate problem? As disasters are inherently social phenomena, climatic change results in disaster only if societal circumstances allow. I will argue that resilience theory stands out as a promising approach, as it inherently considers the impact of nature as well as human agency, making the characteristics of the society stricken by disaster is as important as the disaster itself. Moreover, as the dating of the archaeological inventory is not accurate enough to relate material change to a single calendar year (such as AD 536), investigators need a long-term view. It is also necessary to consider circumstances such as long-term societal change and the geopolitical situation in Europe, and its impact on Scandinavia.

• Gjerpe, Lars Erik (2020). Monumentale løgner. Utkast til en orwellsk arkeologi. Viking - Norsk arkeologisk årbok. ISSN 0332-608X. p. 97–118. doi: 10.5617/viking.8253. Full text in Research Archive Show summary

  Inspired by George Orwell’s novel 1984 I explore the Viking Age use of the past at Gulli, Vestfold. In the Viking Age a person’s legal status depended on genealogy, a leader should be able to claim to be a descendant from gods. As there are no gods, a potential leader needed to create a mythical genealogy by weaving her/himself into the landscape. Graves are understood to be documents written in sand, soil and dead bodies, and as ideals and networks changed and new persons aspire to power, the documents are erased by shovels and new ones created. By discerning history as a precise description of the past from collective memory, as a story about a glorious past used to strengthen self-image, the monumental lies of the Big Brother of Gulli are revealed.

• Gustavsen, Lars; Stamnes, Arne Anderson; Fretheim, Silje Elisabeth; Gjerpe, Lars Erik & Nau, Erich (2020). The Effectiveness of Large-Scale, High-Resolution Ground-Penetrating Radar Surveys and Trial Trenching for Archaeological Site Evaluations—A Comparative Study from Two Sites in Norway. Remote Sensing. 12(9). doi: 10.3390/rs12091408. Full text in Research Archive Show summary

  The use of large-scale, high-resolution ground-penetrating radar surveys has increasingly become a part of Norwegian cultural heritage management as a complementary method to trial trenching surveys to detect and delineate archaeological sites. The aim of this article is to collect, interpret and compare large-scale, high-resolution ground-penetrating radar (GPR) survey data with results from trial trenching and subsequent large-scale excavations, and to extract descriptive and spatial statistics on detection rates and precision for both evaluation methods. This, in turn, is used to assess the advantages and disadvantages of both conventional, intrusive methods and large-scale GPR surveys. Neither method proved to be flawless, and while the trial trenching had a better overall detection rate, organic and charcoal rich features were nearly just as easily detected by both methods. Similarly, the spatial representability was similar, even though the total detection rates were lower with the GPR. This can be used as an argument in advance of integrating full-coverage GPR results into a site evaluation scheme, preferably in combination with other methods. Overall, these analyses have highlighted drawbacks and possibilities in both methods that are important contributions in understanding how to use them and integrate them in future site evaluations.

• Gjerpe, Lars Erik (2019). Var det en jernalderlandsby på Dilling? Arvegull. Rygge kirke. Forlaget Press. ISSN 9788232802869. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2016). Iron age building traditions in eastern norway: regions and landscapes. In Iversen, Frode & Petersson, Håkan (Ed.), The Agrarian Life of the North 2000 BC - AD 1000. Studies in Rural Settlement and Farming in Norway.. Portal forlag. ISSN 9788283140996. p. 203–219. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2016). 5. Jordbruksbosetningen i Gudbrandsdalen og på Østlandet i jernalder og middelalder. In Gundersen, Ingar Mørkestøl (Eds.), Gård og utmark i Gudbrandsdalen - Arkeologiske undersøkelser i Fron 2011-2012. Portal forlag. ISSN 9788283141016. p. 35–47. Full text in Research Archive Show summary

  E6-prosjektet Gudbrandsdalen er det mest omfattende utgravningsprosjektet som er gjennomført i Oppland noensinne, og har sin bakgrunn i etableringen av ny E6 gjennom dalføret. I 2011 og 2012 gjennomførte Kulturhistorisk museum utgravninger på 64 steder i Sør-Fron, Nord-Fron og Sel kommuner, som blant annet avdekket en frem til da ukjent flom-, bosetnings- og jordbrukshistorikk. Omfattende undersøkelser ble også foretatt i utmarka, hvor et stort antall kull- og fangstgroper ble gravd ut. Det samlede vitenskapelige materialet fra prosjektet har endret forståelsen av Gudbrandsdalens arkeologi og gitt ny kunnskap om hvordan samfunnet i dalføret utviklet seg i jernalder og middelalder. Denne boken presenterer de viktigste faglige resultatene, setter dem inn i en større kulturhistorisk sammenheng og presenterer kunnskapsstatus på viktige fagområder innenfor Gudbrandsdalens arkeologi.

