Judyta Zawalska

• Solheim, Steinar; Zilmer, Kristel; Zawalska, Judyta; Vasshus, Krister S.K.; Sand-Eriksen, Anette & Kimball, Justin [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2025). Inscribed sandstone fragments of Hole, Norway: radiocarbon dates provide insight into rune-stone traditions. Antiquity. ISSN 0003-598X. 99(404), s. 422–439. doi: 10.15184/aqy.2024.225. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The development of runic writing (the early Germanic alphabetic script) and the practice of inscribing runes on stone are difficult to trace, particularly as rune-stone inscriptions are rarely found in original and/or datable contexts. The discovery of several inscribed sandstone fragments at the grave field at Svingerud, Norway, with associated radiocarbon dates of 50 BC–AD 275, now provide the earliest known context for a runestone. An unusual mixture of runes and other markings are revealed as the fragments are reconstructed into a single standing stone, suggesting multiple episodes of inscription and providing insight into early runic writing practices in Iron Age Scandinavia.

Sjå alle arbeida i NVA

• Zawalska, Judyta (2026). "Eidsborg Rock" - brynestein, glødande mineral og vikingane i den store verda. Fulltekst i vitenarkiv
• Zawalska, Judyta (2026). Eidsborg Rock. Production and trade of whetstones in the Viking Age. Fulltekst i vitenarkiv
• Loftsgarden, Kjetil & Zawalska, Judyta (2025). Eidsborg rock - production and trade of whetstones in the Viking Age. Fulltekst i vitenarkiv
• Zawalska, Judyta & Loftsgarden, Kjetil (2024). ‘Bottom-up’ or ‘top to bottom’ - tracking Viking Age whetstones from Eidsborg, Norway in the Baltic Sea Region. Fulltekst i vitenarkiv
• Zilmer, Kristel; Solheim, Steinar & Zawalska, Judyta (2023). Verdens eldste runestein - infofilm til utstilling på Historisk museum. [Internet]. Utstilling. Fulltekst i vitenarkiv
• Zawalska, Judyta & Kile-Vesik, Jakob Jan Edvin (2025). Bosetning-aktivitetsområde. Yngre jernalder, middelalder. Moland, 42/3, 6. Vegårshei, Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I tidsrommet 14-18. oktober 2019 gjennomførte Kulturhistorisk Museum en arkeologisk undersøkelse av tre automatisk fredet kulturminner langs Fv. 414 ved Moland gård 42, bnr 3, 6 i Vegårshei kommune, Aust-Agder. Utgravningen ble foretatt i forbindelse med utbygging av gang-/sykkelvei mellom Vegårshei kirke og innkjøringen til Vegårshei stasjon. Feltet var langt og smalt, det lå i dyrka mark inntil fylkesvei 414 og var delvis forstyrret av moderne grøfter. Ved undersøkelsen ble det avdekket 13 strukturer, hvorav fire ble avskrevet ved snitting. De øvrige anleggene ble tolket som to kokegroper, tre stolpehull, tre mulige veggrøfter og en nedgravning med ukjent funksjon. I profilen av sjaktet ble det påvist flere lag. Etter mikromorfologiske analyse ble et av de tolket som kulturlag. Kokegropene lå konsentrert i den nordlige delen av feltet. Begge ble datert til middelalder (1025-1270 e.Kr.). Videre ble det avdekket tre stolpehull. De lå i nærheten av veggrøftene i sørlige del av lokaliteten. Datering fra stolpehullene sammenfall med dateringen av kokegropene (1020-1270 e.Kr.) og veggrøft T195 (1010-1155 e.Kr.). Det ble også undersøkt nedgravninger som ikke er funksjonsbestemt, men er datert til 1020-1165 e.Kr. I tillegg ble det påvist kulturlag (1030-1205 e.Kr.). Til sammen gir disse funnene inntrykk av aktiviteter og mulig bosetning i tidlig middelalder. Et stolpehull og et lag er datert til merovingertid eller vikingtid, men det er uklart om aktiviteten i yngre jernalder og i middelalder skal sees som sammenhengende, eller om det dreier som om to ulike hendelser. Ett stolpehull datert til overgangen bronsealder–førromersk jernalder, én datering fra en veggrøft til romertid viser at det var aktivitet også i eldre perioder. Prosjektledere: Christian L. Rødsrud, Lars Erik Gjerpe.

