Smithsonian Institution ble grunnlagt i 1846, og det var fysikeren Joseph Henry (han som oppdaget det elektromagnetiske fenomenet selvinduktans og gav navnet til måleenheten Henry (H)) som ble valgt som den aller første bestyreren.
Et stort museumsbygg ble reist en halvtimes spasertur fra Det Hvite Hus i Washington D.C. Den pompøse blandingen av nygotisk og romansk stil gjorde at bygningen snart fikk tilnavnet The Castle.
Henry selv var ikke særlig begeistret for bygget, men han valgte likevel å flytte inn i østfløyen med sin familie da huset stod ferdig i 1855. Her bodde de mens borgerkrigen raste (1861-65), og fortsatt da en stor brann i 1865 ødela store deler av museumsbygningen og store deler av samlingene som var bevart her.
Ikke lenge før den ødeleggende brannen på The Castle, hadde vår egen Ludvig Kristensen Daa tiltrådt som bestyrer av Etnografisk museum i Christiania. Daa, som hadde en mangslungen karriere bak seg – som stortingsarkivar, politiker, journalist med mye mer – skulle nå sørge for å heve museets rennomme samt styrke samlingen. Fra loftslokalene i det Kongelige Frederiks Universitet ved Karl Johansgate sendte Daa en mengde eksemplarer av europeisk etnografika over til Joseph Henry og Smithsonian i Amerika, og ba samtidig om passende gjenstander i retur. Siden Henry strengt tatt hadde hatt sitt å stri med en stund, tok det noen år før han fikk svart på Daas brev. Men 18. april 1867 fikk han endelig satt seg ned, og han var da klar for å sende over en rekke gjenstander fra både Alaska og Polynesia i bytte mot ytterligere gjenstandene fra Norge.
Etter ankomst til Christiania fikk Daa dem ført inn i katalogen som «skjænket fra Smithsonian Institution i Washington», og dermed var en god kontakt etablert mellom de to vitenskapsmennene – Ludvig Daa i Christiania og Joseph Henry i Washington.
Brev til Ludvig Kristensen Daa ved Etnografisk museum i Kristiania, ført i pennen av Smithsonians første bestyrer Joseph Henry.
I dag er det Smithsonians administrasjon som holder hus i The Castle. Foran hovedinngangen troner en majestetisk statue av vitenskapsmannen og museets første bestyrer, Joseph Henry, på en høy sokkel. Og i arkivet på Historisk museum tar vi godt vare på de over 150 år gamle brevene fra de etnografiske museenes spede begynnelse.