– British Museum klarte det. Smithsonian klarte det. Og nå setter Kulturhistorisk museum i gang med tilsvarende.

Kulturhistorisk museums topografiske arkiv fra perioden 1829 til 1994 finnes hverken elektronisk registrert eller digitalisert. Dette ønsker museet nå å gjøre noe med, slik at dokumentasjon og informasjon fra denne perioden gjøres tilgjengelig for fler.

Skjermdump fra registreringssiden til topografisk arkiv. Brevet fra Gunnar Jahr fra 1936 til høyre, og felt for registrering av informasjon til venstre.
Som et pilotprosjekt samarbeider museet med Asker og Bærum Historielag hvor publikum deltar i en nettdugnad for å skrive inn opplysninger fra skannede dokumenter som brev fra gårdbrukere, notater fra arkeologer o.l., og knytte dem til kjente steder i bygdene. Publikums lokalkunnskap er viktig for å øke kvaliteten på det som registreres. Forhistorien vil bli mer levende og bidra til å skape lokal tilhørighet. Det vil gi flere fortellinger om landskapet og vekke undring over dem som bodde her i en fjern fortid. 

 

Espen Uleberg og Steinar Kristensen presenterer prosjektet på medlemsmøte i Asker og Bærum Historielag. Foto: Kulturhistorisk museum, UiO / Hilde Sofie Frydenberg.
I samarbeid med Morten Erlandsen ved USIT Universitetet i Oslo, har Kulturhistorisk museum utviklet en webside for nettdugnad spesielt for dette prosjektet. Pilotprosjektet vil senere utvides til andre kommuner og områder. Interessert publikum tildeles en tilgang til alle innskannete dokumenter, og kan legge inn opplysninger fra og om dokumentene på nettsiden. Det vil være mulig å søke opp gårder, enten ved å søke på navn eller ved å finne gårdene på kartet på nettsiden. Etter hvert som arbeidet skrider fram vil de registrerte opplysningene gi flere og bedre søkemuligheter. Når dokumentene knyttes til bestemte steder, vil kartavmerkingen bli mer nøyaktig. Opplysningene fra denne digitale dugnaden vil være tilgjengelig og viktig for formidlingen av bygdenes forhistorie både for den enkelte innbygger hjemme og for den som vil skrive en artikkel. Museets forskere vil også ha stor nytte av at eldre analoge data blir lettere tilgjengelig; enten det er for saksbehandling eller forskning og formidling. 
 
mars
 
 

Publisert 5. mars 2015 14:55 - Sist endra 30. mars 2020 09:16
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere