Dag Erik Færø Olsen

• Olsen, Dag Erik Færø (2022). Evidence of changing hunting practices in the south Norwegian highlands in the Late Neolithic/Early Bronze Age. I Tornberg, Anna; Svensson, Andreas & Apel, Jan (Red.), Life and Afterlife in the Nordic Bronze Age. Proceedings of the 15th Nordic Bronze Age Symposium held in Lund, Sweden, June 11-15, 2019. Department of Archaeology and Ancient History. ISSN 9789189415430. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper will explore hunting as an economic factor by comparing activity from the Late Neolithic/Early Bronze Age (LN/EBA) ca. 2350–1500 BC with the previous Early Neolithic/Middle Neolithic (EN/MN) periods, ca. 4000–2350 BC. Situated in south Norway, the mountain areas of Hardangervidda and the adjacent Nordfjella serve as the study area with evidence of reindeer hunting from the Early Mesolithic to present day. An important question is whether the utilization of the mountain areas fluctuated during the Neolithic and Early Bronze Age, and if so, why? Did the importance of hunting as an economic factor change after the transition to a more farm-based society in the LN/EBA? Was there an increase or decrease in the exploitation of mountainous resources? Through a diachronic analysis of settlement sites, these questions will be addressed to explore the role of hunting as part of the economy of agriculturally based societies in south Norway.

• Olsen, Dag Erik Færø (2022). Stone Age rockshelters in the high mountains. I Olsen, Dag Erik Færø (Red.), The Stone Age Conference in Bergen 2017. Universitetet i Bergen. ISSN 9788284360027. s. 169–182. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In 2016, the University of Bergen conducted an archaeological field school at Hallingskeid in the high-mountains in Ulvik County, western Norway. One of the sites investigated was a bouldershelter with a cultural layer that showed periodical activity from the Late Mesolithic, the Neolithic, and the Bronze Age. At the time, this was the first boulder-shelter to be investigated in these mountain areas since the 1970s and provided valuable insight into the chronological depth of the activity at these permanent shelters. This raised the question whether this site was an anomaly or if these types of settlement structures were equally ‘important’ also before the transition to farming? Permanent shelters have received less focus as research subject the last 40 yerars, especially in the high mountains. A larger study of the Hardangervidda and Nordfjella mountain areas show a considerable use of these habitation structures at least from the Late Mesolithic and on. This paper aims to look at rockshelters and boulder-shelters in a longer perspective with a focus on their use before and after the Middle-Late Neolithic (MN-LN) transition to farming c. 2350 BC to discuss their importance among hunter-fisher-gatherer communities in South Norway.

• Olsen, Dag Erik Færø (2021). The Mesolithic-Neolithic transition in South Norway: Cylindrical blade technology as an indicator of change. I Borić, Dušan; Antonović, Dragana & Mihailović, Bojana (Red.), Foraging Assemblages 2. Serbian Archaeological Society. ISSN 9788680094168. s. 763–769. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Steinar & Olsen, Dag Erik Færø (2013). Hovland 3 - Mellommesolittisk boplass med hyttetuft. I Solheim, Steinar & Damlien, Hege (Red.), E18 Bommestad-Sky. Undersøkelser av lokaliteter fra mellommesolitikum, Larvik kommune, Vestfold fylke. Portal forlag. ISSN 9788283140026. s. 198–235. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet E18 Bommestad-Sky er et forvalt­ningsinitiert utgravningsprosjekt og organisert som en del av Fornminneseksjonens virksomhet ved Kulturhistorisk museum (KHM), Universitetet i Oslo (UiO). Prosjektet ble etablert 1. mai 2011 og pågikk til 31. august 2013. Prosjektet omfatter arke­ologiske undersøkelser i forbindelse med utbyg­ging av ny E18 med tilhørende massedeponier og anleggsveier langs strekningen Bommestad-Sky i Larvik kommune i Vestfold. Veitraseen med etter­følgende reguleringsendringer samt massedeponier med anleggsveier er behandlet i to separate regu­leringsplaner med to reguleringsendringer. Dette innebærer formelt tre ulike reguleringsprosesser og dermed tre arkeologiske utgravningsprosjekter som i praksis er samordnet i ett prosjekt med en pro­sjektstab. Utgravningene ble gjennomført i løpet av to feltsesonger i 2011 og 2012. Det overordnete målet med prosjektet er i henhold til kulturminne­loven (KML) å ivareta det vitenskapelige potensia­let til de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av tiltaket.

