Enhver athener tilhørte en oikos (husholdning), enten som kurios, herre over den, som sønn under myndighetsalder eller som kone, datter eller slave. Herren over en husholdning representerte alle husets kvinner og mindreårige menn i sivil sammenheng, og var eier av oikos’ens eiendommer. Kvinner, som gjerne ble giftet bort i fjortenårsalderen, kunne ikke ha egen eiendom eller delta i det offentlige liv. De hadde ikke status som borgere, og hadde ikke stemmerett. De spilte allikevel en stor rolle i det religiøse livet, som prestinner eller som deltagere i prosesjoner og festivaler, hvorav det til og med fantes noen utelukkende for kvinner. Imidlertid var kvinnenes liv forøvrig for det meste adskilt fra mennenes: mens mennene tilbragte mye av tiden sin ute av huset, var det forventet at kvinnene skulle holde seg hjemme.
I Athens bysentrum kunne man finne to viktige samlingsplasser for byens borgere: Agoraen var omgitt av søyleganger, statuer, trær og fontener, og tjente både som møtested for offentlige anliggender og som en slags markedsplass. Gymnasion, treningsområdet, fungerte også som sosialt møtested og etterhvert som sted for intellektuell utveksling.
Hjemmene var delte: Kvinnene hadde sitt eget område i huset (gynaikeion). Koner av atenske borgere deltok ikke dersom mennene tok med gjester til middag, eller om de holdt et drikkegilde (symposion). Dette foregikk i mennenes spisesal (andrōn), og her var det utover menn kun prostituerte, gjerne utenbys fra, som deltok. En spesiell type prostituerte, hetærene, kultiverte ikke bare sin skjønnhet men brukte også sine intellektuelle, og andre, talenter, mer enn det som var mulig for en gift atensk kvinne.
Fattigere athenere arbeidet ofte side om side med slavene på sine egne gårder eller i verkstedene sine. Frie menn tok imidlertid ikke lønnet arbeid fra andre.
Barn, dersom de var gutter, begynte skolegangen rundt syvårsalderen, men det fantes ingen offentlige skoler eller skoleplikt. Læreren var betalt av foreldrene, og ga guttene opplæring i grunnleggende lesing og aritmetikk, musikk, og fysisk fostring. Atenske jenter, derimot, ble stort sett opplært i håndarbeid og det som trengtes for å ha ansvaret for huslige gjøremål. Det finnes imidlertid billedkunst med lesende kvinner, og man vet fra de skriftlige kildene at enkelte kvinner kunne tilegne seg kunnskap som ellers var forbeholdt menn, så lenge det skjedde i hjemmet.
Kilder
- Joint Association of Classical Teachers 1984, The World of Athens. An introduction to classical Athenian culture. Cambridge: Cambridge University Press
- ‘Agora’, Encyclopaedia Brittanica. https://www.britannica.com/topic/agora (lest 29.05.24 kl 11.03)
- ‘Gymnasium’, World History Encyclopedia. https://www.worldhistory.org/Gymnasium/ (lest 29.05.24 kl 11.04)