Peter Ankers kunstsamlinger

Til tross for sin virksomhet som general-guvernør for den viktige dansk-norske kolonien Trankebar (Tarangampadi på det lokale språket tamil som betyr «den syngende bølge») i årene 1788 – 1806, dedikerte Peter Anker (1744 – 1832) mye tid og ressurser både til å male selv og til å samle inn kunstverk fra andre europeiske kunstnere. Han samlet også ivrig på kultur-gjenstander og dyr fra det sørlige India. Ankers interesser gjenspeiles i hans verk og hans samlinger, som var særegen for en koloni-embetsmann.

Ankers maleri av tempel kompleksene ved Kombakonam nær Tarangampadi i distriktet Thanjavur i dagens Tamil Nadu

Ankers  maleri av tempel kompleksene ved Kombakonam nær Tarangampadi i distriktet Thanjavur i dagens Tamil Nadu.

Kolonialisme og kunst

Brorparten av maleriene produsert av vesteuropeiske kunstnere under den perioden med europeisk kolonialisme som begynte på 1600-tallet har hatt tydelige relasjoner med kolonimaktenes handelsinteresser og politiske interesser. I sin bok om Anker-samlingen ved Kulturhistorisk museum skriver Dorthea Hysing (2002) at malerier fra den første fasen av kolonitiden fram til begynnelse av 1700-tallet var preget av beundring for natur og kultur i de nye koloniene.

På 1800-tallet skjer det en endring, hvor malerier i økende grad viser til kolonimaktenes egenrådighet. Mennesker og kultur i koloniene fremstilles nå i økende grad som sensuelle og, eksotiske, men også som ville, og dermed som del av den naturlige sfære og understått den europeiske sivilisasjon. Denne koblingen mellom koloniale forestillinger og den økende imperialismen blir omtalt som «orientalisme». Erotiske fremstillinger av Østen var et ledd i eksotiseringen av folk og kultur i koloniene.

«En gjennomgang av bilder fra koloniene, uansett opphavsland, viser at samtidens gjengivelser av koloniene og livet der svært ofte hadde et politisk formål.  Malere ble brukt i propagandasammenheng, for å påvirke opinionen eller for å bekrefte at koloniherrene handlet riktig» (Hysing 2002: 10)

 

Malerisamlingen

Peter Anker hadde ikke barn og testamenterte alle sine eiendeler til sin nevø Erik Anker. Eriks sønn, Carl Johan Anker, donerte Peter Ankers kunst-samling til Etnografisk museum, Universitet i Oslo, i 1878. Ankers samling av malerier oppbevares i dag på Kulturhistorisk museum. Den består av rundt 130 akvareller og raderinger. Hysing påpeker at «etter nærmere gjennomsyn viser det seg at det er flere kunstnere som står bak. Peter Anker kan med stor sannsynlighet tillegges 62 av disse» (Hysing 2002: 58). Øvrige malerier i Ankers samling er malt av de engelske kunstnerne Thomas Daniell (1749- 1840) og William Daniell, som var onkel og nevø, James Wales (1747 -1795) og den østeriske John Gantz (1772 – 1853). Malerier fra Ceylon (dagens Sri Lanka) og nord – og nord-øst India stammer hovedsakelig fra Gantz og Daniells reiser til disse områder, Wales malerier avbilder områder rundt Bombay, den viktige havnebyen på vest kysten av India.

 

Ankers maleri av Den Store Templet i Thanjavur, bygget ferdig i år 1010 e.kr under ordre av den Tamilske Chola kongen Raja Raja Chola I
Ankers maleri av Den store tempel i Thanjavur, bygget ferdig i år 1010 e.kr under ordre gitt av den tamilske Chola kongen Raja Raja Chola I. Tempelet har blitt klassifisert av UNESCO som 'World Heritage site'

Anker som samler og kunstner:  motiver og kultur-interesse

Peter Anker var fra 1789 medlem av de Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim, hvor han overleverte en samling med insekter fra Trankebar og konkylier fra Nicobar (Hysing 2002: 72). En artikkel i det danske Morgenbladet fra 19.januar 1826 fra et hjemme besøk gjort fire år tidligere hos en pensjonert Anker lyder slik:

«Omkring paa meublerne, ja endog paa gulvet staae Indiske oldsager, Gudebilder, offerredskaber og deslige opstillede, som Eieren har samlet paa sin guvernementpost og sinde andre reiser»

Anker kan som kunstner og innsamler sies å ha skilt seg fra de arketypiske koloniherrer, til tross for sitt virke som framstående koloni-embetsmann.

