Egil Mikkelsen

• Mikkelsen, Egil (2015). Fra dansk provins til unionsoppløsning. Antiquitetscommissionen av 1811 og de første hundre år med arkeologiske museer i Norge. Årbok - Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. ISSN 0071-7436. 168, s. 203–228. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2015). Hus fra førromersk jernalder i Østfold. Utgravninger av boplassområde på Tvistein, Skulberg i Spydeberg fra yngre bronsealder og førromersk jernalder. Viking - Norsk arkeologisk årbok. ISSN 0332-608X. 78, s. 63–94. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil; Solli, Brit & Aass, Christen (2011). Norsk Arkeologisk Selskap 75 år. Viking - Norsk arkeologisk årbok. ISSN 0332-608X. 74, s. 5–6. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2008). Arne Skjølsvold 1925-2007. Viking - Norsk arkeologisk årbok. ISSN 0332-608X. LXXI, s. 203–206. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2008). The Vikings and Islam. I Brink, Stefan & Price, Neil (Red.), The Viking World. Routledge. ISSN 9780415333153. s. 543–549. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2006). The find in its context. I Fuglesang, Signe Horn & Wilson, D. M. (Red.), The Hoen hoard. A viking gold treasure of the ninth century. Institutum Romanum Norvegiae. ISSN 9788888620213. s. 29–53. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2005). Charlotte Blindheim 1917-2005. Viking - Norsk arkeologisk årbok. ISSN 0332-608X. LXVIII, s. 295–297. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2004). Før Historisk museum - Universitetsmuseenes eldste historie, Kulturhistorier i sentrum. Historisk Museum 100 år. Universitetet i Oslo. ISSN 9788280840196. s. 36–59. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil & Hofseth, Ellen Høigård (2003). Viking. Norsk arkeologisk årbok. Viking - Norsk arkeologisk årbok. ISSN 0332-608X. LXVI. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2002). Vikingskipshuset som museum. I Bøe, Alf (Red.), Vikingskipsseminaret 14 og 15 februar 2002. Universitetets kulturhistoriske museer, Oslo. s. 221–227. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2002). Visjoner for et nytt kulturhistorisk museum på Sørenga. I Bøe, Alf (Red.), Vikingskipsseminaret 14 og 15 februar 2002. Universitetets kulturhistoriske museer, Oslo. s. 13–22. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2002). Forskning - mangefaglighet - tverrfaglighet ved Universitetets kulturhistoriske museer. Skrifter - Universitetet i Oslos kulturhistoriske museer. ISSN 1503-0792. Nr. 1, s. 9–18. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2002). Handel - misjon - religionsmøter. Impulser fra buddhisme, islam og kristendom i Norden 500-1000 e.Kr. Viking - Norsk arkeologisk årbok. ISSN 0332-608X. LXV - 2002, s. 91–136. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2000). Archaeological Excavations of a Buddhist Monastery at Kaashidhoo, The Republic of Maldives. Essays in honour of Arne Skjøldsvold 75 years. Occasional Papers. 5, s. 153–171. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2000). Fortiden for framtiden - museenes forvaltningsansvar, Trenger vi universitetsmuséene. Rapport fra dagsseminar Torsdag 21.september 2000 Universitetet i Oslo - Blindern. Nasjonalt utvalg for universitetsmuséene. Universitets- og høgskolerådet. s. 46–49. