Over et område som omfatter deler av dagens Hellas og vestkysten av Tyrkia, samt Sicilia og Sør-Italia, og flere andre steder langs Middelhavs– og Svartehavskysten, spredte det seg i løpet av perioden 1000–500 f.Kr. en kultur kjennetegnet av gresk som felles språk, gresk mytologi som religiøs fellesnevner og bystaten som grunnleggende styreform. Antikkens Hellas skulle med sine bidrag til politikk, retorikk, litteratur, filosofi, arkitektur og kunst komme til å ha betydelig innflytelse på senere vestlig historie.
De greske bystatene
Bystatene begynte å utvikle seg fra 800 f.Kr., og spredte seg over middelhavsområdet gjennom kolonisering. En bystat (polis) var som regel politisk autonom, hadde et tett bebygget sentrum og omliggende jordbruksområder, og var normalt ikke større enn et par hundre kvadratkilometer.
Tilhørighet til en bystat var viktigere enn tilhørighet til den greske kulturen generelt, og kriger mellom bystater forekom. Innad i bystatene kunne detaljene i styresettet variere: noen steder hadde alle med borgerrett – det vil si de som både var menn og frie, altså ikke slaver – også medbestemmelsesrett (demokrati), mens denne andre steder var forbeholdt noen få rike (oligarki).
De mest kjente bystatene er kanskje Athen, Sparta, Thebes, og Korint. Athen er det antikke demokratiet vi har mest utførlige kilder til, og var i perioder et av de mest gjennomførte demokratiene i historien, dersom man ser bort fra at kvinner og slaver var ekskludert fra deltagelse. Sparta var berømt for sin institusjonaliserte oppfostring (agogen) av borgerne, spesielt guttene, hvor det ble lagt stor vekt på fysisk utholdenhet. Fra Korinth har vi korintiske kapiteler (søylehoder) som også forefinnes i mye senere arkitektur, og som springer ut av de to mest typiske stilartene for klassiske templer, dorisk og jonisk, som vokste frem i henholdsvis den vestlige og østlige delen av den greske kultursfæren.
Arven fra antikkens Hellas: Arven fra den greske antikkens sivilisasjon gjør seg særlig gjeldende på områdene filosofi, arkitektur, kunst og litteratur.
Gresk filosofi og litteratur
Det sies at Hellas er den vestlige filosofiens fødested. I den sammenheng er det kanskje mest berømte navnet Sokrates, en figur vi kjenner fra filosofen Platons skrifter. Sokrates gikk på 400-tallet f.Kr. rundt i Athen og samtalte med borgerne om filosofiske spørsmål, spesielt de unge. Hans intense engasjement for sannheten kunne føre til konflikt, og han ble etter hvert stemplet som en som førte ungdommen på villstrå, og som undergravde dyrkelsen av de greske gudene. Han ble siden dømt til henrettelse for dette, og valgte å godta dommen i hederlighetens ånd heller enn å flykte.
Sokrates’ elev Platon forfattet mange skrifter som fikk grunnleggende betydning for senere vestlig filosofi, og er særlig berømt for hulelignelsen. En elev av Platon igjen, Aristoteles, har senere hatt vesentlig betydning for både etikk og politisk filosofi, så vel som for litteraturteorien.
For et av de største greske bidragene til verdenslitteraturen å regne er de homeriske eposene Odysseen og Iliaden, som beretter om Trojanerkrigene og greske helter og guder.
I Hellas var det også en kultur for teater, og både tragedier og komedier har sin opprinnelse her. De største greske dramaene, slik som Euripides’ Elektra, Sofokles’ Kong Oedipus og Antigone og Aristofanes’ Lysistrata, har inspirert moderne filmer og teateroppsetninger 2400 år etter at de ble skrevet.
Gresk kunst og arkitektur
Blant det mest berømte av den arkitektoniske arven fra det gamle Hellas finner vi Akropolishøyden i Athen. Her kan man beundre mange bygninger, blant annet templer og amfiteatre, fra før 450 f.Kr. til romersk tid (etter 31 f.Kr.). En annen viktig del av kulturarven fra Hellas er gresk skulptur med sin idealiserte gjengivelse av menneskekroppen, som skulle bli toneangivende for europeisk og vestlig skulptur, og således danne utgangspunktet for den vestlige kunsthistorien. Særlig karakteristisk er dessuten greske vaser, som noen ganger er bemalte, og viser scener fra mytologien og det sosiale og religiøse livet.
Kilder
- Pedley, John Griffiths 1994. ‘Greek Art’, Art Institute of Chicago Museum Studies 20:1 (Ancient Art at The Art Institute of Chicago 1994), 32 – 53
- Lobell, Jarrett A. 2015. ‘The Acropolis of Athens’, Archaeology 68:6, 28 – 35
- ‘Den greske antikken’, Store norske leksikon. https://snl.no/Den_greske_antikken (lest: 22.05.2024 11:26)
- ‘Den greske antikkens historie’, Store norske leksikon. https://snl.no/Den_greske_antikkens_historie (lest: 22.05.2024 11:27)