Opprinnelig samlet Arup inn 21 gjenstander på øya. Museumsbestyrer Yngvar Nielsen brukte i 1878 syv av gjenstandene for å bytte til seg gjenstander fra andre deler av verden som etter hans mening «manglet» i universitetets etnografiske samlinger. Seks av disse gjenstandene befinner seg i dag i de etnografiske samlingene til GRASSI museet i Leipzig i Tyskland. Den lille samlingen og omstendighetene som bragte Peter Arup til Rapa Nui og Rapa Nuis gjenstander til Norge kan fortelle noe om Rapa Nuis så vel som Norges historie.
(UEM2437) Reimiro-brystplate
(UEM2437) Reimiro-brystplate med en bredde på 93,5 cm i brunt tre. Brystplaten er laget av et ukjent treslag men de fleste lignende brystplater fra Rapa Nui er trolig laget av enten makoi tre (Thespesia populnea) eller toromiro tre (Sophoro toromiro).
Brystplaten er sigdformet med utskjæringer i begge ender som muligens representerer enten en type kjempemuslinger eller halene til hvaler som er i ferd med å dukke.
Utskjæringer av denne typen er nokså sjeldne og dobbelt så mange av Reimiro platene man kjenner fra Rapa Nui er i stedet dekorert med utskjæringer av menneskeansikter i hver ende av brystplaten. Fire hull på øvre del av brystplatenes bakside gjør det mulig å bære dem i en snor rundt halsen og slike brystplater var nokså sikkert brukt av Rapa Nuis aristokrati under seremoniell dans.
Månefasene var svært viktige i jordbruket på Rapa Nui både i forbindelse med planting og innhøsting av rotfrukter og brystplatenes likhet med en månesigd har fått enkelte forskere til å knytte bruken til ritualer forbundet med jorbrukssyklusen. Andre har gjennom å sammenligne brystplatenes form med steinhogde representasjoner av den smilende guden Makemake oppdaget i Orongo argumentert for at brystplatene representerer denne guddommens brede smil.
Selve ordene rei og miro betyr ganske enkelt ‘halskjede av tre’ og det endelige svaret på hvilken rolle denne dekorasjonen spilte i det gamle samfunnet på Rapa Nui kjenner vi ikke. Det er likevel nokså sikkert at den i likhet med Ua staver og Ao staver var forbeholdt personer av høy rang og knyttet til deres rolle som bindeledd mellom gudene og folk flest.
I dagens Rapa Nui regnes slike brystplater som en svært viktig del av øyas kulturarv og en Reimiro pryder øyas flagg. Av de 40 brystplatene some er registrert i ulike private og offentlige samlinger er denne Reimiroen den aller største.
(UEM2441) Tahonga-pendant
Tahonga-pendant laget av brun hardved med en høyde på 11,5 cm og en omkrets på 31,7 cm. Pendanten har oval form med fire like store og udekorerte felter adskilt av lave utskjærte forhøyninger og to hull til å feste en snor som gjør det mulig å bære pendanten omkring halsen.
Bevarte Tahonga-pendanter har noe varierende utskjæringer men har alle til felles sin lett ovale form og inndelingen i tre eller fire like store felter adskilt av lave utskjærte forhøyninger som utgår fra et felles punkt og omgir to hull til å feste en snor slik at pendanten kunne bæres rundt halsen ved seremonielle anledninger.
Tahonga-pendanter er unike for Rapa Nuis treskjæringskunst og lignende treskjæringer er ikke å finne andre steder i Polynesia. Deres form har gjort at de har blitt forstått som både representasjoner av kokosnøtter, menneskehjerter og egg. I sin gjennomgang av Rapa Nuis materielle kulturarv, Treasures of Easter Island (Editions D et Editions Louis Leiris, 2008), konkluderer Michelle og Catherine Orliac med at de på tross av at deres form, størrelse og farge får dem til å ligne kokosnøtter, neppe var tenkt å representere dem av den enkle grunn at kokospalmer ikke eksisterte på øya på den tiden pendantene ble laget. Rapa Nui hadde rikelig med palmer før mennesker bosatte seg der, men de forsvant i løpet av noen århundrer trolig gjennom en kombinasjon av overforbruk og introduksjon av palmemus på øya.
