John Asbjørn Munch Havstein

• Solheim, Steinar; Zilmer, Kristel; Zawalska, Judyta; Vasshus, Krister S.K.; Sand-Eriksen, Anette & Kimball, Justin [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2025). Inscribed sandstone fragments of Hole, Norway: radiocarbon dates provide insight into rune-stone traditions. Antiquity. ISSN 0003-598X. 99(404), s. 422–439. doi: 10.15184/aqy.2024.225. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The development of runic writing (the early Germanic alphabetic script) and the practice of inscribing runes on stone are difficult to trace, particularly as rune-stone inscriptions are rarely found in original and/or datable contexts. The discovery of several inscribed sandstone fragments at the grave field at Svingerud, Norway, with associated radiocarbon dates of 50 BC–AD 275, now provide the earliest known context for a runestone. An unusual mixture of runes and other markings are revealed as the fragments are reconstructed into a single standing stone, suggesting multiple episodes of inscription and providing insight into early runic writing practices in Iron Age Scandinavia.

• Solheim, Steinar & Havstein, John Asbjørn (2017). En seinmesolittisk lokalitet med produksjon av bergartsøkser. I Solheim, Steinar (Red.), E18 Rugtvedt-Dørdal. Arkeologiske undersøkelser av lokaliteter fra steinalder og jernalder i Bamble kommune, Telemark fylke.. Portal forlag. ISSN 9788202566241. s. 455–476. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  E18 Rugtvedt-Dørdal er et forvaltningsinitiert utgravningsprosjekt og er organisert som en del av Arkeologisk seksjons virksomhet ved Kulturhistorisk museum. Prosjektet ble etablert 1.juli 2013 og avsluttet 31. august 2016. Prosjektet omfatter arkeologiske undersøkelser i sammenheng med Statens vegvesens utbygging av ny E18 mellom Rugtvedt og Dørdal i Bamble kommune i Telemark fylke (figur 1.1).1 Veitraseen er 16,8 km lang, og tiltaket omfatter også anleggsveier og massedeponi. Tiltaket berører 44 automatisk fredete kulturminner, hvorav 34 lokaliteter er utgravd (figur 1.2). Det er undersøkt 30 lokaliteter som er datert til steinalderen, og 4 som er datert til jernalderen og middelalderen. Prosjektet har gjennomført tre utgravningsseson­ger i årene 2013-2015. Prosjektets overordnete mål er i henhold til lov om kulturminner å ivareta det vitenskapelige potensialet til de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av tiltaket. Prosjektets faglige målsetting har vært å utforske steinalderens kystlandskap.

• Solheim, Steinar; Koxvold, Lucia Uchermann & Havstein, John Asbjørn (2017). Dørdal. En lokalitet fra tidligmesolitikum. I Solheim, Steinar (Red.), E18 Rugtvedt-Dørdal. Arkeologiske undersøkelser av lokaliteter fra steinalder og jernalder i Bamble kommune, Telemark fylke.. Portal forlag. ISSN 9788202566241. s. 137–152. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  E18 Rugtvedt-Dørdal er et forvaltningsinitiert utgravningsprosjekt og er organisert som en del av Arkeologisk seksjons virksomhet ved Kulturhistorisk museum. Prosjektet ble etablert 1.juli 2013 og avsluttet 31. august 2016. Prosjektet omfatter arkeologiske undersøkelser i sammenheng med Statens vegvesens utbygging av ny E18 mellom Rugtvedt og Dørdal i Bamble kommune i Telemark fylke (figur 1.1).1 Veitraseen er 16,8 km lang, og tiltaket omfatter også anleggsveier og massedeponi. Tiltaket berører 44 automatisk fredete kulturminner, hvorav 34 lokaliteter er utgravd (figur 1.2). Det er undersøkt 30 lokaliteter som er datert til steinalderen, og 4 som er datert til jernalderen og middelalderen. Prosjektet har gjennomført tre utgravningsseson­ger i årene 2013-2015. Prosjektets overordnete mål er i henhold til lov om kulturminner å ivareta det vitenskapelige potensialet til de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av tiltaket. Prosjektets faglige målsetting har vært å utforske steinalderens kystlandskap.

• Koxvold, Lucia Uchermann; Solheim, Steinar & Havstein, John Asbjørn (2017). Hegna Øst 7. En boplass fra overgangen fra mellom-til seinmesolitikum. I Solheim, Steinar (Red.), E18 Rugtvedt-Dørdal. Arkeologiske undersøkelser av lokaliteter fra steinalder og jernalder i Bamble kommune, Telemark fylke.. Portal forlag. ISSN 9788202566241. s. 397–412. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  E18 Rugtvedt-Dørdal er et forvaltningsinitiert utgravningsprosjekt og er organisert som en del av Arkeologisk seksjons virksomhet ved Kulturhistorisk museum. Prosjektet ble etablert 1.juli 2013 og avsluttet 31. august 2016. Prosjektet omfatter arkeologiske undersøkelser i sammenheng med Statens vegvesens utbygging av ny E18 mellom Rugtvedt og Dørdal i Bamble kommune i Telemark fylke (figur 1.1).1 Veitraseen er 16,8 km lang, og tiltaket omfatter også anleggsveier og massedeponi. Tiltaket berører 44 automatisk fredete kulturminner, hvorav 34 lokaliteter er utgravd (figur 1.2). Det er undersøkt 30 lokaliteter som er datert til steinalderen, og 4 som er datert til jernalderen og middelalderen. Prosjektet har gjennomført tre utgravningsseson­ger i årene 2013-2015. Prosjektets overordnete mål er i henhold til lov om kulturminner å ivareta det vitenskapelige potensialet til de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av tiltaket. Prosjektets faglige målsetting har vært å utforske steinalderens kystlandskap.

