Tunesteinen - Norges første arkivdokument

Et dokument er ikke nødvendigvis et papir med påskrevne bokstaver. Et dokument kan være digitalt, det kan være lyd, film, etc. Det kan også være en stein.

Bildet kan inneholde: tre, stamme, woody plante, stjerner, anlegg.
Tunesteinen ble mottatt på Oldsaksamlingen i 1857 og fikk museumsnummer C2092. (Tegning fra Runearkivet. Foto: Kulturhistorisk museum, UiO / Anne Britt Halvorsen )

At Tunesteinen er et arkivdokument var riksarkivar Dagfinn Mannsåker bevisst da han i 1979 sendte en forespørsel til rektor på Universitetet om å få overført eller deponert Tunesteinen (fra 400-tallet) til den nye riksarkivbygningen på Kringsjå. Steinen hadde da ligget nedpakket i kjelleren på Historisk museum fra krigens utbrudd i 1940.

Mannsåker argumenterte med at Tunesteinen var å anse som det eldste kjente arkivdokumentet i Norge, og at den hører til de lengste og viktigste runeinnskriftene vi har. Innholdet i skriften gjør det dessuten til et forhistorisk skiftedokument.

Opp igjennom tidene har det vært mange tolkninger av innskriften. Filologen Sofus Bugge hadde flere forskjellige, og hans siste fra 1903 lød:

«Jeg Wiw efter Wodurid Lags-Fælle forarbeidede Runerne

og satte efter Wodurid Stenen.

Tre Døtre delte Arven (som) de næmest beslægtede af Arvingerne»

Runolog Terje Spurkland mente i 1991 at steinen var Norges eldste dokument som omtaler kvinners aktive deltakelse i samfunnslivet. Hans tolkning fra 2001 lyder:

«Jeg, Vi, til minne om Vodurid, brødherren, gjorde runer

Jeg overdro Vodurid steinen. Tre døtre forberedte gravølet, de

kjærligste/mest gudebårne av arvingene»

Bestyreren av runearkivet, Aslak Liestøl (1948-1983), syntes ikke deponering av Tunesteinen til Riksarkivet var en god idé, og tilbød heller riksarkivaren å få laget en avstøpning i polyester - noe som ble avslått i en telefonsamtale i oktober 1980. Dermed forble steinen i kjelleren på Historisk museum frem til den igjen ble avduket i vestibylen på museet under Humanioradagene i 1991. I dag kan dette rettsdokumentet ses utstilt i middelaldersalen i Historisk museum.

Bildet kan inneholde: tekst, håndskrift, font, papir, papirprodukt.
Notat i runearkivet om Tunesteinen.
Foto: Kulturhistorisk museum, UiO / Anne Britt Halvorsen

 

Av Anne Britt Halvorsen
Publisert 10. aug. 2020 10:56 - Sist endra 9. sep. 2020 10:15