Både pendantenes nokså eksakte formlikhet med eggene til sjøfuglen Svart terne, fuglerepresentasjoners rolle i rituelt liv på Rapa Nui og den viktige rollen egg spiller i polynesiske myter om verdens tilblivelse, gjør i følge disse forskerne teorien om at pendantene representerer egg svært sannsynlig. De utskjærte forhøyningene som deler pendantens overflate inn i symmetriske felter kan i så fall tenkes å representere snorer som omslutter egget og som fortsetter i den faktiske snoren Tohunga pendanten kunne henges etter gjennom hullene i den ene enden.
Av de 23 Tahonga pendantene som er kjent i ulike samlinger er den Peter Arup bragte med seg til Norge etter sitt besøk på Rapa Nui i 1869 den andre som ble innsamlet fra øya.
(UEM2436) Ao kommando-stav
Ao kommando-stav med en lengde på 1,49 meter i brunt tre. Staven er laget av kjerneveden til et uidentifisert treslag og består av to brede og flate blader forbundet av en sylindrisk, tynn stang. Bladet som vendte oppover da kommandostaven var i bruk er formet som et menneskeansikt med utskjærte markeringer av øyne, nese og ører (med øreflipper utvidet av ringformet ørepynt) under en høy, rektangulær panne. Bladet som vendte nedover, ender i en sylindrisk fallosformet pigg med en rand rundt hele piggen som ansees å markere penishodet. 11 lignende staver fra Rapa Nui er kjent, 8 med utskjærte markeringer av ansikt på det ene bladet og 3 med påmalt markering av øyne, nese, munn og ører.
Ao-staver har mye til felles med de mye kortere Rapa stavene, men ble i motsetning til disse trolig ikke brukt i danseoppvisninger. Ordet ao betyr både ‘kommandere’ og ‘makt’ og staven var trolig et kraftfullt symbol i hendene til autoritetspersoner i Rapa Nuis seremonielle liv, blant annet under den såkalte ‘Fuglemann festivalen’ i Orongo der de fleste steinhogde representasjoner av slike staver er funnet.
Ao-stavens lengde som i mange tilfeller er mannshøye eller høyere og dens fallosformede pigg i den enden som vender mot jorden har fått spesialister på Rapanui kultur som Michel og Catherin Orliac til å forstå den som et redskap som forankrer personen som holder den i jorden og forbinder jordens og himmelens krefter, et tema som er svært sentralt i polynesisk kosmologi.
(UEM2438) Moai tangata manu-figur
Moai tangata manu-figur med en lengde på 32 cm skjært ut av en trerot. Figuren representerer en blanding av fugl og menneske der menneskelige ansiktstrekk går over i et fuglenebb og der antydninger av vinger kan anes langs figurens overkropp. Figuren har trolig opprinnelig vært lenger med innsatte øyne av lavaglass omgitt av ringer av fugleben.
I følge Adrienn Kaeppler er det ikke uvanlig at trefigurer fra Rapa Nui mangler øyne enten fordi de har falt ut før de ble samlet inn og dermed ble ansett som “ødelagte” av eieren, eller fordi figurene ble “deaktivert” eller fratatt sin hellige kraft ved at øynene ble fjernet før gjenstandene ble byttet bort.
På Rapa Nui ble fugler som behersket mellomrommet mellom himmel og jord ansett som gudenes sendebud og med sin sammensmelting av menneskets og fuglens former kan Moai tangata manu ha vært et viktig rituelt verktøy for å koble gudene inn i menneskenes verden. Mange steinhogde representasjoner som blander menneske og fugleformer er oppdaget i Orongo (370) på Rapa Nui men kun et fåtall i form av treskulpurer som denne er bevart.
Ved siden av slike Moai tangata manu-figurer er små treskulpturer med tydelige maskuline (Moai tangata) og feminine (Moai vie) kjennetegn, skulpturer av utmagrede forferde med svært markerte ribbein (Moai kavakava) og av vesener som fremviser en blanding av formene til mennesker og firfisler (Moai tangata moko) svært karakteristiske for skulpturell treskjæring fra Rapa Nui.
