Jessica Leigh McGraw

• McGraw, Jessica Leigh & Mjærum, Axel (2024). Tools of Different Trades? Merging Skill Sets in Metalworking at Viking Age Kaupang. European Journal of Archaeology. ISSN 1461-9571. s. 1–21. doi: 10.1017/eaa.2023.42. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In Old Norse poetic literature, the smiðr was a master of the arts, able to control and shape multiple materials into various kinds of objects. While the mythological smiðr has been regarded as separate from the real-world blacksmiths and metalworkers of gold, silver, and copper alloys, the archaeological evidence recovered in towns and workshops of the Viking Age, as well as medieval written sources, provide a different perspective. In 2015, a hitherto unknown, well-preserved workshop was excavated in the Viking town of Kaupang in Norway, containing evidence of complex metalworking requiring the skills of blacksmiths and workers of soft metals. In this article, the authors venture beyond the Old Norse myths, into the world of the proficient smiths as multi-crafters and their tools of the trade.

• McGraw, Jessica Leigh (2019). 2.6.1. HESTHAG C7 Fra åker til gravplass i eldre jernalder. I Reitan, Gaute & Sundström, Lars (Red.), Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal.. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202566289. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forkant av byggingen av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder gjennomførte Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, omfattende arkeologiske utgravninger i årene 2014 til 2016. Innenfor den 23 km lange traséen ble til sammen 34 lokaliteter fra steinalderen undersøkt. I tid spenner lokalitetene fra ca. 9000 f.Kr. til 1700 f.Kr. og dekker med det nesten hele steinalderen fra tidligmesolitikum til og med seinneolitikum. I tillegg ble en lokalitet med gravhauger og hulveier fra jernalderen undersøkt. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i denne publikasjonen. Resultatene fra E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet bidrar med ny og viktig kunnskap om steinalderen langs kysten i Aust-Agder, et område hvor steinalderen fram til nå har vært lite undersøkt. I tillegg til å øke kunnskapen om steinalderen i Aust-Agders kystlandskap har dette nylig framgravde, arkeologiske kildematerialet også et stort vitenskapelig potensial i overregionale og internasjonale sammenhenger.

• Schneidhofer, Petra; Nau, Erich; McGraw, Jessica Leigh; Tonning, Christer; Draganits, Erich & Gustavsen, Lars [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2017). Geoarchaeological evaluation of ground penetrating radar and magnetometry surveys at the Iron Age burial mound Rom in Norway. Archaeological Prospection. ISSN 1075-2196. 24(4), s. 425–443. doi: 10.1002/arp.1579. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Following magnetometry and ground penetrating radar surveys, a geoarchaeological field evaluation was carried out at the Iron Age burial mound of Rom in Slagendalen, Vestfold County, Norway, in order to assess the accuracy of the geophysical data interpretation and to investigate specific questions that have arisen during data interpretation. The evaluation was conducted within the framework of an archaeological excavation campaign in 2013, which enabled direct access to the subsurface materials. The archaeological stratification was recorded by laser scanning using a three-dimensional (3D) single-surface approach, permitting a virtual reconstruction of the excavated part of the mound and facilitating the comparison between excavation and prospection data. Selected sediment sequences were targeted with in situ and laboratory-based measurements for correlation purposes, including magnetic susceptibility, electrical conductivity and water content measurements. Here we present the methodological approach and the results of the geophysical prospection surveys, followed by a geoarchaeological evaluation and a discussion of the impact on the overall archaeological investigation.

• McGraw, Jessica Leigh (2015). Practice makes Perfect? Motif-pieces as a means of communication and the exchange of tacit artistic knowledge in Viking Age Dublin. I Clarke, Howard B. & Johnson, Ruth (Red.), The Vikings in Ireland and Beyond. Before and after the battle of clontarf.. Four Courts Press. ISSN 9781846824951. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• McGraw, Jessica Leigh (2026). Korleis finn arkeologane ut kor gamalt noko er? [Journal]. Framtida.no. doi: https:/framtida.no/2026/08/11/korleis-finn-arkeologane-ut-kor-gamalt-noko-er. Fulltekst i vitenarkiv
• McGraw, Jessica Leigh (2026). Arkeologisk utgraving: Gjer tusenvis av forhistoriske funn. [Journal]. Framtida.no. doi: https:/framtida.no/2026/08/11/arkeologisk-utgraving-gjer-tusenvis-av-forhistoriske-funn. Fulltekst i vitenarkiv
• McGraw, Jessica Leigh (2026). Jakten etter urbonden på Rør i Rygge. Fulltekst i vitenarkiv
• McGraw, Jessica Leigh (2026). "Med gull skal hesten spores". Fulltekst i vitenarkiv
• McGraw, Jessica Leigh (2026). Å ha ei øks å slipe [Internett]. Fulltekst i vitenarkiv
• McGraw, Jessica Leigh (2026). Reisen over fjellet [Internett]. Fulltekst i vitenarkiv
• McGraw, Jessica Leigh (2026). Jernveven fra vikingtid [Internett]. Fulltekst i vitenarkiv
• McGraw, Jessica Leigh (2026). Brennende kjærlighet [Internett]. Fulltekst i vitenarkiv
• McGraw, Jessica Leigh (2025). Av ruin til gjenstand [Internett]. Fulltekst i vitenarkiv
• McGraw, Jessica Leigh (2025). Viking'sølja' fra Vullum [Internett]. Fulltekst i vitenarkiv
• McGraw, Jessica Leigh (2025). Vikingskipets 'sverd' [Internett]. Fulltekst i vitenarkiv
• McGraw, Jessica Leigh (2025). Et lys i mørket [Internett]. Fulltekst i vitenarkiv
• McGraw, Jessica Leigh (2023). Vikingtidens siste dyrestil: En urnesspenne fra Stange [Internett]. Fulltekst i vitenarkiv
• McGraw, Jessica Leigh & Felter, Margrethe (2023). Conservation of an 11th century Urnes style brooch from Stange [Internett]. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstrøm, Ida Irene & McGraw, Jessica Leigh (2023). Denne spennen ble trendy på slutten av vikingtiden og middelalderen. [Internet]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• McGraw, Jessica Leigh (2023). En 1700 år gammel sølvmynt med mange fortellinger [Internett]. Fulltekst i vitenarkiv
• McGraw, Jessica Leigh (2023). Gripende dyr i rav fra vikingtid [Internett]. Fulltekst i vitenarkiv
• McGraw, Jessica Leigh (2023). Gjenstandenes hverdagshelter! [Internett]. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstrøm, Ida Irene & McGraw, Jessica Leigh (2023). This brooch became high fashion during the late Viking and Middle Age. [Internet]. Science Norway. doi: https:/www.sciencenorway.no/archaeology-medieval-history-viking-age/this-brooch-became-high-fashion-during-the-late-viking-and-middle-age/2189994. Fulltekst i vitenarkiv
• Christoffersen, Carl-Erik & McGraw, Jessica Leigh (2022). Forhistorisk mat. Fulltekst i vitenarkiv
• Trøan, Gjermund & McGraw, Jessica Leigh (2021). Arkeologisk utgravning - Avdekker rester etter eldgamle bygninger. [Journal]. Stangeavisa. Fulltekst i vitenarkiv
• Trøan, Gjermund & McGraw, Jessica Leigh (2021). Svært interessant jernalderfunn i Ottestad. [Journal]. Stangeavisa. Fulltekst i vitenarkiv
• Trøan, Gjermund & McGraw, Jessica Leigh (2021). Arkeologiske utgravninger ved Nesten gård: Har det vært en stor fest her i jernalderen? [Journal]. Stangeavisa. Fulltekst i vitenarkiv
• McGraw, Jessica Leigh; Eckhoff, Nicolai Andreas; Nordlie, Erlend; Lindboe, Karin Kaldhussæter & Ingjer, Odd (2021). Jernalderens Stange: kortreist kjøtt, jern og tonnevis med kokstein - Norark - Norsk arkeologi : Norark – Norsk arkeologi. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  På Inter city Sørli-Åkersvika er vi nå inne i vår tiende uke. Seks av i alt 16 lokaliteter er ferdig utgravd og avsluttet i felt. Parallelt med dette jobbes det videre på fem andre lokaliteter og vi skal i gang med to nye felt den kommende uken. Utgravningsprosjektet nærmer seg sin travleste periode. Foruten å …

• McGraw, Jessica Leigh (2021). Arkeologi på sporet mot Åkersvika - Norark - Norsk arkeologi : Norark – Norsk arkeologi. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Stange Vestbygd er en av Norges rikeste jordbruksbygder med stor tidsdybde. Bølgende jorder og moreneavsatte åser kledd med ruvende gravhauger er karakteristisk for kulturlandskapet øst for Mjøsa. I dag preges landskapet av store gårdsbruk med staselige og ærverdige våningshus, men dagens storgårdsmiljø har trolig langt eldre røtter. Gjennom et fulldyrka kulturlandskap i Stange-Ottestad og langs …

• McGraw, Jessica Leigh; Simonsen, Margrete Figenschou & Samdal, Magne (2021). «Keiserens nye klær» – sjeldne gullbrakteater funnet i Råde. https://forskning.no/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  For 1500 år siden ble syv gullbrakteater lagt ned ved et berg i gamle Østfold. Slike gullanheng dateres til folkevandringstid (400–550 e.Kr.), en tid preget av store samfunnsendringer.

