Hva er jødedommen?
De første skriftlige kildene til jødisk religion har vi fra ca 1000 f. Kr. Jødedommen skiller seg ut blant mange andre samtidige religioner ved en markant og streng monoteisme – det finnes bare én Gud, som er god, som alene skal tilbes og anerkjennes som universets Skaper. Han er usynlig og kan ikke fremstilles ved hjelp av bilder eller statuer; dyrkelse av andre guder, såkalte avguder og deres statuer (avgudsbilder) er alvorlig galt og er det samme som å innlate seg med onde krefter. Jødenes Gud viste seg for forfaderen Abraham, som ble lovet en tallrik etterslekt, det jødiske folk, og han viste seg – etter at jødene var blitt slaver for egypterne – for Moses, som ledet folket ut av slaveriet i Egypt, gjennom ørkenen og mot det landet Gud hadde lovet å gi dem i eie, et område som ligger omtrent der vi finner dagens Israel og Palestina. Under denne forflytningen av det jødiske folk til det som senere skulle bli deres hjemland og religiøse sentrum langs middelhavskysten, talte folkets leder Moses med Gud og mottok fra ham et sett med religiøse lovbud, ofte bare kalt Loven, som skulle gjelde for alle jøder, eller israelitter, som de også kalles, og som kom til å definere dem vis-á-vis andre folkeslag.
Jødene under romerne
Rundt begynnelsen av vår tidsregning bodde det stadig en stor overvekt av jøder i området som utgjorde Det lovede land, som kaltes Judea og var et klientkongedømme under romersk administrasjon. Før romerne kom i 63 f. Kr. hadde det jødiske folket fra 312 – 64 f. Kr. vært underlagt et gresk-syrisk kongedømme kalt det selevkidiske. Mange hadde i løpet av denne tiden også flyttet rundt i den gresk-talende verden, slik at det i romersk tid allerede bodde minoritetsgrupper av jøder mange steder utenfor Judea; det eksisterte allerede en jødisk diaspora. Denne skulle under romerne komme til å vokse, da romerne som følge av politisk uro blant jødiske ekstremistgrupper gikk til krig og i år 70 e. Kr. beleiret Jerusalem, som med sitt store jødiske tempel hadde vært det religiøse og kulturelle sentrum for det jødiske folk. I forbindelse med denne krigen ble tempelet ødelagt, og dermed forsvant ofringer som et sentralt element fra jødenes religion.
Den romerske diaspora
Jødene, som i senantikkens diaspora (ca. 100–500 e. Kr.) stort sett var gresktalende, hadde en slags blandet stilling i den romerske befolkningen. På den ene side var de sidene av jødenes kult som trengte det – for eksempel praksisen med lørdagen (sabbaten) som fullstendig hviledag, unngåelse av militærtjeneste, det å sette opp egne domstoler – beskyttet ved spesielle romerske lover og privilegier. Det fantes flere blant «hedningene» (de som tilhørte de polyteistiske religionene) som gjennomgikk en konversjonsprosess, inkludert blant annet omskjærelse, for selv å bli jøder og del av det jødiske folket. Andre gikk ikke så langt, men var allikevel venner av det jødiske folk og deres Gud, og støttet de jødiske synagogene (forsamlingshus) økonomisk.
Men på den annen side var det mange «hedninger» i Romerriket som anså jødene med mistenksomhet – som noen som bemektiget seg samfunnets goder uten å bidra til det samme samfunnets religiøse plikter, uttrykt i ofringene og festivalene holdt til de romerske gudenes ære, noe jødene holdt seg borte fra. Angrep på synagoger i romerske byer kunne forekomme, både fra polyteistisk og etter hvert kristent hold. I synagogene hadde jødene sine egne gudstjenester, som ikke inneholdt ofringer, men fokuserte på lesning av hellige skrifter og bønn, og sitt eget levevis bygget på et høyt krav om rituell renhet i matveien og hva angikk seksuelle relasjoner. Reglene for jødenes levevis fantes kodifisert i loven fra Moses.
Kilder
- Johnson, Luke Timothy 2009. Among the Gentiles. Greco-Roman Religion and Christianity. New Haven: Yale University Press
- Millar, Fergus, Cotton, Hannah M. (red.) og Rogers, Guy M. (red.) 2006. Rome, the Greek World, and the East. Volume 3: The Greek World, the Jews, and the East. Chapel Hill: The University of North Carolina Press
- Hall, John F. 1996 – 1997. ‘The Roman Province of Judea: A Historical Overview’, Brigham Young University Studies 36: 3 (Masada and the World of the New Testament 1996 – 1997), 319 – 336
- ‘Judaism Timeline’, World History Encyclopedia. https://www.worldhistory.org/timeline/judaism/ (lest: 15.5.2024 11:25)