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2000). Erling Johansen 1919-2000. Viking - Norsk arkeologisk årbok. ISSN 0332-608X. LXIII - 2000, s. 7–9. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil; Ballin, Torben Bjarke & Hufthammer, Anne Karin (1999). Tørkop. A Boreal Settlement in South-Eastern Norway. Acta Archaeologica. ISSN 0065-101X. 70, s. 25–57. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (1998). Et bidrag til datering av bronsealderens bergkunst i Østfold. Universitetets Oldsaksamlings Skrifter. ISSN 0806-3907. 21, s. 109–124. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (1998). Islam and Scandinavia during the Viking Age. I Piltz, Elisabeth (Red.), Byzantium and Islam in Scandinavia. Acts of a Symposium at Uppsala University June 15-16 1996. Studies in Mediterranean Archaeology. Jonsered. s. 39–51. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil & Rolfsen, Perry (1998). Forskning og forvaltning: En diskusjon om forhistoriens fremtid - En kommentar til Joel Boaz. Primitive tider. ISSN 1501-0430. s. 118–123. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (1997). Ingvald M. Undset: his archaeological methods and views. Acta ad archaeologiam et artium historiam pertinentia (ACTA). ISSN 0065-0900. IX, s. 41–55. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Mikkelsen, Egil (2019). Looting or Missioning.Insular and continental sacred objects in Viking Age contexts in Norway, Oxbow Books. ISBN 9781789253184. 241 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (1997). Universitetets Oldsaksamling Årbok 1995/1996. Universitetet i Oslo. ISBN 9788271811464. 151 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (1994). Universitetets Oldsaksamling skrifter - ny rekke nr 18. Fangstprodukter i vikingtidens og middelalderens økonomi. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Under arbeidet med å registrere fortidsminner i Grimsavassdraget i forbindelse med Verneplan for vassdrag i 1979 så jeg hvilket arkeologisk forskningspotensiale som lå i dette området, ikke minst i alle minnene knyttet til villreinfangsten i eldre tider. Dr. Edvard K. Barth hadde allerede foretatt omfattende registreringer, oppmålinger og en del undersøkelser av disse minnene, og det forelå flere radiologiske dateringer av ulike anlegg: massefangstanlegg og dyregraver for fangst av villrein og hustufter. Best dokumentert var massefangstanlegget over Einsethø, datert til slutten av vikingtiden og tidlig- og høymiddelalderen. Samtidig med dette anlegget var tuftene like ved, «Tøftom». Ved Einsethø, Tøftom og Dovre-Rondane-området mer generelt fantes det muligheter for å studere villreinfangst og utmarksaktivitet i en periode som var samtidig med de eldste byene våre, og det var her muligheter for å få fram både et gjenstandsmateriale og et knokkelmateriale som kunne sammenlignes med det etter hvert rike materialet fra middelalderbyene. Det var mitt ønskemål på denne måten bedre å skulle kunne vurdere betydningen av jakt og fangst og produktene fra denne virksomheten i vikingtidens og middelalderens øknonomi. Jeg ville starte med en konkret arkeologisk undersøkelse fra et begrenset område, for så å utvide undersøkelsene gjennom littearaturstudier til å kunne tolke dette inn i en stadig videre kontekst.

