Men hvem var hun?

Dismutenibtes tilhørte en prestefamilie, der både faren Hotepamon og bestefaren Patjenef var dørvoktere av Amon-tempelets skattkammer, en stilling som gikk i arv. Moren het Nehemesbastet. Selv var Dismutenibtes husfrue. Hun var gift med Padiamonet, sammen hadde de i hvert fall et barn, sønnen Osirmose.  

Både Padiamonet og Osirmose var voktere av Ra-tempelet, og barberere ved Ra og Amon-tempelet, så det er tydelig at Dismutenibtes giftet seg innen sin stand. Kanskje hun og Padiamonet lekte sammen i tempelområdene som barn?

Svigerfaren hennes het også Osirmose, hans far igjen Padiamonet. Slik ser vi at et navn ble brukt i annenhver generasjon, noe som var vanlig i Egypt på denne tiden. (Dette har jeg sett på Sicilia, der den førstefødte sønnen oppkalles etter farfar, så de to navnene går igjen i generasjoner).

Padiamonets cartonnage, eller mumiehylster. Foto British museum.

En spredt familie

Dismutenibtes er i Oslo. Hennes mann i British Museum. Hans mumie ligger i en vakker, fargesterk cartonnage inni en enkel kiste. Han er nå i ferd med å bli klargjort for en lang reise, for utlån til en utstilling i Australia.

I Belgia er et sett på tre kister med påskriften Osirmose fordelt mellom Liège og Brussel. En røntgenundersøkelse har imidlertid vist at mumien i innerkisten er en kvinne, så hva som har skjedd med Osirmose, er ikke godt å si.     

Familien til Dismutenibtes tilhørte altså presteklassen i byen Theben, dagens Luxor. Hva betydde det at man tilhørte dette samfunnssjiktet i Theben i det 25. dynasti?

Prester og voktere

Jeg tar en telefon til min venn, egyptologen Anders Bettum. Tidligere kollega, i dag førstekonservator (kurator) ved Interkulturelt museum i Oslo. Han minner om at prestene i Dismutenibtes' familie verken var forkynnere eller seremonimestre, men heller funksjonærer.

Templene var de administrative sentra, med skoler, skrivere, bibliotek/arkiv og skatteinnkrevere. Skattene ble betalt i naturalia, så kornkammeret var også en naturlig del av tempelkomplekset. Presten eller prestinnen var en del av statsadministrasjonen, en slags faraos forlengede arm.

Fra Karnak i Luxor, som blant annet inneholdt Amon-tempelet.

 

Anders forteller videre at denne presteklassen, eller sub-eliten, ikke besto av de aller mektigste familiene, men de var innflytelsesrike nok til at de kunne jobbe for lønn. De trengte ikke å jobbe på åkrene som folk flest. Mennene på begge sider av familien betegnes som ‘voktere’. Vi vet ikke med sikkerhet hva som menes her, om de var voktere i militær forstand, eller om det er snakk om en mer administrativ funksjon. De må ha hatt en viss utdannelse. Kanskje var de blant de fem prosentene av befolkningen som kunne lese og skrive? 

Hvordan har alle disse navnene og titlene blitt overlevert helt opp til vår tid? Det er tross alt 2700 år siden disse menneskene levde. Svaret er at både navn og titler står skrevet i hieroglyfer på kistene. Se fakta om hieroglyfer i høyre tekstfelt.

 

 

 

 

 

 

Osirmose

sønn
 

 

Dismutenibtes

mor

 

 

 

Hotepamon

morfar

Patjenef oldefar

  -

Nehemesbastet

mormor

  -

  -

 

Padiamonet

far

 

 

 

Osirmose

farfar

 

Padiamonet oldefar

  -

  -

  -

  -

Mumiene i British Museum

British Museum hadde i 2014-2015 en utstilling kalt Ancient lives, new discoveries. Padiamonet er en av åtte mumier som ble CT-scannet i den forbindelse.

Egyptolog Anders Bettum om hieroglyfer

Egypternes hieroglyfer ble kjent i Europa etter Napoleons halsbrekkende ekspedisjon og erobring av landet i 1798-1801. I kjølevannet av ekspedisjonen startet et kappløp blant Europas lærde om hvem som først kunne dechiffrere det urgamle skriftspråket.

Gjennombruddet kom først i 1922, da den unge lingvisten Jean Francois Champollion klarte å knekke koden. Siden den gang har vår forståelse av språket blitt bedre og bedre.

Tusenvis av tekster fra Det gamle Egypt er bevart på papyrus, steintavler, ostraka, bemalt tre og tekstil (lin), og gir oss en sjelden innsikt i en av verdens eldste og rikeste sivilisasjoner. 

Av Anne Håbu
Publisert 22. feb. 2016 15:43 - Sist endra 20. jan. 2020 11:29