Sjå alle arbeida i NVA

• Mjærum, Axel & Havstein, John Asbjørn (2019). Bronsealderhusene på Opstad. [Internet]. Norark.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Schülke, Almut; Solheim, Steinar; Koxvold, Lucia Uchermann & Havstein, John Asbjørn (2015). Arkeologiske undersøkelser langs E18 Rugtvedt-Dørdal. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Steinar; Koxvold, Lucia Uchermann; Fossum, Guro; Havstein, John Asbjørn & Steinskog, Gjermund (2015). From log boats to rubber tires. The E18 Rugtvedt-Dørdal project, Telemark, Southern Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Fossum, Guro; Koxvold, Lucia Uchermann & Havstein, John Asbjørn (2014). Forunderlige oldsaker fra Telemarks stenalder. Fulltekst i vitenarkiv
• Fossum, Guro; Havstein, John Asbjørn & Koxvold, Lucia Uchermann (2014). E18 Rugtvedt Dørdal. Spredning og bruk av metaryolitt i Oslofjordsområdet – om arkeologisk bevissthet, kunnskapsstatus og veien videre. Norark.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Havstein, John Asbjørn (2026). Årrundveien 8/10. Gravfelt fra eldre jernalder, kokegroper fra bronsealder og eldre jernalder. Disen, Oslo. Kulturhistorisk museum – arkeologisk undersøkelse. Rapport 2026/14. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kulturhistorisk museum gjennomførte i august 2024 en undersøkelse på Disen i Oslo i forbindelse med boligutbygging. Lokaliteten id 281669 lå i to hager tilknyttet eksisterende boliger. Undersøkelsen ble gjennomført ved flateavdekking, der det ble åpnet to felt på til sammen 282 m2. Det ble påvist og undersøkt et gravfelt med fem kremasjonsgraver som har blitt C14-datert til førromersk jernalder/eldre romertid (380 f.Kr.–21 e.Kr.). Det ble også undersøkt sju kokegroper, hvorav tre har blitt tidfestet til bronsealder (1254–843 f.Kr.) og to til førromersk jernalder (385–160 f.Kr.). I tillegg ble det gravd ut én udatert nedgravning. Av gravene var tre urnegraver der brente bein var nedlagt i sveipte organiske kar, hvorav kun tetning av bjørketjære var bevart. Tetningen var stor grad mulig å sammenføye, hvorfra detaljert informasjon om disse karenes konstruksjon har kunnet utledes. De to øvrige gravene var sterkt forstyrret, uten synlige spor etter noen beholder for beinene. Ingen av gravene hadde synlig overflatemarkering, men opprinnelig markoverflate var antatt sterkt forstyrret. Det ble også samlet inn brent dyrebein fra nedgravninger av uviss alder. Totalt ble det gjennomført 13 radiologiske dateringer, hvorav fem på brent bein og åtte på trekull. Alt beinmateriale ble osteologisk analysert, hvorav 2264,7 g er fra menneske og 17,1 g fra dyr. Menneskebeinene er knyttet til gravene, mens alle dyrebeinene er fra usikre kontekster.

• Havstein, John Asbjørn (2025). Kokegroper og bosetningsspor fra yngre romertid og folkevandringstid. Sørum, 47/1, Ringerike k., Buskerud. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lokalitet id 241061 Sørum søndre ble undersøkt av Kulturhistorisk museum i tidsrommet 04.–10.10.2023 i forbindelse med tilkobling av vann- og avløpsledninger fra boliger til kommunalt vann- og avløpsnett. Lokaliteten lå i dyrket mark og målte 10 000 m2, men av dette ble det kun flateavdekket en 95 m lang og 6 m bred sjakt, til sammen 612 m2. Det ble påvist og undersøkt 18 strukturer, hvorav 3 stolpehull, 11 kokegroper, 1 nedgravning og 1 kullflekk; 2 strukturer er avskrevet. Stolpehullene er alle usikre, men kan kanskje ses i sammenheng med gårdsbosetning på stedet dokumentert i form av et treskipet langhus datert til romertid som ble påvist med georadar og sjakting under Buskerud fylkeskommunes registrering. Det ble funnet ubrent bein av storfe i en kokegrop. 1 prøve av bein og 6 trekullprøver er radiologisk datert til yngre romertid og folkevandringstid. Prosjektleder: Steinar Solheim.

