Charlotte Nueva Finnebråten-Staib

• Rødsrud, Christian Løchsen & Finnebråten-Staib, Charlotte Nueva (2026). En overpløyd skipsgrav på Jarlsberg. I Rødsrud, Christian Løchsen & Reiersen, Håkon (Red.), Båtgraver i vikingtid. Museumsforlaget AS. ISSN 9788283051766. s. 147–169. doi: https:/museumsforlaget.no/produkt/batgraver-i-vikingtid/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The farm Jarlsberg (previously Sem) has drawn archaeological attention on several instances, including private investigations before the dawn of professional excavations. As early as 1917 the mound Farmannshaugen was associated with the presence of a Viking ship, but excavations revealed nothing. During the last decade attention has been brought back to the same field via metal detectorist finds as well as geophysical anomalies. Excavations in 2024 revealed remains of 69 rivets and the remains of the foundation of a mound. As the rivets were spread out in the topsoil, nothing remaining in situ, there is no obvious way of measuring the size of the ship. This paper therefore explores ways of calculating the original size of the vessel at Jarlsberg by making comparisons with other known ships and boats in the region as well as examples from the Norse region in general. Measurements of the rivet sizes and the rivet stems thick ness reveal that Jarlsberg was a ship of prominent size, but further excavations are needed to reveal more about the context as hundreds of artefacts remain in the ground.

• Martens, Jes; Rødsrud, Christian Løchsen & Finnebråten, Charlotte Nueva (2025). A third century kingly manor in Norway. The European Archaeologist. ISSN 1022-0135. 85, s. 21–30. Fulltekst i vitenarkiv

Sjå alle arbeida i NVA

• Rødsrud, Christian Løchsen & Finnebråten-Staib, Charlotte Nueva (2026). Båtgraver rundt den indre og østre Oslofjorden. Fulltekst i vitenarkiv
• Martens, Jes; Rødsrud, Christian Løchsen & Finnebråten, Charlotte Nueva (2025). Giganthallen i Norge. SKALK. ISSN 0560-1894. s. 4–9. Fulltekst i vitenarkiv
• Finnebråten, Charlotte Nueva (2025). Vann og avløp, Lyngdal prestegård. Bosetnings- og aktivitetsområde, eldre jernalder. Prestegården (162/1), Nygård (162/9). Lyngdal, Agder. Kulturhistorisk museum – arkeologisk undersøkelse. Rapport 2025/38. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med utbedring av vann- og avløpsanlegg ved Lyngdal kirke ble det i mars 2025 påvist konflikt med en automatisk fredet lokalitet (id 113564). Den 10. mars 2025 ga Agder fylkeskommune dispensasjon for tiltaket (jf. lov om kulturminner) og i perioden 17.03–28.03.2025 gjennomførte Kulturhistorisk museum en arkeologisk undersøkelse av den berørte delen av lokaliteten. Utgravingen omfattet fire sjakter, hvor det totalt ble registrert 108 strukturer. Av disse strukturene ble 42 undersøkt. De arkeologiske strukturene bestod hovedsakelig av stolpehull, kokegroper, nedgravninger og ildsteder. Én langhuskonstruksjon (Hus 1) på minst 19 meter lot seg sikkert identifisere. Stolpeutskiftninger viser at denne bygningen hadde blitt reparert, og potensielt kan hele den ene stolperekken ha blitt skiftet ut. Funnmaterialet inkluderer keramikkskår, ett flintavslag og én glassperle. Det foreligger 19 C14-dateringer fra undersøkelsen, foruten vedarts- og makrofossilanalyser. C14-dateringene indikerer aktivitet på lokaliteten fra senmesolitikum. Hovedtyngden av dateringene er imidlertid knyttet til kokegroper nord for kirken i førromersk jernalder (ca. 500–1 f.Kr.) og langhus og kokegroper sør for kirken i eldre romertid (1–200 e.Kr.), yngre romertid (200–400 e.Kr.) og deler av folkevandringstid (400–550 e.Kr.). Undersøkelsen gir med dette ny og vesentlig innsikt til bosetningshistorien i det rike kulturminnemiljøet omkring Lyngdal kirke.

Sjå alle arbeida i NVA