• Zawalska, Judyta (2020). Bosetningsspor. Foldvik Østre, 4026/1 m.fl., Larvik, Vestfold. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sommeren 2018 flateavdekket arkeologer fra Kulturhistorisk museum fem lokaliteter langs fylkesvei 301 mellom Stavern og Helgeroa. Alle feltene var smale, lå nært inntil fylkesveien og var delvis forstyrret av moderne grøfter. Det ble avdekket få arkeologiske kontekster. Strukturene besto utelukkende av bosetningsspor, i alt 12 kokegroper, 2 stolpehull, 1 avfallsgrop og 4 nedgravninger. Disse kunne ikke settes inn i noen overordnede kontekster. På Foldvik Vestre 1 ble en kokegrop datert til slutten av førromersk jernalder. På Foldvik Østre ble en kokegrop datert til overgangen bronsealder –førromersk jernalder, mens tre andre strukturer ga datering til overgangen merovingertid–vikingtid. På Nalum Nordre ble fire strukturer datert til yngre romersk jernalder. Det ble ikke gjort gjenstandsfunn tilhørende disse periodene. Restene av et mulig kulturlag ble avdekket på Foldvik Østre. Sentralt i laget lå en flintkonsentrasjon, bestående av 800 flekker, avslag, fragmenter, en kjerne og en knoll. Avfallet kan muligens stamme fra en enkelt knakkesekvens. Laget ble radiologisk datert til overgangen senneolitikum–bronsealder. Prosjektleder: Christian Løchsen Rødsrud.

• Zawalska, Judyta (2020). Bosetnings-/aktivitetsområde. Eiken nedre, 78/24, Hægebostad kommune, Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I tidsrommet 12-19. august 2019 gjennomførte Kulturhistorisk Museum en arkeologisk undersøkelse i Eikenveien 251, Hægebostad kommune, Vest Agder. Utgravningen ble foretatt i forbindelse med utbygging av 1,9 km gang-/sykkelvei mellom Eiken feriesenter og Tveiten. Feltet var lite og smalt, det lå i en opparbeidet hage inntil fylkesveien og var delvis forstyrret av moderne grøfter. Foruten sju kokegroper var det registrert en mulig flatmarksgrav. Ved undersøkelsen ble det avdekket 23 strukturer, hvorav sju ble avskrevet ved snitting. De øvrige anleggene ble tolket som fire kokegroper, fem stolpehull, et ildsted og seks udefinerte nedgravninger. Kokegropene lå konsentrert i den nordlige delen av feltet. To av dem ble datert til yngre romertid (235-430 e.Kr.). Videre ble det avdekket fem stolpehull, hvorav fire lå sentrert rundt et ildsted sentralt på lokaliteten. De ble tolket som en liten, firestolpers bygning. Dateringene fra stolpehullene varierte noe, men sammenholdt med datering av ildstedet (70-235 e.Kr.), er bygningens bruksfase sannsynligvis romertid. I tillegg ble det undersøkt seks nedgravninger som ikke er funksjonsbestemt eller datert. Prosjektleder: Ole Chr. Lønaas.