• Mikkelsen, Egil (1989). Universitetets Oldsaksamling skrifter - ny rekke nr 11. Fra jeger til Bonde. Utviklingen av jordbrukssamfunn i Telemark i steinalder og bronsealder. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Initiativet til det såkalte "Telemarkprosjektet", som denne avhandlingen er en del av, ble tatt av professor Sverre Marstrander, i samarbeide med amanuensis Kari E. Henningsmoen. Deres ide var å studere det eldste jordbruket ved hjelp av arkeologiske og pollenanalytiske data i et område med skiftende økologiske forhold. Telemark fylke ble valgt som et godt egnet område. Det første feltarbeidet ble utført i 1972, og prosjektet startet i sitt fulle omfang i 1973.

Se alle arbeider i NVA

• Solli, Brit; Glørstad, Ann Zanette Tsigaridas & Mikkelsen, Egil (2011). VIKING - Norsk Arkeologisk Årbok 2011 - Redaksjon. Viking - Norsk arkeologisk årbok. ISSN 0332-608X. 74. Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Tora; Holme, Jørn; Aaraas, Olav; Bill, Jan & Mikkelsen, Egil (2010). Vikingskip til siste havn? [TV]. NRK1. Fulltekst i vitenarkiv
• Solli, Brit; Glørstad, Ann Zanette Tsigaridas & Mikkelsen, Egil (2010). Redaksjonsmedlemmer: VIKING LXXIII - Norsk arkeologisk årbok. Hovedredaktør: Brit Solli. Viking - Norsk arkeologisk årbok. ISSN 0332-608X. LXXIII. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2008). Forvirrende flytteprosess. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. s. 17–17. Fulltekst i vitenarkiv
• Fuglesang, Signe Horn; Wilson, David M.; Mikkelsen, Egil; Helleland, Botolv; Høeg, Helge Irgens & Graham-Campbell, James [Vis alle 14 forfattere av denne artikkelen] (2006). Norske Oldfunn 20. The Hoen Hoard. A Viking gold treasure of the ninth century. Edited by Signe Horn Fuglesang and David M. Wilson. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  TABLE OF CONTENTS Preface . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 9 1. David M. WILSON: INTRODUCTION AND SUMMARY.......................... 13 2. HISTORY OF THE FIND AND ITS ENVIRONMENT Egil MIKKELSEN: The find in its con text .................................................. 29 Botolv HELLELAND: The place name 'Hoen'............................................. 55 Helge Irgens HØEG: Pollen analyses ....................................................... 63 3. SCANDINAVIAN METAL WORK James GRAHAM-CAMPBELL: The rings . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Signe Horn FUGLESANG: The Scandinavian pendants . . . . . . . . . . . . . . 83 Signe Horn FUGLESANG: The necklace.................................................... 93 Signe Horn FUGLESANG: The gold beads . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 4. EUROPEAN METAL WORK Hiltrud WESTERMANN-ANGERHAUSEN: The Carolingian objects........ 103 David M. WILSON: The Anglo-Saxon finger-ring...................................... 119 Birgit ARRHENIUS: The garnet boss ....................................................... 123 David BUCKTON: The Byzantine disc ...................................................... 127 5. Eva E. ASTRUP: GOLDWORKING TECHNIQUES Techniques, craftsmanship and composition of gold in the Hoen hoard ...131 6. THE COIN-PENDANTS Kolbjørn SKAARE: Numismatics . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 James E. KNIRK: The graffiti .................................................................... 173 Mark BLACKBURN: The loops as a guide to bow and when the coins were acquired ........................................................................................... 181 7. Peter STEPPUHN: BEADS OF GLASS AND STONE ......................... 203 CATALOGUE ............................................................................................ 223 APPENDICES A. Ornamentorum et numorum maximam partem aureorum, in parochia Eger nuper repertorum, descriptionem, proludendi causa. Christianiæ 1835. C. A. Holmboe ..................................................................................289 B. James GRAHAM-CAMPBELL: The silver arm-ring in Hamburg ........... 309 LIST OF SOURCES . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 311 INDEX .........................................................................................................329 For mer informasjon kontakt Kulturhistorisk museum: postmottak@khm.uio.no