Akvarellene malt av Peter Anker viser det vakre tempel-prydede landskapet rundt Trankebar, samt landskaper i fyrstedømmet Thanjavur i sørlige India i dagens Tamil Nadu. En rekke av templene og monumentene han avbildet, som kyst-tempel kompleksene i Mapallipuram (Mahabalipuram), Thanjavur stor-templet og tempel komplekset ved Kombakonam, stammer fra de tamilske Pallava og Chola rikene som dominerte sør-India fra det tredje. til det niende århundre og fra det niende til trettende århundre (Olsen 1969: 115, Fihl 2014: 5 ). Hans valg av motiver for sine malerier viser Ankers fascinasjon og interesse for lokal befolkningens arkitektur, landskap og kulturarv.

Ankers Maleri 'Tempel ved Mahaballipuram' som viser til kyst-tempelet som innegår i Mapallipuram tempel kompleksene
Ankers Maleri 'Tempel ved Mahaballipuram' som viser til kyst-tempel som innegår i tempel kompleksene ved Mapallipuram som også innegår i UNESCOs 'World Heritage' liste

Kolonialisme: Kart og strategi

Som en del av samlingen som ble donert til Etnografisk museum (nåværende Kulturhistorisk museum), inngår også en rekke kart. Ankers forhold til kartografi og strategiske tegninger stammer fra hans opphold som dansk-norsk konsul i England. Han produserte en rekke tegninger med høy-presisjon av engelske industrielle teknologier og mekanismer etter instruksjoner gitt av Økonomi-og-Kommerce kollegiet og fra Bergverksdirektoratet om «å holde et våkent øye med den industrielle utviklingen i England» (Klausen 1972:3). En slik virksomhet ville både da og nå kunne bli omtalt som industri-spionasje (Hysing 2002).

 Det er også for øvrig i Ankers samling en rekke kart over strategiske byer og områder i Sør-India og Ceylon (Sri Lanka), hvorav en rekke er hans egne arbeider, andre er samlet inn fra britiske og franske offiserer. Fra de sistnevnte er det samlet en rekke oversiktskart som viser til troppeoppstillinger og militæroffensiver. De viser enkelte slag som inngikk i krigshandlingene i det sørlige India på midten og slutten av 1700 tallet kjent som Karnatik-krigene og Anglo-Mysore krigene.

 Det er også en rekke planer over strategiske landskap og festninger i regionen.  Den overnevnte krigføringen var mellom Frankrike og dets lokale allierte, hovedsakelig Mysore kongedømmet i dagens Karnataka, og England og deres lokale allierte. Det er en rekke kart og malerier fra Seringapattinam, som var den siste befestede byen kontrollert av Tipu Sultan og Mysore-kongedømmet som falt i år 1799, som følge av beleiring av britene og deres allierte. Byens fall og Tipu Sultans død avsluttet Anglo-Mysore krigene og bidro sterkt til det voksende engelske overherredømme i India. At Anker lyktes å holde Trankebar nøytralt i denne perioden var en diplomatisk bedrift (Arnesen 2009: 10)

Det var for øvrig under Ankers guvernør tid i Trankebar at Polygar-krigene utfoldet seg, hovedsakelig i dagens delstat Tamil Nadu hvor også Trankebar ligger i dag. Lokale tamilske høvdinger og føydal-herrer som tilhørte de tidligere kongedømmene Madurai, Sivagangai og Ramnad, med sporadisk fransk hjelp, førte en omfattende motstandskrig mot British East Indian Company og deres lokale allierte. Opprørene pågikk hovedsakelig innenfor tre tids perioder; fra 1755 til 1760-tallet, fra 1799 til 1800 og fra 1801- 1805.

