Erlend Johannes Nordlie

• Nordlie, Erlend & Haugan, Kristine Ødeby (2023). Høymiddelalderens kongsgård på Avaldsnes: nye resultater. I Skre, Dagfinn & Stylegar, Frans-Arne Hedlund (Red.), Herre og drott : konge og sjøkonge : Karmøyseminaret 2022. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202830977. s. 159–182. doi: 10.23865/noasp.211. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordlie, Erlend Johannes & Wammer, Elling Utvik (2023). Arkeologiske funn av fiskeutstyr i Oslo havn. I Melsom, Charlotte (Red.), Mennesket og havet. Årbok for Norsk maritimt museum 2023. Museumsforlaget AS. ISSN 9788283051513. s. 161–197. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Arkeologisk funnmateriale knyttet til fiske fra middelalderbyen Oslo har hittil ikke blitt systematisk undersøkt eller publisert samlet. Denne artikkelen er en start på et slikt arbeid. Vi har jobbet med gjenstander funnet ved de siste 15 – 20 årenes store havneundersøkelser i Bjørvika, foretatt av Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og Norsk Maritimt Museum (NMM). Funnmaterialet strekker seg over en tidsperiode fra høymiddelalder til moderne tid, og gir et innblikk i hvilke fiskemetoder som har vært brukt i Indre Oslofjord. Samlet sett antyder materialet at fisket i Indre Oslofjord i middelalder og tidlig moderne tid har vært mer variert enn det tidligere har vært framstilt. Materialet skiller seg på noen områder typologisk fra tilsvarende funn fra andre middelalderbyer i Norge, og gir inntrykk av at fiskere i Indre Oslofjord var tilknyttet både lokale og regionale tradisjoner sør og nord for byen; disse skilte seg noe fra kulturen på Vestlandet og i Nord-Norge .

• Sand-Eriksen, Anette & Nordlie, Erlend (2020). The High-Medieval Royal Manor Complex. I Skre, Dagfinn (Red.), Rulership in 1st to 14th century Scandinavia. Royal graves and sites at Avaldsnes and beyond. De Gruyter Brill. ISSN 9783110425796. s. 395–463. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This book discusses the 1st-11th century developments that led to the formation of the three Scandinavian kingdoms in the Viking Age. Wide-ranging studies of communication routes, regional identities, judicial territories, and royal sites and graves trace a complex trajectory of rulership in these pagan Germanic societies. In the fi nal section, new light is shed on the pinnacle and demise of the Norwegian kingdom in the 13th-14th centuries. The book seeks to revitalise the somewhat stagnant scholarly debate on Germanic rulership in the first millennium AD. A series of comprehensive chapters combines literary evidence on Scandinavia’s polities, kings, and other rulers with archaeological, documentary, toponymical, and linguistic evidence. The picture that emerges is one of surprisingly stable rulership institutions, sites, and myths, while control of them was contested between individuals, dynasties, and polities. While in the early centuries, Scandinavia was integrated in Germanic Europe, profound societal and cultural changes in 6th-century Scandinavia and the Christianisation of Continental and English kingdoms set northern kingship on a different path. The pagan heroic warrior ethos, essential to kingship, was developed and refined; only to recur overseas embodied in 9th–10th-century Vikings. Three chapters on a hitherto unknown masonry royal manor at Avaldsnes in western Norway, excavated 2017, concludes this volume with discussions of the late-medieval peak of Norwegian kingship and it’s eventual downfall in the late 14th century. This book’s discussions and results are relevant to all scholars and students of 1st-millenium Germanic kingship, polities, and societies.

Sjå alle arbeida i NVA

• McGraw, Jessica Leigh; Eckhoff, Nicolai Andreas; Nordlie, Erlend; Lindboe, Karin Kaldhussæter & Ingjer, Odd (2021). Jernalderens Stange: kortreist kjøtt, jern og tonnevis med kokstein - Norark - Norsk arkeologi : Norark – Norsk arkeologi. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  På Inter city Sørli-Åkersvika er vi nå inne i vår tiende uke. Seks av i alt 16 lokaliteter er ferdig utgravd og avsluttet i felt. Parallelt med dette jobbes det videre på fem andre lokaliteter og vi skal i gang med to nye felt den kommende uken. Utgravningsprosjektet nærmer seg sin travleste periode. Foruten å …