• Gjerpe, Lars Erik (2014). Kontinuitet i jernalderens bosetning. Et utdatert postulat arvet fra 1814-generasjonen? Viking - Norsk arkeologisk årbok. ISSN 0332-608X. p. 55–75. Full text in Research Archive Show summary

  Viking, Norsk arkeologisk årbok, Bind LXXVII – 2014, side 55-75.

• Gjerpe, Lars Erik (2013). Om arkeometri, en fornøyd arkeolog og jordbruk i eldre jernalder. Primitive tider. ISSN 1501-0430. p. 33–46. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2013). Forord. In Gjerpe, Lars Erik (Eds.), Oppsummering og arkeometriske analyser. E18-prosjektet Gulli-Langåker Bind 3. Fagbokforlaget. ISSN 9788245014174. p. 5–5. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2013). De faglige resultatene. In Gjerpe, Lars Erik (Eds.), Oppsummering og arkeometriske analyser. E18-prosjektet Gulli-Langåker Bind 3. Fagbokforlaget. ISSN 9788245014174. p. 13–23. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik & Mjærum, Axel (2012). Forord. In Mjærum, Axel & Gjerpe, Lars Erik (Ed.), Dyrking, bosetninger og graver i Stokke og Sandefjord. E18-prosjektet Gulli–Langåker bind 1. Fagbokforlaget. ISSN 9788245013900. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik & Lønaas, Ole Christian (2012). Prosjektet og organiseringen av det. In Mjærum, Axel & Gjerpe, Lars Erik (Ed.), Dyrking, bosetninger og graver i Stokke og Sandefjord. E18-prosjektet Gulli–Langåker bind 1. Fagbokforlaget. ISSN 9788245013900. p. 11–14. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2012). Administrative erfaringer. In Mjærum, Axel & Gjerpe, Lars Erik (Ed.), Dyrking, bosetninger og graver i Stokke og Sandefjord. E18-prosjektet Gulli–Langåker bind 1. Fagbokforlaget. ISSN 9788245013900. p. 15–20. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2012). Kultur- og naturmiljø Aulielva-Borge østre. In Mjærum, Axel & Gjerpe, Lars Erik (Ed.), Dyrking, bosetninger og graver i Stokke og Sandefjord. E18-prosjektet Gulli–Langåker bind 1. Fagbokforlaget. ISSN 9788245013900. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2012). Naturvitenskaplig samarbeid. In Mjærum, Axel & Gjerpe, Lars Erik (Ed.), Dyrking, bosetninger og graver i Stokke og Sandefjord. E18-prosjektet Gulli–Langåker bind 1. Fagbokforlaget. ISSN 9788245013900. p. 21–24. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2010). Kontinuitet og brudd i jernalderens jordbrukssamfunn. Nicolay skrifter. ISSN 0333-2632. 3, p. 7–19. Full text in Research Archive

View all works in NVA

• Mjærum, Axel; Gjerpe, Lars Erik & Eriksen, Marianne Hem (2026). Hus og gård gjennom fire tusen år. Faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor fra senneolitikum til middelalder ved Kulturhistorisk museum. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISBN 9788202632243. 269 p. doi: 10.23865/cdf.294. Full text in Research Archive Show summary

  House and Farm through Four Thousand Years. A Research Programme for Investigations of Settlement and Agricultural Sites from the Late Neolithic to the Middle Ages at the Museum of Cultural History builds on more than a hundred years of archaeological excavations in South-eastern Norway and, through ten chapters, presents up-to-date knowledge about buildings and agricultural communities of the past. Extensive settlement excavations of former farming communities in South-eastern Norway have taken place over the last 25 years, and some of these have provided a basis for new research. Nevertheless, there are still significant gaps in our knowledge. This research programme presents concrete proposals for strategies and measures that will contribute to further scholarly development. As part of this work, the Museum of Cultural History will in particular seek to improve understanding of the social and economic organisation of past agricultural societies in the years to come. House and Farm through Four Thousand Years is written for researchers, heritage managers, students, and others who wish to delve more deeply into the history of dwelling and farming. The book will be an important tool for planning and conducting future excavations of agrarian sites and will serve as a basis for the advice the museum provides in connection with the management of traces of past agricultural societies in South-eastern Norway.

