Innføringen av landbruket var utvilsomt en svært avgjørende hendelse i menneskets historie. Omveltningen blir gjerne knyttet til at mennesket aktivt begynte å manipulere naturen, men også til utviklingen av sofistikerte redskaper, komplekse samfunn og sivilisasjoner. Dette forenklende, evolusjonære synet på historien utfordres har imidlertid blitt utfordret av sosialantropologer siden 1970-tallet og også av nyere arkeologiske funn.
I dette foredraget tar førsteamanuensis Axel Mjærum ved Kulturhistorisk musem utgangspunkt i funnet av fiskefeller fra i fjellvannet Tesse i Jotunheimen som viser at jegere-sankere-fiskere transporterte og satt ut ørret (Salmo trutta) i fisketomme fjellvatn i Norge allerede omkring 5000 f.Kr. Deretter bygde og vedlikeholdte disse menneskene feller, slik at de kunne høste fra denne etablerte fiskebestanden.
Utsettelsen av fisk utvidet spekteret av tilgjengelig ressurser i fjellområdene og endret norske fjellvann for alltid. Funnet vitner om en tidlig forvaltning av naturen, og til og med forstås som en form for matproduksjon hos en jakt-, sanker og fiskerbefolkning.
Praksisen står i kontrast til den tradisjonelle kategoriseringen av menneskelige samfunn i distinkte grupper av jeger-sanker-fiskere og bønder. Følgelig er undersøkelsene av fiskefellene i Jotunheimen en øyeåpner og korreksjon av rådende oppfatninger om utviklingen av menneskers historie.