• Mikkelsen, Egil (2006). Vikinger i møte med islam. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2006). Nytt kulturhistorisk museum i Bjørvika. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2006). Museumsdebatt. [Radio]. NRK P 2 "Kulturbeite". Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2006). Vikingskipsfunnene. [Radio]. NRK P 2 "Dagsnytt atten". Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2006). Forslag om fredning av Vikingskipshuset. [Radio]. NRK P2 "Kulturbeite". Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2006). Flytting av vikingskipene til Vestfold? [Radio]. NRK P2 "Søndagsavisen". Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2006). Vikingeskip til Vestfold? [Radio]. NRK Vestfold. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2006). Hvilke konsekvenser vil det få for universitetsmuseenes forskning dersom de løsrives fra universitetene? [Journal]. Museumsnytt nr.3. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2006). Kulturhistorien langs vassdragene - fra steinalder til reformasjonen - og litt til. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2006). The present situation for scholarly journals - "Viking". Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2006). Ikke så dystert for universitetsmuseene. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. s. 12–12. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2006). Uenighet om flytting av skipene. [Journal]. Sandefjords Blad. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2006). Hard kamp om vikingskipene. [Journal]. Tønsberg blad. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2006). Vikingaskepp hotas av flyttning. [Journal]. Svenska Dagbladet. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2006). Ja til flytting av vikingskipene. [Journal]. Dagsavisen. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2006). Flytting av Osebergskipet. [Radio]. NRK P 2 "Dagsnytt atten". Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2006). Flytting av Osebergskipet. [TV]. NRK P2 Østafjells. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2006). Slik kan vikingskipene flyttes. [Journal]. VG. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2006). Vikingskip i østerled. [Journal]. Dagsavisen. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2006). Debatt om flytting av vikingskipsfunnene fra Bygdøy til Bjørvika. [Radio]. NRK P2 "Detektor". Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2006). Flytting av vikingskipsfunnene til Bjørvika. [Radio]. NRK P 2 "Kulturbeite". Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2006). Flytting er forsvarlig. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. s. 13–13. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2006). Skepsis til fristilling. [Journal]. Uniforum. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2006). Skipene bør bli i Oslo. [Journal]. Sandefjords Blad. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2006). Muggangrep koster museene millioner. [Journal]. Aftenposten Aften. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2006). Kunstskatter smuldrer opp innenfra. [Journal]. Apollon 2/2006. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2006). Flytting av vikingskipene. [TV]. NRK TV Østlandssendingen. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2006). Riksantikvarens forslag om fredning av Vikingskipshuset. [TV]. NRK TV Østlandssendingen . Fulltekst i vitenarkiv
• Odder, Winnie & Mikkelsen, Egil (2005). ...som i et speil. Kina under keiser Jing Di. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  utstillingen var et samarbeide mellom kontakter i Xian, Kina og ARkeologisk museum i Stavanger, Vitenskapsmuseet i Trondheim/NTNU og Kulturhistorisk museum Universitetet i Oslo

