Prosjektet, ledet av Kulturhistorisk museum og i samarbeid med Universitetet i Stavanger, NTNU og Universitetet i Oslo, vil med utgangspunkt i de arkeologiske samlingene til universitetsmuseene og bruk av avanserte bioarkeologiske metoder undersøke befolkningsutviklingen i Norge fra 2500 til 1000 før vår tidsregning.
– Dette tidsrommet preges av store og potensielt dramatiske endringer i folks levevis. Det er i denne perioden jordbruk fikk fotfeste over store deler av dagens Norge. Samtidig var jakt, fangst og fiske fortsatt av stor betydning. Perioden også kjent for teknologiske innovasjoner, utvidede handelsnettverk, migrasjoner og økt konfliktnivå. Et sentralt spørsmål er om det var én befolkningsgruppe eller flere som utnyttet ulike landskapsnisjer, sier førsteamanuensis Lene Melheim, som skal lede prosjektet.
Forskningsprosjektet med tittelen “Social Complexity and Population Entanglements in Norway 2500-1000 BCE. Understanding new biomolecular datasets through a humanist lens” har oppstart i 2025.
Nye bioarkeologiske metoder kan gi ny innsikt
Med nye bioarkeologiske metoder blir det nå mulig å utføre avanserte analyser av menneske- og dyrebein, som kan avdekke informasjon om slektskap, diett, mobilitet og sykdom. Dette vil gi forskerne grunnlag for å undersøke temaer som gruppeidentitet, etnisitet og kultur innenfor en arkeologisk og kontekstuell ramme.
Ved å bruke en teoretisk tilnærming som vektlegger kunnskapsoverføring, kollektiv handling, ritualer, økologi og samspill mellom mennesker og dyr vil prosjektet gi ny innsikt i en betydningsfull del av Norges forhistorie. Videre vil forskerne utarbeide isotop-baselines, som kan være nyttige for tverrfaglige forskere innen alt fra arkeologi til klimaforskning og rettsmedisin.
Gjennom å knytte sammen ekspertise innenfor arkeologi, genetikk, isotopanalyse og geokjemi skal dette ambisiøse prosjektet kaste nytt lys over en kritisk periode i norsk forhistorie, samtidig som det bygger bro mellom ulike vitenskapelige disipliner og baner vei for fremtidig forskning.