• Olsen, Dag Erik Færø (2013). Hovland 1 - En boplass fra mellommesolitikum. I Solheim, Steinar & Damlien, Hege (Red.), E18 Bommestad-Sky. Undersøkelser av lokaliteter fra mellommesolitikum, Larvik kommune, Vestfold fylke. Portal forlag. ISSN 9788283140026. s. 171–197. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet E18 Bommestad-Sky er et forvalt­ningsinitiert utgravningsprosjekt og organisert som en del av Fornminneseksjonens virksomhet ved Kulturhistorisk museum (KHM), Universitetet i Oslo (UiO). Prosjektet ble etablert 1. mai 2011 og pågikk til 31. august 2013. Prosjektet omfatter arke­ologiske undersøkelser i forbindelse med utbyg­ging av ny E18 med tilhørende massedeponier og anleggsveier langs strekningen Bommestad-Sky i Larvik kommune i Vestfold. Veitraseen med etter­følgende reguleringsendringer samt massedeponier med anleggsveier er behandlet i to separate regu­leringsplaner med to reguleringsendringer. Dette innebærer formelt tre ulike reguleringsprosesser og dermed tre arkeologiske utgravningsprosjekter som i praksis er samordnet i ett prosjekt med en pro­sjektstab. Utgravningene ble gjennomført i løpet av to feltsesonger i 2011 og 2012. Det overordnete målet med prosjektet er i henhold til kulturminne­loven (KML) å ivareta det vitenskapelige potensia­let til de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av tiltaket.

• Olsen, Dag Erik Færø (2013). Nordby 1 - Et kort opphold i mellommesolitikum. I Solheim, Steinar & Damlien, Hege (Red.), E18 Bommestad-Sky. Undersøkelser av lokaliteter fra mellommesolitikum, Larvik kommune, Vestfold fylke. Portal forlag. ISSN 9788283140026. s. 105–114. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet E18 Bommestad-Sky er et forvalt­ningsinitiert utgravningsprosjekt og organisert som en del av Fornminneseksjonens virksomhet ved Kulturhistorisk museum (KHM), Universitetet i Oslo (UiO). Prosjektet ble etablert 1. mai 2011 og pågikk til 31. august 2013. Prosjektet omfatter arke­ologiske undersøkelser i forbindelse med utbyg­ging av ny E18 med tilhørende massedeponier og anleggsveier langs strekningen Bommestad-Sky i Larvik kommune i Vestfold. Veitraseen med etter­følgende reguleringsendringer samt massedeponier med anleggsveier er behandlet i to separate regu­leringsplaner med to reguleringsendringer. Dette innebærer formelt tre ulike reguleringsprosesser og dermed tre arkeologiske utgravningsprosjekter som i praksis er samordnet i ett prosjekt med en pro­sjektstab. Utgravningene ble gjennomført i løpet av to feltsesonger i 2011 og 2012. Det overordnete målet med prosjektet er i henhold til kulturminne­loven (KML) å ivareta det vitenskapelige potensia­let til de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av tiltaket.

• Olsen, Dag Erik Færø (2013). Digital dokumentasjon. I Solheim, Steinar & Damlien, Hege (Red.), E18 Bommestad-Sky. Undersøkelser av lokaliteter fra mellommesolitikum, Larvik kommune, Vestfold fylke. Portal forlag. ISSN 9788283140026. s. 49–50. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet E18 Bommestad-Sky er et forvalt­ningsinitiert utgravningsprosjekt og organisert som en del av Fornminneseksjonens virksomhet ved Kulturhistorisk museum (KHM), Universitetet i Oslo (UiO). Prosjektet ble etablert 1. mai 2011 og pågikk til 31. august 2013. Prosjektet omfatter arke­ologiske undersøkelser i forbindelse med utbyg­ging av ny E18 med tilhørende massedeponier og anleggsveier langs strekningen Bommestad-Sky i Larvik kommune i Vestfold. Veitraseen med etter­følgende reguleringsendringer samt massedeponier med anleggsveier er behandlet i to separate regu­leringsplaner med to reguleringsendringer. Dette innebærer formelt tre ulike reguleringsprosesser og dermed tre arkeologiske utgravningsprosjekter som i praksis er samordnet i ett prosjekt med en pro­sjektstab. Utgravningene ble gjennomført i løpet av to feltsesonger i 2011 og 2012. Det overordnete målet med prosjektet er i henhold til kulturminne­loven (KML) å ivareta det vitenskapelige potensia­let til de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av tiltaket.