• Gjerpe, Lars Erik (2024). Den komplekse jernalderbosetningen på Dilling : hus – gård – grend – landsby? Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202852696. 377 p. doi: 10.23865/cdf.220. Full text in Research Archive Show summary

  På Dilling, noen kilometer sør for Moss, har arkeologer fra Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo undersøkt ca. 60.000 m² og funnet spor etter mer enn 130 bygninger eller deler av bygninger og graver, kokegroper og en rekke andre spor etter liv fra hundreårene omkring Kristi fødsel. Dette er det største sammenhengende boplassområdet fra forhistorien som noen gang er undersøkt på Østlandet. De fleste bygningene var fra eldre jernalder (500 f.Kr.–550 e.Kr.) og særlig fra 200 f.Kr.–200 e.Kr. Da var det i perioder samtidig bebyggelse på seks gårdstun i overgangen mellom raskråningen og leirslettene. Mange som besøkte utgravingene lurte på om bygningene utgjorde en landsby, i så fall den første jernalderlandsbyen på Østlandet, og en av svært få i Norge. I denne boka drøfter arkeologer og andre eksperter dette og mange andre problemstillinger, som størrelsen på bygningene, dateringen av dem, kontinuitet i bosetningen, gravskikken, hva som ble dyrket, gjødsling, bruken av trær og hvordan alt dette påvirket landskapet rundt bosetningen. Resultatet er en sjelden innsikt i hvordan bosetningen oppstår, endres og til slutt opphører.

• Gjerpe, Lars Erik (2023). Effective houses. Property Rights and Settlement in Iron-age Eastern Norway. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202801120. 197 p. doi: 10.23865/noasp.194. Full text in Research Archive Show summary

  This book examines property rights, settlement structure and social organization in Norway’s Østlandet in the Iron age (500 BC–AD 1050). Inspired by ethnographical and anthropological studies, a model of a stateless, agrarian and hierarchical society with socially based rights to land is presented. In this model, where there are no territorially embedded rights, society is better represented as a heterarchy or anarchy than as a hierarchy. Power in society was shared between the honoured warrior, the powerless leader and perhaps also the productive farmer. This model differs from that presented by standard Norwegian research, where the retrogressive method is combined with a belief in the stability and continuity of the farm. A critical study of Norwegian research history is therefore an essential part of this book. This study has also been able to make use of new and extensive settlement evidence gained from machine-stripping of topsoil from large areas in the past thirty years; this has shed new light on the issues discussed in the book related to building practices and the settlement pattern.

• Gjerpe, Lars Erik (2013). Oppsummering og arkeometriske analyser. E18-prosjektet Gulli-Langåker Bind 3. Fagbokforlaget. ISBN 9788245014174. 211 p. Full text in Research Archive
• Mjærum, Axel & Gjerpe, Lars Erik (2012). Dyrking, bosetninger og graver i Stokke og Sandefjord. E18-prosjektet Gulli–Langåker bind 1. Fagbokforlaget. ISBN 9788245013900. 320 p. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik & Mjærum, Axel (2012). Jordbruksbosetning og graver i Tønsberg og Stokke. E18-prosjektet Gulli–Langåker bind 2. Fagbokforlaget. ISBN 9788245014020. 336 p. Full text in Research Archive

View all works in NVA

• Mjærum, Axel; Martens, Jes; Iversen, Frode; Eriksen, Marianne Hem; Gjerpe, Lars Erik & Tsigaridas, Ann Zanette Glørstad [Show all 15 contributors for this article] (2026). Excavated Agrarian Building Sites in South-Eastern Norway, c. 2350 BC–AD 1536 (Investigations 1917–2023). doi: 10.18710/BB725X. Full text in Research Archive Show summary

  The dataset provides an overview of sites in south-eastern Norway where identifiable remains of buildings associated with agrarian settlements, dated to c. 2350 BC–AD 1536, have been excavated. The sites were investigated between 1917 and 2023. The dataset has been compiled in connection with the preparation for the publication “Hus og gård gjennom fire tusen år: Faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor fra senneolitikum til middelalder ved Kulturhistorisk museum”, Cappelen Damm Akademisk, 2026.