• Mikkelsen, Egil (2005). Arkeologiske utgravninger på Maldivene. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2005). Telemark (steinalder og bronsealder). I Østmo, Einar & Hedeager, Lotte (Red.), Norsk arkeologisk leksikon. Pax Forlag. ISSN 9788253026114. s. 386–387. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2005). Sjövold, Thorleif. I Müller, Rosemarie (Red.), Reallexikon der Germanischen Altertumskunde (Band 28). De Gruyter Brill. s. 544–546. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2005). Vikingskatter for dårlig sikret. [Radio]. NRK P2 Kulturnytt. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2005). Hoen-skatten. [Radio]. NRK P 1 Østlandssendingen. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2005). Norge - Sverige tur & retur. [Radio]. NRK P 2 "Kulturbeite". Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2005). Flytting av vikingskipene til nytt museum". [TV]. SVT Kulturnyheterna. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2005). Digitaliserer Osebergskipet. [Journal]. Uniforum. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2005). Vikingskipene "hjem" til Gamlebyen. [Journal]. Avisa Østbyen. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2005). Skanning av Osebergskipet. [Radio]. NRK Østlandsendingen. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2005). Hoenskatten - vikingtidens største gullskatt. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2005). Kulturhistorie som turistattraksjon? Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2005). Dagsnytt 18. [Radio]. NRK P2. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2005). Kulturhistorisk museum i Bjørvika. St.Hallvard. s. 50–53. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2005). Nytt kulturhistorisk museum i Bjørvika. Museets rolle i et flerkulturelt samfunn. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2004). Da Buddha kom til Helgö. Levende Historie. ISSN 1503-4208. s. 40–48. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2004). Internasjonalt kulturmuseum på historisk grunn i Bjørvika. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. 22.04.04, s. 51–51. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2003). Norske oldsaker i danske museer. [TV]. TV 2. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2003). "Kulturnytt": Schøyensamlingen. [Radio]. NRK P 2. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2003). Vikinger. [TV]. Vikingskipshuset. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2003). Kulturhistorisk museum en berikelse. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. 05.05, s. 33–33. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil; Prescott, Christopher & Rugås, Bendik (2003). "Kulturbeite": Studiodebatt om Schøyensamlingen. [Radio]. NRK P 2. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2002). Universitetets kulturhistoriske museer til Sørenga. Middelalder-Oslo : medlemsblad for Interesseforeningen Oslos midd. ISSN 0806-9352. s. 28–29. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2001). Bør vikingskipene flyttes? Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (1999). Hvor hører museumsgjenstander hjemme? Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (1998). En kulturell "vareopptelling": Museumsbesøket på topp i Oslo. Ordet. ISSN 0803-379X. s. 20–21. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil & Bloch-Nakkerud, Tom (2002). Viking. Norsk arkeologisk årbok. Norsk Arkeologisk Selskap. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil & Bloch-Nakkerud, Tom (2001). Viking. Norsk arkeologisk årbok. Norsk Arkeologisk Selskap. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (2000). Archaeological Excavations of a Monastery at Kaashidhoo. Cowrie shells and their Buddhist context in the Maldives. National Centre for Linguistic and Historical Research, Male, Republic of Maldives. ISSN 9789991510132. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil & Molaug, Petter B. (2000). Viking. Norsk arkeologisk årbok. Norsk Arkeologisk Selskap. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil & Molaug, Petter B. (1999). Viking. Norsk arkeologisk årbok. Norsk Arkeologisk Selskap. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikkelsen, Egil (1988). Bosetningsspor. Skulberg, 11/2, Spydeberg, Østfold. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sommeren 1983 ble den tidligere skogteigen "Østhagan" på Skulberg brudt opp med bulldozer for å omdannes til dyrket mark. Stubber ble tatt opp, men det ble ikke foretatt masseforflytninger. I 1984 skulle området sås til for før ste gang. Anton Skulberg fant da (11.mai) underliggeren til en skubbekvern. I løpet av mai 1984 ble et større område omkring dette funnstedet undersøkt lokalt (avgrensningen er angitt på plantegningen). Det ble da også gjort andre funn; mest interessant var en samling med 30 leirkarskår, som ble funnet samlet innenfor 1 kvadratmeter inntil fjellet (i eller i nærheten av ildstedene Vlla og Vllb). Funnene på Skulberg ble rapportert til Oldsaksamlingen. I 1985 ble undersøkelsene fulgt opp herfra. Det ble senere foretatt arkeologiske utgravninger her hvert år til og med 1988.

• Mikkelsen, Egil (1984). Grop. Drevsjø, Engerdal, Hedmark. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Etter henvendelse fra konservatoren for Trysil -Engerdalregionen, Kåre Sveen, Ønsket en å under­søke en antatt fangstgrop på området for nytt villmarksmuseum på Blokkodden, Drevsjø. Gropa ligger i svakt skrånende, glissen furuskog, med reinlav og blåbærlyng. Gropa framtrer som en oval forsenkning uten voller omkring, 4,5 - 5 meter i tverrmål. I bunnen er det en tilnærmet rektangulær flate, ca. 2,5 x 0,8-1,4 m. Her er det delvis en oppkastet haug på den ene siden. Tolkning: a) Påbegynt,men oppgitt dyregrav (p.g.a. store steiner i bunnen). b) Oppgrav masse til bruk på kullmiler i nærheten eller masse til annen bruk.

• Mikkelsen, Egil (1984). Koksteinsrøys og tuft. Åsekjær, 39/3, Halden kommune, Østfold. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fornminnefeltet er registrert som bestående av ca. 14 rundhauger og 1 hustuft. Bakgrunnen for undersøkelsen av et av de regist­rerte fornminnene, en røys, var oppdyrking av et jorde V for tunet på gården. Fornminneutval­get ved Oldsaksamlingen opphevet fredningen av røysa i møte 6.12.1982. Undersøkelsene ble fi­nansiert av midler fra Miljøverndepartementet. I undersøkelsene deltok Egil Mikkelsen, Ingrid Falktoft Andersen og Nils-Ola Østby.