Sjå alle arbeida i NVA

• Olsen, Dag Erik Færø (2022). The Stone Age Conference in Bergen 2017. Universitetet i Bergen. ISBN 9788284360027. 231 s. Fulltekst i vitenarkiv

Sjå alle arbeida i NVA

• Olsen, Dag Erik Færø & Granados, Tina Jensen (2022). Preface. I Olsen, Dag Erik Færø (Red.), The Stone Age Conference in Bergen 2017. Universitetet i Bergen. ISSN 9788284360027. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Steinar; Mansrud, Anja; Damlien, Hege; Vivås, Arild; Olsen, Dag Erik Færø & Koxvold, Lucia (2012). E18 Bommestad-Sky. Undersøkelser av mellommesolittiske boplasser i Vestfold. Nicolay: Arkeologisk tidsskrift. ISSN 0332-8937. s. 5–12. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Steinar; Damlien, Hege; Mansrud, Anja; Koxvold, Lucia & Olsen, Dag Erik Færø (2011). E18 Bommestad-Sky. Arkeologi langs E18 i Vestfold. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Dag Erik Færø (2020). Jakt og fangst på Hardangervidda og Nordfjella 4000–1500 f.Kr. : Regionalitet, kulturell variasjon og sosiale endringsprosesser i neolitikum og eldre bronsealder. Universitetet i Bergen. ISSN 9788230844816. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Reindeer have been hunted in the mountains of South Norway since shortly after the last ice age. In that time they have served as a meeting place for groups from East and West Norway. In the Neolithic, ca. 4000–2350 BC, South Scandinavia was characterized by a multitude of large, partly contemporary, cultural networks. These networks were also present in South Norway but their influence has varied on eastern and western Norwegian groups. This includes the degree to which agriculture was implemented into existing social structures, which did not become a major economic and social factor until the end of the Late Neolithic after 2350 BC. The mountain areas of Hardangervidda and Nordfjella are centrally placed between East and West Norway and have been seasonally used for hunting and social interaction by groups from both regions. This is reflected in the variation of the archaeological material found at the many settlement sites that can be traced to different groups living at the coast and inland in both regions. The overall theme of this thesis is to explore how social traditions arise and change, and how the variation we see can be explained. Did the different social and cultural changes have any impact on the utilization of the mountain areas? Did the varying degree of social interaction and transfer of knowledge between East and West Norway influence processes of change? These questions have received little attention in the last 40 years, especially in relation to these central mountain areas in the Late Neolithic and the Early Bronze Age. In order to discuss processes of change in the Neolithic and Early Bronze Age two main themes are explored; cultural variation and the significance of mountain areas in Neolithic societies. Cultural variation is here defined as differences and variation in social and cultural structures expressed in contemporary material cultures in eastern and mid-western Norway (Hordaland County). This includes archaeological material from settlements situated at the coast, inland and mountain regions. The themes that will be explored are twofold. One theme will focus on how material culture from settlement sites and their connection to landscape can illuminate processes behind establishing social traditions in the Neolithic and how continuity and change can be explained. The mountain areas of Hardangervidda and Nordfjella provides a suitable starting point for discussions concerning interregional contact and its impact on social and cultural change. The second theme concerns if and how the economic importance of hunting and trapping might have fluctuated during the Neolithic with varying agricultural practices. Hunting for reindeer was the primary motivational cause for activity on the mountains and can be used as an indicator of what importance big game hunting played in these semi-agrarian societies. An important question is if the transition to a more farm based society in the Late Neolithic/Early Bronze Age might have affected the activity in alpine areas in South Norway? The basis for this study is a re-examination of previous archaeological material found on mountain settlement sites. There has been an exponential growth in source material the last 20 years from excavations along the coast and inland in both eastern and western Norway. These have vastly expanded our understanding of the Stone Age in these regions. They form a basis for new and updated chronological and typological frameworks that can be used to contextualize data from older excavations. A total of 81 sites from Hardangervidda and Nordfjella have been included in the analysis, of which 61 are excavated and 20 surveyed. The sites are a mix of multi and single phased settlements with activity dating from the Late Mesolithic and throughout the Pre Roman Iron Age. A key premise of this thesis has been the understanding of human action as fundamentally relational and socially motivated. Archaeological finds are part of a society’s material culture and their patterns can be interpreted as a reflection of social traditions. An important question is how variation in material culture can be explained, what are the factors that help shape a cultural tradition and why is there variation in South Norway between East and West? To address this I have used Pierre Bourdieu’s theory of practise to interpret the material culture in the mountains as a reflection of social groups every day practise, and how this can give us insights into stable social structures and also processes of change. Through transfer of knowledge, social structures are passed on within groups and families between generations, and this also incorporates a certain local or native aspect of social traditions. This perspective implies that knowledge, tradition and habitus are influenced by living in specific landscapes over time. Aspects such as subsistence practise, settlement patterns and identity can contribute to variations between areas such as eastern and western Norway. This would have affected reactions to internal and external cultural impulses, and understanding the basis for change is important for discussing the dynamics between cultural and environmental influences for variations in material culture. Can fluctuations in contact between eastern and western groups explain differences in the degree of integration into South Scandinavian cultural networks? How was the significance of hunting in the mountain areas impacted by different societal changes during the Neolithic? Did this lead to greater or less activity? Relational aspects within and between social groups can be used analytically to connect supraregional cultural impulses with more local social structures. Were new impulses integrated into existing structures or did they lead to societal and cultural upheaval? The results from the study show that the activity in the mountain areas did fluctuate throughout the Neolithic and Early Bronze Age and this was caused by various factors. Climate change led to lower temperatures and a lowering of the forest line in the Middle Neolithic, increasing the reindeer herds and subsequently the activity by groups from both eastern and western Norway. This also led to more contact and cultural exchange, increasingly integrating the western population into South Scandinavian networks. There is also strong indications of a decline in activity in the first part of the Late Neolithic, most likely caused by a general population decline and societal upheaval linked to the transition to farm based economy. This change in activity has not been evenly distributed across the study area. Continuity can be seen in northern parts of Hardangervidda and in Nordfjella. Other areas, such as the southern parts of Hardangervidda, shows less evidence of activity in the transition between the Middle and Late Neolithic. These variations indicate that the transition to agriculture along the coast and inland was not a homogenous one. A general understanding has been that by the start of the Late Neolithic ca. 2350 BC there was already a farm based society where agricultural practises dominated economically. Through this thesis I want to show a way to analyse cultural change and that the processes leading to an agrarian based society in South Norway can be understood in terms of the dynamics between semi-local social structures and interregional information networks. This also means that even though cultural traits spread rapidly along the coastal South-Norway around 2350 BC, the shift was not uniform or happened simultaneously in the whole of South Norway. It also implies that local landscape relations lead to variations in subsistence economy and that the society was perhaps not as homogenous as previously thought.

