Sensasjonelt funn av 1600 år gammel runestein

Funn av 1600 år gammel runestein i Rakkestad kan gi ny kunnskap om urnordisk språk.

Den «nye» steinen, som blir kalt Øverby-steinen, er fra 400-tallet e. Kr. og inneholder en tekst på minst 35 runer fordelt på to flater på en stor steinhelle. Runeinnskriften er på urnordisk – et språk som ingen lenger snakker, og som få kan lese og forstå. Den ene flaten av steinen ble skannet i fjor høst og i løpet av vinteren bekreftet forskere ved Universitetet i Oslo at det dreier seg om en ekte innskrift.

Foreløpig vet vi ikke hva som står på undersiden – utover at det også finnes runer der. Tirsdag denne uken var forskere fra Universitetet i Oslo og arkeologer fra Østfold fylkeskommune i Rakkestad for å snu steinen, skanne og dokumentere innskriften på undersiden.

Første del av innskriften som ble skannet i fjor lyder Lu irilaR raskaR runoR «Hogg runer, dyktige runemester!» For første gang i historien dukker ordet «raskar» (dyktig) opp. Det er et ord som har gått tapt i det norske språket, og runesteinen blir derfor en verdifull kilde til språkhistorie.

Frode Iversen, prosjektleder og professor i arkeologi ved KHM beskriver funnet som svært sjeldent.

- Øverby-steinen er det største runologiske funnet i Norge siden Hogganviksteinen ble funnet i Mandal i 2009. Det er en sensasjon! Nå er vi spent på hva skanningen vil avdekke, og jeg håper den avslører store hemmeligheter fra fortiden.

Fakta om Øverby-steinen

  • Det dreier seg om en liggende rektangulær steinhelle med runer. Steinhellen har trolig opprinnelig stått i et gravfelt på gården Øverby. Hellen måler ca. 112,5 x 252,5 cm. Tykkelsen varierer fra 27 til 33 cm.
  • Innskriften består av ca. 18 runer på steinens kantside og et foreløpig ukjent antall på undersiden. Runene er 15-16 cm høye.
  • Overflaten på steinen er preget av tidens tann, og har delvis flaket av. Det gjør at deler av runeinnskriften er skadet.
  • Den store steinhellen ble i 1905 fraktet ned fra Sparreåsen og brukt som trappetrinn i det da nye våningshuset på Øverby. Innskriften var vendt inn mot veggen og forble uoppdaget.
  • Runesteinens opprinnelige plassering er usikker. Olav Schies farfar fraktet den ned fra Sparreåsen. Trolig har den stått ved foten av Sparreåsen langs en eldre ferdselsåre mellom gamletunet på Øverby og Hen. Det er kjent et fjernet gravfelt i dette området.
  • Omkring 1990 ble det bygget et nytt våningshus på Øverby. Steinen ble da flyttet ut i hagen og brukt som benk.
  • De underlige strekene på steinbenkens kantside ble da oppdaget av grunneieren Olav Schie som lurte på om det kunne dreie seg om runer.
  • I 2017 engasjerte nabo Emil Omenås seg i saken. Han tok gode bilder av steinen ved lav vårsol der runene kom godt fram. Omenås tipset Rakkestad avis.
  • Rakkestad avis varslet arkeolog Sigrid Mannsåker Gundersen ved Østfold fylkeskommune som tok kontakt med Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo i august 2017.
  • I oktober 2017 rykket forskere fra Universitetet i Oslo ut og den synlige runeinnskriften ble skannet. Det ble da oppdaget flere mulige runer på steinens underside.
  • Frem til nå er de mest kjente runesteinene fra denne perioden Tunesteinen i Østfold, Hogganviksteinen i Vest-Agder, Einangsteinen i Valdres.
  • Den eldre futharken består av 24 tegn. Innskrifter i den eldre futharken er skrevet på urnordisk språk.
  • Urnordisk språk er svært annerledes enn norsk. Det finnes ingen fullstendig oversikt over det urnordiske språket, og heller ingen ordbok, men språket rekonstrueres ved hjelp av runeinnskrifter som innskriften på Øverby-steinen.
Skanning av runesteinen
Tirsdag ble runesteinen skannet. Legg merke til alle runene på siden!

Videre arbeid

Dokumentasjon av innskriften

Skanning av selve innskriften og fotogrammetri av hele steinen. Skanningen vil gi oss 1-2 mm dybdeskiver av innskriften. Disse lys- og skyggelegges i et dataprogram. Denne dokumentasjonen sikrer et godt vurderingsgrunnlag for hvert enkelt runetegn.

Identifisering av opprinnelig funnsted

Steinen har vært brakt ned fra en nærliggende ås. Opprinnelig funnsted forsøkes identifisert.

Lesning og tolkning av innskriften

Våren 2019 vil en vitenskapelig artikkel om funnet bli publisert av Iversen, Kjesrud og Gundersen.

Videre forvaltning

I og med at steinen er flyttet, regnes den nå som et løst kulturminne etter kulturminneloven. Kulturhistorisk museum er rette forvaltningsmyndighet og er i dialog med grunneierne, Østfold fylkeskommune og Rakkestad kommune om å finne en god løsning på hva som skal skje med steinen videre.

Saken i media

Publisert 10. okt. 2018 09:26 - Sist endret 23. sep. 2020 08:31