• Mikkelsen, Egil (1983). Kulturminner i Imsa/Trya-vassdraget, Hedmark-Oppland. Verneplan for vassdrag, 10 års vernede vassdrag. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Følgende institusjoner har fått i oppdrag å registrere kulturminner i de 10-års vernede vassdrag: Universitetets Oldsaksamling, Oslo, Arkeologisk Museum i Stavanger, Historisk Museum, Bergen, og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim, utreder den arkeologiske delen av verneintepessene i Sør-Norge. Riksantikvaren, Oslo, utreder den etnologiske delen av verneinteressene i det samme området. Tromsø museum har ansvar for både den arkeologiske, den etnologiske og den samisk/etnografiske utredningen i Nord-Norge. Oppdraget omfatter i alt 60 vassdrag. Imsa/Trya-vassdraget mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen omfatter tilsammen et nedbørfelt på 580 km2 i Ringebu og Øyer, Oppland og Stor-Elvdal, Hedmark. Imsa strekker seg fra trakten mellom lmsvola og Brennfjellet, ca. 900 m.o.h., renner gjennom lmsdalen med de to vannene Nordre og Søndre lmssjøen (619 og 616 m.o.h..) og ut i Glåmma 4 km sør for Stai. Imsa har flere større og mindre sideelver. På begge sider av Imsa er det større høyfjellsområder.Trya utgjør 13% av det samlete nedbørfeltet for lmsa/Trya-vassdraget. Elva kommer fra Trytjørna, 896 m.o.h., renner relativt slakt til å begynne med, for så å falle bratt ned mot utløpet i Glåmma 7 km nord for Stai, ca. 270 m.o.h. Fast bosetning i dag er det bare ved Nordre lmssjøen og nede ved Glåmma. Det går vei langs begge delvassdragene (bomveier) .

• Mikkelsen, Egil (1982). Gravrøyser og hustuft. Åsekjær øvre, 39/3, Halden kommune, Østfold. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Befaring: I brev av 23.9. d.å. søker eieren av Asekjær Øvre om å få undersøkt og få fjernet en stein­røys på gården. Røysa ligger på dyrket mark, like sør for husene på gården, og er registrert som gravrøys. Bakgrunnen for søknaden er at haugen er til hinder for en effektiv jordar­beiding. Hustufta som ligger i samme fornminnefelt, ble kort undersøkt. Det ble tatt stikk med jordbor inne i tufta, og påvist trekull. Eieren viste fram en skubbekvern som nå lå i muren utenfor våningshuset, som var funnet utenfor tufta. Det skal også være funnet minst en annen skubbekvern i samme området. Dette styrker mistanken om at dette er en hustuft fra jernalderen.

• Mikkelsen, Egil (1981). Kulturminner i Hurdalsvassdraget, Akershus-Oppland. Verneplan for vassdrag, 10 års vernede vassdrag. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Følgende institusjoner har fått i oppdrag å registrere kulturminner i de 10-års vernede vassdrag: Universitetets Oldsaksamling, Oslo, Arkeologisk Museum i Stavanger, Historisk Museum, Bergen, og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim, utreder den arkeologiske delen av verneinteressene i Søp-Norge. Riksantikvaren, Osio, utreder den etnoiogiske delen av verneinteressene i det samme området. Tromsø museum har ansvar for både den arkeologiske, den etnologiske og den samisk/etnografiske utredningen i Nord-Norge. Oppdraget omfatter i alt 60 vassdrag. Hurdalsvassdraget, med Leirelva utelatt i foreliggende rapport, omfatter et nedbørfelt på 716 km2. Dåt ligger innenfor kommunene Hurdal, Eidsvoll, Nannestad og Ullensaker i Åkershus, Østre Toten og Gran i oppland, og det strekker seg fra Totenåsene til Gardermoen og Andelvas utløp i Vorma. Hurdalsjøen er den største innsjøen i vassdraget, som ellers omfatter flere mindre vann og elver. Det meste av vassdraget er allerede regulert for kraftproduksjon, med Hurdalsjøen som hovedmagasin. De eldste reguleringene går tiibake til 1700-tallet. Hele nedbørfeltet ligger innenfor barskogsområdet, med størstedelen av de dyrkete arealene og den tetteste bosetningen i den nedre delen. Særlig Hurdalsjøen og Totenåsene er mye brukt til friluftsliv og rekreasjon.