(UEM2445) Avlang figur/pendant
Avlang figure/pendant i brunt tre med en lengde på 14,7 cm og en bredde på 7,6 cm med et hull gjennom den ene kanten der en flettet snor er festet.
Figuren ble ved innkomst katalogisert som en “skilpaddefigur” men både den avlange formen og en svært naturalistisk utskjæring av figurens ryggplate indikerer at figuren representerer en type mollusk/chiton som finnes i havet rundt Rapa Nui. Hullet gjennom den ene kanten og den flettede snora indikerer at figuren på same måte som UEM2443 og UEM2444 kunne bæres omkring halsen enten alene eller som del av et pendantpar ved seremoniell dans på Rapa Nui.
(UEM2443) Kalebassformet figur/pendant
Kalebassformet figure/pendant i brunt tre med en høyde på 7,5 cm og en omkrets på 20,5 cm., dekorert med en dyreutskjæring (trolig en firfisle/moko) på den ene siden og med to hull i en forhøyning inne i kalebassfigurens “flaskehals”.
Av de fem lignende kalebassfigurer som er kjent fra Rapa Nui er dette den eneste med utskjært dekorering. De to hullene i “flaskehalsen” gjør det mulig å feste figuren i en snor og henge den om halsen som en pendant, noe som trolig ble gjort ved seremoniell dans. Det er også mulig at snoren ble brukt til å forbinde kalebassfiguren med Tahonga-pendanter (se UEM 2441) slik at de to utgjorde et pendantpar ved seremonielle anledninger. Således var en kalebassfigur og en Tahonga-pendant fra Rapa Nui forbundet med en snor ved innkomsten til British Museum i 1870 (6817 a og b).
(UEM2444) Figur/Pendant
Figur/pendant i brunt tre formet som hodet til en fugl, fisk eller skilpadde med en lengde på 12,0 cm og en høyde på 6,0 cm. Toppen av hodet er dekorert med det som trolig er en utskjært skilpadde. Figuren har to hull i den ene enden som gjør det mulig å feste den til en snor.
Få lignende gjenstander fra Rapa Nui har overlevd men en lignende figur som ble innsamlet av den russiske oppdageren og eventyreren Miklukho Maklay i 1871 omtales av Michel og Catherin Orliac som en fuglehodefigur som ved innkomst til Kunstkamera i St Petersburg var festet i en snor til en Tahonga-pendant slik at de to figurene utgjør et par (402-201 a-c) som dermed i likhet med andre pendantpar (se UEM 2443) kan ha blitt båret rundt halsen under danseseremonier på Rapa Nui. Det finnes svært mange helleristninger av skilpaddefigurer på Rapa Nui og den utskjærte skilpadden på toppen av figuren/pendanten kan indikerere at figuren representerer hodet til en skilpadde heller enn en fisk eller en fugl.
(UEM2435) Ua-stav
Ua-stav med en lengde på 0,93 meter i brunt tre med menneskeformede janusansikter skjært ut i den ene enden og en mennesketann felt inn stavens topp. Øynene består av ringer laget av fuglebein som omgir svarte steiner av vulkansk glass.
Omtrent 60 lignende staver fra Rapa Nui er kjent. Denne ua-staven skiller seg ut ved å være den eneste vi kjenner som har en mennesketann innsatt i toppen av issen. Den er også omtrent 50 cm kortere enn det som er vanlig. Den var trolig opprinnelig lenger, men har blitt forkortet pga skader og slitasje før den ble innsamlet. Ua-staver fra Rapa Nui var ikke ment til hverdagsbruk eller som våpen selv om både tyngden og hardheten gjør en slik bruk mulig. De benevnes ofte som “verdighetstegn” eller “høvding-staver” fordi folk med autoritet og høy sosial rang bar dem i hånden i forbindelse med viktige politiske eller seremonielle anledninger.
Peter Arup på Rapa Nui
Peter Arup ble født i 1840 og ble «skipperborger» av Christiania i 1866 da han var 26 år gammel. Kort tid etter fikk han hyre som skipper på briggen Glitner, et seilskip på 232 tonn.
