Jernalderens ‘monumentale’ hauger tolkes tradisjonelt som elitens gravminner, og forstås gjerne som uttrykk for sosiale og politiske forhold. Slike tolkninger bygger hovedsakelig på gjenstandsfunn fra haugene, eller – i fravær av slike – på haugenes fysiske størrelse og visuelle framtoning.
De knyttes ofte til etablerte narrativer om maktforhold, ideologiske forestillinger, sosial og politisk rang, kontroll og territorialitet. Derimot har spørsmål om haugenes plassering i terrenget og deres relasjon til det ‘naturlige’ landskapet fått langt mindre oppmerksomhet.
Dette står i kontrast til nyere tenkning om landskapets rolle – der dette ikke bare utgjør en fysisk ramme, men fungerer som en aktiv medvirker i menneskers oppfatning av, forhold til og samhandling med sine omgivelser. Innenfor et slikt rammeverk formes menneskelig aktivitet, oppfatning og rituell praksis like mye av landskapet som landskapet formes og endres av menneskelig aktivitet.
I dette foredraget belyser arkeolog Lars Gustavsen ved NIKU hvordan slike relasjoner kan utforskes ved hjelp av fjernmålingsteknologi, og diskutere hvordan en kombinasjon av denne teknologien og kritisk landskapsteori kan åpne for nye perspektiver på haugene og deres rolle i landskapet.