• Zawalska, Judyta (2019). Bosetningsspor. Skapal, 234/1, Sveen, 247/12, Ringsaker kommune, Hedmark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunnen for den arkeologiske undersøkelsen er bygging av ny firefelts motorvei på en 9 km lang strekning mellom Botsenden og Moelv i Ringsaker kommune. Feltarbeidet fant sted i tidsrommet 29. august til 23. september 2016. I løpet av 4 uker ble det åpnet tre felt innenfor to lokaliteter på gnr. 234/1, Skapal og gnr. 247/12, Sveen. I alt ble det avdekket nærmere 170 strukturer, i all hovedsak bosetningsspor fra eldre jernalder. Lokalitet id 162076 lå på Skapal. Funnområdet var avgrenset til nærmere 20 dekar. Det var fra registreringen påvist i underkant av 10 strukturer. Funnfrekvensen var lav og anleggene lå spredt. Det forelå sju dateringer fra registreringen, hovedsakelig innenfor tidsspennet folkevandringstid – merovingertid. Det ble prioritert å åpne to begrensede områder, et felt på ca. 700 m2 i øst og et felt på ca. 830 m2 mer sentralt på lokaliteten. Det ble avdekket i alt 16 bosetningsspor, halvparten av dem var udefinerte nedgravninger. I tillegg ble det undersøkt en kullgrop datert til høymiddelalderen. Funnpotensialet anses å være større på høyderyggene som ligger nærmere Skapal gård. Lokalitet id 162086 lå på Sveen. Her var det i utgangspunktet kun registrert sju kokegroper. Ved undersøkelsen ble det avdekket hele 150 stk. strukturer innenfor ca. 1350 m2. Om lag 100 stolpehull, mange med skoningsstein, lå i den søndre delen av feltet. Her ble det skilt ut et langhus med minst to bruksfaser. Huset er orientert øst-vest, og det ble avdekket i en lengde på 30 meter, muligens er det noe lenger. Det ble påvist mulig inngangsparti i østre og vestre del. Fire ildsteder lå i midtskipet i husets vestre del, tre av dem er datert til folkevandringstid. I tillegg foreligger dateringer av kull fra sju av stolpehullene. Med ett unntak faller de innenfor tidsspennet romertidfolkevandringstid. Flere stolpehull like sørvest for langhuset kan være rester etter en sidebygning eller en separat bygning. Videre lå en grav sentralt plassert i den nordre stolperekken i langhuset, nær ildstedene. Graven inneholdt bl.a. en kniv og to brynestein samt dyre- og menneskebein. Kull fra graven er datert til yngre romertid. I den nordre delen av feltet ble det påvist ca. 35 kokegroper. Det foreligger dateringer fra to av dem, til hhv. romertid og folkevandringstid. Prosjektleder: Ole Chr. Lønaas.

• Stokke, Jo-Simon Frøshaug; Viken, Synnøve & Zawalska, Judyta (2019). Bosetningsspor, steinalderlokalitet og hellere. E39 Søgne 2017. Klepland, 73/2, 6, 7, 10, 21. Tangvall, 72/1, 112. Ospedalen, 49/4, 19. Tofteland, 74/75. Søgne, Vest-Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 4.9. til 10.11. 2017 gjennomførte Kulturhistorisk museum i Oslo arkeologiske undersøkelser av ni lokaliteter i Søgne kommune i forbindelse med ny E39 mellom Kristiansand og Mandal. På lokalitetene Klepland 1 og 2 ble det påvist minst seks langhus, ett datert til hver del av jernalderen, og har sannsynligvis vært lagerbygg i utkanten av gårdsbebyggelsen. Klepland 2 overlapper med gravfeltet avdekket ved utgravninger i 2009. I helleren Klepland 3 viste dateringer opphold i eldre bronsealder yngre bronsealder, men primært eldre jernalder. På Monan 1, 2 og 3 ble det avdekket få strukturer, men dateringer kan tyde på en mulig rydning av området i bronsealder. På Tangvall ble det avdekket et mulig verksted, datert til overgangen romersk–jernalder folkevandringstid. Det ble også gjort undersøkelser på steinalderlokaliteten Ospedalen, hvor en aktivitetsfase kunne typologisk daters til senmesolitikum.

Sjå alle arbeida i NVA