Romerriket

Europas kultur har sine røtter i et stort rike som, med hovedsete i Italia, strakte seg fra England og Frankrike til dagens Irak og Egypt – Romerriket. Romernes styre bragte med seg en mengde infrastruktur, i tillegg til den greske kulturarven, latin som språk, og et nytt styresett som har preget vestlig forståelse av lov, rett og statsborgerskap.

Ruiner av "Forum Romanum" i Roma. Det består av et rektangulært romersk forum som i dag er omgitt av ruiner av flere betydningsfulle administrasjonsbygg fra antikken.

Forum Romanum i Roma. By Marcel Roblin - Own work, CC BY-SA 4.0, Link

Med betegnelsen Romerriket mener vi et rike som begynte med byen Roma ved bredden til elven Tiber, men på sitt største (under keiser Trajan, 98–117 e. Kr.) omfattet både England, Kontinentaleuropa vest for Rhinen og sør for Donau, Lilleasia, Midtøsten, Nord-Afrika og Middelhavsøyene. På det tidspunkt var det samlede tallet på dem som levde under romersk herredømme mellom 60 og 80 millioner mennesker.

Roma var fra 753 f. Kr. et kongedømme, deretter fra 509 f. Kr. republikk. I 49 f. Kr. tok Julius Caesar over makten som diktator. I 44. f. Kr. ble han myrdet. Etter en periode under et tremannsstyre (triumvirat) som inkluderte Julius Caesars’ nevø, statsmannen og generalen Octavian, ble Roma i 27 f. Kr. omdannet til keiserdømme med den samme Octavian, nå keiser Augustus, i spissen. Augustus er latin for «den opphøyde», og ble altså navnet på den første keiseren. Han regjerte til 14 e. Kr.

Romerriket i Vest-Europa regner man at varte helt til 400-tallet e. Kr. I 395 var riket nemlig blitt delt i en vestlig og en østlig del. Mens den vestlige delen etterhvert raknet og ble avløst av middelalderens europeiske kongedømmer, overlevde den østlige delen av Romerriket i form av Det bysantinske riket.

Romersk styresett

Roma ble grunnlagt i 753 før Kristus og vokste frem som et kongedømme, som etterhvert ble avløst av en republikk. Republikken (509–27 f.Kr.) styrtes av to konsuler og et senat (rådgivende organ som også kontrollerte offentlige utgifter, statsadministrasjon og utenrikspolitikk), samt forskjellige typer folkeforsamlinger (med lovgivende makt).

Da Roma ble keiserdømme, reformerte Augustus senatet og reviderte prosessen for å bli senator, slik at senatet ikke lenger fattet beslutninger uavhengig, men det kom helt an på keiserens beslutning hvorvidt og hvilke saker som kom opp til senatets vurdering. Å være senator forble imidlertid en høy og prestisjefylt posisjon, ettersom senatorer som individer gjerne ble gjort til medlemmer av keiserens råd, satt til å styre landområder eller gitt andre oppgaver innenfor statsadministrasjonen.

De vanlige velgerne under republikken, frie romerske borgere, kunne deles inn i patrisiere, rike, gamle familier med landeiendom, og plebeiere, alminnelige romere – fra bønder til handelsmenn og håndverkere. Hverken kvinner eller slaver hadde stemmerett under Republikken, og de ble heller ikke borgere senere.

Romersk borger kunne man allikevel bli selv om man kom fra et av de erobrede folkeslagene under romersk styre (til forskjell fra det som var praksis i Athen), og dette fulgte det en viss status og visse privilegier med, slik som økonomiske fordeler og beskyttelse av det romerske rettssystemet. I perioder var det nødvendig for å bli borger å ha grunnleggende kjennskaper til latin, som var både administrasjonsspråk, militærets språk og det som ble talt i områdene rundt den vestlige delen av Middelhavet.

I de østlige delene av riket snakket man gresk, og det var vanlig for høyt utdannede latinskspråklige romere å lære seg gresk. Den greske kulturen var høyt aktet og ble i stor grad overtatt av romerne.

Ekspansjonisme

Med sin overlegne militærmakt begynte romerne fra ca 240 f. Kr. å erobre landområder utenfor Italia. De annekterte områder som tidligere hadde vært karthagernes rike, som de gjorde til romerske provinser, og la under seg hele den hellenistiske verden – her gjorde de først og fremst de eksisterende lokale statene til klientstater. Etterhvert skulle Roma komme til å strekke seg fra England i nord til Egypt i sør. 

Felles for alle stedene de kom til, var romernes tendens til å bringe med seg romersk sivilisasjon, både i form av infrastruktur og i form av kulturell påvirkning. De bygde veier og akvedukter, og bragte blant annet sin form for utdanning og medisin til mindre utviklede folkeslag, kalt «barbarer» av Roma.  

Romerne var tolerante overfor noen av de lokale kulturene der de kom, mens de på samme tid forårsaket en «romanisering» av de områdene de la under seg. De kunne også la seg inspirere av provinsiale tradisjoner som de opptok i sin egen kultur. «Romaniseringen» tok form av en ekspansjon av gresk-romersk kultur, som skulle komme til å danne grunnlaget for Europa og Vesten som fenomen.

Utover urbanisering og romersk styresett spredte de romerske militære erobringene gresk-romersk tankegods: filosofi, litteratur, religion og kunst. I den vestlige delen av Romerriket særlig skjedde det en assimilering både språklig og av den materielle kulturen. Til sammen utgjorde denne påvirkningen, i tillegg til de allerede eksisterende lokale kulturene og den påvirkning som spredningen av kristendommen i de samme områdene senere skulle bidra med, grunnlaget for de individuelle lokale kulturene til Spania, Portugal, Frankrike, England, Tyskland, og Italia, blant andre. 

Romersk litteratur og kunst

Blant det som kan regnes som arven fra Roma, finner man utover den generelle språklige og kulturelle påvirkningen også en rekke litterære verk på latin. Fremst blant dem er kanskje Ciceros taler, Vergils store epos Æneiden, Ovids diktning og Terents’ dramaer. Disse ble lest lenge etter Romerrikets fall og skulle få betydning for vestlig litteratur og teater. 

Hva visuelle uttrykk angår, er mye bevart fra antikkens Romerrike, fra mosaikker og veggmalerier til relieffer og statuer. Romerne dekorerte hjem, offentlige bygninger og alt fra oljelamper til gravkister, og de lagde – gjerne i marmor eller bronse – portretter, gudebilder, og fremstillinger av keiseren. I tillegg kunne bruksgjenstander i glass, metall og keramikk være kunstferdig utformet.

Av den arkitektoniske arven er det for eksempel i Roma bevart deler av det berømte amfiteatret Colosseum, triumfbuene etter keiserne Titus, Septimius Severus og Konstantin, og mange rester av templer og offentlige bygninger.  

Kilder

Av Ingvild Cecilia Aavitsland
Publisert 3. juli 2024 14:44 - Sist endra 10. des. 2025 12:49
Del på e-post