• McGraw, Jessica Leigh (2020). Irlands gullalder og vikingenes gjenbruk. https://forskning.no/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Vikingene har etterlatt oss en gruppe særegne og vakre gjenstander med en voldelig og brutal forhist ...

• McGraw, Jessica Leigh & Lønaas, Ole Christian (2020). Alle tiders 2020 - Riksantikvaren. Riksantikvarens magasin Alle Tiders. s. 56–60. Fulltekst i vitenarkiv
• Mjærum, Axel; Wenn, Camilla Cecilie & McGraw, Jessica Leigh (2019). Jernproduksjon i Øyer - Norark - Norsk arkeologi : Norark – Norsk arkeologi. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Undersøkelser av fem jernproduksjonsanlegg i Øyer har gitt dateringer til vikingtid og middelalder, og viser overgangen mellom to teknologiske tradisjoner.

• McGraw, Jessica Leigh (2017). Archaeological excavations at Åker gård in Hamar - a central location. Fulltekst i vitenarkiv
• McGraw, Jessica Leigh (2017). Ferske utgravningsresultater fra Åker gård. Fulltekst i vitenarkiv
• McGraw, Jessica Leigh (2017). Gullgubber – de evige par fra Åker. https://forskning.no/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Under utgravninger høsten 2016 ble det funnet to såka ...

• Gundersen, Ingar Mørkestøl & McGraw, Jessica Leigh (2016). Kult, ting og bosetning på Åker? - Norark - Norsk arkeologi : Norark – Norsk arkeologi. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Åker-utgravningene har allerede vekket mye oppsikt. Gullgubber er ikke dagligdagse funn i norsk arkeologi, og kun et fåtall funnsteder er kjent på Østlandet. Åker-gubben er en sterk indikasjon på stedets kultiske, politiske og juridiske betydning i yngre jernalder og underbygger inntrykket av Åker som et viktig tingsted på innlandet. Funnkonteksten er noe vi vil komme …

• McGraw, Jessica Leigh & Mjærum, Axel (2015). På sporet av finsmeden, del 4 – En føljetong i minst tre deler om en utgravning på Kaupang - Norark - Norsk arkeologi : Norark – Norsk arkeologi. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Flere utgravninger har vist at det på 800- og 900-tallet e.Kr. foregikk en omfattende handels- og håndverksvirksomhet på Kaupang i Vestfold (se blogg, del 1). I 2015 ble det foretatt en ny utgravning her, og det ble da undersøkt en hustomt (se blogg, del 2) og verkstedet til en …

• McGraw, Jessica Leigh & Mjærum, Axel (2015). På sporet av finsmeden, del 3 – En føljetong i minst tre deler om en utgravning på Kaupang - Norark - Norsk arkeologi : Norark – Norsk arkeologi. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Flere utgravninger har vist at det på 800- og 900-tallet e.Kr. foregikk det omfattende handels- og håndverksvirksomhet på Kaupang i Vestfold (se blogg, del 1). I 2015 blir det foretatt en ny utgravning. Tidlig ved denne pågående undersøkelsen fremkom en messingbarre og avfall etter støping. Funnene ga grunnlag …

• McGraw, Jessica Leigh & Mjærum, Axel (2015). På sporet av finsmeden, del 2 – En føljetong i minst tre deler om en utgravning på Kaupang - Norark - Norsk arkeologi : Norark – Norsk arkeologi. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norark: Norsk Arkeologi

• McGraw, Jessica Leigh & Mjærum, Axel (2015). På sporet av finsmeden, del 1 – En føljetong i minst tre deler om en utgravning på Kaupang - Norark - Norsk arkeologi : Norark – Norsk arkeologi. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norark: Norsk Arkeologi

• McGraw, Jessica Leigh (2015). Ferdsel, haugbrott og dyrkning. Dei gav oss ein arv -- årsskift. ISSN 1503-4755. Fulltekst i vitenarkiv
• Schneidhofer, Petra; Nau, Erich; Gustavsen, Lars; McGraw, Jessica Leigh; Tonning, Christer & Gansum, Terje [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2015). Interdisciplinary investigation of the burial mound at Rom in Vestfold County, Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Schneidhofer, Petra; McGraw, Jessica Leigh; Tonning, Christer; Gustavsen, Lars; Gansum, Terje & Bill, Jan (2015). Stratigraphic excavation and 3D reconstruction at Rom burial mound, Vestfold County, Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• McGraw, Jessica Leigh (2014). Ferdsel, haugbrott og dyrkning - Norark - Norsk arkeologi : Norark – Norsk arkeologi. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norark: Norsk Arkeologi

• McGraw, Jessica Leigh (2011). Motif-pieces as means of communication and the exchange of tacit artistic knowledge. Fulltekst i vitenarkiv
• McGraw, Jessica Leigh (2025). Del av sentralplass fra jernalder. Delrapport II: Figurer og lister. Åker, 7/201. Hamar k., Hedmark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 15.08 – 09.12.2016 gjennomførte Kulturhistorisk Museum utgravinger tilknyttet lokaliteter id 103215, id 176558 og id 176565 i forbindelse med utvidelsen av eksisterende E6 til firefelts motorvei på strekning Kåterud–Arnkvern. Tiltakshaver var Nye Veier AS. Denne rapporten omhandler Åkersvika, hvor det ble avdekket et område på 2133 m2 av id 103215 (Åker øst) og et område på 1509 m2 fordelt på to felt på id 176558 (Åker vest). I tillegg berørte tiltaket en mindre lokalitet, id 176565 (Åker sør), hvor det ble undersøkt en enslig nedgravning innenfor et avdekket område på 56 m2. I den berørte delen av id 176558, ble det påvist 63 kokegroper, 5 nedgravninger og fem lag. Kokegropsaktiviteten kan dateres til 350–765 e.Kr., med et tyngdepunkt i folkevandringstid. Dateringene av kokegropfeltet vest for E6 (Åker vest) sammenfaller med boplass– og kokegropsaktiviteten på østsiden. Øst for E6, i en øst-vest hellende skråning (vestre siden av kulturminneområdet id103215), ble det avdekket del av en sentralplass fra jernalder med bosetningsspor i form av overlappende hustomter, kokegroper, esser, ovner, groper og nedgravninger, koksteinslag og tykke bryggesteinslag, samt flere ulike kulturlag (Åker øst). To gullgubber, begge med parmotiv, funnet i to ulike områder og i ulik type kontekst, viser at det har foregått kultisk aktivitet på boplassen. Praktgjenstander og funn av særegne gjenstander vitner om boplassens status. Funnforhold og arkeologiske spor viser at Åker i jernalderen må ha hatt både sentrale og multifunksjonelle roller i regionen. I nordre del av feltet ble det avdekket et produksjons- og verkstedsområde med flere overlappende hustomter (Hus I–VIII), ulike former for håndverksaktivitet med spor etter en smie med jern- og finmetallarbeid, tekstilarbeid, produksjon av kammer, funnrike kulturlag og ovnsanlegg. C14-dateringer viser at de ulike hustomtene og kulturlagsaktiviteten kan tidfestes til førromersk jernalder, romertid, folkevandringstid og tidlig merovingertid. Et tykt bryggesteinslag fra midtre del av merovingertid overlagret store deler av nordlige feltområde. Sentralt mot vest ble deler av en hallbygning (Hus IV) med kraftige stolpehull, veggrøfter, et ildstedsområde og to tydelige inngangspartier undersøkt. C14-dateringer plasserer bygningen til sen romertid/folkevandringstid, mens dateringer av et kulturlag over bygningen, plasserer bygningens avvikling til tiden før 600–645 e.Kr. Sørvestre del av bygningen var tildekket av et stort, men flekkvis bevart koksteinslag. Rundt hallbygningen var en klar konsentrasjon med kokegroper, hvorav de fleste respekterte bygningens beliggenhet. Mellom hallbygningen og nordre del av felt ble det undersøkt en nedbrent bygning med fjøs og smie (Hus IX). Smia var godt bevart. Senere forstyrrelser av bygningens søndre del hadde imidlertid skadet branntomtas utstrekning. Bygningens opprinnelige lengde kan derfor ikke anslås. Den dokumenterte utstrekningen hadde en lengde på 7,4 meter og en største bredde på 6,7 meter. Analyser av askelag i branntomta viser at man har hatt tilgang til marine ressurser eller anvendt salt til konservering av mat. Fjøsdelen i bygningen hadde blitt delvis forsterket med skjørbrent stein, mens funn av mikroskopiske sfærulitter fra dyreavføring avsatt i laget, viser at sau/geit har blitt holdt i fjøset. Funn av bakbein fra skogmår viser at man har bedrevet håndtering av mårpels i bygningen, mens funn fra hare og røyskatt (hermelin) i andre kontekster på sentralplassen viser at det også foregikk håndtering av pels fra andre dyrearter. Ytterligere stolpehull, samt avfallsgroper og deponeringer med bein og beinansamlinger, viser til stor aktivitet i folkevandringstid og merovingertid. Horisontal og vertikal spredning av kokegroper antyder aktivitet forbundet med folkesamlinger og mattilberedning over en periode på flere hundre år. Omfattende analyser av et stort osteologisk materiale viser at det har vært en rik tilgang til kjøtt og fisk. De osteologiske analysene er et viktig og vesentlig bidrag til forskningen av jernalderens slaktetradisjoner og husdyrhold. Til sammen er det utført 58 vedartsbestemmelser ved Moesgård museum (MOMU) fra ildsteder, kokegroper, brente stolper og kokstein/bryggesteinslag (Salvig et al. 2017a, b). 42 av prøvene er fra Åker Øst, 15 fra Åker vest og én fra Åker sør. Omfattende osteologiske analyser av inntil 40 kilo dyrebeinsfragmenter, primært ubrente, er utført av Rudolf Gustavsson (2019) ved Societas Archaeologica Upsaliensis (SAU). På Åker øst er det analysert 35 makrofossilprøver fra ulike kontekster, samt jordkjemiske analyser av jordprøver fra branntomta ved Umeå Universitet (Linderholm et. al. 2018, Östman og Hristova 2018). Det foreligger 71 radiologiske dateringer av trekull og fragmenter av ubrent dyrebein fra Åker øst. I tillegg foreligger det resultater fra åtte radiologiske dateringer av kokegroper på lokalitet Åker vest. Arne Jouttijärvi (2019) fra Heimdal Archeometry har gjennomført arkeometallurgiske analyser av slaggavfall og jordprøver fra to ulike smier på boplassen. I tillegg har Richard Macphail (2017) fra University College of London (UCL) utført større mikromorfologiske studier av sedimenter og jordlag, 32 tynnslip totalt, fra ulike kontekster på Åker øst. De omfattende utgravnings- og etterarbeidsresultatene fra undersøkelsene i 2016/2017, med bred og tverrfaglig naturvitenskapelig tilnærming, utgjør et viktig bidrag til ny kunnskap om jernalderens Åker gård, plassens regionale rolle og dens utvikling, og stedets karakter gjennom store deler av jernalderen. Prosjektleder: Frode Iversen.