• Nordlie, Erlend (2025). Intercity Sørli-Åkersvika. Delrapport 1. Bosetnings- og aktivitetsspor. Guåker Nordre, 95/1 og Nesten, 61/1, Stange kommune, Innlandet. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med prosjektet InterCity Sørli–Åkersvika ble de to lokalitetene id 225113 og 225116 arkeologisk undersøkt mellom 31. mai og 1. oktober 2021. Lokalitetene lå i dyrket mark tilhørende gårdene Guåker Nordre (95/1) og Nesten (61/1) sentralt i Stange kommune. Det ble avdekket et kokegropfelt fra romertid, og mer spredte kokegroper fra både eldre og yngre perioder. I tillegg kom det frem kulturlag, koksteinslag, dyrkningslag, mulige rydningsrøyser og en jernvinneovn. Ut fra 14C- og OSL-dateringer har aktiviteten begynt senest i førromersk jernalder, men det er indikasjoner på menneskelig tilstedeværelse tilbake til neolitikum. Ingen strukturer eller lag ble datert til etter jernalder, men en håndfull løsfunn tyder på i det minste midlertidig opphold eller ferdsel gjennom området frem til nyere tid. Et stort osteologisk materiale ble samlet inn, og analyser viser en variert bruk av husdyr, med noen endringer over tid. Indirekte viser beina og andre naturvitenskapelige analyser også en variert og omfattende bruk av landskapet på og rundt lokaliteten. Prosjektleder: Jessica L. McGraw.

• Nordlie, Erlend (2025). Kullgroper og steinalderlokalitet. Gulsvik søndre, 29/5 mfl. Flå kommune, Buskerud. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med utbyggingsvirksomhet ved Høgevarde AS på Gulsvikfjellet i Flå kommune, utførte KHM de to siste ukene i september 2018 en arkeologisk utgravning av tre kullgroper og en forekomst av kokstein (varmepåvirket stein). Kullgropene lå i nærheten av det nordre av de to Fisketjenna/Fisketjerna, i relativt ulendt skogsterreng som fremsto som ganske urørt. Koksteinsforekomsten lå på en strand i en liten bukt i sørenden av Fyrisjøen. Buskerud fylkeskommune gjennomførte registreringer i området i 2001, 2005 og 2012, og påviste til sammen 14 kullgroper, 4 jernfremstillingsanlegg, 1 bogastelle, 1 fangstgrop og 1 koksteinsforekomst i området. På bakgrunn av disse registreringene la tiltakshaverne planer som kun kom i konflikt med de kulturminnene som er beskrevet i denne rapporten. Da kullgroper er relativt vanlige kulturminner i Hallingdal sammenlignet med koksteinsforekomsten, ble det prioritert å bruke tid og ressurser på sistnevnte. Det ble likevel gjort innmålinger av kullgropene, gravd sjakter, dokumentert profiler og tatt ut kullprøver av alle. En av disse ble datert, til merovingertid–vikingtid. På koksteinsforekomsten ble det dokumentert kulturlag, mulige ildsteder og konsentrasjoner av funn. Funnmaterialet tilsa datering til mellom- og senmesolitikum. Det ble tatt prøver for datering fra egnede kontekster, og analysene viste hovedsakelig aktivitet på 7000-, 5000- og 4000-tallet f.Kr., sammenfallende med den typologiske dateringen av funnmaterialet. På denne lokaliteten ble det avdekket og undersøkt omtrent 21 m² fordelt på en rekke sjakter og ruter, og lokaliteten ble avgrenset til et omtrent 100 m² stort område på en lav strandvoll. Prosjektleder: Kjetil Loftsgarden.

• Nordlie, Erlend & Holen, Magnus Nilsson (2024). Fangstgroper fra mesolitikum, neolitikum, bronsealder og jernalder. Sønsthagen, 33/33, Åmot kommune, Innlandet. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kulturhistorisk museum gjennomførte i perioden 12.–30. juni 2023 en arkeologisk undersøkelse av 16 fangstgroper ved Rødsmoen, Åmot kommune, med id 244548, 244550, 244551, 244553, 244554 (3 groper), 238127 (2 groper), 238128 (3 groper), 238129, 238130, 248954 (2 groper). Fangstgropene ble delvis avtorvet, snittet og dokumentert ved foto, tegning, innmåling og prøvetaking. Fangstgropene fordelte seg på to grupper eller rekker (Persmyra og Kildesaga). Rekkene er imidlertid lengre, og omfatter flere groper, enn de som ble undersøkt på dette prosjektet. Dateringene fra fangstgropene spenner over et vidt tidsrom, fra senmesolitikum til vikingtid. Basert på dateringene er flere av gropene trolig gjenbrukt, men bare en av gropene har en stratigrafi som tydelig viser flere bruksfaser. Dateringene indikerer at ikke alle gropene i sine respektive rekker har vært i bruk samtidig. Om dette er riktig vil heller ikke alle gropene ha inngått i samme fangstsystem. Stratigrafien i de fleste gropene antyder at de har hatt en kasseformet konstruksjon i bunn. Selv om det ble avtorvet større områder rundt noen av fangstgropene, ble det ikke funnet stolpe/staurhull som kunne ha fungert som ledegjerder eller -pinner. De dårlige bevaringsforholdene er trolig grunnen til det. Prosjektleder: Kjetil Loftsgarden.