• Gjerpe, Lars Erik (2026). Båtgravene på Gulli -- Gode menn og kvinner. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2025). Bosetning og gårdsstruktur i Brunlanes. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2025). De arkeologiske utgravingene på Dilling. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2025). «Norsk» makroøkonomi og politiske endringer 750–1350. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2024). Arkeologisk gårdsforskning i Norge. Riss: Et arkeologisk tidsskrift. ISSN 1503-7436. 6, p. 78–86. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2023). Spatial and temporal dynamics of a Village-like settlement derived from C14-dates. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2023). Kjenn på historien: våre nye arkeologiske funn. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2022). Viking Age Vestfold – a society against the state? Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2022). Bokprat spesial: Det forhistoriske jordbrukssamfunnet i Ås og Ski - nye utgravinger. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2021). How foreign were the Vikings? A brief review of how what-caused-the-Viking-age-narratives mirror contemporary society. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2021). Nye funn fra E18-utgravingene. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2020). Did the 536 Dust Veil Event start in AD 410? Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2020). Jernalderens steds- og gårdsnavn– et blikk fra feltarkeologien. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2019). Byggeskikk og bosetningsmønster i yngre bronsealder og jernalder. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2019). Dilling: Bygninger, dateringer og gårdsstruktur. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2019). (Pre)Historic villages of Norway. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2019). Arkeologene kommer igjen! Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik & Johannessen, Linnea Syversætre (2018). Jernaldergrenda på Dilling - Frie bønder for to tusen år siden. [Radio]. Rygge. Full text in Research Archive Show summary

  De kunne ha bygd seg en jernalderlandsby slik vi kjenner det fra for eksempel Danmark. Men de valgte å gjøre det på denne måten. De valgte seg en grend. Det var slik de ville ha det. Gårder av forskjellig størrelse med passe mellomrom. Det er prosjektleder Lars Erik Gjerpe som sier det på denne måten når han skal beskrive det store funnet av treskipede stolpehus, grophus, graver, spor etter gjerder og veier ved den nedlagte jernbanestasjonen på Dilling like sør for Moss. Sendt første gang 18.august 2018. Programleder Øyvind Arntsen - Her var det antakelig helt ideelle forhold, sier Gjerpe, som peker på den lettdrevne jorda på sydsiden av raet og den relativt korte avstanden til Vannsjø. Det er dobbeltspor, Intercity og Bane NOR som er grunnen til at Kulturhistorisk Museum gjennom to år har flateavdekket mer enn 80 mål i et område som strekker seg rundt 800 meter over kornåkrene i Rygge. Det oppsiktsvekkende og unike er det store antallet hus som er funnet. Mer enn 900 stolpehull forteller om minst 100 langhus. Pluss et interessant funn av flere ansamlinger med grophus. Og plasseringen, sier feltleder Linnea S Johannessen. Når vi legger inn funnene i våre datasystemer se vi en merkelig ansamling av grophus mellom to store langhus. Og så er det noe som ser ut som et gjerde som skiller grophusene fra det ene langhuset. - Her er det både topp og bunn. Både rike og fattige. Slaver og frie bønder, sier Lars Erik Gjerpe. - I MUSEUM får vi også høre om funnet av tretten urnegraver og tre branngroper. I tre av gravene var det lagt ned gjenstander. Bjørnetenner og en jernsigd. Pluss et fossil av en braktiopod.