• McGraw, Jessica Leigh (2025). Del av sentralplass fra jernalder. Delrapport I: Naturvitenskapelige analyser. Åker, 7/201. Hamar k., Hedmark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 15.08 – 09.12.2016 gjennomførte Kulturhistorisk Museum utgravinger tilknyttet lokaliteter id 103215, id 176558 og id 176565 i forbindelse med utvidelsen av eksisterende E6 til firefelts motorvei på strekning Kåterud–Arnkvern. Tiltakshaver var Nye Veier AS. Denne rapporten omhandler Åkersvika, hvor det ble avdekket et område på 2133 m2 av id 103215 (Åker øst) og et område på 1509 m2 fordelt på to felt på id 176558 (Åker vest). I tillegg berørte tiltaket en mindre lokalitet, id 176565 (Åker sør), hvor det ble undersøkt en enslig nedgravning innenfor et avdekket område på 56 m2. I den berørte delen av id 176558, ble det påvist 63 kokegroper, 5 nedgravninger og fem lag. Kokegropsaktiviteten kan dateres til 350–765 e.Kr., med et tyngdepunkt i folkevandringstid. Dateringene av kokegropfeltet vest for E6 (Åker vest) sammenfaller med boplass– og kokegropsaktiviteten på østsiden. Øst for E6, i en øst-vest hellende skråning (vestre siden av kulturminneområdet id103215), ble det avdekket del av en sentralplass fra jernalder med bosetningsspor i form av overlappende hustomter, kokegroper, esser, ovner, groper og nedgravninger, koksteinslag og tykke bryggesteinslag, samt flere ulike kulturlag (Åker øst). To gullgubber, begge med parmotiv, funnet i to ulike områder og i ulik type kontekst, viser at det har foregått kultisk aktivitet på boplassen. Praktgjenstander og funn av særegne gjenstander vitner om boplassens status. Funnforhold og arkeologiske spor viser at Åker i jernalderen må ha hatt både sentrale og multifunksjonelle roller i regionen. I nordre del av feltet ble det avdekket et produksjons- og verkstedsområde med flere overlappende hustomter (Hus I–VIII), ulike former for håndverksaktivitet med spor etter en smie med jern- og finmetallarbeid, tekstilarbeid, produksjon av kammer, funnrike kulturlag og ovnsanlegg. C14-dateringer viser at de ulike hustomtene og kulturlagsaktiviteten kan tidfestes til førromersk jernalder, romertid, folkevandringstid og tidlig merovingertid. Et tykt bryggesteinslag fra midtre del av merovingertid overlagret store deler av nordlige feltområde. Sentralt mot vest ble deler av en hallbygning (Hus IV) med kraftige stolpehull, veggrøfter, et ildstedsområde og to tydelige inngangspartier undersøkt. C14-dateringer plasserer bygningen til sen romertid/folkevandringstid, mens dateringer av et kulturlag over bygningen, plasserer bygningens avvikling til tiden før 600–645 e.Kr. Sørvestre del av bygningen var tildekket av et stort, men flekkvis bevart koksteinslag. Rundt hallbygningen var en klar konsentrasjon med kokegroper, hvorav de fleste respekterte bygningens beliggenhet. Mellom hallbygningen og nordre del av felt ble det undersøkt en nedbrent bygning med fjøs og smie (Hus IX). Smia var godt bevart. Senere forstyrrelser av bygningens søndre del hadde imidlertid skadet branntomtas utstrekning. Bygningens opprinnelige lengde kan derfor ikke anslås. Den dokumenterte utstrekningen hadde en lengde på 7,4 meter og en største bredde på 6,7 meter. Analyser av askelag i branntomta viser at man har hatt tilgang til marine ressurser eller anvendt salt til konservering av mat. Fjøsdelen i bygningen hadde blitt delvis forsterket med skjørbrent stein, mens funn av mikroskopiske sfærulitter fra dyreavføring avsatt i laget, viser at sau/geit har blitt holdt i fjøset. Funn av bakbein fra skogmår viser at man har bedrevet håndtering av mårpels i bygningen, mens funn fra hare og røyskatt (hermelin) i andre kontekster på sentralplassen viser at det også foregikk håndtering av pels fra andre dyrearter. Ytterligere stolpehull, samt avfallsgroper og deponeringer med bein og beinansamlinger, viser til stor aktivitet i folkevandringstid og merovingertid. Horisontal og vertikal spredning av kokegroper antyder aktivitet forbundet med folkesamlinger og mattilberedning over en periode på flere hundre år. Omfattende analyser av et stort osteologisk materiale viser at det har vært en rik tilgang til kjøtt og fisk. De osteologiske analysene er et viktig og vesentlig bidrag til forskningen av jernalderens slaktetradisjoner og husdyrhold. Til sammen er det utført 58 vedartsbestemmelser ved Moesgård museum (MOMU) fra ildsteder, kokegroper, brente stolper og kokstein/bryggesteinslag (Salvig et al. 2017a, b). 42 av prøvene er fra Åker Øst, 15 fra Åker vest og én fra Åker sør. Omfattende osteologiske analyser av inntil 40 kilo dyrebeinsfragmenter, primært ubrente, er utført av Rudolf Gustavsson (2019) ved Societas Archaeologica Upsaliensis (SAU). På Åker øst er det analysert 35 makrofossilprøver fra ulike kontekster, samt jordkjemiske analyser av jordprøver fra branntomta ved Umeå Universitet (Linderholm et. al. 2018, Östman og Hristova 2018). Det foreligger 71 radiologiske dateringer av trekull og fragmenter av ubrent dyrebein fra Åker øst. I tillegg foreligger det resultater fra åtte radiologiske dateringer av kokegroper på lokalitet Åker vest. Arne Jouttijärvi (2019) fra Heimdal Archeometry har gjennomført arkeometallurgiske analyser av slaggavfall og jordprøver fra to ulike smier på boplassen. I tillegg har Richard Macphail (2017) fra University College of London (UCL) utført større mikromorfologiske studier av sedimenter og jordlag, 32 tynnslip totalt, fra ulike kontekster på Åker øst. De omfattende utgravnings- og etterarbeidsresultatene fra undersøkelsene i 2016/2017, med bred og tverrfaglig naturvitenskapelig tilnærming, utgjør et viktig bidrag til ny kunnskap om jernalderens Åker gård, plassens regionale rolle og dens utvikling, og stedets karakter gjennom store deler av jernalderen. Prosjektleder: Frode Iversen.

