Pil og bue har vært et viktig jaktredskap, men også et stridsvåpen her i landet helt fra steinalder og fram til nyere tid.
Funn - 2010
Den lille bøylespennen ble funnet med metallsøker på et pløyd jorde i Manvik i Larvik kommune, og dateres til folkevandringstid.
Vektlodd er metallstykker som brukes enkeltvis eller sammen for å bestemme vekten av en viss mengde gods.
Funn av liten del av oval spenne fra vikingtid og del av et smykke eller beslag fra merovingertid på Grefsheim i Ringsaker kommune i Hedmark.
Knivskaftet som ble funnet i Gartnerveien i Bærum kommune er utformet som et par: en manns- og kvinnefigur som holder om hverandre.
I høymiddelalderen var myntene i omløp i Norge i all vesentlighet norske. Skattefunn, kirkefunn og løsfunn fra alle deler av det norske kongedømmet inneholder samlet sett mer enn 95 prosent av norsk mynt. Resten av utenlandske mynter fra England, Tyskland og andre land. I så måte bidrar dette funnet til å styrke oppfatningen om norsk mynt som dominerende i Norge på denne tiden.
Utenlandsk mynt var utbredt i Norge mellom 1400- og 1600-tallet. Årsaken var at myntpreging lå nede i lange perioder frem til 1628, og de utmyntningene som ble gjennomført hadde beskjedent omfang.
Spennene som ble funnet på Hverven i Stange kommune i Hedmark dateres til eldre romertid (ca. 0-200 e.Kr.). Slike spenner kalles ofte bøylespenner eller fibler.
Av de redskaper som ble benyttet i det daglige liv i forhistorien, er kanskje spinnehjulet det som ble benyttet mest. Produksjon av tøy og tekstiler var en sentral del av arbeidet på gårdene.
Armringen fra Bøli Vestre i Eidsberg kommune i Østfold er laget av et udekorert sølvbånd hvor endene er festet i hverandre i en dobbel opprulling.
Pilspissene, som er svært godt bevart, dateres til yngre steinalder, og ble funnet en sommerdag langs strandkanten av Tesse ved Byrtnes i Lom kommune i Oppland.
Den middealderske nøkkelen som ble funnet på Bygdøy kongsgård er svært godt bevart.
Kniven som ble funnet ved Raufjordodden i Bygdin i Vang kommune i Oppland er svært godt bevart.
Vektlodd av bly var i bruk fra folkevandringstid (fra ca. 400 e.Kr.) til middelalderen (til ca. 1300-tallet). Et slikt vektlodd inngikk i et sett med vektlodd av ulik tyngde.
I løpet av vikingtiden ble tusener av islamske sølvmynter, kalt dirhemer, lagt i jorden. Myntene stammer i hovedsak fra Russland, Østersjøområdet på Gotland, ved Birka og langs kysten av Tyskland og Polen. De islamske myntene representerer den første store importen av fremmede mynter til vikingtidens Skandinavia.
I november 2008 ble det med metallsøker funnet en kufisk dirhem på Bygdøy kongsgård i Oslo. Mynten er preget i Madinat al Salam i Irak år 242 e.H. (tilsvarende 856/7 e.Kr.)
I forbindelse med byggetiltak utenfor Ski sentrum i Akershus, ble det gjennomført en arkeologisk utgravning på gården Finstad Nordre sommeren 2008. Svært uventet var funnet av en kufisk dirhem.
Enestående funn av en liten mynt fra Lom i Gudbrandsdalen.
Vektloddet tilhører gruppen «Håkon den femtes messinghester» som er en heterogen gruppe middelalderske vektlodd av kobberlegering, og antas å være fra omkring 1300.