Fiskefellene var laget av spisse stokker som var stukket ned i sjøbunnen. En av stokkene er nå tidfestet til å være om lag 7000 år gamle, altså fra 5000 f.Kr., som vil si eldre steinalder. Funnet er et enestående holdepunkt for at det fantes en eldgammel fisketradisjon til fjells!
I juni skaffet Reidar Marstein og ferskvannsbiolog Trygve Hesthagen seg en grov oversikt over staurene i samråd med Innlandet fylkeskommune.
Kan gi unik kunnskap om steinalderen
Norske arkeologer får nesten aldri muligheten til å arbeide med 7000 år gammelt, tilformet treverk. Vi vet imidlertid at undersøkelser av staurene kan gi oss kunnskap om steinalderen som vi bare kan drømme om ved utgravning av en steinalderboplass. Med dyktighet og flaks vil vi nå kunne få detaljert kunnskap om fellenes alder, hvor mange år fellene var i bruk, hvor ofte de ble reparert og når på året vedlikeholdet foregikk.
Foreløpig er det identifisert minst tre fangstkamre med tilhørende ledegjerder på sjøbunnen. Det finnes knapt tilsvarende fellerester fra norsk steinalder, og kanskje er det bare de nærliggende snøfonnene og isbreene i Innlandet som kan skilte med tilsvarende bevaringsforhold av tre.
Hvordan så fellene ut?
Fisk kan fanges på mange måter. Fellene som er funnet i Tesse har stått på grunt vann, og trolig dreier det seg om fangstkamre med traktformede innløp. Lange gjerder har sannsynligvis bidratt til å lede fisken inn i fellene. Den levende fisken har man kunnet håve inn fra båt eller fanget ved å vade ut i det kalde fjellvannet.
I Norge har felletypen først og fremst vært knyttet til skogfinnene og deres innvandring på 1600-tallet. Tidligere arkeologiske funn i Norden har imidlertid vist at prinsippet med å bygge fangstkamre av staur er svært gammelt. Likevel er funnet i Tesse oppsiktsvekkende gammelt og blant de aller eldste fangstanleggene vi kjenner av denne typen fra Nord-Europa.
Jotunheimens jegertradisjoner i steinalderen
Tesse er et nokså stort vann som ligger nordøst i fjellområdet Jotunheimen på ca. 850 moh. Det har tidligere blitt gjennomført flere arkeologiske undersøkelser her, med funn helt tilbake til ca. 7000 f.Kr. I stor grad var det nok reinsdyrene som trakk disse jegerne og sankerne til fjells.
Et påfallende trekk i Jotunheimen er at jegerne valgte å anlegge leirplassene på steder hvor det nå er godt fiske. De mange steinalderboplassene som ligger langs strendene ved fiskefellefunnene er et typisk eksempel på dette. Det har imidlertid vært stor usikkerhet om steinaldermenneskene i fjellet bare jaktet og sanket, eller om de faktisk også fanget ørret.
Gjennom det nye funnet ser vi nå konturene av et omfattede og svært gammelt fiske, et fiske vi håper å lære mer om gjennom en kommende undersøkelse.
Sikring av funnet høsten 2022 og utgravning våren 2023
Hver vår tappes fjellvannet Tesse ned for å produsere kraft, da kommer den gamle sjøbunnen til syne. Fellene ble funnet ved lav vannstand i juni 2022. I løpet av sommeren har Tesse blitt fylt helt opp med vann, og anleggene ligger i dag på 2-4 meters dyp. I løpet av vinteren vil vannet tappes ned for å produsere strøm, og i verste fall kan is og erosjon på vårparten fjerne stokkene som stikker opp av mudderet.
Fra 26.-29. september 2022 vil derfor dykkere fra Norsk Maritimt Museum måle inn de synlige staurene nøyaktig, hente ut flere dateringsprøver og dekke til enkelte deler. Målet er i første omgang å sikre et minimum av kunnskap om det unike funnet.
Landarkeologer fra Kulturhistorisk museum planlegger en fullstendig utgravning av anleggene rett etter isen har smeltet i 2023. Vannstanden er da lav, og det vil være mulig å gjøre en grundig og mer effektiv undersøkelse på den gamle sjøbunnen enn hva man kan når anleggene står under vann.