• McGraw, Jessica Leigh (2025). Del av sentralplass fra jernalder. Åker gård, 7/201. Hamar k., Hedmark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 15.08 – 09.12.2016 gjennomførte Kulturhistorisk Museum utgravinger tilknyttet lokaliteter id 103215, id 176558 og id 176565 i forbindelse med utvidelsen av eksisterende E6 til firefelts motorvei på strekning Kåterud–Arnkvern. Tiltakshaver var Nye Veier AS. Denne rapporten omhandler Åkersvika, hvor det ble avdekket et område på 2133 m2 av id 103215 (Åker øst) og et område på 1509 m2 fordelt på to felt på id 176558 (Åker vest). I tillegg berørte tiltaket en mindre lokalitet, id 176565 (Åker sør), hvor det ble undersøkt en enslig nedgravning innenfor et avdekket område på 56 m2. I den berørte delen av id 176558, ble det påvist 63 kokegroper, 5 nedgravninger og fem lag. Kokegropsaktiviteten kan dateres til 350–765 e.Kr., med et tyngdepunkt i folkevandringstid. Dateringene av kokegropfeltet vest for E6 (Åker vest) sammenfaller med boplass– og kokegropsaktiviteten på østsiden. Øst for E6, i en øst-vest hellende skråning (vestre siden av kulturminneområdet id103215), ble det avdekket del av en sentralplass fra jernalder med bosetningsspor i form av overlappende hustomter, kokegroper, esser, ovner, groper og nedgravninger, koksteinslag og tykke bryggesteinslag, samt flere ulike kulturlag (Åker øst). To gullgubber, begge med parmotiv, funnet i to ulike områder og i ulik type kontekst, viser at det har foregått kultisk aktivitet på boplassen. Praktgjenstander og funn av særegne gjenstander vitner om boplassens status. Funnforhold og arkeologiske spor viser at Åker i jernalderen må ha hatt både sentrale og multifunksjonelle roller i regionen. I nordre del av feltet ble det avdekket et produksjons- og verkstedsområde med flere overlappende hustomter (Hus I–VIII), ulike former for håndverksaktivitet med spor etter en smie med jern- og finmetallarbeid, tekstilarbeid, produksjon av kammer, funnrike kulturlag og ovnsanlegg. C14-dateringer viser at de ulike hustomtene og kulturlagsaktiviteten kan tidfestes til førromersk jernalder, romertid, folkevandringstid og tidlig merovingertid. Et tykt bryggesteinslag fra midtre del av merovingertid overlagret store deler av nordlige feltområde. Sentralt mot vest ble deler av en hallbygning (Hus IV) med kraftige stolpehull, veggrøfter, et ildstedsområde og to tydelige inngangspartier undersøkt. C14-dateringer plasserer bygningen til sen romertid/folkevandringstid, mens dateringer av et kulturlag over bygningen, plasserer bygningens avvikling til tiden før 600–645 e.Kr. Sørvestre del av bygningen var tildekket av et stort, men flekkvis bevart koksteinslag. Rundt hallbygningen var en klar konsentrasjon med kokegroper, hvorav de fleste respekterte bygningens beliggenhet. Mellom hallbygningen og nordre del av felt ble det undersøkt en nedbrent bygning med fjøs og smie (Hus IX). Smia var godt bevart. Senere forstyrrelser av bygningens søndre del hadde imidlertid skadet branntomtas utstrekning. Bygningens opprinnelige lengde kan derfor ikke anslås. Den dokumenterte utstrekningen hadde en lengde på 7,4 meter og en største bredde på 6,7 meter. Analyser av askelag i branntomta viser at man har hatt tilgang til marine ressurser eller anvendt salt til konservering av mat. Fjøsdelen i bygningen hadde blitt delvis forsterket med skjørbrent stein, mens funn av mikroskopiske sfærulitter fra dyreavføring avsatt i laget, viser at sau/geit har blitt holdt i fjøset. Funn av bakbein fra skogmår viser at man har bedrevet håndtering av mårpels i bygningen, mens funn fra hare og røyskatt (hermelin) i andre kontekster på sentralplassen viser at det også foregikk håndtering av pels fra andre dyrearter. Ytterligere stolpehull, samt avfallsgroper og deponeringer med bein og beinansamlinger, viser til stor aktivitet i folkevandringstid og merovingertid. Horisontal og vertikal spredning av kokegroper antyder aktivitet forbundet med folkesamlinger og mattilberedning over en periode på flere hundre år. Omfattende analyser av et stort osteologisk materiale viser at det har vært en rik tilgang til kjøtt og fisk. De osteologiske analysene er et viktig og vesentlig bidrag til forskningen av jernalderens slaktetradisjoner og husdyrhold. Til sammen er det utført 58 vedartsbestemmelser ved Moesgård museum (MOMU) fra ildsteder, kokegroper, brente stolper og kokstein/bryggesteinslag (Salvig et al. 2017a, b). 42 av prøvene er fra Åker Øst, 15 fra Åker vest og én fra Åker sør. Omfattende osteologiske analyser av inntil 40 kilo dyrebeinsfragmenter, primært ubrente, er utført av Rudolf Gustavsson (2019) ved Societas Archaeologica Upsaliensis (SAU). På Åker øst er det analysert 35 makrofossilprøver fra ulike kontekster, samt jordkjemiske analyser av jordprøver fra branntomta ved Umeå Universitet (Linderholm et. al. 2018, Östman og Hristova 2018). Det foreligger 71 radiologiske dateringer av trekull og fragmenter av ubrent dyrebein fra Åker øst. I tillegg foreligger det resultater fra åtte radiologiske dateringer av kokegroper på lokalitet Åker vest. Arne Jouttijärvi (2019) fra Heimdal Archeometry har gjennomført arkeometallurgiske analyser av slaggavfall og jordprøver fra to ulike smier på boplassen. I tillegg har Richard Macphail (2017) fra University College of London (UCL) utført større mikromorfologiske studier av sedimenter og jordlag, 32 tynnslip totalt, fra ulike kontekster på Åker øst. De omfattende utgravnings- og etterarbeidsresultatene fra undersøkelsene i 2016/2017, med bred og tverrfaglig naturvitenskapelig tilnærming, utgjør et viktig bidrag til ny kunnskap om jernalderens Åker gård, plassens regionale rolle og dens utvikling, og stedets karakter gjennom store deler av jernalderen. Prosjektleder: Frode Iversen.

• McGraw, Jessica Leigh (2025). Høn-Landås. Bosetningsspor fra yngre bronsealder og jernalder. Asker østre, 2/34, Høn østre, 24/1. Asker k., Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 13.05–12.08.2019 gjennomførte Kulturhistorisk Museum arkeologiske utgravninger på Høn-Landås som del av tilrettelegging av infrastruktur for utbygging av boligmiljø og tilknyttede tilbud (barnehage, skole, nærsenter og veiforbindelser mm.). Det ble flateavdekket og undersøkt fire berørte lokaliteter (id 121503, id 121524, id 121497 og id 121599), som til sammen utgjorde et areal på 8122 m2. Det ble avdekket og undersøkt del av stolpebygning av typen treskipet grindkonstruksjon (id 121497), med et lite sentralt ildsted. Bygningen ble datert til folkevandringstiden (415–580 e.Kr.) på forkullet byggkorn og ubestemt type korn. Ytterligere spor av bygninger ble avdekket på id 121524 med spor fra en mindre stolpekonstruksjon, som har trolig vært en liten økonomibygning, datert til folkevandringstid/overgang til merovingertid (380–660 e.Kr.). Samtidig dyrkningsaktivitet i form av et eldre åkerlag og liten rydningsrøys på lokaliteten ble også påvist på id 121524. På id 121599 ble det i tillegg til noen få kokegroper avdekket to brønner fra yngre romertid (235-350 e.Kr.). Fordøyde bringebærfrø og egg fra spolorm funnet i gjenfylte jordmasser i én av brønnene, viser til brønnens gjenbruk som latrine eller dumping av slikt avfall. I tillegg ble det undersøkt en rekke kokegroper, hvorav et lite kokegropfelt på id 121503 fra yngre bronsealder (ca. 1110–835 f.Kr.), og en håndfull kokegroper fordelt på de øvrige lokalitetene. Radiologiske dateringer viser til en kokegropsaktivitet med tyngdepunkt til bronsealder, samt en enslig datering til merovingertid (id 121599, 650–775 e.Kr.). Prosjektleder: Steinar Solheim.

• McGraw, Jessica Leigh (2022). Sikringsundersøkelse av to våpengraver fra sen vikingtid. Skjøl Vestre, 106/1, Holmestrand k., Vestfold og Telemark fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 27.10–30.10.2021 ble det av Kulturhistorisk museum gjennomført en sikringsundersøkelse av en våpengrav fra vikingtid. Grunneier hadde i 2018 fått opp en spydspiss med plogen og det ble da videre gravd opp en sverd, skjoldbule og ei øks (C62646). Gjennom sjakting og delvis flateavdekking av et område på 68 m2 , ble det identifisert og avgrenset en nedgravning for gravminne A285 (våpengrav I), som gjenstandsfunn C62646 tilhører. Det ble ikke funnet flere gjenstander i denne og det var lite igjen av gravminnets originale jordfyll. Om lag 10 meter VNV for A284, ble det avdekket et ytterligere gravminne (A255, våpengrav II), der det ble funnet en smaløks, to jernkniver, en skjoldbule og beltespenne av kobberlegering med mineraliserte tekstilrester på (C62647). Det var svært lite igjen av selve nedgravningen og jordfyll i begge gravene, noe som understreker at gravminnene på dette gravfeltet ligger grunt og utsatt for ytterligere skader gjennom moderne pløying. Ved metallsøking i matjordslaget utenfor gravene, ble det i tillegg funnet et oddparti fra en spydspiss, samt fragmenter av det som trolig er en skjoldbule (C62648). Typologisk datering av gjenstandene angir gravminnene til å være sen vikingtid, trolig fra 900– 950 e.Kr. Prosjektleder: Margrete F. Simonsen.

