Verdens eldste runestein var større enn man trodde

Steinen som ble brukt til flere innrissinger kan ha blitt knust med vilje, og en av risterne kan ha vært en kvinne. Det kommer fram i en ny vitenskapelig artikkel.

En stein med runeinskripsjoner

Nyheten gikk verden rundt da Kulturhistorisk museum i 2023 annonserte funnet av verdens eldste daterte runestein. Holesteinen, som den nå kalles, ble funnet under utgravning av en gravplass i Hole kommune, i en grav datert mellom 50 fvt. og 275 evt. 

Nå er den første vitenskapelige artikkelen som omtaler funnomstendighetene, C14-dateringene og runeinnskriftene samlet publisert i det anerkjente tidsskriftet Antiquity. 

Del av en større stein 

Her kan man lese hvordan arkeologene ved museet oppdaget at forskjellige steinfragmenter av varierende størrelse og med og uten runeinnrissinger, kan settes sammen til en større stein. Denne steinen har sannsynligvis stått oppreist før den ble delt opp i flere deler. De ulike fragmentene kan settes sammen som et puslespill, og kan ha blitt skilt fra hverandre med vilje før en del av steinen ble lagt ned i en kremasjonsgrav.

I artikkelen presenteres i tillegg detaljert informasjon om dateringene og graven runesteinen ble funnet i. Artikkelen er publisert med åpen tilgang og kan leses i Antiquity; Inscribed sandstone fragments of Hole, Norway: radiocarbon dates provide insight into rune-stone traditions (Cambridge Core).

Viktig for forståelse av runeskriftens tidlige historie

Utviklingen av runeskriften og praksisen med å risse runer på stein er vanskelig å kartlegge, og funnet av Holesteinen er av stor betydning for vår forståelse av runeskriftens tidlige historie og bruk av runer på stein. At runesteinen er funnet i en grav som er godt datert, gjør også at andre runesteiner trolig må sees i nytt lys.

Innrissingene på steinen er variert, og flere er utfordrende å lese og tolke. De to inskripsjonene som er tydeligst på fragmentet med flest innrissinger kan leses som et navn – Idiberug (muligens kvinnenavnet Idibergu) – og som de første tegnene i det eldre runealfabetet, kalt futhark – fuþ. En lengre, svakt synlig innskrift på seks sammenføyde fragmenter forteller om runerissing, og lesbare deler av navnet viser at runeristeren også kan ha vært en kvinne. Dette er i så fall det eldste vitnesbyrdet om en kvinnelig runerister.

En inngående studie av runeinnskriftene ble publisert av Kristel Zilmer og Krister Vasshus i 2023 i tidsskriftet NOWELE – North-Western European Language Evolution; Runic fragments from the Svingerud grave field in Norway (John Benjamins e-Platform)

Les også

Publisert 26. feb. 2025 11:03 - Sist endret 26. feb. 2025 11:03