"Vikingskipet brændt! Totalt ødelagt. Et uerstattelig tab."

Mange nordmenn satte morgenkaffen i halsen da de leste denne overskriften i Aftenposten 12. mai 1905. Bare ett år tidligere hadde Ålesund gått opp i flammer, etterfulgt av at middelalderkirken Borgund ble forsøkt påtent. At Gokstadskipet nå var tapt, virket skremmende sannsynlig. Heldigvis var oppslaget kun et velregissert stunt.

Karikaturtegning av museumsdirektør Gustavson

Karikaturtegning av museumsbestyrer og professor Gabriel Gustavson hentet fra satirebladet Korsaren

Striden om et verdig hjem for vikingskipene

I 1905 var både Gokstadskipet og Tuneskipet fortsatt utstilt i enkle trehus i universitetshagen. Nå var nylig et enda mer praktfullt funn – Osebergskipet – gravd ut og fraktet til Christiania. Utgravingen, ledet av Oldsaksamlingens bestyrer Gabriel Gustafson, og diskusjonene rundt eierskapet, hadde vakt stor oppmerksomhet, og temaet var blitt ivrig dekket av avisene. Publikum ventet spent på å se skipet restaurert og utstilt, men Oldsaksamlingen ble kun bevilget nok penger til et enkelt treskur ved Tullinløkka.

Gustafson var langt fra imponert. Kanskje hadde han selv en finger med i Aftenpostens dramatiske overskrift? Han lot i hvert fall ikke sjansen gå fra seg, for dagen etter trommet han sammen en krets av høytærede kulturvenner i Christiania for å starte en innsamlingsaksjon. Tiltaket ga både penger og underskrifter, men likevel ikke nok til å realisere et verdig hus for vikingskipene.

Fritz Hollands Vikingehall

En som fulgte utviklingen tett var arkitekten Fritz Holland. Han var glødende opptatt av kulturminnevern, og med sin faglige bakgrunn fikk han en visjon: å gi skipene en ramme som var like storslått som deres historie. Resultatet ble et dristig forslag – en underjordisk gravhall for vikingskipene, Vikingehallen.

Bildet kan inneholde: øyenbryn, snipp, kjeve, formelt antrekk, hvitsnipparbeider.
Fritz Holland (1874–1959)

Under Nisseberget i Slottsparken ville han sprenge ut en stor hall, 63 meter lang og 15 meter bred. Inngangen fra Frederiksgate skulle prydes av en bronsekledd jordklode dekorert med vikingskip i seilas. Inne i hallen skulle vegger og tak kles i tegl og grovt tilhogd naturstein. Skipene skulle stå i egne fløyer omgitt av relieffer som viste vikinger, sjøreiser og slag. Fra et galleri midt i hallen skulle publikum ha utsyn over hele anlegget opplyst gjennom takvinduer. Holland beskrev hallen ikke bare som en utstilling av skip, men som en større opplevelse. En avis skrev at hallen skulle:

«..føre fantasi og tanke tilbage til hine dage i vor histories første aarhundreder, da kongerne og høvdingerne gravlagdes med prægtige skibe – de samme som bar dem over havet til Englands og Frankriges kyster eller paa kysterveg til Gardarike.»

Hollands første plan ble presentert for offentligheten hos kunsthandler Blomqvist 4. juli 1905, men mottakelsen var ikke udelt positiv. Gustafson, kjent som en nøktern fagmann med sans for det enkle og en skarp kritiker av ornamentering, lot seg ikke begeistre. Han hadde tidligere kritisert utsmykningen av sin egen arbeidsplass, det nyoppførte Historisk museum i jugendstil, og han avviste derfor også Hollands idé. Etter hans syn måtte en utstilling av vikingskipene først og fremst gi publikum kunnskap ved at fartøyene kunne studeres grundig og i godt lys. Å plassere dem i et kunstig tussmørke for stemningens skyld mente han tjente ingen hensikt. Debatten ble mer og mer opphetet, den fortsatte også ute i den norske offentligheten både blant tilhengere og motstandere, og avisene flommet over av innlegg.

 

Bildet kan inneholde: brun, skrifttype.

Fra underjordisk visjon til varig hjem

Til tross for oppmerksomhet og støtte i både inn- og utland fikk aldri Hollands Vikingehall politisk gjennomslag. Kritikken fra Gustafson og andre fagfolk veide til slutt tyngst, og planene ble lagt bort. Først noen år senere kom en mer realistisk løsning på bordet: et eget vikingskipsmuseum på Bygdøy. Her fikk skipene – Oseberg, Gokstad og Tune – etter hvert et varig og sikkert hjem, i et bygg tegnet av arkitekten Arnstein Arneberg. Den underjordiske visjonen ble ikke realisert selv om bygget som ble reist fikk både galleri, fløyer og buede tak helt i Hollands ånd.

I disse dager flyttes vikingskipene igjen inn i et nytt bygg på Bygdøy, Vikingtidsmuseet, som skal åpne for publikum i 2027. I følge bilder fra prosjektet ser det ut til at Fritz Holland til slutt trakk det lengste strået; i det dunkle lyset vil man på veggene se bilder av vikinger, sjøreiser og slag.

Bildekarusell: "Vikingskip brendt!"

I 2022 mottok museumsarkivet ved Kulturhistorisk museum Fritz Hollands arkiv som tidligere hadde vært en del av samlingene ved Oslo museum. Arkivet oppbevares nå blant Kulturhistorisk museums historiske arkiver, og interesserte kan få tilgang til materialet på studieplass i Frederiksgate 2.

Av Anne Britt Halvorsen
Publisert 6. okt. 2025 14:33 - Sist endra 5. nov. 2025 12:16