• McGraw, Jessica Leigh (2021). Flerfaset gårdskompleks fra førromersk jernalder til vikingtid med kokegroper, hus, håndverksaktivitet, kulturlag og koksteinslag. Sørum nordre, 35/4, Sørum k., Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 16.09-25.10.2019 ble det av Kulturhistorisk museum utført arkeologiske utgravninger av et område på 521 m2 på gårdstunet Sørum nordre 35/4, om lag 25 meter sør for Sørum middelalderkirke. Utgravningen ble igangsatt som følge av gjenstand- og strukturfunn under etablering av jordvarmeanlegg og ble bekostet av Staten, jf. Rundskriv T-02/2007, kulturminnelovens § 10 første ledd tredje punktum. Det ble avdekket 348 strukturer, hvorav det ble skilt ut deler av fire stolpebygninger i ulik orientering, et flertall med kokegroper/ildsteder, kulturlag og kokstein/bryggesteinslag. Ingen av stolpebygningene kunne avgrenses innenfor tiltaksområdet og det var en høy strukturtetthet med bevart stratigrafi i enkelte områder innad det avdekkete feltet. Av gjenstandsfunn fremkom store mengder produksjonsavfall av kleberstein i kontekster C14-datert til vikingtid, i tillegg til slagg og annet avfall relatert til smiearbeid på boplassen. Smieavfallet og fragmenter av noen få skår fra smeltedigler/teknisk keramikk viser til arbeid med både jern og finmetaller. Et enkelt, men særegent, funn av en brynjering i jern blant smieavfallet i kulturlaget, gir et tentativt hint mot produksjon/reparasjon av brynjevev på boplassen. Den kan også være mistet tilfeldig, men funnet viser at gårdsmiljøet har hatt tilgang til bruk av brynjer. Skår fra ulike typer kleberkar antyder tilgang og bruk av ulike typer kleberkar på boplassen i vikingtid og tidlig middelalder. Skår fra leirkar viser keramisk bruk i boplassens eldste faser, henholdsvis førromersk jernalder til tidlig folkevandringstid (ca. 360 f.Kr–530 e.Kr.). Skår fra dreid keramikk av Ardenne-gods viser at fremmed importert finkeramikk var i bruk på boplassen i tidlig middelalder. Dette reflekterer klart gårdens status og forteller noe om kulturell utveksling i tiden før den kjente historiske gården. Samlet gjenspeiler de ulike skår fra ulike kar– og godstyper til mangfold og variasjon i gårdsbosetningen i forhistorisk tid. Fra utgravningen er det utført en rekke ulike naturvitenskapelige analyser. Vedartsanalyser av trekull fra ulike strukturer er utført av MOMU i Danmark. Osteologiske analyser er utført av Arkeologerna v/Statens Historiske museer, i likhet med arkeobotaniske analyser. Mikromorfologiske analyser er utført av Richard I. Macphail v/UCL og jordkjemiske analyser av referanseprøver er utført av Johan Linderholm ved Miljöarkeologiska laboratoriet v/Umeå. Samlet foreligger det 42 radiologiske dateringer, utført ved Beta Analytic, Florida og Geologiske Institusjon, Lund, fra utgravningen som belyser de mange brukfaser og utvikling av gårdsbosetningen i Bingenveien. De viser til en stor tidsdybde og brukskontinuitet på boplassen fra førromersk jernalder til middelalder (360 f.Kr.–1220 e.Kr.) Av dette er det to tyngdepunkt som utpeker seg, med ett i førromersk jernalder/eldre romertid og ett i vikingtid/tidlig middelalder. Foruten noen unntak, viser det samlede funnbilde til nærmest et fravær av dateringer til mellomfasen sen folkevandringstid/tidlig merovingertid, noe som tentativt kan vise at deler av storgårdskomplekset på et tidspunkt har blitt lagt brakk eller at denne bruksfasen av gården legges et annet sted i det nærliggende landskapet. Prosjektleder: Hege Damlien.

• McGraw, Jessica Leigh (2021). Sikringsundersøkelse av to våpengraver fra vikingtid. Aalgaard, 33/1 Sørum k., Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 22.10 – 30.10.2019 ble det av Kulturhistorisk museum undersøkt to våpengraver fra vikingtid på gården Aalgaard i tidligere Sørum kommune. Tiltaket var igangsatt i påfølge av metallsøkervirksomhet i dyrket mark, hvorpå to vikingsverd hadde blitt fremgravd og fullstendig avdekket ved privat metallsøking. Det ble deretter meldt inn sikringsbehov av funnstedet jf/AFK og KHM, hvorpå undersøkelsen ble gjennomført som et sikringstiltak, jf. post 70, og finansiert gjennom tilskuddsmidler v/Riksantikvaren. Undersøkelsene påviste to intakte våpengraver med gravgods, hvorav én av gravene viste seg å være en inhumasjonsgrav med noe bevart skjelettmaterialet. Det ble ikke funnet noe osteologisk materialet i den andre graven, men også denne representerer med overveiende sannsynlighet ogsåubrent gravskikk. I våpengrav I (C62202) ble det funnet et tveegget sverd av Petersens type Q, en spydspiss av Petersens type G/H og en liten jernkniv. Sverdet hadde bevart slirerester av mineralisert tre omviklet med neverbånd. Dette er nær unikt for norske vikingtidsfunn. Typologisk datering av sverd og spyd tidfester graven til 925/950–1050 e.Kr. og kan dermed dateres til sen vikingtid. Hodeskallen ble tatt inn i jordpreparat og gravd ut på konserveringslaboratoriet på Kulturhistorisk museum. I våpengrav II, A1203, (C62203) fremkom et tveegget sverd med mønstersmidd blad av Petersens Særtype 1, en jernkniv med delvis mineralisert treskaft og to blå glassperler. Den typologiske dateringen av sverdet tidfester graven til 750–800 e.Kr. Graven kan dateres til tidlig vikingtid. I tillegg til våpengravene, ble det innledningsvis også gjort funn av en jerncelt (C62281), av type R401, som lå i dagen noen meter fra to groper gravd av de private metalldetektoristene. Celten ble funnet 26 meter øst for de undersøkte gravminnene og antyder tilstedeværelsen av ytterligere gravminner i nærområdet. Fra utgravningen, foreligger det to mikromorfologiske analyser av Dr. Richard I. Macphail ved UCL, og fem vedartsanalyser av mineralisert treverk fra gjenstandene, utført av Karen Vandkrog Salvig og Peter Hambro Mikkelsen v/Moesgård museum (MOMU). Pga. Covid-19 blir humanosteologisk analyse av Caroline Ahlström Arcini v/Arkeologerna, Statens Historiska Museer, Sverige, forskjøvet til reiserestriksjoner oppheves 2021/2022. Prosjektleder: Hege Damlien.

• McGraw, Jessica Leigh (2018). Kokegroper og stolpehull. Arveset, 117/48, Oslo k., Oslo. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med omregulering av et område med dyrket mark for utvidelse og opparbeidelse av nye områder for muslimske graver ved Alfaset gravlund, ble det i tidsrommet 1−17/06 2016 utført en arkeologisk utgravning av Kulturhistorisk museum. Innenfor et område pålydende 856 m2, ble det funnet spor etter 60 anleggsspor, hvorav var 14 groper, tre ildsteder, 10 kokegroper, 11 stolpehull og en moderne rydningsrøys. Området var preget av moderne forstyrrelser i form av dreneringsgrøfter og dype plogfurer. De ti kokegropene lå i hovedsak ved sørlige og vestlige del av feltet og strakk seg ut av undersøkelsesområdet, mens tre ildsteder ble funnet mer sentralt. Til sammen seks dateringer tidfester disse anleggene til tidsrommet 135−570 e. Kr. På et svakt høydedrag i den sørlige del av feltet ble det påvist elleve stolpehull. Trolig grunnet kraftig pløying og grunn matjordsdybde her, ble det ikke erkjent noe system i stolpehullene, men det holdes for sannsynlig at det har ligget en bygning på stedet. Dateringer fra to stolpehull viser til en bygningsaktivitet i perioden 255−560 e.Kr. og sammenfaller slik med kokegrop – og ildstedsaktiviteten. I den sentrale delen av feltet ble det tillegg avdekket 14 groper/stolpehull i system, hvorav tre er datert til fra nyere tid. Mest trolig er nedgravningene spor etter et gjerder. Det foreligger 15 kullprøver og 15 makrofossilprøver fra utgravningen. 11 kullprøver ble vedartsbestemt ved Moesgård museum og seks makrofossilprøver ble analysert ved Miljöarkeologiska laboratoriet, Umeå Universitet. Det har også blitt gjennomført ti radiologiske dateringer ved Laboratoriet for C14-datering, Lunds Universitet. Prosjektleder: Grethe B. Bukkemoen/Axel Mjærum.

