På sporet av Europas kyststeinalder

Steinalderen i Europa varte mange titusen år. Forskningen viser at kystene var sentrale leveområder for de tidligste samfunnene og menneskene på det europeiske kontinentet. 

I mange år har arkeologer på tvers av Europa gravd frem materielle bruddstykker av livene til disse tidlige kystbeboerne. Pilspisser fra Norge, objekter utsmykket med dyremotiver fra Spania, skjellsmykker fra Frankrike og dekorerte beinredskaper fra Latvia hører til blant fragmentene fra Europas eldste kulturhistorie. Men forskningen har stort sett behandlet funnene på et regionalt nivå - og ofte på ulike språk. 

Nå har en ny generasjon forskere fått i oppdrag å kartlegge steinalderens kystsamfunn fra nye innfallsvinkler og med banebrytende tverrfaglige metoder: Ved å samle og sammenligne arkeologiske funn på tvers av landegrenser skal de avdekke sammenhenger og få innsikt i kyststeinalderen på et helt nytt nivå.

Selv om tidens tann har fjernet mange av sporene etter disse tidlige kystsamfunn, viser det seg at mye av det som er forsvunnet i ett land finnes i mangfold andre steder: 

• I Frankrike ligger for eksempel mange av steinalderens kystboplasser under vann på grunn av stigende havnivå i steinalder eller de er umiddelbart truet av dagens kysterosjon. I Norge finnes det derimot rester fra tusenvis av intakte tidligere kystboplasser som nå ligger på land. Årsaken er at landmassene rundt Oslofjorden hevet seg etter hvert som isen trakk seg tilbake ved slutten av istiden. Steinalderens jeger-fisker-sankere flyttet de kystnære boplassene sine i tråd med landhevingens rytme, og de tidligere kystboplassene ble over tid til lokaliteter som i dag ligger langt inne i landet. 
• I Norge er det meste av artefakter i skinn og bein og andre organiske rester blitt brutt ned på grunn av surt jordsmonn. I andre europeiske kystområder er imidlertid organisk materiale som treverk og bein fra steinalderen mye bedre bevart. Slike funn fra andre regioner kan dermed indirekte gi kunnskap om disse tidlige kystsamfunn som ellers er vanskelig å spore i Norge. 

Ved å tette kunnskapshull om historien i noen regioner med kunnskap om funn fra andre regioner er ambisjonen å få et mer helhetlig bilde av hvordan Europas tidligste kystbeboere levde sine liv.

Bærekraft og samspill mellom natur og kultur

– Jegersteinalderen strekker seg over mange titusen år og utgjør det lengste avsnitt av menneskehets historie. En av grunnene til at den likevel er underkommunisert er at funnene fra denne tiden er skrøpelige og for det meste ikke etterlater seg synlige spor i dagens landskap, sier Almut Schülke, professor ved Kulturhistorisk museum. Hun leder det nyopprettede doktorgradsnettverket ArCHe, som nå samler og sammenlikner kunnskapen om fangstsamfunnene langs kysten av Europa mellom 12 000 og 2000 år før vår tidsregning. 

Gjennom forskningsprosjektet håper Schülke å få svar på mange spørsmål om disse samfunnene. Hvordan utnyttet de ressursene i kystsonen? Hvor bofaste var de, og hvilke forskjeller og likheter i levemåten finnes når man sammenligner ulike europeiske regioner? Og ikke minst: hvordan håndterte de til dels store miljømessige endringer – som f.eks. landheving eller oversvømmelser?

– Å forstå jegersteinalderens mer bærekraftige måter å forvalte kystområder på og å gjøre dette bedre synlig også i dagens levde landskaper vil bidra til en økt bevissthet om denne truete kulturarven. Det vil også gi en bedre forståelse av hvordan natur og kultur er flettet inn i hverandre, noe som er høyst aktuelt for mennesker i dag, hvor behovet for å leve i samspill med naturen er helt avgjørende for å sikre bærekraftige kystområder, sier Schülke.

Tverrfaglig europeisk samarbeid 

ArCHe-prosjektet tar utgangspunkt i arkeologiske funn etter jeger-fisker-sankeres bosetning og liv i kystområder i Norge, Latvia, Spania og Frankrike, og studerer disse i et internasjonalt og tverrfaglig perspektiv. 

Forskningsinstitusjoner fra seks ulike land deltar i prosjektet, som er finansiert av EU (se faktaboks). ArCHe -prosjektet omfatter fagområder innen humaniora, livsvitenskap, geovitenskap og samfunnsvitenskap, og inkluderer også ikke-akademiske institusjoner som blant annet museer og kulturminneforvaltning. 

– Vi ønsker å få svar på likheter, men også forskjeller i bruk av ulike kystregioner i jegersteinalderen, noe som ikke tidligere har vært undersøkt i et helhetlig perspektiv. Prosjektets mål har et integrert fortid-nåtid-fremtid-perspektiv som også skal utvikle forslag til hvordan man kan sikre bevaring, formidling og integrering av jegersteinalderens kystkulturarv i dagens og fremtidens samfunn, sier Schülke.

Steinalderens virkninger inn i fremtiden 

Historien om steinalderen er ikke bare en fortelling om eldgamle redskaper, men om en fortid som lever videre og som kan bidra til å endre nåtidige praksiser rundt grenseløs og truende nedbygging og utnyttelse av naturressurser og arkeologiske etterlatenskaper.

– Mennesker har alltid forandret sin omverden, men i motsetning til vår tids store påvirkninger av kloden er fingeravtrykket til steinalderens jeger-fisker-sankere kystsamfunn minimalt. Gjennom tusenvis av år klarte disse menneskene å holde verden i balanse, og de arkeologiske funnene vitner om en mer bærekraftig integrering av natur og kultur, sier Schülke.

ArCHe-prosjektet utforsker også bedre måter å forvalte og formidle kystkulturarven fra steinalderen som skal bidra til en mer ansvarsfull og bærekraftig måte å leve i kystområder på – både på land og i vann.