• Havstein, John Asbjørn & Danielsen, Christina Fredrikke (2024). Opstad Vest. Gårdsbosetning fra seinneolitikum og romertid. Boplasser og aktivitetsspor fra tidligneolitikum til jernalder. Kremasjonsgrav fra vikingtid. Vister søndre, 2070/19, 20, 22, Opstadmoen 2074/12, 33, 35, 208, 439, Sarpsborg k., Viken. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I tidsrommet 9.9–31.10.2019 undersøkte Kulturhistorisk museum, UiO fire lokaliteter på Opstad i Sarpsborg kommune, Østfold/Viken, på bakgrunn av reguleringsplan i forbindelse med utbygging av boliger med tilhørende infrastruktur. Undersøkelsesområdet lå i en vestvendt, skogkledt åsrygg som heller ned mot Visterflo, samt i dyrket mark på toppen av åsryggen. Av de fire lokalitetene ble én undersøkt ved maskinell flateavdekking, mens de tre øvrige ble undersøkt ved en kombinasjon av maskinell avtorving, håndgraving i ruter og flateavdekking. Det ble flateavdekket 1831 m2 i dyrket mark, og avtorvet/flateavdekket anslagsvis 1300 m2 i utmark. Det ble påvist til sammen 517 strukturer, hvorav 440 er undersøkt og 121 er avskrevet. Det ble utført til sammen 31 C14-dateringer, og analysert 14 trekullprøver for vedartsbestemmelse, 31 makrofossilprøver, samt 3 mikromorfologisøyler. Lokalitet 1 (id 95213) lå i dyrket mark på toppen av åsryggen, og her ble det påvist 6 stolpebygde hus. Fire (hus 1–4) er datert innenfor siste del av seinneolitikum, med hovedvekt av dateringer mellom ca. 1900–1800 f.Kr. Hus 1 og 2 er svært godt bevarte, toskipede, henholdsvis 24,5 m og 19,5 m lange, og bygget på samme hustomt. Disse er blant de lengste toskipede husene som er dokumentert i Norge. Hus 3 og 4 er dårligere bevart, og mens størrelse og utforming i noen grad er vanskelig å vurdere kan begge ha vært toskipede. Funnmateriale og prøver tilknyttet disse husene omfatter 206 gjenstander av flint, 2 av bergart, 4 av brent leire, 348 keramikkskår, samt 265 korn av nakent bygg og hvete (C62198). Hus 6 er et dårlig bevart antatt treskipet hus, 8,6 m langt, som ikke er datert. Hus 8 er treskipet, anslagsvis 17 m langt, og datert til romertid, ca. 20–120 e.Kr. Midtre del var svært godt bevart med kulturlag både innenfor og utenfor huset, samt et ildsted og groper i midtskipet. I og tilknyttet huset ble det funnet en mulig underligger til skubbekvern av bergart, 66 keramikkskår, samt 31 korn av hvete, bygg og havre (C64340). Det er dessuten dokumenter en rekke kokegroper, enkeltstolper og andre strukturer uten tilknytning til husene, hvorav fire kokegroper er datert til henholdsvis bronsealder (1260–1120 f.Kr., 990–895 f.Kr.) og eldre jernalder (245–340 f.Kr., 225–330 e.Kr.). Lokalitet 4 og 5 (id 95258 og id 95322) lå rett ved hverandre i blandingsskog, 26–28 moh. Områdene var svært forstyrret av tidligere jordbruk, samt en skogsbilvei og et grevlinghi. På lokalitet 4 ble det kun påvist en kokegrop og et enkelt flintfunn som sammen med prøvemateriale er katalogisert under museumsnummer C62199. På lokalitet 5 er brent bein av menneske er datert til vikingtid (885–975 f.Kr.), og sammen med en pilspiss av jern representerer dette en utpløyd kremasjonsgrav (C64863). Tre kokegroper er datert til yngre bronsealder (990–895 f.Kr.) og eldre jernalder (395–230 f.Kr., 10–115 e.Kr.). Av 177 gjenstandsfunn er 126 av flint, 3 av kvarts, 48 av keramikk og 1 av brent leire (C62200). Det littiske gjenstandsmaterialet, sett i sammenheng med strandforskyvingskurven, daterer denne aktivitetsfasen til mellomneolittisk tid, rundt 3000 f.Kr. Lokalitet 7 (id 95365) lå i blandingsskog, 33–35 moh., og framsto som uforstyrret. To ildsteder ble undersøkt, begge datert til førromersk jernalder (375–200 f.Kr.). Disse anses som urelatert til gjenstandsmaterialet på 2027 funn, hvorav 2020 er av flint, 3 av bergart, 2 av kvarts og 2 av bergkrystall (C62201). Funnene omfatter blant annet 31 pilspisser av type tverregget, enegget og A-spiss, samt uregelmessige kjerner og avslag som indikerer en spesialisert avslagsteknologi rettet mot framstilling av prosjektiler. Funn og strandforskyvningskurven peker mot en bruksfase i første del av tidligneolitikum, trolig rundt 3800 f.Kr. Prosjektleder: Axel Johan Mjærum.

• Havstein, John Asbjørn (2022). Rudskogen motorsenter. En boplass fra seinneolitikum og bronsealder med spor av jordbruk. Rud vestre, 92/24, Rakkestad k., Viken. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 20.05 – 10.07.2019 gjennomførte Kulturhistorisk museum, UiO en arkeologisk utgravning ved Rudskogen motorsenter, Rud vestre, Rakkestad k., Viken. Bakgrunnen for undersøkelsen var en utvidelse av motorsportanlegg. Tiltaket var i konflikt med to registrerte steinalderlokaliteter (ID 105450 og 105451), samt en kullgrop (ID 110820) som allerede var dokumentert og datert i forbindelse med registrering foretatt av Østfold Fylkeskommune. Undersøkelsesområdet lå ved tidspunktet for utgravningen på en østvendt terrasse tett inntil anlagt motorsportbane, og var dessuten stedvis sterkt forstyrret av en motorsykkelløype som tidligere hadde ligget her. Steinalderlokalitetene ble gravd med konvensjonelle metoder, ved innledende maskinell avtorving, etterfulgt av manuell graving i mekaniske ruter og lag. Det ble gravd 13,8 m3 fordelt på 116,5 m2 i lag 1, og 14,25 m2 i lag 2. Totalt avtorvet areal var 2135 m2. Det ble gjort 1323 gjenstandsfunn, hvorav 135 av flint, 1166 av kvarts, 4 av bergart og 18 av keramikk. Alle funn ble gjort i tilknytning til ID 105450; det ble ikke funnet spor av aktivitet ved ID 105451. Funnmaterialet, inkludert to bladformede pilspisser plasserer hoveddelen av aktiviteten innenfor seinneolitikum og eldre bronsealder. To brente korn av henholdsvis hvete og bygg er datert til 2135 – 1890 f.Kr. og 900 – 795 f.Kr., øvrige dateringer ligger i intervallet mellom disse, samt middelalder. Et gulvlag, samt sannsynlige stolpehull tolkes som rester av en boligkonstruksjon. Funn av korn og et svakt utviklet dyrkingslag, i sammenheng med den sandige og lettdrevne undergrunnen, gjør det sannsynlig at det har vært dyrket korn på stedet fra seinneolitikum. Prosjektleder: Inger Marie Berg-Hansen.

