Gresk mytologi

På antikke vaser kan vi blant annet finne motiver som fremstiller scener fra myter, fortellinger om guder og gudinner og deres ofte intrigante forhold til hverandre.

Religion var i antikkens Hellas en viktig bestanddel av livet, som krevde deltagelse i offentlige festivaler og riter til gudenes ære. Det greske panteon, det vil si rekken av guddommer som ble tilbedt, besto av et mangfold av guder, gudinner, halvguder og helter. Mens noen guddommer var av lokal betydning, var de viktigste felles for hele den greske verden og ble blant annet dyrket i de «pan-hellenske» (all-greske) helligdommene i Olympia og i Delfi. 

Blant de mest fremtredende gudene finner vi Zeus, den mektige herskeren over gudene, orakelguden Apollon, gudinnene Athene, som ga menneskene håndverk og krigskunst, Demeter, som beskyttet jordbruket, og Afrodite, som rådet på kjærlighetens område, samt gudenes budbringer Hermes, vinguden Dionysios og dødsguden Hades. 

Mytologien om disse og de andre gudene ble overlevert som muntlige fortellinger og i noen tilfelle som litterære verk, for eksempel eposene Odysseen og Iliaden, og i Hesiodos’ Theogonien. Templer ble bygd og statuer reist til gudenes ære, høytidsdager og offentlige festivaler holdt og bruksgjenstander, særlig vaser, ble dekorert med mytiske motiver.  

Felles for gudene i den polyteistiske greske religionen er at de, i motsetning til slik man forestiller seg Gud i monoteistiske religioner, er svært lunefulle og intrigante. Mange av fortellingene handler nettopp om maktspill mellom de forskjellige gudene i det de søker å fremme sine egne interesser mellom menneskene på jorden og i gudenes egen verden.

Et eksempel på dette er fortellingen om da gudinnen Eris ikke ble invitert til Peleus’ og Thetis’ bryllup. Hun kastet da et gyllent eple med påskriften «til den vakreste kvinne» inn blant gjestene og forårsaket dermed en krangel blant Hera, Athene og Afrodite, som til slutt førte til at Trojanerkrigen startet. Eposet Iliaden handler om denne krigen, der også gudene tar parti og bruker sin makt til å endre handlingsforløpet i bestemte retninger. Ordet ‘stridseple’, som brukes den dag i dag om noe som fører til krig, kommer fra denne myten.    

Kilder

  • Hjortsø, Leo 1984. Græske guder og helte. København: Politikens Forlag
  • Grube, G. M. A. 1951. ‘The Gods of Homer’, Phoenix 5:3/4, 62 – 78
  • ‘Gresk mytologi’, Store norske leksikon. https://snl.no/gresk_mytologi (lest 23.05.2024 11:21)
  • Wilson, John R. 1979. ‘Eris in Euripides’, Greece & Rome 26:1, 7 – 20
Av Ingvild Cecilia Aavitsland
Publisert 27. okt. 2024 17:04 - Sist endra 2. nov. 2024 17:31