Ankers maleri av Sten-monumentet i Mapallipuram, monumentet viser b.l.a til den avanserte stenuthuggings tradisjonene i Sør-India og hos tamilske kongedømmer, og er annerkjent som UNESCO World Heritage

Sjeldne kunstskatter fra Tamil Nadu

I forbindelse med utvidelsen av det dansk-norske fortet Dansborg i Trankebar i 1799, oppdaget Anker under utgravingen uerstattelige tamilske kulturskatter (Hysing 2002:73: Anker: 1806). Anker opplyser i en publikasjon utgitt i 1806 at han oppdaget ni bronse figurer av guddommer og hellige menn fra den hinduistiske Saivite-tradisjonen (populært i Sør-India og især i del-staten Tamil Nadu), samt ti objekter som han klassifiserte som «Pagod-Inventarium» som han anslår var fra før det niende århundre. Den siste kategori av objekter, opplyser Anker, brukes i ritualer og tilberedelse av guden Shiva. Om utførelsen av disse objektene skriver Anker:

 «Den Kyndige i støbe kunsten vil Indsee Vanskeligheden at modellere en saa compliqverent og vel udført Støbning, som fortrinnelig erfares af den smukke figur Sebabady, hvor guiden er æf ædelere metal, end Guden Buddha under hans fod med de øvrige ornamenter. Dette opplyser, til hvilken Høide Kunsten var stegen over tusinde Aar tilbage.» (Anker 1806:6)

Det Anker beskriver over som figur av edel metal av Sebabady som har Buddhas under hans fot i en seirende stilling, er guden Sabapathy, en inkarnasjon av Shiva som « berettes at være nedstegen paa Jorden for At Bortjage Buddha-Religionen fra den sydlige Hindustan» (Anker 1806:3). Dette gjenspeiler den religiøse krigen som fant sted i det sørlige India og i sær i Tamil Nadu fra det sjuende til det tiende århundre, og som resulterte i at Saivisme ble den dominerende stats-religion blant de tamilske kongedømmene.  En annen konsekvens av krigene var en nær utrensking av Buddhismen og Jainismen.

Anker forteller videre at det er to bronseskulpturer av guden Shiva, en av hans sønn Carticeya bedre kjent som Murugan, den mest tilbedte guddommen blant tamilsk talende befolkning til i dag. Samlingen som Anker oppdaget inneholdt også en bronseskulptur hver av Ganesha og Vishnu, samt to figurer av hellige menn tilknyttet Shiva. Det er også en bronseskulptur av guden Ayanner, en populært folkereligiøs-guddom i det sørlige India og i den tamilske diaspora. Ayanner er assosiert med Shiva-tilbedelse.

Anker skriver at brahmin-prestene i Trankebar etter å ha blitt tilkalt opplyste ham om at skulpturene ikke lenger var hellige fordi «deres Helligdom var forsvunden, ved at være udsatte for at trædes under Fodder, saavel af mennesker som af de ureene Dyr». (Anker 1806:7) For å helliggjøre dem igjen trengtes et tempel og en rekke kostbare ritualer fortalte brahmin-prestene Anker, og han noterte «Til et saa bekosteligt og vidtløftig Foretagende er for Tiden ingen Tamulsk Regent i den sydlige deel af Hindustan, hvis skatkammer kan udrede den dertil udfordrende Capital» (ibid). Dette resulterte i at han fikk overlatt samlingen. Anker lyktes ikke med å selge samlingen i sin levetid. Først lenge etter hans død, i 1843, ble den ervervet av danske Kong Christian VIII og er i dag er det oppbevart ved Etnografisk avdeling i Nasjonalmuseet i København.