• Olsen, Dag Erik Færø (2018). Aktivitetsområde fra yngre steinalder, bronsealder og førromersk jernalder. Grimsrød, 3/3142, Moss, Østfold. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med Bakke prosjekt AS oppstart av reguleringsplan for Grimsrød (3/3142), Moss kommune, gjennomførte Østfold fylkeskommune en registrering av området i 2017. I tillegg til mer nøyaktig kartfesting av tidligere kjente steinalderboplasser, ble også en ny lokalitet påvist benevnt ID 229197. Lokaliteten ble avgrenset gjennom totalt 18 prøvestikk, hvorav tre positive med til sammen fire littiske funn, med en anslått utstrekning på ca. 160 m2. Kun ID229197 var i direkte konflikt med tiltaket og i perioden 24-26/9, 1-12/10 2018 utførte Kulturhistorisk museum en arkeologisk undersøkelse av lokaliteten. Lokaliteten lå på en flate i et skogs- og utmarkslandskap og til sammen 22 m2 ble undersøkt som utgjør 13,5 % av antatt lokalitetsflate. Utgravningen frembrakte 28 littiske funn og to kokegroper og undersøkelsene viser sporadisk aktivitet på stedet ved ulike perioder. Strandlinjedatering viser at den eldste fasen har vært etter 2800 f.Kr. da lokaliteten var strandbundet. Den neste fasen omfatter majoriteten av funnmaterialet samt en kokegrop fra overgangen eldre/yngre bronsealder. Den siste bruksfasen er representert ved en kokegrop fra førromersk jernalder. Til sammen tre kullprøver er innsamlet fra to kokegroper hvorav to prøver er 14C-datert. Prosjektleder: Per Persson.