• Eymundsson, Carine S.R.; McGraw, Jessica Leigh; Nielsen, Svein Vatsvåg & Damlien, Hege (2018). Follobanen Langhus-Ski. Mesolittiske boplasser, gravrøys fra bronsealder, bosetnings- og aktivitetsspor fra bronsealder, jernalder og nyere tid. Roaas, 121/1, Ense, 130/1. Ski kommune, Akershus fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med utbygging av Follobanen, nytt dobbeltspor på traseen Langhus-Ski i Ski kommune, Akershus fylke, gjennomførte Kulturhistorisk museum i 2014 arkeologiske undersøkelser av en gravrøys (id 30113) og tre steinalderlokaliteter (id 58970, 139239, 139240). Gravrøysa (Lokalitet 2) var preget av moderne forstyrrelser, men det ble dokumentert en representativ mengde keramikkskår og brente bein som vitner om flere kremasjonsbegravelser (urnegraver) i yngre bronsealder. Alderen ble bekreftet av en C14-datering til 1210-938 f.Kr. Steinalderlokalitetene var delvis preget av aktivitet i yngre perioder, med bl.a. kokegroper fra yngre bronsealder og førromersk jernalder, en smie fra nyere tid, og et moderne sanduttaksområde. Fra lokalitetene ble det samlet inn henholdsvis 240 gjenstander (97 % flint) fra lokalitet 1 (id 139240), 4045 gjenstander (99 % flint) fra lokalitet 3 (id 58970) og 2817 gjenstander (99 % flint) fra lokalitet 4 (id 139239). Strandlinjekurven for det undersøkte området indikerer en eldste mulig alder til 8300-8200 f.Kr. En slik datering underbygges av gjenstandsmaterialet som fremkom under utgravningen, og viser til aktivitet i mellommesolitikum (8250-6350 f.Kr.). Prosjektleder: Lasse Jaksland/Axel J. Mjærum/Hege Damlien.

• McGraw, Jessica Leigh (2018). Jernvinneanlegg og kullgroper. Jøttulstad 23/1 og Li Oppigard 27/1, Øyer k., Oppland. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 20.07–25.09.2015 ble det gjennomført arkeologiske utgravninger som del av reguleringsplan for Haugan i Øyer kommune. Reguleringsplan innbefattet omregulering av skogmark til hyttetomter, skiløyper og infrastruktur tilknyttet etablering av hyttefelt. Det ble da utgravd to jernvinneanlegg, samt tre frittliggende kullgroper om lag 200–250 meter lenger sør for anleggene. Innenfor et avdekket område på 925 m2 på jernvinneanlegg ID141160 ble det påvist en blestertuft med en esse, to slagghauger, ett malmlag og flere flekker med malmsøl, to bevarte ovner og et leirelag tolket som å være et depotlager for bruk til konstruksjon og reperasjon av ovnsjakta. I tillegg til dette ble det også undersøkt fire kullgroper, hvorav tre integrerte og én kullgrop mer nordliggende for selve anlegget. Dette jernvinneanlegget hadde to driftsfaser med ulik intern arbeidsorganisering og en estimert totalproduksjon av jern mellom 8,3 og 15 tonn jern. Ovnene som ble påvist var sjaktovner hvor slagget hadde blitt tappet ut av ovnen. Slike Fase II-ovner dominerer i vikingtiden og middelalderen i regionen. Av gjenstandsfunn fra anlegget fremkom ett fragment av blestermunnstykke og et mulig emne til et spinnehjul av kleberstein. Det ble undersøkt fire kullgroper ved ID141160, hvorav tre er tydelig tilknyttet blesteranlegget. De integrerte kullgropene var flerfaset. Samtlige kullgroper hadde rund og oval bunnform, hvorav én av kullgropene (A3059) hadde en bruksfase med rektangulær bunnform. Radiologiske dateringer viser at driften på anlegget ble tatt opp tidlig middelalderen (955−1150 e.Kr.), mens den andre driftsfasen kan tidfestes til høymiddelalder (innenfor 1150−1280 e.Kr.). Ved jernvinneanlegg ID141161 ble det avdekket et område på ca. 500 m2, hvor det fremkom en godt bevart blesterovn, to slagghauger, et tykt malmlag, og to kullgroper. I tillegg fremkom en grop (A2300) med slagg og kull som kan være restene etter en ytterligere ovn. Det kan derimot ikke utelukkes at gropa har hatt en funksjon i smieaktiviteten på anlegget. Blesterovn A2300 hadde bevart nedre del av stående ovnsjakt og var forskalet med store, stående steinheller. I ovnssjaktløpet ble det påvist en åpning for luftinntak for belg. Det ble også påvist en arbeidsplattform i forkant av åpningen, hvor belgen trolig har vært plassert. Direkte sør for ovnsområdet ble det avdekket et tykkere lag med malm. Av gjenstandsfunn, foreligger en T-formet hesteskosøm av jern og en krampe av jern. Det ble også funnet tre tappekjegler. Estimert produksjon av jern ved anlegg II er beregnet til å være mellom ca. 2,2 og 3,9 tonn. Radiologiske dateringer viser at anlegget var i drift i tidsrommet 1205–1400 e.Kr. I tillegg ble det undersøkt tre frittliggende kullgroper. Disse hadde en rund/oval milebunn og var enfasede. To av disse kullgropene ble radiologisk datert innenfor 1030−1210 e.Kr. og 1270−1390 e.Kr. Fra undersøkelsene foreligger det 27 kullprøver, hvorav 17 prøver ble vedartsbestemt av Moesgård museum (2016). Samtlige vedartsbestemte kullprøver ble radiologiske datert ved Ängströmlaboratoriet ved Uppsala Universitetet (2016). Det ble foretatt metallurgiske analyser av 20 jordprøver, to malmprøver og syv slaggprøver fordelt på begge anlegg. De metallurgiske analysene ble utført av Arne Jouttijärvi ved Heimdal Archaeometry (2017). Prosjektleder: Ingar Mørkestøl Gundersen/Axel Mjærum.

• McGraw, Jessica Leigh (2017). Del av handelsplass fra vikingtid med et metallverksted, brønn, hustomt og kulturlag. Kaupang søndre, 1012/112, Larvik k., Vestfold. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 29.06−28.07.2015 utførte Kulturhistorisk Museum arkeologiske utgravninger av et område på 157,12 m2 i en privat hage ved Kaupangveien 224 i forlengelse av overvåkningsarbeid av Vestfold Fylkeskommune. Det gjeldende tiltaket omfattet oppføring av ny garasje og tilrettelegging av gårdsplass. Under overvåkningen ble det oppdaget flere ulike kulturlag, hvorav utgravningen tok sikte på å få grep om de ulike anleggsporene og dokumentere disse forut for tiltaket. Av tidsmessige stramme hensyn ble prosjektet utført i to faser, hvorav en utgravningsdel (fase I) i 2 uker etterfulgt av 2 uker med sålding av oppgravde kulturmasser (fase II). Det ble avdekket om lag 2/3 av en hustomt med rester av en stolpereist bygning med sentralt ildsted og buet veggrøft. Hustomten umiddelbart sør for mulig del av en parsellgrøft/veifar. En rekke stolpehull innenfor veggrøfta tyder på at bygningen har hatt flere faser eller reparasjoner. Det lyktes det å skille ut 4 grindpar med takbærende stolper som sammenfaller med orienteringen av veggrøfta. Bygningen har også hatt uttrukne stolper mot veggrøften. Stolpene antas å ha hatt en takbærende funksjon. Sentralt innenfor den takbærende rekken og veggrøft var et sirkulært ildsted. Det antas at det har vært reist en bygning med flettverksvegger uten leirklining på stedet. Likartet bygning kan gjenfinnes i vikingtidsbosetningen av Dublin. Fra hustomten foreligger det 5 makrofossilanalyser og to C14-dateringer av byggkorn. Makrofossilanalysene viser at det var store mengder byggkorn i enkelte av de analyserte stolpehullene. Ildsted er datert til 720−880 e.Kr. (1 218±29 BP) og stolpehull A1772 er datert til 770−880 e.Kr. (1 211±29 BP). Rett vest for hustomten ble det utgravd en mindre, tilnærmet rektangulær og stolpereist verkstedbygning med en godt bevart finsmie. I den ene enden av et produksjonsrom lå én velbevart åttetallsformet, leirkledd dobbelgropsesse. En dårligere bevart, mulig esse befant seg inn mot gavlen i den andre delen av rommet. Metallurgiske analyser av digler, jordprøver og slagg fra verkstedet, viser at det har foregått en rekke ulike arbeidsprosesser her. Det har foregått støping og arbeid med edelmetaller, samt messing og bronse av ulike legeringsforhold. Mer tekniske prosesser har også funnet sted i verkstedet, som mulig produksjon av niello og rensing av sølv (kuppellering eller avdrivning), men derimot i mindre skala. Det har også foregått jernbearbeiding; både primærsmiing (rensing av jernlupper) og sekundærsmiing (gjenstandsproduksjon). Dermed vitner verkstedskonteksten om en dualitet i metallbearbeiding ved denne parsellen. Fra finsmedverkstedet foreligger det to dateringer. Dateringene indikerer at verkstedet er flerfaset eller har hatt lang brukstid, hvorav den tidligste daterte finsmedaktiviteten kan legges til 875‒970 e.Kr. (1140±30 BP) og den senere kan legges til 980‒1025 e.Kr. (1046±31 BP). Det fremkom ikke andre klare holdepunkter for ulike bruksfaser. Det antas derfor at funnet representerer én smie som har blitt anvendt sammenhengende eller sesongmessig innenfor deler av dateringstidsrommet 875–1025 e.Kr. Verkstedet var anlagt i en forsenking etter en gjenfylt, tilnærmet rund brønn av stående eikeplank. Dendrokronologiske analyser av eikeplankene i brønnen viser til to ulike fellingstidspunkt, vinteren 823/824 e.Kr. og ca. 805 e.Kr. De to ulike fellingstidspunktene taler for at brønn er bygd av gjenbrukt tømmer fra to forskjellige, tidligere konstruksjoner. Flere gjennomhullinger i eikeplankene, funn av treplugger og plankenes form indikerer at trematerialet opprinnelig har tilhørt bygninger. De velbevarte strukturene og de naturvitenskapelige resultater vitner om at utgravningsområdet ligger i en av handelsplassens best bevarte områder, og resultatene fra undersøkelsen bidrar til vesentlig ny kunnskap om etableringen og aktiviteten på handelsplassen Kaupang. Prosjektleder: Axel Mjærum.

