20 av tyggegummiklumpene har fortsatt merker etter tennene som tygget dem. Og fra tre av bitene, har forskere nylig klart å få frem DNA fra tre ulike individer. Det er helt unikt!
- Dette er det eldste DNA-materialet vi har funnet fra mennesker i Skandinavia, sier Per Persson, arkeolog ved Kulturhistorisk museum i Oslo.
- Det er bevart lite menneskelig skjelettmateriale fra Skandinavia fra denne tidsperioden, og kun et fåtall har rester av DNA. Forhistoriske tyggegummier utgjør nå en alternativ kilde til menneskelig DNA i studier om demografi og tidlig kolonisering i Skandinavia, sier Persson, som har koordinert den internasjonale, tverrfaglige studien.
Viser kontakt mellom nord, vest og øst
DNA-funnene viser at de tre menneskene fra Huseby Klev, to jenter og en gutt, har nær genetisk tilhørighet med andre jeger-sankere i Sverige og den øvrige befolkningen i Europa etter siste istid.
- Imidlertid viser analyser av steinredskapene som ble tilvirket på boplassen en østlig håndverkstradisjon som har sin opprinnelse i dagens Russland og som spredde seg inn i Skandinavia på denne tiden, sier Hege Damlien ved Kulturhistorisk museum som gjennomførte de teknologiske analysene av steinmaterialet fra Huseby Klev.
Dette er derfor første gang man har funnet en direkte kobling mellom den materielle kulturen og genetikken gjennom funn fra samme boplass.
Arbeid for barna?
Funnstedet for disse eldgamle bitene med tyggegummi, er et produksjonssted, hvor råmaterialer til verktøy og redskaper ble utvunnet og bearbeidet. Tygget kvae ble brukt for å fremstille lim for å lage redskaper. Harpiks ble også brukt for å reparere bruksgjenstander av tre. At noen har tygget kvae som tyggegummi, kan vi heller ikke utelukke.
Ut fra tannavtrykkene man har funnet, antar forskerne at jobben med å tygge kvae gikk til barn og unge voksne. Mange av de bevarte tannmerkene er fra melketenner.
- Vi kan bare spekulere, men en teori er at barn jobbet med det de kunne bidra med, sier Persson.
- Enormt potensial
Forskerne har bare så vidt begynt å se på hva tyggegummien kan fortelle oss.
At to av DNA-profilene stammer fra kvinner, er interessant for å diskutere kjønnsroller i steinalderen. Kanskje var ikke redskapsproduksjon begrenset til ett kjønn slik forskere tidligere har trodd? Eller, siden DNA-et stammer fra unge mennesker, er funnet et tegn på at kjønnsrollene ikke gjorde utslag hos barna?
- DNA fra forhistoriske tyggegummier har et enormt potensial ikke bare for å spore menneskers opprinnelse og bevegelser over lange tidsspenn, men gir også unik innsikt i deres sosiale relasjoner, sykdommer og matvaner, sier Persson.
Hele forskningsartikkelen om det spennende tyggegummi-funnet finner du her.
Visste du at den eldste hodeskallen som er funnet i Norge er utstilt på Historisk museum? Det er en steinalderkvinne som har fått navnet Sol, som levde for rundt 9500 år siden. Besøk oss for å se Sol og mange andre spennende funn fra tidligere tider!