Kunst i Bysants

Bysants, eller Det østromerske riket, varte fra 395 til 1453 e. Kr., og ga opphav både til store kirker dekorert på innsiden med mosaikker, og til en spesiell form for religiøse bilder kalt ikoner, samt til en hel rekke kunst– og bruksgjenstander, fra keiserkroner og elfensbenstroner til bronsespenner.

San-Vitale-kirken i Ravenna.

Bysantinske kirker er ofte dekorert med mosaikker. Blikkfanget i kirkerommet, apsiden, har gjerne en fremstilling av Kristus eller jomfru Maria. Her, Kristus omgitt av engler i San Vitale-kirken i Ravenna. By © José Luiz Bernardes Ribeiro, CC BY-SA 4.0, Link

Av kunst som er overlevert fra Bysants finnes både arkitektur og arkitektoniske elementer, mosaikker, veggmalerier, ikoner og manuskripter, samt gjenstander av metall, glass og andre materialer. De spenner seg over et vidt tidsrom, nesten tusen år, fra 300- til 1400-tallet, og et stort område, fra Roma og Ravenna i Italia til Tessaloniki i Hellas, fra Istanbul i Tyrkia og til byer i Israel og Palestina. 

Et særlig kjennetegn ved bysantinsk kunst er at den er svært religiøs. Allikevel skiller den seg skarpt ut fra vestlig, katolsk og protestantisk billedkunsttradisjon. Den bysantinske kunsten er særlig preget av fenomenet ikoner (fra gresk εἰκών, bilde), hellige bilder som ikke nødvendigvis er realistiske så mye som symbolske, men som anses og æres som en fysisk manifestasjon av et guddommelig eller hellig nærvær, selv om de samtidig forblir kun bilder på en virkelighet.

Kristus er i den bysantinske idéverden det midtpunktet alt peker mot: for eksempel er mange kupler og apsider – blikkfangene i kirkerommet – dekorert med fremstillingen av Kristus Pantokrator («Allherskeren»), korset eller jomfru Maria med Jesusbarnet. I det bysantinske samfunnet var det vanskelig å skille mellom den religiøse og den verdslige sfære. At keisermakten ble underbygd av religiøs autoritet fremgår av kunsten, som ofte fremstiller keiser og keiserinne sammen med Kristus og Guds mor.

Bildet av Kristus "Allherskeren" fra Sinai.
Klassisk eksempel på kunst fra Bysants: Ikonet av Kristus fra Katarinaklosteret på Sinai, fra det 6. århundre e. Kr. Falt i det fri.

Blant de viktigste eksemplene på arkitektur fra bysantinsk tid finner vi de runde kirkebyggene Hagia Sophia i Istanbul (ombygd til moské da tyrkerne erobret Konstantinopel på 1400-tallet) og Hagios Georgios i Thessaloniki i Hellas, fra 300-tallet e. Kr., samt den oktagonale San Vitale-kirken i Ravenna i Italia. 
De bysantinske kirkene er gjerne dekorert med mosaikker. En spesielt berømt mosaikk er fra San Vitale, og fremstiller Justinian I (527 – 565 e. Kr.) avbildet sammen med biskop Maximianus, geistlige, hoffmenn og soldater. Et annet klassisk eksempel på bysantinsk kunst er Kristus Pantokrator-ikonet fra Katarina-klosteret på Sinai. 

Kilder

  • Kielrich, Bente og Torp, Hjalmar 1998. Bilder og billedbruk i Bysants. Oslo: Grøndahl Dreyer
  • Lowden, John 1997. Early Christian & Byzantine Art. London: Phaidon Press Limited

 

Av Ingvild Cecilia Aavitsland
Publisert 3. juli 2024 13:04 - Sist endret 10. sep. 2024 10:39