Norsk penning fra Håkon Vs tid

I høymiddelalderen var myntene i omløp i Norge i all vesentlighet norske. Skattefunn, kirkefunn og løsfunn fra alle deler av det norske kongedømmet inneholder samlet sett mer enn 95 prosent av norsk mynt. Resten av utenlandske mynter fra England, Tyskland og andre land. I så måte bidrar dette funnet til å styrke oppfatningen om norsk mynt som dominerende i Norge på denne tiden.

Mynten fra Linnomstien i Tønsberg ble funnet sammen med en rekke andre gjenstander som kniv, nagler, rester av kokekar, spinnehjul, beinrester og annet i og omkring hustufter fra middelalderen.

Håkon V (1299-1319), penning preget i Oslo ca. 1306/07-1310, (0,308) gr. (C57125, UMK funn 2208). Foto: Lill-Ann Chepstow-Lusty KHM/UiO

Myntens advers er forsynt med et stort liljekors og omskriften HAQVINVS, som betyr Håkon. Reversen er forsynt med bokstaven A omgitt av omskriften MONETA OSLO som forteller at mynten ble preget i Oslo. Mynten er ikke forsynt med årstall, men vi regner med at den ble preget i årene etter 1306.

Mynten bærer spor etter å ha ligget i jorden gjennom århundrer. Den bærer også spor av bruksslitasje som karakteriserer mynt som ble mye brukt i en årrekke. Det er rimelig å sette denne mynten i forbindelse med bruken av mynt i middelalderens Tønsberg der mynt og penger var vanlige innslag i markedshandelen.

Dårlig sølv i mynten var utbredt på denne tiden. Denne særskilte utmyntningen inneholder imidlertid bare 5-10 prosent sølv, noe som er det laveste nivået i noen norsk middelalderutmyntning. Akkurat fra disse årene finnes det en skriftlig kilde der det klart fremgår at kongens mynt var så dårlig at den i dette spesifikke tilfellet ikke ble akseptert som betaling for jordeiendom.

Katalogreferanse:

Kolbjørn Skaare, Norges mynthistorie, bind II, s. 31, nr. 262

Av Svein H. Gullbekk og Anette Sættem
Publisert 14. jan. 2013 16:48 - Sist endret 1. juni 2022 09:24