• Rosenvinge, Carine Sofie; Persson, Per; Damlien, Hege; Lyby, Solveig Synnøve; Søbakken, Alexander Henie & Havstein, John Asbjørn [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2022). Oslofjordforbindelsen, trinn 2. Delrapport: 4 Vedlegg: Froen (38/1), Rommerud (39/1), Stubberud (40/1), Kongsdelene (356/1), Verpen (353/13, 358/1), Frogn og Asker kommuner, Viken. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet omfatter utgravninger i forbindelse med utbygging av Oslofjordforbindelsen trinn 2 i Frogn og Asker kommuner, Viken. Til sammen ni automatisk fredete kulturminner i form av steinalderlokaliteter ble utgravd, hvorav åtte omtales i denne rapportserien. Utgravningene ble gjennomført over to sesonger i perioden 16.09-02.11.2019 og 11.05-6.10.2020. Kulturminnene ligger 85-40 moh., og spenner over tidsrommet mellommesolitikum til senneolitikum/eldre bronsealder. I tillegg er det innslag av opphold i yngre perioder på enkelte av boplassene. Et hovedfokus for undersøkelsen har vært å kartlegge sammenhenger eller variasjon på tvers av Oslofjorden. Denne hovedproblemstillingen er undersøkt gjennom kartlegging av nærtopografi, boplassfunksjon og kronologisk utvikling. Alle lokalitetene ligger i utmark, og er relativt velbevarte. Det er utarbeidet fire delrapporter fra prosjektet. Denne rapporten, delrapport 4 omfatter vedlegg knyttet til utgravningen. Prosjektleder: Per Persson.

• Rosenvinge, Carine Sofie; Persson, Per; Damlien, Hege; Lyby, Solveig Synnøve; Havstein, John Asbjørn & Stubberud, Sverre Magnus [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2022). Oslofjordforbindelsen, trinn 2. Delrapport 3: Steinalderlokaliteter på vestsiden av Oslofjorden. Kongsdelene (356/1), Verpen (353/13, 358/1), Asker kommune, Viken. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet omfatter utgravninger i forbindelse med utbygging av Oslofjordforbindelsen trinn 2 i Frogn og Asker kommuner, Viken. Til sammen ni automatisk fredete kulturminner i form av steinalderlokaliteter ble utgravd, hvorav åtte omtales i denne rapportserien. Utgravningene ble gjennomført over to sesonger i perioden 16.09-02.11.2019 og 11.05-6.10.2020. Kulturminnene ligger 85-40 moh., og spenner over tidsrommet mellommesolitikum til tidligneolitikum. I tillegg er det innslag av opphold i yngre perioder på enkelte av boplassene. Et hovedfokus for undersøkelsen har vært å kartlegge sammenhenger eller variasjon på tvers av Oslofjorden. Denne hovedproblemstillingen er undersøkt gjennom kartlegging av nærtopografi, boplassfunksjon og kronologisk utvikling. Alle lokalitetene ligger i utmark, og er relativt velbevarte. Det er utarbeidet fire delrapporter fra prosjektet. Denne rapporten, delrapport 3 presenterer resultatene fra undersøkelsene av fem lokaliteter på vestsiden av Oslofjorden i Asker kommune, Viken; Verpen 3, Verpen 4, Verpen 6, Verpen R57 og Verpen 1. Prosjektleder: Per Persson.

• Rosenvinge, Carine Sofie; Persson, Per; Damlien, Hege; Lyby, Solveig Synnøve; Havstein, John Asbjørn & Stubberud, Sverre Magnus [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2022). Steinalderlokaliteter. Oslofjordforbindelsen, trinn 2. Delrapport 1: Sammenfattende rapport, Froen (38/1), Rommerud (39/1), Stubberud (40/1), Kongsdelene (356/1), Verpen (353/13, 358/1), Frogn og Asker kommuner, Viken. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet omfatter utgravninger i forbindelse med utbygging av Oslofjordforbindelsen trinn 2 i Frogn og Asker kommuner, Viken. Til sammen ni automatisk fredete kulturminner i form av steinalderlokaliteter ble utgravd, hvorav åtte omtales i denne rapportserien. Utgravningene ble gjennomført over to sesonger i perioden 16.09-02.11.2019 og 11.05-6.10.2020. Kulturminnene ligger 85-40 moh., og spenner over tidsrommet mellommesolitikum til senneolitikum/eldre bronsealder. I tillegg er det innslag av opphold i yngre perioder på enkelte av boplassene. Et hovedfokus for undersøkelsen har vært å kartlegge sammenhenger eller variasjon på tvers av Oslofjorden. Denne hovedproblemstillingen er undersøkt gjennom kartlegging av nærtopografi, boplassfunksjon og kronologisk utvikling. Alle lokalitetene ligger i utmark, og er relativt velbevarte. Det er utarbeidet fire delrapporter fra prosjektet. Denne rapporten, delrapport 1 presenterer en oversikt over bakgrunnen og organiseringen av prosjektet, og inneholder dessuten en sammenfatning av resultatene av utgravningene. Prosjektleder: Per Persson.

