Da Gokstadskipet ble gravd frem i 1880 var Norge fortsatt i union med Sverige. Som et nytt og bedre bevart vikingskip enn Tuneskipet, som ble utgravd i 1867, var Gokstadskipet et kjærkomment tilskudd til arbeidet med utformingen av en norsk nasjonal identitet hvor en romantisert idé om vikingtiden var vektlagt.
Begge vikingskipene ble utstilt i Universitetshagen til glede for et stort og interessert publikum. Vikinger og vikingestetikk var virkelig i vinden og fungerte som kilde til inspirasjon i kunst og kultur, i litteratur, i klær og i interiører.
Unge Vigelands talent for treutskjæring
Gokstadfunnet var en snakkis i landets aviser i flere år! Og det var det fortsatt i 1884 da den 15 år gamle Gustav Vigeland dro fra barndomshjemmet sitt i Mandal til Christiania for å ta en lærlingplass hos billedskjærer Torsten Kristensen Fladmoe. Vigeland hadde lært treskjæring av sin bestefar og tidlig vist et tydelig talent. Da Fladmoes verksted mottok bestilling på en modell av Gokstadskipet, fikk unge Gustav lov til å bidra i utskjæringen av sengestolpene, skjoldene og teltstavene med dragehoder.
Formålet med modellen var å promotere Norge på verdensutstillingen i Antwerpen i 1885. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var det populært med verdensutstillinger. Her kunne nasjoner vise fram sine fremskritt innen industri, teknologi, kunst og kultur. Utstillingene tiltrakk seg millioner av besøkende og hadde stor innflytelse på både teknologisk utvikling og kulturell bevissthet. For Norge, som ønsket å bryte unionen med Sverige, var det viktig å styrke en egen nasjonal identitet. Verdensutstillingene var en god måte å sette Norge på kartet internasjonalt.
Stor suksess
Forlegger Albert Cammermeyer var en av utstillerne som skulle representerte Norge i den norsk-svenske paviljongen på verdensutstillingen i Antwerpen. Sammen med blant annet Røros kobberfabrikks kobber, Christiania Tændstickfabriks fyrstikker, David-Andersens nygotiske smykker og Løiten Brænderis punch, viste han frem modellen av Gokstadskipet sammen med boken Langskibet fra Gokstad ved Sandefjord. Boken hadde han publisert et par år tidligere for arkeolog, antikvar og Fortidsminneforeningens ivrigste mann Nicolay Nicolaysen, mannen som stod bak utgravingen av Gokstadskipet i 1880.
Da utstillingen var over i november hadde 3,5 millioner besøkende sett den, og vikingskipsfunnet var på denne måten blitt kjent langt utover landegrensene.
Cammermeyer var nok godt fornøyd med oppslutningen, for året etter tok ham med seg modellen, med Gustav Vigelands utskjæringer, til Liverpool International Exhibition hvor den mottok både gullmedalje og diplom. Etter dette bestilte han flere modeller fra Fladmoes treskjærerverksted som han solgte til velstående utlendinger for 1 200 kroner stykket.
Notatet
Men hvorfor i all verden skriver vi om dette i arkivbloggen? Jo, fordi vi forleden kom over et pussig lite notat blant arkivmaterialet på Historisk museum. Notatet er skrevet av Arne Emil Christensen, som var arkeolog og ansvarlig for Vikingskipshuset gjennom mange år og nå professor emeritus. Han hadde blitt kontaktet av forfatter og konservator ved Vigelandsmuseet, Tone Wikborg, i forbindelse med boken hun skrev om Gustav Vigeland, og som senere ble utgitt i 1983. Notatet lyder:
NOTAT TIL ARKIV, GOKSTADFUNNET.
I forbindelse med Tone Wikborgs bok om Gustav Vigeland fikk U.O. [Univeristetets Oldsaksamling, senere en del av Kulturhistorisk museum] en henvendelse om en illustrasjon, sengestolper og teltvindskier i modell skåret av G.V.
Billedredaktøren opplyste at det foreligger en opptegnelse fra G.V. selv. I 1884-86 arbeidet han for Th. Kristensen Fladmo i Oslo som treskjærer. I denne tiden bygget båtbygger Hansen fra Røyken en modell av gokstadskipet, muligens til en verdensutstilling. Modellene av teltvinskier og sengestolper ble skåret av Vigeland.
Jeg har aldri hørt om dette, og kjenner bare modeller fra Marinens Hovedverft bygget så langt tilbake. Saken bør vel følges opp ved leilighet.
A.E.Chr.
Vi nysgjerrige arkivarer tok imot den over førti år gamle utfordringen fra A.E.Chr og fulgte opp saken så langt vi kunne. Resultatet har dere alt lest, men lenger enn dette kommer vi altså ikke. Finnes det fortsatt eksemplarer av Cammermeyers modeller rundt i verden? Finnes selveste gullvinnermodellen som Gustav Vigeland bidro til? Kanskje det er noen der ute som har flere opplysninger.