• Gjerpe, Lars Erik (2018). Arkeologene kommer igjen! Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2018). En kan ikke forvente å grave frem et gresk tempel hver gang en løfter spaden. [Journal]. Universitas. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2018). Et fascinerende funn fra fortiden på Dilling. [Journal]. Byavisa Moss. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2018). Har funnet tre barnegraver på Dilling. [Journal]. Moss avis. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2018). Treskipede bygninger, grophus og grav. Norark.no. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2018). Arkeologisk utgraving Dilling. [TV]. NRK Østfold Distriktsnyheter. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2018). Graver fram sosial ulikhet. [Journal]. Klassekampen. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2018). Utgraving Rygge. [TV]. NRK Østfold Distriktsnyheter. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2018). Kronologi og udgravningsstrategi. Full text in Research Archive
• Ødegaard, Marie; Winther, Torgeir; Johannessen, Linnea Syversætre; Gjerpe, Lars Erik & Sæbø, Andreas Ropeid (2018). Her er Østlandets første landsby. [Journal]. Khrono. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2018). Her er Østlandets første landsby. [Journal]. Khrono. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2017). Inviterer publikum til det mulige kjempefunnet. [Journal]. Moss Avis. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2017). Jernalderlandsby på Dilling. Norark.no. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2017). "Jernalderlandsby funnet i Østfold", intervju i Studio 2 - P2. [Radio]. NRK P2. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2017). Fant 2000 år gammel boplass. [Journal]. Dagsavisen Østfold. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2017). "Arkeologiske utgravinger i Rygge", intervju i programmet Sommerradio" på NRK Østfold P1. [Radio]. NRK P1 Østfold. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2017). Hva gjorde egentlig folk i jernalderen? [Radio]. NRK Distrikstporgram Morran i Østfold. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2017). Bondens arv fra vikingtiden. Når oppsto egentlig jordeiendommer slik vi kjenner dem i dag? Full text in Research Archive
• Ødegaard, Marie; Winther, Torgeir; Gjerpe, Lars Erik & Hellan, Jan Kristian (2017). Gårder fra bronse- og jernalder – foreløpige resultater fra Dobbeltspor Dilling. Primitive tider. ISSN 1501-0430. p. 31–40. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2017). Arkeologene kommer! Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2016). Maskinell flateavdekking – historie og virkningshistorie i norsk arkeologi. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2016). Gulli – gravplass fra vikingtiden. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2016). Vikingtidens bosetning. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2016). Jernalderbosetningen på Østlandet. Byggeskikk og gårdsgrenser. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2015). Langhuset – jordbrukernes sentrum i 3000 år. Norgeshistorie.no. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2015). Kontinuitet i jernalderens bosetning. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2015). Moving houses. Three aspects of the Three-aisled houses in Iron age Eastern Norway. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2014). Lange linjer eller raske klipp? Kontinuitet og dynamikk i vikingtidens bebyggelse. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2012). Sesjoneleder for "Tverrfaglige traverser: Arkeologi som brobygger mellom disipliner?". Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2011). Maktkamp og slekters gang på Gulli. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2011). The consequences of ”Haugbrott” for the Viking age research. Gulli - a case study. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2011). Integrering av naturvitenskap i forvaltningsarkeologien. Full text in Research Archive
• Gollwitzer, Martin; Grindkåsa, Line; Mjærum, Axel Johan; Østmo, Mari Arentz & Gjerpe, Lars Erik (2010). E18-prosjektet Gulli-Langåker: Nye funn og anvendte erfaringer. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2010). Kontinuitet og brudd i romertidens jordbrukssamfunn – det direkte boplassmaterialet fra E18-prosjektet. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2010). Arkeologi - fra registrering via utgraving til endelig resultat. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2010). Utgravinger og arkeologiske funn langs E-18 i Vestfold. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2010). Utgravinger og arkeologiske funn langs E-18 i Vestfold. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2010). Gård og grav. Resultater fra E18-utgravingene. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2009). E18-prosjektet Vestfold. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2018). Intercity Dobbeltspor Dilling. Arkeologiske undersøkelser i Rygge kommune, Østfold Årsrapport 2017. Kulturhistorisk museum. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2017). Effektive hus. Bosetning, jord og rettigheter på Østlandet i jernalder. Bind I og II. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Gjerpe, Lars Erik (2010). Årsrapport 2009. E18-prosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny motorvei Gulli - Langåker gjennom Tønsberg, Stokke og Sandefjord kommuner, Vestfold. Kulturhistorisk museum. Full text in Research Archive Show summary

  Denne første årsrapporten fra E18-prosjektet Gulli–Langåker omfatter de fleste områder av prosjektets virksomhet. Først og fremst er det årets utgravinger som presenteres, men også administrative forhold berøres. Årets lokaliteter har i hovedsak ligget i dyrket mark på raet, og mange ulike typer kulturminner – steinalderlokaliteter, hus, dyrkingslag, rydningsrøyser, brønner, kokegroper og graver – er undersøkt. Noen funn er lett forståelige og vekker øyeblikkelig interesse, som trebollen i brønnen på Hesby. Undersøkelsene av forhistoriske jorder i form av dyrkingslag og rydningsrøyser krever noe mer tålmodighet, siden de naturvitenskaplige analyseresultatene er svært viktige. I ett stort prosjekt undersøkes heller ikke bare sjeldne kulturminner som det store huset og våpengraven på Jarlsberg, men også kokegroper og de nevnte rydningsrøysene. For å forstå fortidens samfunn og utnyttelsen av landskapet er imidlertid de ”vanlige” kulturminnene viktige – det er ikke mulig å forstå forhistoriens jordbrukssamfunn uten jordene og beitene.

View all works in NVA