Kristendommens opphav
Jesus fra Nasareth, kalt Kristus – et epitet som kommer fra gresk Χριστός, «den salvede», og er ensbetydende med ordet messias – ble i følge historikerne født noen få år før vår tidsregning i Betlehem i den romerske provinsen Judea. Han levde til rundt år 30 e. Kr., da han ble dømt til døden og korsfestet under oppsyn av den romerske magistraten Pontius Pilatus.
I løpet av sin korte livstid hadde han samlet seg et antall disipler, de første kristne, og disse bekjente den tro at han var oppstått fra de døde tre dager etter korsfestelsen, og hadde vist seg for dem.
Den læren Jesus hadde forkynt før han døde inkluderte en forestilling, basert på jødedommen, om en barmhjertig Gud som tilgir alle synder, samt et bud om å elske sin neste og til og med sine fiender. Denne læren, sammen med troen på at Jesus var Guds Sønn, som var oppstått fra de døde og ville gi evig liv etter døden til dem som fulgte hans lære, ble utbredt av de første kristne i det som i dag er Israel. Med Jerusalem som utgangspunkt spredte det som var begynt som en bevegelse innenfor jødedommen seg raskt også til ikke-jøder, særlig i gresk-talende områder.
Lederne for denne nye religionen var de som hadde vært Kristi nærmeste følgesvenner (i tillegg til én, Paulus, som var kommet til siden), og disse ble kalt apostler. De som etterfulgte dem som ledere for de kristne ble etter hvert kalt biskoper, prester og diakoner, etter hvilken rang de hadde.
På begynnelsen av 200-tallet e. Kr. var kristendommen nærværende ikke bare rundt opphavsstedet i det som er dagens Israel og Palestina, men blant annet i Hellas, Tyrkia og Nord-Afrika, i Italia (særlig i Roma), i Sør-Spania og i Sør-Frankrike. I løpet av de neste århundrene skulle den spre seg, til tross for til tider heftige og blodige forfølgelser av de kristne, til hele Romerriket og til de britiske øyene. I løpet av middelalderen spredte kristendommen seg også til Norden og Øst-Europa.
Den tidligkristne kunstens begynnelse
Blant de aller tidligste kristne kunstverkene vi har er fresker fra de romerske katakombene. Dette var de kristne menighetenes gravplasser i Roma, bestående av underjordiske gallerier med uthugde nisjer i veggene der man gravla de døde. En annen tidlig kilde er baptisteriet i Dura Europos i Syria (ca. 240 e. Kr.). Et baptisterium var et rom som ble brukt til dåpen, det kristne initieringsritualet, og det i Dura er, i likhet med katakombene, dekorert med veggmalerier. Ellers finner vi, fra 250 e. Kr. og fremover, flere sarkofager dekorert med kristne motiver.
De kristne motivene i alle disse tilfellene er som regel hentet fra Bibelen, og representeres gjerne gjennom nøkkelfigurer fra et handlingsforløp heller enn avbildninger av hele fortellingen. Den aller tidligste kristne kunsten kalles pre-konstantinsk fordi den er fra før keiser Konstantins regjeringstid (306–337 e. Kr.), under hvilken han gjorde kristendommen lovlig i Romerriket. Den preges av motiver som omhandler frelsen, hentet fra både Det nye og Det gamle testamentet.
Fra Det gamle testamentet finner vi blant annet motiver fra fortellingen om profeten Jona, som ble slukt av en hval og deretter reddet etter tre dager, om profeten Daniel, som uskadd tilbragte en natt i en hule med løver, fra fortellingen om Susanna som ble falsk anklaget og reddet av Daniel, og fra fortellingen om de tre israelittene som ble kastet i en ildovn og overlevde. Man kan også finne Adam og Eva, Moses, og Noas ark.
Fra Det nye testamentet finner man gjerne fremstillinger av Kristi mirakler – som for eksempel når han leger den lamme, den blinde, den stumme, samt når han oppreiser Lasarus fra de døde. I tillegg finner man noen motiver hentet fra den "hedenske" (det vil si ikke-kristne og ikke-jødiske) antikken, men som blir overtatt av kristen kunst: blant disse motivene er en mann som leser, en orant (mann eller kvinne med hendene løftet i bønnestilling), og en gjeter som bærer en sau eller et lam på skuldrene sine. Dette siste motivet blir i kristen kontekst omgjort til en fremstilling av "Den gode hyrde": Det henspiller på Jesu ord om at han er en god hyrde som gir sitt liv for sauene sine, som ikke forlater dem når ulven kommer (jf. Johannes 10:11–14) – sauene er en metafor for de kristne.
Disse motivene holdt seg, videreutviklet seg og mangfoldiggjorde seg utover 300-tallet e. Kr., i andre kontekster og på andre materialer.
Les mer
Kilder
- Weitzmann, Kurt (red.) 1979. Age of Spirituality. Late Antique and Early Christian Art, Third to Seventh Century. New York: The Metropolitan Museum of Art
- Dinkler, Erich. «Abbreviated Representations» i Weitzmann 1979, 396 – 436.
- «Tidlig kristen kunst og arkitektur», Store norske leksikon (lest 17.04.24 kl 11:51)