Anker skrev at disse skulpturene og gjenstandene ble overbrakt til ham. Til gjengjeld utførte han en symbolsk handling ved å rituelt overlevere betelnøtter og ris til Brahminene.

Peter Anker uttrykte at han tror nedgravingen av disse skulpturene skjedde i år 1310, da Sultanen i Delhi sendte sin general Melek Neib på plyndretog til det tamilske sør for å underkaste seg Pandya kongedømmet. Dette var det første og siste inntog av en nord-indisk muslimsk politisk makt i Tamil-Nadu. Denne kampanjen resulterte i at store områder på Koromandel kysten rundt Trankebar, ble utsatt for plyndringer og ødeleggelse av templer. Ankers forståelse var at skulpturene ble gravet ned av lokal befolkningen før de flyktet til fjellene, hvor de sultet og døde ut. Dette gjorde at skattene ikke ble gjenoppdaget før år 1799.

«Følgelig have disse Antiquer lagt henved 500 Aar i Jorden, da jeg lod dem oppgrave» (ibid)

Anker belyser også betydningen av kunstskatten i en ‘anmærking’ til sin bok:

«Ved udnersøgning, saavel af det Britiske Musæum, som af det Ostindiske Compagnies Mythologiske Samling i London, fandtes ingen Figur af den Størrelse og Skjøhed, som i den her anførte Samling. Smaa Bronz-Figurer, med nogle Afstøbninger i Blye, er alt, hvad der er at see af den Hinduske Mythologie i de ommeldte Samlinger» (ibid)

 

Ankers Maleri med tittel:  'Hvilehus ved Cauvery floden' Cauvery elven og gloden ble selveste livsårene for oppveksten av Chola-riket
Ankers maleri med tittel:  'Hvilehus ved Cauvery floden',  Cauvery elven og floden ble selveste livsårene for oppveksten av Chola-riket
Ankers maleri av Kyst-tempel kompleksene ved Mapallipuram nord for Trankebar. Kompleksene viser til Pallava dynastiets storhets tid og ble bygget i det 7 - og 8 ende århundrede
Ankers maleri av Kyst-tempel kompleksene ved Mapallipuram nord for Trankebar. Kompleksene viser til Pallava dynastiets storhets tid og ble bygget i det 7 - og 8 ende århundrede e.kr.

Litteratur liste :

Peter Anker, 1806. En Samling Af Mythologiske Antiquer: Bragt fra Hindustan af General Major Anker. 1806.

Klausen, Arne Martin. 1972. ‘Peter Anker, en norsk maler i India i 1790-årene’  i Kunst og Kultur  nr.55n Oslo 1972, s. 1 -32.

Arnesen, Finn (red.) 2009. Brevet frå Trankebar 7. – 10. Juni 1790 frå Peter Anker til Peder Anker . Bogstad Stiftelse, Bogstad Gårds Venneforening

Fihl, Esther 2014. ‘Introduction: What makes Tranquebar a Place?’ i  Esther Fihl og A.R. Venkatachalapathy (red.) Beyond Tranquebar: grappling Across Cultural Borders in South India.

Hysing, Dorthea 2000.”Peter Anker-samlingen i Etnografisk museum”, i Kunst og Kultur 1/2000, s.30-50, Oslo

Hysing, Dorthea 2002. ”Generalguvernør Peter Anker (1744-1832) maler og samler”, Universitetets kulturhistoriske museer, Oslo

Olsen, Gunnar. 1969. Vore gamle Tropekolonier: Bind 5 Dansk Ostindien 1616 – 1732. Det Hoffensbergske Etablissment, København, 1969.

Utstillingen ”Minner fra India – 20 år i Trankebar. Generalguvernør Peter Anker (1744-1832) maler og samler”, er den første offentlige presentasjonen av samlingen 
Utstillingen var f.o.m 12. april 2002. t.o.m. 11.august 2002

Av Athithan Jayapalan
Publisert 6. okt. 2016 14:18 - Sist endret 12. okt. 2016 14:50