• Rosenvinge, Carine Sofie; Persson, Per; Damlien, Hege; Lyby, Solveig Synnøve; Havstein, John Asbjørn & Lindboe, Karin Kaldhussæter [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2022). Oslofjordforbindelsen, trinn 2. Delrapport 2: Steinalderlokaliteter på østsiden av Oslofjorden, Froen (38/1), Rommerud (39/1), Stubberud (40/1), Frogn kommune, Viken. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet omfatter utgravninger i forbindelse med utbygging av Oslofjordforbindelsen trinn 2 i Frogn og Asker kommuner, Viken. Til sammen ni automatisk fredete kulturminner i form av steinalderlokaliteter ble utgravd, hvorav åtte omtales i denne rapportserien.. Utgravningene ble gjennomført over to sesonger i perioden 16.09-02.11.2019 og 11.05-6.10.2020. Kulturminnene ligger 85-40 moh., og spenner over tidsrommet mellommesolitikum til tidligneolitikum. I tillegg er det innslag av opphold i yngre perioder på enkelte av boplassene. Et hovedfokus for undersøkelsen har vært å kartlegge sammenhenger eller variasjon på tvers av Oslofjorden. Denne hovedproblemstillingen er undersøkt gjennom kartlegging av nærtopografi, boplassfunksjon og kronologisk utvikling. Alle lokalitetene ligger i utmark, og er relativt velbevarte. Det er utarbeidet fire delrapporter fra prosjektet. Denne rapporten, delrapport 2 presenterer resultatene fra undersøkelsene av tre senmesolittiske lokaliteter på østsiden av Oslofjorden i Frogn kommune, Viken; Stubberud 2, Stubberud 3 og Vassum. Prosjektleder: Per Persson.

• Havstein, John Asbjørn (2020). Bruer søndre, en forstyrret lokalitet fra yngre steinalder. Bruer søndre, 144/32, Vestby, Viken. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mellom 29.04 og 20.05.2019 utførte Kulturhistorisk museum, UiO en utgravning av steinalderlokalitet id 171280 i Hølen, Vestby kommune, Viken. Årsak til undersøkelsen var at oppføring av en privat bolig kom i konflikt med den registrerte lokaliteten. Undersøkelsen ble gjennomført som en tradisjonell steinalderutgraving med maskinell avtorving etterfulgt av manuell graving i ruter og lag med vannsålding av massene. I alt ble det avtorvet 315 m2. Manuelt gravde masser er beregnet til 8,1 m3. Det ble gjort 763 litiske funn, hvorav 762 av flint og 1 av bergkrystall. Lokaliteten lå mellom 44 og 46 moh., og var antatt å være av seinmesolittisk datering. Funnmaterialet viste i hovedsak tidligneolittiske trekk, med flekker slått fra en sylindrisk kjerne, tverreggete pilspisser og avslagsmateriale tolket som produksjonsavfall av en firesidig flintøks. Et lite innslag av mesolittisk funnmateriale ble også påvist i form av teknologisk sikre mikroflekker. Disse var av en annen flinttype en øvrig materiale og kan dessuten komme fra påførte masser. Lokaliteten var sterkt forstyrret av moderne aktivitet, men en avgrenset funnkonsentrasjon framsto som i hovedsak intakt. Funnspredning, råmateriale og påviste produksjonssekvenser kan indikere at aktiviteten som har foregått her i neolittisk tid har vært av begrenset omfang og varighet. Prosjektleder: Steinar Solheim.

