Historisk museum avduket

Etter to lange år innsvøpt i stillaser er Historisk museums hovedbygning i Frederiksgate igjen opp i dagen, i fordums prakt.

Bildet kan inneholde: bygning, landemerke, arkitektur, eiendom, klassisk arkitektur.

Historisk museum, Norges viktigste jugendbygg er igjen synlig for forbipasserende.

Historisk Museum er en av de viktigste jugendbygningene i Norge. Den stod ferdig i 1902. Arkitekten Henrik Bull formga ikke bare selve bygningen, men også innredningen og dekorative detaljer. Museets bygningskropp bukter seg ut og inn i myke folder. Fasaden er kledd i importert glatt, gul tegl, med myke, avrundede hjørner. Vinduenes inndelte felter er typisk for art nouveau/jugend-stilen.

Den 80 meter lange fasaden og byggets tak har vært gjennom en omfattende oppussing og rehabilitering. Det er gjennomført grundige reparasjoner og flere av bygningens unike kvaliteter kommer nå tydeligere frem. Arbeidet har hatt som mål å reetablere det såkalte klimaskallet rundt bygget; sikre at vær, vann og vind ikke trenger inn i bygget. Prosjektet har i så stor grad som mulig brukt opprinnelige teknikker og materialer og tilbakeført det monumentale bygget til 1902-prakt.

Bildet kan inneholde: landemerke, arkitektur, bygning, tak, himmel.
Nytekket tak med kobber som glitrer i solen.

Taket er på nytt tekket med kobber. Ødelagt tegl, kalkfuger og sandsteinsdetaljer er erstattet med tilsvarende materialer. Skulpturene på fasaden har fått tilbake sine opprinnelige forgyllinger og blyglassfelt har blitt renset og reparert. Grundig renset granitt fremstår som ny og frisk. Byggeplassen har de siste årene vært som et håndverkersenter med eksperter fra flere land som har jobbet sammen. Den gule teglforblendingen består av mellom 220.000 og 250.000 teglstein i 120 forskjellige formater og utforminger. Bygningen er fredet, og alt rehabiliteringsarbeid har blitt utført i samråd med Riksantikvaren.

Historien om Historisk museum

Henrik Bull (1864-1953) var en av de viktigste arkitektene i Norge rundt 1900. Han stod blant mye annet også bak Nationaltheatret og utformingen av Freias Lohengrin-sjokolade. Da Historisk museum åpnet for publikum i 1904 var selve bygningen også en attraksjon. Særlig fikk den elektriske belysningen oppmerksomhet. Store elektriske lysekroner lyste opp salene. Ved jevne mellomrom lot museet lysekronene brenne utover kvelden slik at folk ute kunne nyte ”fyrverkeriet” av lys bak de store vindusflatene.

I 1890 var det blitt utlyst arkitektkonkurranse om en felles bygning til Det Kgl. Frederiks Universitets tre kulturhistoriske museer: Oldsaksamlingen, Myntkabinettet og Etnografisk museum. Konkurransen ble vunnet av Karl A. Henriksen. Han døde før byggingen tok til, bare 24 år gammel. I 1897 ble Henrik Bull engasjert til å oppføre museumsbygningen. Plan og symmetrisk fasadeinndeling ble beholdt, men arkitekten skapte likevel noe helt nytt. Fra en museumsbygning i en heller tørr tyskpreget rundbuestil ble Historisk museum omskapt til kanskje det aller fineste eksempel på norsk jugendstil. Bygningen skulle være et verdig hjem for universitetets skatter, med et kunstnerisk uttrykk som både var moderne og samtidig forankret i fortiden.

Jugendstil

På begynnelsen av 1890-tallet vokste det fram et nytt stiluttrykk i europeisk arkitektur og design. Teoretikere og arkitekter hadde lenge vært kritiske til historismen, en fellesbetegnelse på formuttrykk som tok utgangspunkt i tidligere epoker. Moderne tider krevde noe nytt som kunne gjenspeile samtidens behov, teknologi og kultur. De første virkelige jugendhus ble oppført i Brussel tidlig i 1890-årene. Der var det nye uttrykket kjennetegnet av blant annet organiske bølgende linjer, asymmetri, utradisjonelle kombinasjoner av materialer, vekt på lys og romfølelse, fantasifulle vindusformer og en kvalitets- og helhetstekning. Naturen var hovedinspirasjonskilden. Retningen ble etter hvert kalt Art Nouveau (”Ny kunst”) i de fransktalende land.

Bildet kan inneholde: arkitektur, landemerke, bygning, eiendom, fasade.
De buede linjene, vindusformen og inndelingen er typisk for jugendarkitekturen.

I de tysktalende land ble navnet til jugendstil (”Ung stil”), som også ble den mest brukte betegnelsen i Norge. Noe forenklet kan vi si at det her var en større vekt på symmetri, geometri og stramme linjer. Selv om Art Nouveau/jugendstil skulle være noe helt nytt, tok den raskt opp i seg historiske lokale og nasjonale motiver, eksotiske kulturinpulser, inspirasjon fra gamle sagn og en god porsjon moderne symbolisme.

Heslig lager?

Henrik Bull tegnet selv alt interiør, inkludert lysekroner og museumsmontre. Mens fasadens myke linjer bærer preg av inspirasjon fra belgisk-fransk Art Nouveau er interiøret basert på den wienerske jugendstilen.Utsmykningene er preget av samtidens estetikk, men grunnmotivene ble hentet fra historie, mytologi og fremmede kulturer. Museumssamlingene innenfor arkeologi og etnografi ga inspirasjon. Bygningens utsmykking skulle smelte sammen med innholdet. Det ga et helt særegent uttrykk, som både skulle være «norsk» og internasjonalt på samme tid. Bull delte jugendarkitektenes overbevisning om at harmoni og skjønnhet oppstår gjennom kvalitet og helhetstenkning. Ikke alle var enige. ”Et kasernemæssig lager” og "Heslig" var blant aviskommentarene da det svært moderne museet stod ferdig. Aftenposten konkluderte med at museet ikke var udelt vellykket. I et senere innlegg i samme avis, 15.03.1908, skildrer professor i botanikk, Nordahl Wille, hvordan arkeologiprofessor Gustaf Gustafsson hadde malt over forgyldte ”Render og Sole” for at interiørene ikke skulle kvele utstillingsgjenstandene. Å kle et museum i en slik prakt, konkluderte Wille, var like upassende som kombinasjonen gris med snippkjole.

Fakta

  • Offisielt navn: Historisk museum
  • Adresse: Frederiks gate 2
  • Arkitekt: Henrik Bull
  • Byggear: 1898-1902 (åpnet 1904)
Sokkel i granitt fra Iddefjord før og etter rens.

 

Av Bjørn Vidar Johansen. Foto: Tea Kristiansen/KHM
Publisert 18. aug. 2020 13:10 - Sist endret 23. sep. 2020 08:32