• Nordlie, Erlend (2023). Kullgroper og jernvinne. Tørud, 235/6, Hamar kommune, Hedmark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med etablering av ny «kretsløpspark» på Gålåsholmen i Hamar kommune, utførte KHM en arkeologisk utgravning i oktober 2018. Utgravningsområdet lå før utbygningen i et relativt flatt skogsområde, omtrent 200 m vest for Flagstadelva. Hedmark fylkeskommune gjennomførte en arkeologisk forundersøkelse av området i 2002, og påviste tre kullgroper som fikk id 88052. En slagghaug ble oppdaget i området i forbindelse med befaring i 2012. Dette var imidlertid etter at dispensasjon var gitt, og førte ikke til noen endring av vedtaket. Det ble derfor lagt opp til å undersøke kullgropene, samt en enkelt dokumentasjon av jernproduksjonsplassen. Under utgravningen ble det maskinelt avdekket ca. 170 m². Innenfor dette arealet lå fire kullgroper og en nedgravning med ukjent funksjon. Jernvinneanlegget med slagghauger hadde gått tapt før utgravningen begynte, men likevel fremkom noe slagg og brent og smeltet leire. Deler av slagget har en tydelig rennestruktur og to tappekjegler inngår i materialet. Det er derfor grunnlag for å klassifisere produksjonsplassen som et fase II-anlegg av Hedmarkstypen, en anleggstype basert på myrmalm og trekull som generelt tidfestes til vikingtid/middelalder. Kullgropene var av vanlig type for området, med rektangulær bunnform. Dateringer og stratigrafiske forhold viste at kullproduksjonen hadde pågått i flere faser innenfor tidsrommet 1040–1270 e.Kr. Kullet har helt eller delvis blitt benyttet som brensel ved jernproduksjonen på stedet. Det kan imidlertid ikke utelukkes at noe av kullet kan ha blitt anvendt til smiing på lokale gårder eller ha blitt fraktet til Hamarkaupangen. Prosjektleder: Axel Mjærum.

• Nordlie, Erlend & Ødeby, Kristine (2021). NIKU Oppdragsrapport 17/2021 Arkeologiske undersøkelser ifm. konservering av middelalderruin. Norsk institutt for kulturminneforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordlie, Erlend & Sand-Eriksen, Anette (2019). Middelalderruin. Avaldsnes Prestegård, 86/1, Karmøy kommune, Rogaland. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kongsgårdprosjektet Avaldsnes er et over ti år langt utgravning- og forskningsprosjekt ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, som i utgangspunktet skulle vektlegge kongsgårdens rolle i det tidlige kongedømmet og dets forhistorie. De tidligere utgravningene har gitt store mengder informasjon om stedet fra steinalderen og frem til nyere tid, med funn av flere hus og boplasser, naust, gravhauger, dyrkningsspor, kokegroper så vel som et noe uforventet funn av middelaldermur (Bauer og Østmo 2013). Murverket viste seg å være et kvadratisk rom antatt å være del av et større steinbygd middelalderanlegg (Bauer og Østmo 2013:101), ble funnet med kun to uker igjen av utgravningen i 2012. Da var det hverken tid eller midler til videre undersøkelse av murrestene, de ble derfor dekt til med fiberduk og sjaktene fylt igjen. Det er utgravningen av denne middelalderbygningen, med eventuelle tilhørende strukturer som er Kongsgårdprosjektets hovedaktivitet for utgravningen i 2017. Hovedmålet er å avklare bygningens utforming og funksjon, og på hvilken måte den har inngått i et større anlegg. Denne rapporten omhandler den arkeologiske feltundersøkelsen på Avaldsnes, Karmøy kommune, Rogaland i periodene 06.06.17-14.07.17 og 31.07.17-13.10.17. I tillegg vil resultatene publiseres i det andre av i alt to bind fra Kongsgårdprosjektet Avaldsnes (Sand-Eriksen og Nordlie in press). Prosjektleder: Dagfinn Skre.

Sjå alle arbeida i NVA