• Havstein, John Asbjørn & Strandli, Anette (2020). Boplass fra eldre steinalder, dyrkningsspor og gravrøys fra eldre jernalder. Kise, 11/1, Skien, Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I tidsrommet 24.9 – 2.11.2018 foretok Kulturhistorisk museum, UiO en arkeologisk utgravning på Gromstul, Skien k., Telemark. Bakgrunnen for utgravningen var ny reguleringsplan i forbindelse med utbygging av et datalagringssenter med tilhørende trasé for nytt høyspenningsanlegg. Undersøkelsen omfattet en steinalderlokalitet (id 230650), samt en rydningsrøyslokalitet (id 231884) fra jernalder som også omfattet en gravrøys (id 231866), en hulvei (id 231868), et funnområde for keramikk (id 231929) og en yngre kullmile (id 230922). Undersøkelsesområdet lå i småkupert utmark med skogvegetasjon preget av skogdrift helt opp til nyere tid. Steinalderlokaliteten ble undersøkt med konvensjonelle metoder, ved innledende maskinell avtorving og påfølgende manuell graving i mekaniske ruter og lag. Det ble gravd 4,65 m3, fordelt på 36,5 m2 i lag 1 og 10 m2 i lag 2. Totalt avtorvet areal var 300 m2. Det ble gjort 57 gjenstandsfunn, hvorav 56 av flint og ett av kvartsitt. Funnene var i liten grad diagnostiske men det er påvist flekketeknikk. En sannsynlig skiveøks av kvartsitt kan tidfeste aktiviteten til første del av eldre steinalder (tidligmesolitikum). Lokaliteten lå mellom 97 og 99 moh., i lys av strandforskyvningskurven for området tilsier dette en bruksfase i tidsrommet ca. 9000 – 8500 f.Kr. hvilket samsvarer med funnet av ensannsynlig skiveøks. Ingen strukturer ble påvist og det ble ikke samlet inn naturvitenskapelige prøver. Rydningsrøyslokaliteten ble undersøkt ved en kombinasjon av maskinell sjakting for å påvise og avgrense dyrkingsflater, og manuell framrensing av røysene for dokumentasjon. Det ble gravd 12 sjakter på tilsammen 350,3 m, mens seks av 14 rydningsrøyser ble framrenset og dokumentert. I tillegg ble 1125 m2 maskinelt avdekket i plan for å avgrense utvalgte dyrkingsområder og søke etter strukturer i undergrunnen, hvorpå det ble påvist et ildsted. Undersøkelsen viste at de fleste flater med løsmasser på lokaliteten var ryddet for stein og benyttet til dyrking i forhistorisk tid. Dateringer av trekull i underkant av dyrkingslagene viser til tre distinkte faser: én med oppstart i overgangen mellom yngre bronsealder og førromersk jernalder ca. 755 – 400 f.Kr., én i midtre del av førromersk jernalder ca. 395 – 200 f.Kr., som dessuten samsvarer med dateringen av ildstedet, samt én fase i folkevandringstid, ca. 410 – 575 e.Kr. Naturvitenskapelige analyser av dyrkingsprofiler fra de tidligste fasene viser spor av gjødsling og sannsynligvis korndyrking. I den yngste fasen er det dokumentert anleggelsen av et konstruert dyrkingslag ved innblanding av blant annet trekull og organisk materiale. Gravrøysa ble gravd stratigrafisk i kvadranter, og viste seg å være sterkt forstyrret av en større trerot og en plyndringsgrop, antatt av eldre dato. Ingen begravelse kunne identifiseres, det er heller ingen gode naturvitenskapelige data eller direkte dateringer fra denne. Ut ifra likheter i keramikkgods funnet i røysa og det daterte ildstedet, samt stratigrafiske forhold og plassering i landskapet, antas røysa å være samtidig med den tidlige dyrkingen på lokaliteten i førromersk jernalder. Funnmaterialet utgjøres av til sammen 18 skår av finmagret keramikk fra gravrøysa og ildstedet. Videre ble hulveien dokumentert ved to snitt og vurdert som mest sannsynlig av yngre eller moderne dato, kullmila avdekket og dokumentert i plan, mens funnområdet for keramikk var forstyrret og ble ikke nærmere undersøkt. Gjenstandsmaterialet fra steinalderlokaliteten er katalogisert under museumsnummer C61507. Gjenstander og prøver fra rydningsrøyslokaliteten og gravrøysa er katalogisert under C61508. Prosjektleder: Steinar Solheim.

