Siden kristendommens begynnelse har pilegrimsreiser vært et utbredt fenomen. Det er tale om reiser som foretas av religiøse årsaker, med det mål å nå et «hellig sted» og å be i helligdommen der. Opphavet til denne tanken med «hellige steder» er jødisk – på den tiden Det nye testamentet ble skrevet og kristendommen oppsto var det obligatorisk for jødiske menn å oppsøke Tempelet i Jerusalem, den hellige byen, flere ganger i året for å holde høytid der.
I kristendommen finnes det mange hellige steder, hvorav de viktigste også befinner seg i dagens Israel og Palestina, og det dreier seg da om steder knyttet til Jesu liv. Blant annet er fødestedet Bethlehem, samt elven Jordan, der Jesus ble døpt av Johannes døperen, og Golgata, utenfor det gamle Jerusalems bymurer, der han ble korsfestet, viktige pilegrimsmål for kristne. Et annet mål i nærheten er den berømte Gravkirken, bygd over stedet Jesus ble gravlagt og etter sigende gjenoppsto.
Atter andre viktige pilegrimsmål knytter seg til diverse helgener: Roma, med sine mange kristne martyrer, står i en særskilt stilling som pilegrimsmål, ikke minst fordi det blant de martyrene som gjennom tidene er blitt drept og gravlagt der også er noen svært berømte, deriblant selveste apostlene Peter og Paulus.
Der hvor en kristen helgen var gravlagt, og det ble sagt at bønn ved relikviene (levningene) hadde undergjørende effekt, ble selve stedet i et visst monn ansett som hellig og graven ble så etterhvert omsluttet av et monumentalt kirkebygg. Dette ser vi mange eksempler på i Roma, der det mest prominente er Peterskirken, hvor Jesu disippel Peter sies å være begravet. I Norge hadde man i middelalderen pilegrimsmålet Nidaros (Trondheim), der Nidarosdomen ble bygget til å huse helgenen St. Olavs kropp.
Blant tidlige kristne var det vanlig å ville ta med seg noe fra de hellige stedene man besøkte, og dette kunne både være steiner og jord, som var (og er) svært vanlige pilegrimssuvenirer fra Det hellige land, samt såkalte eulogiae, «hilsener». Disse var gjerne små polletter trykket ut av jord fra helligdommen og dekorert med et bilde av den relevante helgenen. Det fantes også eulogiae i flytende form: hellig vann fra undergjørende kilder eller olje fra lampene som brente i de forskjellige helligdommene. Disse ble transportert i ampuller og flasker, som noen ganger var dekorert, og hvorav mange er bevart.
Kilder
- Prusac, Marina, Bramer Solhaug, Mona og Vedeler, Marianne 2009. På sporet av Gud? Pilegrimsreiser i middelalderens kristenhet. Oslo: Novus Forlag.
- Sande, Siri. «Pilegrimssuvenirer» i Prusac 2009, 91–102.
- «Church of the Holy Sepulchre», Encyclopaedia Brittanica (lest 17.04.24, 16:12).
- «Pilgrim Festivals», Encyclopaedia Brittanica (lest 17.04.24, 15:17)