• McGraw, Jessica Leigh (2017). E18 Tvedestrand-Arendal. Delrapport Hesthag område 3 og 8. Gravminner, hulvei og fossile dyrkningsspor. Hesthag, 47/2, Arendal k. og Gliddi, Tvedestrand k., Aust-Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden mellom 25.08 – 31.10.2014 ble det utført en arkeologisk undersøkelse av gravminner og et hulveisystem ved Hesthag 47/2, som en del av ny E18-trase fra Tvedestrand til Arendal. Det ble også undersøkt et mulig gravminne ved Gliddi (ID41306) med en sentral plassert søkesjakt, som ble avskrevet og tolket som en naturformasjon, hvorpå undersøkelsen ved Gliddi ble avsluttet. Gjennom undersøkelsene ved Hesthag, ble det avdekket et område på 668 m2. Selve utgravningsområdet ligger i skogmark og har vært tett bevokst av kratt og trær og ligger i N-S og Ø-V skrånet terreng. Ca 70-100 meter lenger nord for feltet, ligger ytterligere tre gravminner, hvorav en langhaug og to sirkulære gravhauger. Innenfor tiltaksområdet ble det undersøkt et hulveisystem (A490) som omkranser en rund gravhaug (A350) med plyndringsgrop og fotgrøft. I tillegg fremkom en uregistrert spissoval langhaug (A400) med fotgrøft, samt to nedgravninger. Det ble også avdekket fossile dyrkningsspor i form av en åkerrein ved en brink i østlige del av feltet. Den runde gravhaugen viste seg å ha en sentral kjernrøys som var kraftig forstyrret av plyndringsgropa i N-del. Det ble påtruffet flere stein rett i underkant av torva i både nordlige og sørlige del, hvor alle trolig tilhører kjernrøysa. Plyndringssøkket ser ut til å hagått igjennom kjernrøysa og til nedre steinlag, hvor det også var et kullag i en mindre fordypning. Vedartsbestemmelse av kullaget viste til gran. Radiologisk datering av denne ga en C14-resultat på 1890-1955 kalAD ( ukal. 13±31 BP) og viser slik til brenning i nyere tid. Trolig markerer dette tidsrom for plyndringen, men det knyttes usikkerhet til hvorfor det ble utført en brenning i forbindelse med plyndringen. Noen paralleller til dette, er ikke kjent. Undersøkelsen av langhaugen påviste ingen spor etter intern konstruksjon eller gravgjemme. Langhaugen overlagra en nedbrutt, eldre markoverflate, som viser at langhaugen er oppført i én sekvens innenfor et kort tidsrom, hvor haugen hadde forseglet en eldre markoverflate. Derimot ble det ikke gjort noen gjenstandsfunn her og langhaugen ble tolket som en såkalt kenotaph (gravmarkør uten grav). Utstrekningen av åkerreina ble undersøkt med dyp sjakting ved plassering av tre søkesjakter på tvers (Ø-V gående) av feltets østlig brink. Åkerreina var funnførende med fragmenter av keramikk og bearbeidet flint. De dekorerte keramikkskårene indikerer romertid, mens flinten ser ut til å være fra neolittisk aktivitet. Av keramikkskår er både finere bordkar- og forrådskar representert og det kan være at disse skal sees i sammenheng med bruk eller anleggelse av gravfeltet. Det er også mulig at keramikken representerer bakgrunnsstøy fra boplassaktivitet. Det foreligger 4 radiologiske dateringer fra utgravningen, to mikromorfologiske analyser, 6 makrofossilanalyser og analyser av 8 pollenanalyser, hvorav 2 prøver tatt i underkant av kjernerøysa i rundhaugen, samt en pollenserie med 6 enkeltprøver fra åkerreina. Pollenanalysen fra åkerreina viser til dyrkning av både hvete og bygg. Åkerugress som storbendel (Spergula Arvensis), brennesle (Urtica) og meldestokk (Chenopodium album) viser til perioder hvor åkerlandskapet har blitt lagt delvis brakk før nydyrkning. Pollenprøvene tatt i underkant av kjernerøysa inneholdt kun pollenkorn. Et steinskodd stolpehull rett i underkant av åkerreina ble datert til 1880-1740 f.Kr. (uKal. 3469±33BC). Det representerer slik en terminus ante quem for åkerreinas etablering. Sammenlagt gjenspeiler undersøkelsene og de naturvitenskapelige analysene et bredt tidsspenn, der aktivitet i neolitikum med spor etter bearbeidet flint, bosetningsaktivitet og dyrkning fra sen bronsalder/eldre jernalder, samt et hulveiløp som tas i bruk, trolig i middelalder og nyere tid. Keramikkfunn i åkerreina viser til finere kar, hvorav forråds- og bordkar kan spores i materialet. Matskorper fra innsiden av et slikt skår ble radiologisk datert til 80-220 e.Kr. (uKal.1859±34BP) og samstemmer tidsmessig godt med keramikkens dekortype1. Prosjektleder: Lars Sundström.

• McGraw, Jessica Leigh (2016). Kulturlag fra nyere tid, Kravik Mellem, 165/4, Nore & Uvdal k., Buskerud. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med etablering av våtrom med etterisolering i et tilbygg av våningshuset på Kravik Mellem, ble det gjennomført en arkeologisk undersøkelse i en mindre sjakt på 16,5 m2 ved husets SV hjørne. Undersøkelsen ble utført i tidsrommet 24.06-28.06.2013 og ble foretatt i en forlengelse av utgravninger utført ved innsiden av huset i 2012 (Sørensen og Sæther 2014). Stuebygningen på Kravik Mellem 165/4 antas oppført i middelalderen før 1350 og under overvåkning i 2011 ble det tatt en trekullprøve fra bunn av et kulturlag som ble datert til 1230-1280 e.Kr. En del av den opprinnelige østre svillstokken som ble skiftet ut, ble dendrokronologisk datert og analysen viser at det anvendte trevirke ble felt i løpet av vinterhalvåret mellom 1295–1296 e.Kr. Videre ble det tatt ut C14-prøver av diverse kulturlag i underkant av gulvlaget til våningshuset i undersøkelsene i 2012. Resultatene viser til et tidspenn fra vikingtid til nyere tid (700-1650 e.Kr.) (Sørensen & Sæther 2013). Sannsynligvis kan man konkludere med at stedet har vært kontinuerlig bosatt siden vikingtiden. Men ved gjeldende undersøkelse ble det ikke funnet noen indikasjon på førreformatorisk aktivitet i sjakta. I tillegg var jordlaget her svært forstyrret. Det foreligger derimot supplerende prøver tatt fra en lagdelt profil i utkant av husets langside. Det ble tatt en mikromorfologisk prøve fra samme profil, samt en kullprøve til C14-analyse og to makrofossilprøver. Makrofossilprøvene var tomme, bortsett fra litt trekull og småfragmenter av brent bein. C14-prøven tatt fra et nedre lagsjikt i profilen, fikk datering til nyere tid 1660-1950 e.Kr. (uKal. 158±33BP). Mikromorfologiprøven antydet at lagene kan ha vært akkumulert gjennom gjentatt opprensning av gulvlag, trolig fra et tregulv under tak og det er dermed mulig at lagene her skal forstås i sammenheng med kulturlagene som ble undersøkt under gulvnivået i våningshuset av Kulturhistorisk Museum (2012). Samtidig er det sannsynlig at lagene, samt de mulige syllsteiner her, skal sees i sammenheng med en svalgang som har blitt fjernet på et tidspunkt. Prosjektleder: Margrete F. Simonsen

• McGraw, Jessica Leigh (2015). Kokegropfelt, Bryggeparken, Moland Prestegård, 36/111, Fyresdal, Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med omregulering av et område med dyrket mark til etablering av ny vei og parkeringsanlegg tilknyttet Fyresdal Næringskafe ved Bryggeparken, ble det i tidsrommet 6/05-10/10.2013 utført en arkeologisk utgravning. Innenfor et område pålydende 500 m2, ble det funnet spor etter 23 forhistoriske anlegg, hvorav 12 sikre kokegroper og 11 kullflekker som trolig er rester av kokegroper. Enkelte av kokegropene var forholdsvis godt bevarte, med to-tre faser, mens 11 besto av mindre kullkonsentrasjoner med ujevn form. Det er mulig at kullflekkene skal sees som rester etter flere kokegroper, men fraværet av skjørbrent stein gjør det vanskelig å gi en sikker tolkning. Det er stor sannsynlighet for at kokegropfeltet har vært mer omfangsrikt enn hva denne undersøkelsen kunne påvise. Åtte kullprøver foreligger fra utgravningen, hvorav fem kokegroper er C14-datert. Dateringer viser at det undersøkte området har vært anvendt som en mindre samlingsplass med kokegropaktivitet i eldre romertid (20- 220 calAD). Prosjektleder: Zanette T. Glørstad/Grethe Bukkemoen