• Mjærum, Axel; Haugan, Kristine Ødeby & Havstein, John Asbjørn (2018). To lokaliteter fra mellommesolitikum, løsfunn fra steinalder/bronsealder og åkre fra eldre jernalder. Nordby vestre (104/1,27) og Kirkerud (115/1), Ås kommune, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I tidsrommet 12. september–21. oktober 2016 foretok KHM en arkeologisk utgravning av tre antatte lokaliteter fra eldre steinalder, lok. 1 (ID 160295), Lok. 2 (ID 111044) og Lok. 3 (ID 111043). I tillegg grov vi ut deler av et større område med fossile åkerspor (ID 111038). Undersøkelsen foregikk på Vinterbro i Ås, kommune, Akershus, og den ble gjennomført i forbindelse med utvidelsen av Vinterbro næringspark. Ved steinalderundersøkelsen ble det fjernet torv i et areal på ca. 1713 m2 i utmark og håndgravd et areal på 125 m2 (18,4 m3). I tillegg ble det anvendt gravemaskin til å ta bort 10–20 cm av grunnen på ca. 660 m2 innenfor lokalitetene. På Lok. 1 fremkom 4245 gjenstander ved en arkeologisk registrering i 2012(Boon 2013) og ved utgravningen i 2016 (C60375), i hovedsak innenfor fem klart adskilte funnkonsentrasjoner. 4017 av disse artefaktene er i flint, blant annet 19 mikrolitter, 18 mikrostikler, 2 bor, 8 skrapere, 10 stikler, 1 uregelmessig kjerne og 9 bipolare kjerner. Det var også et betydelig innslag av flekker, mikroflekker og fragmenter av flekkekjerner i funnmaterialet. Vi fant 217 gjenstander i kvarts, iberegnet et antall flekker, mikroflekker og kjernefragmenter. Lokaliteten lå ca. 120–118 moh., noe som innebærer at en eventuelt strandbundet boplass må ha blitt besøkt i første del av mellommesolitikum (ca. 8000 f.Kr.). Gjenstandsfunnene taler for en datering til om lag samme tid. Boplassen lå den gangen på en øy, eksponert i et åpent skjærgårdslandskap. I tillegg fremkom minst 8 gjenstander fra neolitikum, inkludert 1 B-spiss, 1 tverregget spiss, 1 sammenføyd sylindrisk kjerne og 3,6 g brente bein. Tre C14-dateringer av beinene faller innenfor tidsrommet tidsintervallet 3700–3388 f.Kr. På lok. 2 lå funnene samlet innenfor et område på 3x6 m. Noe under halve denne konstruksjonen ble undersøkt i 2016, og dette frembrakte 121 funn, hvorav 116 av flint og 5 av kvarts (C60376). I funnmaterialet inngår en mikrolitt og to mikrostikler og annet materiale som ut fra typologisk og teknologiske vurderinger kan tidfeste til mellommesolittisk tid.. En slik datering samsvarer godt med at funnområdet lå skjermet til i strandkanten ca. 8100 f.Kr.. Oppholdsstedet var da vendt nordover, mot et åpent fjordlandskap. Det ble i tillegg gjennomført en omfattende innledende undersøkelse på lok. 3, men det fremkom kun én flintgjenstand i 2016 (C60377). Lokaliteten tolkes som et område med løsfunn. ID 111038 omfatter et areal på ca. 27 800 m2 med fossile dyrkingsspor. I 2016 ble det etablert om lag 120 m med profiler på lokaliteten, avtorvet ca.740 m2 og fjernet fossile åkerlag innenfor et areal ca. 300 m2. Ved arbeidet ble det påvist to fossile åkerlag og 15 røyser ble nærmere dokumentert. Det ble også undersøkt tre ildsteder og en grop som lå i tilknytning til åkerflatene. Det ble samlet inn et omfattende prøvemateriale fra profiler og fra strukturer ved undersøkelsen (C60378). Hoveddelen av utgravningen foregikk på to områder som lå med ca. 100 meters avstand. Område A var et småkupert røysfelt lengst sør på lokaliteten hvor det lå minst 13 rydningsrøyser med en innbyrdes av stand på 2–10 m. Undersøkelsen viste at det lå flere åkerteiger i forbindelse med dyrkingen. Én av disse ble nærmere undersøkt. Denne var terrengtilpasset og målte om lag 400 m2. Åkerlaget var 10–15 cm tykt. Område B lå i mer kupert terreng og det var færre røyser som lå mer spredt. I område B ble det undersøkt en skålformet dyrkingsparsell med et åkerlag med et estimert areal på 180 m2. Ut fra feltundersøkelsene og de naturvitenskaplige analysene konkluderes det med at jorden på stedet har blitt bearbeidet og at den trolig ble gjødslet. Det kan også fastslås at det har blitt dyrket bygg og hvete, og muligens også andre sorter. C14-analyser tidfester hoveddelen av aktiviteten på flate A og B til førromersk jernalder (ca. 500 f.Kr.–Kristi fødsel). Prosjektleder: Per Persson og Axel Mjærum.

• Havstein, John Asbjørn (2016). E18 Rugtvedt-Dørdal delrapport. Steinalderlokaliteten Hegna øst 5, Stokke Østre 22/2, Hegna 24/2, Bamble, Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hegna øst 5 ble registrert av Telemark fylkeskommune i 2011 som ID 138163 (Demuth 2010: 76). Lokaliteten ble påvist ved 6 positive prøvestikk med 26 funn av flint og kvartsitt. Den ble anslått til å ha en utstrekning på 1060 m2. Høyde over dagens havnivå var 44–50 meter, hvilket tilsier en strandbundet bruksfase i mellommesolitikum, ca.7500–7000 f.Kr. Det ble totalt gjort 16 494 littiske funn. Funnspredningen viser fire konsentrasjoner, der høydeforskjellen mellom dem kan antyde ulike bruksfaser. To enkeltfunn av typologisk sikker neolittisk datering samt kokegroper og nedgravninger fra jernalderen på lokalitetens nedre del viser til bruk over et langt tidsrom. Dyrkning i forhistorisk og moderne tid og deretter utplanting av gran har forstyrret sporene av den eldste aktiviteten. Prosjektleder: Steinar Solheim.

• Havstein, John Asbjørn (2016). E18 Rugtvedt-Dørdal delrapport. Steinalderlokaliteten Hegna Øst 2, Stokke østre, 24/3, Bamble kommune, Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hegna øst 2 ble registrert som ID 145397 av Telemark fylkeskommune i forbindelse med reguleringsplan for ny E18 (Olsen 2011: 135). Det ble gravd tre prøvestikk, hvorav to var positive. Lokalitetens areal var anslått til å være 115 m2. Den lå 37–38 moh., tilsvarende en strandlinjedatering til 5900–5500 f.Kr. Totalt ble det funnet 2460 littiske artefakter på lokaliteten. Det littiske materialet var spredt over store deler av flaten, men to områder pekte seg ut med høyere funnfrekvenser. Ett område er tolket som et aktivitetsområde knyttet til et ildsted, mens et annet trolig er spor etter aktivitet og deponering av avfall knyttet til produksjon av bergartsøkser. Én C14-datering daterer lokalitetene til seinmesolitikum. Prosjektleder: Steinar Solheim.