• Olsen, Dag Erik Færø (2013). Delrapport E18 Bommestad-Sky. Hovland 3: Boplass fra mellommesolitikum med hyttetuft. Hovland, 2005/6, Larvik, Vestfold. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sommeren 2012 ble 213 m2 undersøkt på Hovland 3. Det ble funnet 21 381 flintartefakter, men også gjenstander av kvartsitt, bergkrystall, bergart og sandstein. Det ble i tillegg påvist et kulturlag tolket som en hyttetuft. Kulturlaget er 14C-datert til mellommesolitikum (7676-7579 f.Kr.). I tillegg ble det undersøkt tre ildsteder og åtte groper/kokegroper hvorav seks var mesolittiske, en fra førromersk jernalder og en fra romertid. Gjenstandsmaterialet er entydig mellommesolittisk og samsvarer godt med tidligere undersøkelser i Øst-Norge. Diagnostiske trekk inkluderer hullingspisser, skjevtrekantmikrolitter og produksjon av regulære flekker og mikroflekker på koniske og ensidig koniske plattformkjerner. Redskapstyper omfatter bor, skrapere og køller hvorav en korsformet. Lokaliteten representerer trolig ett eller flere langvarige opphold. Prosjektleder: Hege Damlien/Steinar Solheim.

• Olsen, Dag Erik Færø (2013). Delrapport E18 Bommestad-Sky. Nordby 1; Mellommesolittisk aktivitetsområde. Nordby, 2008/1, Larvik, Vestfold. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ved den arkeologiske undersøkelsen sommeren 2011 ble det undersøkt et område på ca. 210 m2 og det ble gjort 50 littiske funn. Det ble undersøkt en kokegrop datert til yngre bronsealder og et udatert ildsted. Høyden over havet tyder på aktivitet i midtre del av mellommesolitikum. Nordby 1 skiller seg i stor grad fra andre samtidige lokaliteter med få funn. Lokaliteten representerer trolig ett eller flere korte opphold med liten eller ingen redskapsproduksjon. Slitesporsanalyser viser i midlertid til aktivitet i form av bearbeiding av tre og skinn samt oppskjerping/reparasjon av redskaper. Dette er en type lokalitet som sjelden blir prioritert undersøkt og Nordby 1 har således gitt ett lite, men viktig bidrag til forståelsen av bosetningsorganisering og landskapsbruk i Vestfold i mellommesolitikum. Prosjektleder: Hege Damlien/Steinar Solheim.

• Olsen, Dag Erik Færø (2013). Delrapport E18 Bommestad-Sky Hovland 1: Boplass fra mellommesolitikum med mulig boligkonstruksjon. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ved den arkeologiske undersøkelsen sommeren og høsten 2011 ble det undersøkt et område på ca. 370 m2. Det ble gjort rundt 8600 littiske funn fordelt på tre større konsentrasjoner hvorav en er tolket som mulig rest etter boligkonstruksjon. Det ble undersøkt to kokegroper, en datert til mellommesolitikum og den andre til yngre bronsealder/førromersk jernalder, og et udatert ildsted. Høyden over havet tyder på aktivitet i midtre del av mellommesolitikum og underbygges av den daterte kokegropen. Gjenstandsmaterialet er entydig mellommesolittisk og samsvarer godt med tidligere undersøkelser i Øst-Norge. Diagnostiske trekk inkluderer skjevtrekant mikrolitt, produksjon av regulære flekker og mikroflekker på koniske og ensidig koniske plattformkjerner. Redskapstyper omfatter bor, skrapere, stikkel, kniver og to trinnøkser. Lokaliteten representerer trolig ikke langvarige opphold, men kan ha blitt besøkt flere ganger. Prosjektleder: Hege Damlien/Steinar Solheim.

• Jaksland, Lasse; Amundsen, Tina; Knutsson, Helena; Knutsson, Kjel Sten Åke; Kræmer, Marianne Bugge & Nyland, Astrid Johanne [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2012). Varia 81 E18 Brunlanesprosjektet. Bind 3. Undersøkte lokaliteter fra tidligmesolitikum og senere. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  E18 Brunlanesprosjektets undersøkelser er publisert i tre bind. Bind I inneholder bakgrunnen for undersøkelsene, naturhistoriske forutsetninger og kulturhistorisk sammenstilling. Bind II og Bind III (dette bind) inneholder beskrivelser av de enkelte lokalitetene. Prosjektet har i alt undersøkt 12 lokaliteter, hvorav 10 er tidligmesolittiske, 1 er senneolittisk og 1 er fra eldre jernalder. Her i Bind III presenteres de tidligmesolittiske steinalderboplassene Pauler 4, Pauler 6, Pauler 7, Sky 1, Sky 2 og Bakke, den senneolittiske steinalderlokaliteten Nøklegård I og jordbrukssporene på Sky, som er fra eldre jernalder.