• McGraw, Jessica Leigh (2015). Hus, kokegroper og smie fra jernalder. Dyrkningsspor fra bronsealder. Nordgaarden, 41/1, Seljord, Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I tidsrommet 16/09-08.11.2013 ble det utført en arkeologisk undersøkelse av bosetningsspor ved Dyrskuplassen, Nordgaarden (gnr. 41/1/1) i Seljord k., Telemark. Selve området ligger på en eldre grusterrasse, hvor gjentatte flomepisoder har satt sitt preg på undergrunn og stratigrafi. Under grusterrassen ble det oppdaget flomavsatte og eroderte dyrkningslag fra bronsealder. Ved maskinell flateavdekking ble det åpnet et område på 6433 m2 og påvist spor etter 280 strukturer tolket som spor etter forhistorisk aktivitet. Av disse var 89 stolpehull, 113 kokegroper, 6 ildsteder, 1 smie med en esse og rensningsesse samt tre ovner og en smiegrop samt et avfallslag med slaggforekomst, 29 groper/nedgravninger, 9 fyllskifter/dyrkningslag, et kulturlag og 8 grøfter. I området hvor majoriteten av stolpehullene var konsentrert (husområdet) ble det påvist spor etter minst ett treskipet langhus (Hus I, C59823/1-26) i en VNV-ØSØ orientering med flere stolpeutskiftninger. Langhuset hadde en lengde på 43-46 meter målt fra de ytre gavlene og en bredde på 7,8 meter. Rett ved og nord for huset ble det avdekket ytterligere en grindkonstruksjon som kan strekke seg utenfor planområdet (Hus II, C59824/1-3). En alternativ tolkning er et påbygg eller overbygd inngangsparti til Hus I. Sentralt i Hus I ble det avdekket et produksjonsområde med spor etter smieaktivitet og ovner. Det ble også funnet en rekke kokegroper, hovedsakelig beliggende rett sør for Hus I. Hovedaktiviteten er datert til yngre romertid/folkevandringstid, men det er også påvist aktivitetsfaser iyngre bronsealder og førromersk jernalder. Det foreligger 24 radiologiske dateringer, 26 makrofossilanalyser, metallurgiske analyser av slaggmaterialet og to mikromorfologiske analyser fra undersøkelsen. Prosjektleder: Bjarne Gaut/Grethe Bjørkan Bukkemoen.

• McGraw, Jessica Leigh (2014). Rydningsrøyser og kokegroper. Ås, 42/1, Ås k., Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I tidsrommet 22. juli - 2. august 2013 ble det foretatt arkeologiske undersøkelser av to lokaliteter, id 146391 og id 146384, beliggende i områder tilknyttet Campus Ås. Det ble avdekket nærmere 1400 m2 ved id 146384 og ca. 200 m2 ved id 146391. I alt ble det funnet spor etter sju rydningsrøyser, fire kokegroper, ni nedgravninger og en dyrkningsflate. Samtlige strukturer, foruten kokegropene, inneholdt moderne gjenstandsmateriale. Åtte nedgravninger ble avskrevet og dyrkningsflatene ble ansett som altfor forstyrret til å kunne representere sikre kontekster. Det ble ikke utført supplerende naturvitenskapelige analyser. Det foreligger dermed ingen nye dateringsresultater og det vises til dateringer fra fylkeskommunes registrering. Prosjektleder: Ole Christian Lønaas.

• McGraw, Jessica Leigh (2014). Preliminary investigations of a burial mound. Rom Mellem, 113/6, Tønsberg, Vestfold. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Between 12.08 – 27.08.2013, a grave mound at Rom Mellem was partially excavated by the means of test trenching in order to investigate its nature and character as a possible ship burial. The results of the test trenching repudiated this, in addition to confirming that the central burial had been heavily subjected to disturbance due to the later construction of a potato cellar. The potato cellar was bordered by a stone wall alignment of which undisturbed parts could belong to a central burial chamber. However, this investigation did not allow further excavations beyond the limited trench, which would have been necessary to clarify the relationship of the potato cellar and the possible intact remains of a central burial chamber. Intact contextual phases of the burial mound were identified, such as a substantial stone layer overlying two possible cremation patches, in addition to a relict intermixed plough soil with iron concretion and a layer with ard-marks. Also, a sizable circular ring ditch containing a charcoal layer, suggest a secondary burning activity associated with the burial. C14-analysis of the possible cremation patch in the N profile of the trench extension, have supplied a date range between 180-190 AD, 250-340 calAD (1770±30 uCal), which places the activity to the Roman Period. This is additionally confirmed by another C14- analysis of the charcoal layer in the ring ditch, which places the burning activity to 80-240 calAD (1850±30 uCal). This was further supported by finds of coarse-grained pottery in the layer. In sum, C14-results place the mound to belong to the Roman period. Prosjektleder: Jan Bill.

• McGraw, Jessica Leigh (2013). Bosetningsspor. Løken Søndre, 54/8, Askim, Østfold. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med omregulering av en lomme med dyrket mark på Løken Søndre 54/8 til boligformål, ble det i tidsrommet 8/10-16/10.2012 utført en arkeologisk utgravning. Tiltaksområdet ligger i et bølgende jordbrukslandskap med omkringliggende skogkledde bergrygger, om lag 140 moh. I nærområdet er det tidligere registrert spredte bosetningsspor, gravfelt og enkeltliggende gravhauger. Det ble åpnet et område på 580 m2 ved maskinell flateavdekking, og avdekket 34 strukturer; 15 kokegroper, 4 nedgravninger, 1 grop, 8 mindre kullkonsentrasjoner og 6 udefinerbare nedgravninger. Fem av nedgravningene ble avskrevet som naturlige forsenkninger etter undersøkelse. C14-dateringer indikerer en sammenhengende bruk av området fra midtre del av førromersk jernalder til eldre romertid (cal. 360 f.Kr. - 250 e.Kr.), med vekt på overgangen mellom førromersk jernalder/eldre romertid (cal. 200 f.Kr. – 100 e.Kr.). Totalt er 7 prøver radiologisk datert ved Ångströmlaboratoriet v/Uppsala Universitet. Det er foretatt enkle vedartsbestemmelser i tillegg til makrofossilanalyser. Prosjektleder: Bjarne Gaut.

• McGraw, Jessica Leigh (2013). Bosetningsspor. Slyngveien 26, Voksen, 27/482, Oslo kommune, Oslo. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med omregulering og fortetting av 27/482 – Slyngveien 26 – ble det i tidsrommet 30/10-9/11.2012 utført en arkeologisk utgravning. Tiltaket ligger innenfor «Reguleringsplanen for småhusområder i Oslo ytre by» (småhusplanen). Tomten utgjør et areal anslått til 2800 kvm. Det ble åpnet to områder på til sammen 410 m2 ved maskinell flateavdekking, og det fremkom 21 strukturer, hvorav 15 ble snittet og dokumentert. Spor etter forhistorisk aktivitet begrenset seg hovedsakelig til å omfatte kokegroper av sirkulær og oval form. Av de undersøkte kulturminner, foreligger det fem vedartsanalyser og fem 14C-dateringer fra Slyngveien 26. Resultatene av disse belyser bruk og aktivitet i området i eldre jernalder, med en hovedvekt på førromersk jernalder. Prosjektleder: Bjarne Gaut.

• McGraw, Jessica Leigh (2013). Kokegropfelt. Vollebæk, 43/3, Ås kommune, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den arkeologiske undersøkelsen ble utført i forbindelse med utvidelse og fortetting av studentbyen Pentagon. Det skal bygges 550 nye studentboliger på den 60 dekar store eiendommen. Det ble åpnet et område på ca. 600 m2 ved maskinell flateavdekking og det fremkom 18 strukturer tolket som spor etter forhistorisk aktivitet. Akershus fylkeskommune gjennomførte registreringer i mai 2011. Innenfor planområdet var det fra tidligere kjent to gravhauger, ID 51267. I 1997 ble det i forbindelse med kabelgrøfting registrert tre kokegroper innenfor den dispenserte lokaliteten. Ved registreringen i 2011 fremkom ytterligere 15 kokegroper. Riksantikvaren ga i brev av 18. januar 2012 dispensasjon fra fredningsbestemmelsene med vilkår om en arkeologisk undersøkelse av id 72442. Av de 18 strukturene var 15 kokegroper og 3 udefinerbare nedgravninger, hvorpå de tre sistnevnte ble avskrevet ved nærmere undersøkelse. Totalt er 8 kullprøver radiologisk datert. Det er også foretatt enkle vedartsbestemmelser av samtlige kullprøver. I hovedtrekk viser dateringene at kokegropaktiviteten er avgrenset til romertid (250-440 calAD). Prosjektleder: Ole Christian Lønaas.

Se alle arbeider i NVA