• Mikkelsen, Egil (1981). Kulturminner i Kynnavassdraget, Hedmark. Verneplan for vassdrag, 10-års vernede vassdrag. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Følgende institusjoner har fått i oppdrag å registrere kulturminner i de 10-år`s vernede vassdrag: Universitetets Oldsaksamling, Oslo, Arkeologisk Museum i Stavanger, Historisk Museum, Bergen, og Det Kongelige Norske Videnskaber`s Selskab, Trondheim, utreder den arkeologiske delen av verneinteressene i Sør-Norge. Riksantikvaren, Oslo, utreder den etnologiske delen av verneinteressene i det samme området. Tromsø museum har ansvar for både den arkeologiske, den etnologiske og den samisk/etnografiske utredningen i Nord-Norge. Oppdraget omfatter i alt 60 vassdrag. Kynna omfatter et nedbørfelt på 117 km2 og ligger i kommunene Elverum, Våler og Åsnes i Hedmark. Hovedvassdraget, Kynna, renner NV-Sø, fra Sørskogbygda i Elverum til Kynnas utløp i elva Flisa, ca. 40 km. Det er lite fall i vassdraget, som veksler mellom stilleflytende elv og smale innsjøer. På begge sider av hovedvassdraget er det en del vann. I nordøst er dets tore myrpartier, og flere steder langs Kynna er det også myrlendt. Kynndalen er åpen og vid. Det er et typisk barskogsområde, med gran og furu. Dyrelivet er rikt. Det er et nett av skogsbilveier innen hele nedbørsfeltet, og den faste bebyggelsen er liten. Skogsdriften er i dag det dominerende næringsgrunnlaget. Vassdraget er tidligere føltningsregulert.

• Mikkelsen, Egil (1981). Kulturminner ved Krøderen, Buskerud. Verneplan for vassdrag, 10 års vernede vassdrag. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Følgende institusjoner har fått i oppdrag å registrere kulturminner i de 10-års vernede vassdrag: Universitetets Oldsaksamling, Oslo, Arkeologisk Museum i Stavanger, Historisk Museum, Bergen, og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim, utreder den arkeologiske delen av verneinteressene i Sør-Norge. Riksantikvaren, Oslo, utreder den etnologiske delen av verneinteressene i det samme området. Tromsø museum har ansvar for både den arkeologiske, den etnologiske og den samisk/etnografiske utredningen i Nord-Norge. Oppdraget omfatter i alt 60 vassdrag. Krøderen er en ca. 41 km lang innsjø,133 m.o.h., som ligger innenfor kommunene Krødsherad og Flå i Buskerud. I denne rapporten omfatter undersøkelses.området et ca.1 km bredt belte omkring vannet. Krøderen er en del av Hallingdalsvassdraget, med Hallingdalselva som renner inn i nordenden ved Gulsvik, Snarumselva ut i sørenden ved tettstedet Krøderen. Vannet er langt og forholdsvis smalt, med gjennomgående bratte sider, flatere partier ved Noresund og ved sørenden der de største gårdene finnes. Ellers ligger gårdene og den dyrka jorda de fleste steder i skråninger ned mot vannet. Langs hele Østsiden og det meste av vestsiden av Krøderen er det veier, på østsiden går Bergensbanene. Det er store friluft-, rekreasjons-og turistinteresser knyttet til området, både sommer og vinter. Krøderen er tidligere regulert for kraftproduksjon med en oppdemming på 2,6 meter.

