Det finnes tjueen broderte bryllupstepper fra Ma’dan-samfunnet i Kulturhistorisk museums etnografiske samling. Utvalget av de tjueen teppene i museets etnografiske samling ble gjort med referanse til kvaliteten og tilstanden til teppene, samt variasjon i farger og design. Museet kjøpte bryllupsteppene fra Reza Maktabi i Fredrikstad, Norge i 2014. Maktabi hadde kjøpte samlingen av Ma'dan-broderte tepper fra irakiske teppeselgere på 1960-tallet, da han selv jobbet som teppeselger i Beirut, Libanon.
Bryllupsteppene
Til å begynne med var det hovedsakelig unge ugifte kvinner som broderte teppene for sine brudekister. Dette er antakelig hovedgrunnen til at tekstilene kalles bryllupstepper. I noen tilfeller laget også mødrene denne typen broderte tepper for sine sønner før deres bryllup. Ma'dan-folket kjøpte teppene eller stoffene fra beduinene som passerte landsbyene deres, som deretter ble brodert av unge ugifte kvinner i Ma'dan-samfunnet. Broderiet kunne variere i tetthet av mønstre, fra lett til mer påkostet og tungt. Jo mer omfattende broderiet var, jo mer verdifulle var teppene. De unge kvinnene med de beste ferdighetene i broderi var høyt ansett og respekterte medlemmer av samfunnet.
Teknikker for veving og broderi
Bryllupsteppene i museets etnografiske samling er laget av et tvinnet rødbrunt ullstoff, hvor kvinnene broderte sine forskjellige design. Kvinnene brukte en broderiteknikk hvor de lagde kjedesting med en heklekrok.
De fleste teppene i museets samling er så tett brodert at tekstilen i bakgrunnen er nesten helt skjult. Likevel finnes det noen få unntak til dette hvor broderiene er bevisst laget mindre omfattende og tekstilen i bakgrunnen er inkorporert som en del av det helhetlige bilde og dekorative uttrykk.
Bredden på teppene ble bestemt av størrelsen på veven de brukte for å veve dem, noe som betyr at hele teppene er laget av to smalere lengder av stoff av samme størrelse. Deretter ble stoffene brodert før de ble sydd sammen langs enden av stoffet, hvor man fikk ett stort teppe, hvor broderiene skjulte sømmene.
I henhold til lokale tradisjoner var det kun kvinner broderte teppene, selv om både kvinner og menn kunne spinne ullen for broderiet. Denne forskjellen i arbeidsdeling og ferdigheter er knyttet til en mer omfattende arbeidsdeling mellom menn og kvinner praktisert av Ma'dan-samfunnet.
Motiver
Pleddene i den etnografiske samlingen har alle en brodert kant på alle fire sider, som deretter er delt inn i store kvadrater eller paneler. Motivene viser forskjellige typer dyr, som kameler, hunder, hester, men også fisk, fugler og insekter. Menneskelige figurer av begge kjønn er også representert på noen av pleddene. Et hyppig motiv på flere av pleddene er diamantformede figurer og blomster. Til slutt er noen få pledd dekorert med enten et hus (mudhif) eller en moské.
Designet og dermed broderiet ser ut til å fange abstrakte representasjoner av Ma'dans miljø. Det er sannsynlig at den varierende kombinasjonen av motiver på de forskjellige teppene følger kunstnerens preferanse så vel som deres individuelle tolkning og visualisering av de samme motivene i henhold til deres inspirasjon og estetiske preferanse.
Ma’dan-folket i sør-Irak
I utgangspunktet levde Ma'dan-folket på plattformer eller øyer direkte på myrene, i det sørlige Irak, mellom elvene Eufrat og Tigris i det som tidligere var antikkens Babylon.
Fram til slutten av 1960-årene levde Ma'dan-folket ganske isolert fra resten av Irak. Kontakten befolkningen hadde med omverdenen skjedde hovedsakelig gjennom beduinene, nomadefolk, som bodde i utkanten av myrene om høsten og deler av vinteren, og med kurdere i nærliggende landsbyer. Det var hovedsakelig fra disse Ma'dan-folket også fikk tak i tekstiler som ble brukt til å lage bryllupsteppe.
Senere kunne Ma'dan til og med kjøpe de håndvevde tekstilene som de brukte til å lage sine broderte tepper, fra beduinene og kurdere som bodde i de nærliggende markedsbyene. I senere år, på 1980-tallet, ble broderte bryllupstepper også solgt på lokale markeder.
Statlige intervensjoner som forandret økosystemet i myrene og Ma'dan-folkets levebrød
Mot slutten av 1980-tallet godkjente den irakiske regjeringen, da ledet av Saddam Hussein, utviklingsplaner som førte til at myrene ble tørket ut. Det offisielle argumentet for elimineringen av myrene var først og fremst myrenes rolle som avlssted for mygg og for det andre å transformere myrenes tilsynelatende manglende økonomiske verdi til jordbruksland.
Politisk har det blitt antydet at hovedgrunnen til uttørkingen av myrene, inkludert taktikk for vannavledning, var for å tvinge Ma'dan-folket til å forlate området. Resultatet av uttømmingen var at området gikk fra en tidligere våtmark til ørken. Dette førte til fortrengning og spredning av rundt 200 000 mennesker og Ma’dan samfunnet, hvis levebrød avhang av myrene. Fordrevet til områder ved siden av de tømte myrene og i byer og leirer andre steder i Irak, forlot Ma'dan-folket sin tradisjonelle livsstil for andre yrker, inkludert konvensjonelt jordbruk.
I 2003 ble dikene fjernet, og vannet kunne igjen strømme fritt. Likevel, på grunn av den totale ødeleggelsen av økosystemet i området og tilpasningen til en annen form for liv, virker det usannsynlig at Ma'dan-folket kan gjenoppta sitt tidligere levebrød i regionen som de pleide å betrakte som sitt hjemland.
Litteratur
- Al-mudaffar Fawzi, Nadia, Kelly P. Goodwin, Bayan A. Mahdi & Michelle L. Stevens. 2016. «Effects of Mesopotamian March (Iraq) Dessication on the Cultural Knowledge and Livelihood of Marsh Arab Women, Ecosystem Health and Sustainability”, i Ecosystem Health and Sustainability, Nr 2 (Vol 3), pp. 1-16.
- Ochsenschlager, Edward L. 2004. Iraq's Marsh Arabs in the Garden of Eden. University of Pennsylvania Press; Pennsylvania.