Fonahn er kanskje ikke kjent for så mange i dag, men han var bemerkelsesverdig i sin tid, utstyrt med «en utdannelse og en kunnskapsmengde så ensyklopedisk at meget få mennesker kan hamle opp med ham».
Ikke alle rørleggere kan skilte med et æresdoktorat og utmerkelser som Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, samt en ridderorden til å toppe det hele. Men Erling Johansen var heller ingen vanlig rørlegger.
Etter første verdenskrig befant Norge seg i en periode med betydelige økonomiske og sosiale utfordringer. Arbeidsledigheten var høy, noe som igjen førte til både sult og alkoholproblemer. For å hjelpe de hardest rammede ble det opprettet krisekontorer som blant annet tilbød kortvarige arbeidsforhold, utdeling av matkuponger og billig proviant. For Etnografisk museum, som holdt til i tredje etasje på Historisk museum, ble denne ordningen både til gagn og til besvær.
Mange nordmenn satte morgenkaffen i halsen da de leste denne overskriften i Aftenposten 12. mai 1905. Bare ett år tidligere hadde Ålesund gått opp i flammer, etterfulgt av at middelalderkirken Borgund ble forsøkt påtent. At Gokstadskipet nå var tapt, virket skremmende sannsynlig. Heldigvis var oppslaget kun et velregissert stunt.
Kulturhistorisk museums samling, nå over tre millioner gjenstander, startet i 1811 med Antiqvitets-Commissionens lille samling. I denne artikkelen følger vi Rudolf Keyser, Norges første oldsakbestyrer, som åpnet landets første offentlige oldsaksamling i 1829, og gir innblikk i norsk arkeologis fødsel.
Professor Anton Wilhelm Brøgger var, og er fortsatt, en betydningsfull skikkelse innen arkeologien generelt og Universitetets Oldsaksamling spesielt. Han var en seriøs vitenskapsmann og forfatter av viktige vitenskapelige tekster, men han gikk heller ikke av veien for litt fest og moro.
«Endnu er sikkert ikke det sidste vikingeskib fundet, endnu vil vistnok jorden give meget mere, end man nu har, kanske rigere og merkeligere ting, end man nu aner». – Gabriel Gustafson, 1901.