• Havstein, John Asbjørn (2016). E18 Rugtvedt- Dørdal delrapport. Boplass fra steinalder, Hegna øst 1, Stokke Østre, 24/3, Bamble, Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hegna Øst 1 befant seg på eller ved liten flate i småkupert utmark, dominert av gran og unge bartrær, stedvis med kun et tynt mosedekke over bergknausene. Arealet er i registreringsrapporten oppgitt til 60 m2, men grunnet feil i innmålingen av lokaliteten er polygonet forskjøvet uten at det var mulig å avklare nøyaktig hvor dette burde ha vært plassert. En begrenset undersøkelse ble foretatt gjennom prøveruter og- kvadranter; kun ett flintfunn ble gjort og det antas at eventuelle funnkonsentrasjoner har befunnet seg helt eller delvis utenfor det angitte området. Det ble ikke prioritert å undersøke lokaliteten videre og dens omfang og karakter er dermed uavklart. I mangel av daterende gjenstander antyder strandlinjeforskyvningskurven en bruksfase i midtre del av seinmesolitikum, muligens i samme tidsrom som en undersøkt lokalitet på samme høyde, beliggende kun 60 meter sørvest for denne. Prosjektleder: Steinar Solheim.

• Havstein, John Asbjørn (2016). En forstyrret boplass fra yngre steinalder, Skjolnes Sommero, Skjolnes, 7/56, Farsund kommune, Vest-Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I tidsrommet 3.8 – 26.8.2015 gjennomførte Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo en utgraving av to steinalderlokaliteter (ID 50128, ID 127823) på Skjolnes (7/56), Farsund Kommune, Vest-Agder. Årsaken var anleggelse av ny atkomstvei til en fritidseiendom. De registrerte lokalitetene ble fra starten behandlet som ett sammenhengende funnområde, men viste seg å være unøyaktig innmålt. Undersøkelsen påtraff kun ytterkanten av den primære funnkonsentrasjonen, som i hovedsak lå utenfor anleggsområdet og er dermed etterlatt urørt. Et mindre område i tidligere dyrket mark ble avtorvet, her og i tilstøtende områder ble det gravd prøvekvadranter og profiler for å avklare funnforekomst og eventuell stratigrafi. Undergrunnen viste seg sterkt forstyrret,men funnmengden var stor i matjordslaget. Den ikke utgravde delen av lokaliteten kan likevel tenkes å ha bevarte kontekster under matjorda. Det ble gjort 4247 funn på lokaliteten, i overveiende grad utgjøres dette av flint men med mindre innslag av kvarts, bergart, pimpstein, rhyolitt og keramikk. Funnmaterialet framstår i hovedsak som enfaset og kan ut ifra strandlinjekurve og typologi dateres innen første halvdel av yngre steinalder. Av diagnostiske funn var en sylindrisk flekkekjerne, samt kjernefragmenter og flekker som indikerer sylindrisk flekketeknikk, i tillegg til 6 Aspisser. Råstoffbruken er i stor grad basert på lokal strandflint, med hyppig bruk av bipolar reduksjonsteknikk. Funnmateriale og plassering in landskapet antyder at det er snakk om en fangstboplass. Prosjektleder: Almut Schülke

• Havstein, John Asbjørn & Koxvold, Lucia Uchermann (2016). E18 Rugtvedt-Dørdal delrapport. Steinalderlokaliteten Dørdal, Fostvedt Østre, 68/2, Bamble kommune, Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dørdal ble registrert av Telemark fylkeskommune i 2011 på bakgrunn av to positive prøvestikk med til sammen åtte funn av flint og bergkrystall (Olsen 2011: 208–210). Flaten ble anslått til å ha en topografisk utstrekning på 235 m2. Lokaliteten lå 101–100 moh. og er strandlinjedatert til 8600–8400 f.Kr. Det ble funnet 670 gjenstander av flint og 105 av kvarts og kvartsitt, som i hovedsak kan tilskrives et fåtall reduksjonssekvenser, hovedsakelig i form av flekkeproduksjon. Funnmaterialet tilsier, i likhet med strandlinjen, en datering til tidligmesolitikum. Boplassflaten framsto som uforstyrret av seinere tids menneskelig aktivitet og dermed med potensial for tolkning av aktiviteter og boplassorganisering. To funnkonsentrasjoner skiller seg ut med høyere tetthet av funn, hvorav den ene er relatert til et ildsted som er C14-datert til seinmesolitikum. Prosjektleder: Steinar Solheim.

• Koxvold, Lucia Uchermann; Mansrud, Anja & Havstein, John Asbjørn (2016). E18 Rugtvedt-Dørdal delrapport. Steinalderlokalitet Hegna Øst 4, Stokke Østre, 24/3, Bamble, Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kulturhistorisk museum utførte i perioden 06.07-04.09. 2014 arkeologisk undersøkelse av lokaliteten Hegna Øst 4 i Bamble kommune, Telemark. Lokaliteten Hegna Øst 4 ble registrert av Telemark fylkeskommune i 2011 (Olsen 2012) og fikk ID 147457. Lokaliteten ble påvist på bakgrunn av 4 positive prøvestikk og er topografisk avgrenset av berg i NØ og SV, ei innsnevring i skaret i NV, samt 8 negative prøvestikk i SØ (Olsen 2012:162). Den topografiske utstrekningen ble anslått å være 528 m2. Med en beliggenhet på 35-36 moh kan lokaliteten strandlinjedateres til seinmesolitikum og perioden 5100-5300 f.Kr. Grunnet moderne forstyrrelser ble lokaliteten nedprioritert og etter en innledende undersøkelse ble bare et begrenset område åpnet for å frembringe ett representativt materiale. Totalt ble det gjort 324 littiske funn. Funnmaterialet framstår som seinmesolittiske og omfatter mikroflekker og -kjerner av flint, en bergartsøks og avslag i kvartsitt og bergkrystall. To steinansamlinger tolket som mulige varp ble funnet, ellers ingen strukturer. Prosjektleder: Steinar Solheim.

Sjå alle arbeida i NVA