England hadde i 1849 opphevet sin gamle navigasjonslov (Navigation Act) som hindret andre enn britiske skipseiere å frakte varer mellom Europa og de britiske koloniene. Peter Arup og hans eldre bror Thorkel utnyttet de nye mulighetene dette åpnet og gikk sammen om å kjøpe seg inn med 3/16 eierandeler i Glitner.
Etter å ha bragt tømmer fra Bourdeux i Frankrike til San Fransisco i California i 1868 sikret Arup et nytt fraktoppdrag med tømmer fra San Fransisco til Valparaiso i 1869.
Den 10. november 1869 skriver han i et brev til kolonialhandler A. Hesselberg i Christiania som var Glitners største eier at han har fått et uventet oppdrag med å frakte franske jesuitter og deres jordiske gods fra Valparaiso til «Påskeøen» der det nylig var etablert en fransk misjonsstasjon. Den 2. desember 1869 avleverte kaptein Arup misjonæren Fader Gaspard Zuhmbom til den nyetablerte franske misjonsstasjonen på øya.
Hvor lenge Arup forble på Rapa Nui er ukjent og vi vet heller ikke om han byttet til seg gjenstandene i direkte kontakt med lokalbefolkningen eller via franske mellommenn som kjente de lokale forholdene bedre.
Rapa Nui anno 1869
Det hadde bodd polynesiske folk på Rapa Nui i mange hundre år da sjøfareren Jacob Roggveen og hans besetning som første europeere besøkte øya i 1722. I likhet med andre oppdagelsesreisende var han lite opptatt av hva folk selv kalte stedene som ble «oppdaget» og siden han først fikk øya i sikte på første påskedag, ble Rapa Nui kjent som Påskeøya i Europa. I dag er Rapa Nui det offisielle navnet.
140 år senere i 1862 angrep slavehandlere fra Peru Rapa Nui og drepte eller bortførte halvparten av en befolkning anslått til omkring 3000 mennesker for å selge dem som slaver på plantasjer i Sør-Amerika.
Den franske biskopen på Tahiti lenger nord i Polynesia, bidro til å vekke en sterk internasjonal opinion som året etter tvang plantasjene til å frigi de få slavene fra Rapa Nui som ikke hadde bukket under for dysenteri, tuberkulose og meslinger.
De returnerte slavene bragte med seg de nye sykdommene til Rapa Nui omtrent samtidig som de første franske misjonærene etablerte seg på øya i 1864. Den påfølgende epidemien tok livet av ytterligere omkring 300 mennesker, inkludert Manu Rangi, Rapa Nuis kongelige arvtager (ariki mau) slik at befolkningen tre år senere talte kun 930 personer. Det at to tredjedeler av befolkningen i løpet av noen få år ble drept av slavehandlere eller bukket under for nye sykdommer er bakteppet for både en masseomvendig til kristendommen i forkant av Arups besøk og tap av tro på de gudommelige krefter mange av de gjenstandene som Peter Arup samlet inn var knyttet til.
Rapa Nui i dag
Rapa Nui er i dag en del av Chile. Som en minoritet i utkanten av en nasjon dominert av folk med andre kulturelle tradisjoner, er mange av øyas urinnvånere svært opptatt av sine særegne kulturelle røtter og sterke bånd til frie og uavhengige polynesiske forfedre.
Historien har ført en stor andel av deres kulturarv vekk fra øya, først og fremst til nasjonale samlinger i Chiles hovedstad Santiago og til samlinger i Vatikanet knyttet til katolsk misjonsvirksomhet, men også til de mange stedene gjennomreisende sjøfolk har bragt dem med seg.
Både det historiske sammenbruddet kulturmøtene påførte Rapa Nui og behovet for å gjenopprette kulturell tilhørighet og egenverd knyttet til dagens minoritetssituasjon gir de relativt få gjenstandene som har overlevd Rapa Nuis brutale møte med importert overmakt svært stor betydning for dagens polynesiske innbyggere.
Ressurser
I 1907 skrev direktør på Etnografisk museum, Yngvar Nielsen, om Peter Arups reiser og samling: