Hva kan Osebergveven fortelle om menneskers forhold til hest – og hvordan kan yngre billedvever med hestemotiver utdype dette bildet? Billedvever viser ikke hverdagslige møter med hest, men en elitekulturs idealiserte og perfeksjonerte hesterelasjon. Hvilke typer hester som ble valgt, hvordan de skulle se ut, bevege seg og fremstå var nøye gjennomarbeidet.
Billedveven fra Oseberggraven i Vestfold, der to kvinner ble gravlagt i en skipsgrav i 834 sammen med 15 hester, 6 hunder, 2 okser, mengder av hesteutstyr og tekstilredskaper, består av motiver med hester og mennesker i bevegelse mot noe ukjent. I billedvevene «Rideskolen» (fra ca. 1650) på Akershus slott er hester og ryttere iscenesatt i motiver som viser ridning etter den klassiske ridekunstens idealer, formulert av ridemester Antoine de Pluvinel (1552–1620). Hvordan forstår vi hesten og hest-menneske-relasjonen i disse historiske utsnittene når vi ser billedvevene i lys av hverandre?
I norrøn mytologi brukes spinningen av tråder som bilde på hvordan fortiden påvirker nåtiden og nåtiden gir retning for fremtiden. Slik kan vi også forstå menneskets forhold til hesten: I tusenvis av år har mennesker avlet og selektert hester for bestemte formål – for krig, reise, prosesjon, jordbruk og seremonier. Følelsene knyttet til aktivitetene, slik som frykt, kjærlighet, spenning og slit, har definert menneskers forhold til hest i generasjoner.
Vi undersøker om billedvevene, utover å være historiske kilder, også kan fungere som speil for ulike typer håndverk ved at de inviterer oss til å tenke over hvilke kvaliteter, idealer og følelser vi selv vever inn i arbeidet vårt, enten vi forsker, rir, avler, vever eller formidler.
Program
10:00–10:15: Introduksjon: Osebergveven og forskergruppe Hestens arbeid med Osebergkomplekset (v/ Karoline Kjesrud)
10:15–12:00: Om Osebergvevens hester og forståelsen av dem
Hvordan kan små detaljer i avbildningen av hest og menneske i Osebergveven endre forståelsen av relasjonen mellom dem? Fotografene Ellen C. Holte og Alexis Pantos gir et innblikk i de tekniske og praktiske sidene ved dokumentasjon og fotografering av Osebergveven. Arkeolog Margrethe Havgar presenterer hvordan hun har brukt denne dokumentasjonen til å utvikle DIIP (Digital Interpretive Illustration Process): En analysemetode skreddersydd for å undersøke og tolke billedvevene på nytt."
12:00–12:45: Lunsj
12:45–14:00: Billedvevene «Rideskolen» på Akershus slott og ridelæren de formidler
Anette Reiersen, formidlingsansvarlig ved Akershus slott, forteller om billedvevene «Rideskolen» og engasjerer rideinstruktør Hanna Engström (Ekeskogs Riding Academy) i en samtale om hvordan ridelæren til ridemestrene Antoine de Pluvinel (1552–1620) og François Robichon de La Guérinière (1688–1751) formidles i billedvevene og hvordan man kan forstå deres teori i hestepraksis.
14:15–16:00: Workshop: Ditt «hestemotiv»
Hvilke hester i samlingen motiverer deg?
Workshopen starter med å følge «Hestesporet» i Historisk museum. Vi finner historiske hestemotiver og spør hvordan de uttrykker møter med hesten, og vi studerer hvordan ulike situasjoner rommer formål, følelser og utførelse. Hvordan kan historiske hestemotiver inspirere til å gi retning til våre egne ønsker, mål og håndverk?
Etter vandringen følger en tegneøkt i dialog med rideinstruktør Hanna Engström og billedkunstner Søssa Jørgensen. Deltakerne arbeider utifra et hestemotiv fra museet som har berørt dem: et bilde, en situasjon eller en bevegelse som kjennes meningsfull som utgangspunkt for videre arbeid – enten det er hestepraksis, tekstil, tegning eller forskning.
Ta med egen skisseblokk og tegnesaker, eller få utdelt papir og blyant.
Arbeidsseminaret fortsetter i det påfølgende helgekurset på Stall Østreng (krever egen påmelding). De som ønsker kan videreutvikle tegnearbeidet sitt her - som en måte å la erfaringer med hest og historie veves sammen over tid.