• Damlien, Hege; Solheim, Steinar; Mansrud, Anja; Koxvold, Lucia & Olsen, Dag Erik Færø (2012). E18 prosjektet Bommestad-Sky. Arkeologiske undersøkelser i Larvik kommune, Vestfold. Årsrapport 2011. Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Dag Erik Færø (2011). Bosetningsspor fra bronsealder og eldre jernalder, og produksjonsspor fra middelalder. Rv2 Glåmdalen, delrapport 5. Fulu Store. 3/1, 9, Sør-Odal, Hedmark. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 30. august–10. september 2010 ble det gjennomført en arkeologisk undersøkelse på Fulu store (3/1,9), lok. 5, som var en av syv lokaliteter undersøkt i forbindelse med prosjektet Rv2 Glåmdalen. Utgravningsprosjektet ble igangsatt i forbindelse med reguleringsplan for Rv2, Slomarka-Kongsvinger. Det ble undersøkt 1,1 dekar fordelt på tre utgravningsfelt, beliggende på begge sider av Rv2. Øst i felt 1 ble det påvist spor etter en eller flere stolpebygde konstruksjoner fra overgangen yngre bronsealder-førromersk jernalder (515-405 cal. BC, 760-420 cal. BC, 520-405 cal. BC, 375-205 cal. BC). I vestre del av det samme feltet ble det funnet fire kokegroper daterte til eldre bronsealder (1265-1135 cal. BC). Det ble også undersøkt to groper/nedgravinger og den ene ble også datert til førromersk jernalder (355-200 cal. BC). På felt 3 ble det påvist en kullgrop datert til tidlig middelalder (1020-1040 cal. AD), samt bunn/rest etter en kullmile datert til overgangen mellom senmiddelalder og tidlig etterreformatorisk tid. Det ble til sammen tatt ut 27 prøver i felt. Av dem ble 11 analysert gjennom vedartsbestemmelse utført av Helge I. Høeg, og 8 gjennom makrofossilanalyse ved Anine Moltsen, NOK. Syv kullprøver og to korn ble 14C datert ved Najonallaboratoriet for 14C-datering ved Vitenskapsmuseet, NTNU i Trondhjem. Prosjektleder: Inger Marie Berg-Hansen

• Olsen, Dag Erik Færø (2011). Grav, tørkegrop, kokegroper og nedgravninger fra eldre jernalder. Rv2 Glåmdalen, delrapport 4, lok. 4. Fulu store,3/8, 10, Sør-Odal, Hedmark. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 16.–27. august 2010 ble det gjennomført en arkeologisk undersøkelse på Fulu store (3/8,10), lok. 4, som var en av syv lokaliteter undersøkt i forbindelse med prosjektet Rv2 Glåmdalen. Utgravningsprosjektet ble igangsatt i forbindelse med reguleringsplan for Rv2, Slomarka-Kongsvinger. På lok. 4 ble det undersøkt omtrent 2 dekar, og påvist en urnegrav med store deler av et situlaformet kar og 57,4 g brente bein. Beinmaterialet er bestemt av Helge I. Høeg til menneskebein, og datert til førromersk jernalder (370-205 cal. BC). Urnen var satt ned i en grop som trolig har vært en eldre kokegrop. Et trekullag i forbindelse med de brente beina er også datert til førromersk jernalder (385- 210 cal. BC). Noen meter sør for graven ble det funnet en grop som inneholdt forkullet korn av bl.a. nakent bygg, emmer og spelt. Gropen er tolket som en tørkegrop for korn, og er datert til førromersk jernalder (405-375 cal. BC). Spredt rundt om på feltet lå tre kokegroper også datert til førromersk jernalder (365-195 cal. BC, 390-260 cal. BC), og groper/nedgravinger av ukjent funksjon. Det ble til sammen tatt ut 21 prøver i felt. Tre av prøvene har blitt sendt til konvensjonell vedartsbestemmelse utført av Helge I. Høeg, og tre ble sendt til detaljert vedanatomisk analyse ved Peter Mikkelsen, Moesgård Museum. To prøver av brent korn ble sendt til makrofossilanalyse foretatt av Anine Moltsen, NOK. Fem prøver for radiologiske dateringer ble oversendt Laboratoriet for radiologisk datering, NTNU. Prosjektleder; Inger Marie Berg-Hansen

Sjå alle arbeida i NVA