• Mikkelsen, Egil (1981). Kulturminner i området vest for Fyresvatn, Fyresdal kommune, Telemark. Verneplan for vassdrag, 10-års vernede vassdrag. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Følgende institusjoner har fått i oppdrag å registrere kulturminner i de 10-års vernede vassdrag: Universitetets Oldsaksamling, Oslo, Arkeologisk Museum i Stavanger, Historisk Museum, Bergen, og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim, utreder den arkeologiske delen av verneinteressene i Sør-Norge. Riksantikvaren, Oslo, utreder den etnologiske delen av verneinteressene i det samme området. Tromsø museum har ansvar for både den arkeologiske, den etnologiske og den samisk/etnografiske utredningen i Nord-Norge. Oppdraget omfatter i alt 60 vassdrag. Området slik det er definert ved våre undersøkelser omfatter ca.117 km2, mens det i Verneplanene er oppgitt til 213 m2. Det ligger i fjellområdet vest for Fyresvatn og Nesvatn og Øst for Tovdalsvassdraget, i Fyresdal, Telemark, mot grensen til Aust-Agder. Største delen ligger 600-1000 m.o.h., det meste er skogdekt. I området er det en rekke vann, med Birtevatn på 4,2 km2 som det største. Her er relativt sparsomt med løsavsetninger. Av jaktbart vilt finnes en god del elg og bever, men det drives også jakt på villrein og rype i de nordvestlige deler. Det går vei inn i området til Birtevatn ved Kile. Det er noen gårder og setre i drift, men bebyggelsen i området i dag domineres av hytter, særlig omkring Birtevatn. Dette vannet er tidligere fløtningsregulert ca. 2 m. Brutjørn er regulert 1 m for et mindre, lokalt kraftverk.

• Mikkelsen, Egil (1981). Varia 5 Kulturminner i Grimsavassdraget Hedmark-Oppland. Verneplan for vassdrag. 10 års vernede vassdrag. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Følgende institusjoner har fått i oppdrag å registrere kultur­minner i de 10-års vernede vassdrag: Universitetets Oldsaksam­ling, Oslo, Arkeologisk Museum i Stavanger, Historisk Museum, Bergen, og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim, utreder den arkeologiske delen av verneinteressene i sør-Norge. Riksantikvaren, Oslo, utreder den etnologiske delen av verne­interessene i det samme området. Tromsø museum har ansvar for både den arkeologiske, den etnologiske og den samisk/etnografiske utredningen i Nord-Norge. Oppdraget omfatter i alt 60 vassdrag. Grimsavassdraget omfatter et nedbørfelt på 492 km2 og ligger i det alt vesentlige innenfor Dovre kommune, Oppland og Folldal kommune, Hedmark. Det strekker seg vest-øst fra de nordvestlige deler av Rondane til Folla og omfatter elva Grimsa gjennom Grimsdalen, med Haverdalen og Haverdalsåi som det viktigste sidevassdraget. Grimsa har et fall på ca. 500 m, fra 1170 til 670 m.o.h., over en strekning på ca. 50 km. På begge sider av Grimsdalen er det høye fjell opp til 1500-1800 m.o.h., i sør inngår en liten del av Rondane Nasjonalpark.Gravhø danner et markert fjellparti (1486 m.o.h.) mellom Haverdalen og Grims­dalen. Det meste av nedbørfeltet består av skogløse fjell­områder, i dalene er det en del bjørkeskog, lenger ned i vassdraget furuskog. Det er ingen større vann i feltet, og vassdraget er ikke tidligere regulert. Det er mange setre, en del turist- og jakthytter og noen få gårdsbruk her, og det går riksveg i den østre delen av vassdraget, ved Fallet, bomvei herfra og gjennom Grimsdalen til Dovre.

Se alle arbeider i NVA